OPTIKEREN NR 1, 2025 48 FAGSTOFF kan kortisonpreparater, antimalariamidler og cellegift brukes. KJEMPECELLEARTERITT (GCA) kan gi uttalt synstap, som oftest starter monokulært. Hos 1/3 av pasientene blir den bilateral etter 14 dager hvis den forblir ubehandlet. I tillegg til okulære funn, vil sykdommen gi systemiske symptomer som nakkesmerter, anoreksi og smerter i kjeven. Mindre forutsigbare symptomer er hodepine, feber, øm hodeskalle og generelt ubehag. Diagnosen stilles ved blodprøver, og behandlingen er som oftest medikamentell. Mange pasienter kan bli stående lenge på steroider, noe som kan gi andre bivirkninger og problemer på lang sikt. OPTISK NEVRITT er også assosiert med autoimmun sykdom og kan gi akutt synstap på ett øye. 1/3 av tilfellene er papilitt, mens 2/3 er retro-bulbært. 92 % av pasientene har øyesmerter. Et vanlig funn er positiv afferent pupilledefekt (+APD). Synstapet kan vare i opptil fire uker, men ikke nødvendigvis være total. 93 % vil ha fått visus tilbake til 0.5 i løpet av det første året. Mange har redusert kontrastsyn og vil derfor oppleve synet som dårligere enn hva vi måler. Det har blitt gjort flere studier i forbindelse med hvordan betennelsen best kan behandles. The Optic neuritis treatment trial (ONTT) fra 199, viste at intravenøs behandling med steroider i tre dager ga raskere visusbedring, færre tilbakefall og mindre progresjon til MS. En nyere, men liten, studie viser liten forskjell mellom oral og intravenøs behandling med steroider. Hvis det ved optisk nevritt oppdages mer enn en demyelinisert lesjon i hjernen ved MR, vil 75 % ha utviklet MS i løpet av 15 år. Dersom det ikke blir funnet slike lesjoner, vil kun 25 % utvikle MS i samme tidsperiode. MULTIPPEL SKLEROSE (MS) rammer primært de mellom 18 og 46 år, og 3/4 av disse er kvinner. 85 % er av kaukasisk opprinnelse. Halvparten av pasientene får optisk nevritt og hos 1/4 er dette det presenterende tegnet på sykdom. Vanlige symptomer er nummenhet, kribling og muskelsvakhet, og problemer med balanse og gange. Andre tegn er Uhthoffs fenomen, der symptomene øker ved økt kroppstemperatur, og L’hermittes symptom, en plutselig smerteiling fra nakken og ned i ryggen og hos noen nedover i beina. Okulære funn ved MS er nystagmus, lammelse av 6. hjernenerve og internukleær oftalmoplegi (INO). Okulære tester bør inkludere perimetri og OCT. Systemiske tester inkluderer MR og lumbalpunksjon. Differensialdiagnoser for MS inkluderer nevromyelitis optica (NMO) og myelin oligodendrocyte glycoprotein (MOG). NMO vil ha et bilateralt synsfelttap og en gradvis progresjon, men kan ellers være vanskelig å differensiere. SARKOIDOSE er en vanligere sykdom enn tidligere antatt. Dette skyldes i stor grad endringer i kravene for diagnostisering, da man tidligere måtte ha flere spesifikke markører enn i dag. Det er allikevel ikke en vanlig sykdom, selv om det nå er åpnet for at sykdommen kan presenteres ulikt og i alle deler av kroppen. I øyet kan den affisere øyelokket, tårekjertelen og konjunktiva, og gi blant annet uveitt, vaskulitt og optikus nevropati. 91 % av de med biopsi-påvist sarkoidose har uveitt, hvorav 38 % i forkammeret. Mest vanlig er intermediær, posterior eller panuveitt. Pasientene kan også utvikle cystoid makulaødem. Nevrosarkoidose vil som oftest affisere hjernenervene i øye og ansikt, og kan gi optisk nevropati, som gir blek optisk disk og papilleødem. Diagnosen settes som regel utfra pasienthistorie, CT/røntgen av lungene og biopsi av affisert vev, som oftest fra lungene. Behandling består primært av å begrense plagene ved hjelp av betennelsesdempende medikamenter. Dersom lunger eller hjerte er affisert, kan det behandles med glukokortikoider eller immunsuppressive medikamenter. £ Sjøgrens rammer typisk kvinner over 40 år
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy