Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap LØNN SOM FORTJENT? KUNSTIG INTELLIGENS SYN, HJERNE OG ALDRING Synshjelp til verden OPTIKEREN APRIL 2025 N°2
*n=172 ^n=378 **Filtering of HEV light by contact lenses has not been demonstrated to confer any systemic and/or ocular health benefit to the user. The Eye Care Professional should be consulted for more information 1. JJV Data on File 2022. Subjective Stand-Alone Claims for ACUVUE OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL Contact Lenses - Exploratory Meta-analysis. © Johnson & Johnson AB 2023. ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL, TearStable™ Technology and OptiBlue™ Light Filter are trademarks of Johnson & Johnson. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use or visit www.e-IFU.com. PP2023MLT7129. Extending the ACUVUE® MULTIFOCAL portfolio with our latest innovation ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL Offer your patients crisp and clear vision at all distances and lighting conditions1* – plus all day comfort^1 PARTICULARLY FOR PRESBYOPIC PATIENTS Life demands more of our eyes 3 unique technologies united to meet more presbyopic needs: TEARSTABLE™ TECHNOLOGY + OPTIBLUE™ LIGHT FILTER** + PUPIL OPTIMISED DESIGN Product image for illustrative purposes. 405040_JJ_Max_Annons_210x297mm.indd 1 2023-11-17 11:37
N° F N R OPTIKEREN NR 1, 2025 3 Ikke enkelt å lykkes med noe nytt Barn er en krevende pasientgruppe Synshjelp verden rundt NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 34 Optometriens rolle ved aldersrelaterte sykdommer i hjernen 38 Kunstig intelligens i helsevesenet 41 Optikere og KI – hvordan kan framtiden se ut? 44 Evidensbasert behandling av konvergensinsuffisiens 47 Bli kjent med: Fagutvalget 48 Meningsytring: Hva er egentlig etikk i bransjen vår? 50 Akademikerforbundet informerer Reportasjer 18 Optometri for medhjelpere: Fra pilotprosjekt til suksessfullt studietilbud 22 Syn og kropp i samspill 25 Briller til Cuba: En reise som endret liv – også våre egne 28 Optikere vil ut og hjelpe 32 Nøkkel til bærekraftig utvikling: Bedre tilgang til øyehelsetjenester Nyheter 6 NOF i media 6 Slutt for Optikeren i postkassen? 7 Nytt fra NOF 8 Bruker ikke optikere til å avlaste 8 NOFs webinarer videreutvikles 10 Samlet seg om syn 10 Synstelefonen er åpen! 12 Vanskelig å lykkes for nye aktører 14 Lønn som fortjent? 16 Bekymret for klinikken 17 Min arbeidsuke Forsidefoto: Monika Johansen Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°2 Bransjenytt 51 JULBO EVAD.2 51 Evil eye 52 Disneyland for briller 54 Lanserer OPIM+ 55 Kryssord
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 3 23.05 23.06 4 01.08 01.09 5 26.09 27.10 6 14.11 15.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET LØNN OG TRIVSEL Det er viktige faktorer for at man skal bli i jobben! Mange av spørsmålene administrasjonen får fra medlemmene, handler om lønn og arbeidsavtaler. Og i vinter ble det gjort en større kartlegging av lønn og trivsel. Godt over 400 medlemmer i Norges Optikerforbund deltok i undersøkelsen som ble gjennomført på nyåret. I denne utgaven ser vi nærmere på lønnsaspektet. Her er det mange interessante funn. Det har vært generell god lønnsvekst i samfunnet de siste årene, en lønnsvekst ikke minst nyutdannede optikere har nytt godt av. Men lønnsutviklingen er ikke lik for alle. Noen har sakket akterut. Undersøkelsen viser at det lønner seg å ta mer utdanning. Optikere med mastergrad har klart høyere lønn enn de uten. Vi retter også blikket mot bransjen, og ser at det ikke er lett for nye aktører å klare seg, selv om man forsøker seg med helt nye konsepter. Å hjelpe andre kan bidra til økt trivsel på jobb, og norske optikere setter pris på å hjelpe. I vinter har mange optikere og ansatte i bransjen fått møte mennesker med behov for synshjelp under fremmed himmel – i Afrika, Asia og Amerika. Du kan lese og la deg inspirere av meningsfullt arbeid på Cuba, Guatemala og Sør-Afrika. God lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden vår optikerne.no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 13. MAI Mastergradspresentasjoner, digitalt Se aktivitetskalender på optikerne.no for lenke 16.–18. MAI European Academy of Optometry and Optics Ljubljana, Slovenia https://www.eaoo2025.com/ 5.–7. JUNI BCLA Clinical Conference and Exhibition Kontaktlinsekongress Birmingham, England https://www.bcla.org.uk/ 25.–28. JUNI World Congress of Optometry Minneapolis, Minnesota, USA https://worldcouncilofoptometry.info/ category/world-congress-of-optometry/ 23. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference. Oslo, Norge Mer info kommer – hold av datoen! www.clinicalconference.eu 26.–29. SEPTEMBER Silmo, messe for optikk og design Paris, Frankrike https://www.silmoparis.com/en 21.–22. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge Hold av datoene, program er under utarbeidelse 1.–2. NOVEMBER Optometrikonference Kolding, Danmark https://eventsite.eventbuizz.com/ optometrikonference--25-13986 PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no Forbedret synsskarphet og kontrast¹. Høy synskomfort under alle lysforhold ¹. *Euromonitor International, 2023 data; utsalgsverdi i detaljhandel i kategorien brilleglass, innen varemerker for progressive brilleglass. 1. Varilux® Physio® extensee™ - i reelle situasjoner, forbrukerstudie - Eurosyn, tredjeparts uavhengig byrå - 2024 - Frankrike (n=79 brukere av progressive glass). © Essilor International - oktober 2024 - Med enerett. Essilor®, Varilux®, Varilux® Physio® extensee™ og Pupilizer™ er varemerker for Essilor International. evolving vision #1 i verden på progressive brilleglass*
OPTIKEREN NR 2, 2025 6 NYHETER Norges Optikerforbund er ofte i media, og en av toppsakene hos NRK i mars, var historien om Marianne fra Bergen som måtte vente i over et år på time hos øyelege, med permanent synstap som resultat. Der fortalte NOF om problemene med køer innen øyefeltet som rammer flere. NOF har også opprettet et eget nyhetsrom hos Mynewsdesk, der det er laget saker om populær slankemedisin som kan ha en bieffekt på synet, og det er skrevet pressemelding om at vinterlyset er bra for normal synsutvikling hos barn. Artikkelen er basert på norsk forskning og frontet av Nickolai Nilsen, som tok doktorgrad på temaet i fjor. Nyhetsrommet finner du på https://www.mynewsdesk.com/ no/nof. Følg NOF også på LinkedIn og Facebook. £ Norges Optikerforbund har svart på høringen om fremtidens postlevering. For fjernes postkassene, rammer det bladet du sitter med i hendene. Dette er til større ulempe for folk som bor i distriktene. «I en urolig tid der vi ser at mye av den informasjonen vi mottar digitalt, ikke er til å stole på, og at vi i en krisesituasjon ikke kan påregne at digital formidling vil fungere eller være nøytralt, er det uheldig å legge ned en ordning som kan sikre god kommunikasjon i hele befolkningen», skriver NOF i sitt høringssvar. Vi vet fra andre land at en overgang til rent digitalt fagblad betyr en stor nedgang i interesse både for lesere og annonsører. Ut fra forslaget og innspill sendt inn via Fagpressen, er det kjent at ordningen vil gjøre det vanskelig å få ut fagblader på papir på en god måte. Forslaget undergraver behovet for redaksjonelt stoff innen ulike nisjeområder. GODT SYN VIA POSTKASSEN For fem år siden stengte Norge ned på grunn av covid-19, og optikerne måtte stenge. Det var ordførere, sykepleiere, politi og brannmenn som tok kontakt – hvordan skal vi få hjelp til å se? Myndighetene forstod raskt alvoret, og optikere fikk åpne for akutt og nødvendig synshjelp. I Norge distribueres svært mange kontaktlinser og briller via folks postkasse. Fjernes denne muligheten, vil dette slå mest negativt ut for folk i utkantstrøk. FORSLAGET ER UFORNUFTIG Norges Optikerforbund mener at Norge burde videreføre tradisjonen med post direkte hjem til folk på en bedre måte enn Postutvalgets forslag. Dette handler om identitet, tillit, at en ikke skal føle unødvendig utenforskap i samfunnet, at by og bygd skal håndteres likt – og at en som privatperson skal kunne være en del av samfunnet via postkassen. £ NOF I MEDIA Fikk du med deg nyhetssakene om Marianne som måtte vente så lenge på time hos øyelege at hun fikk skade på synsnerven? Eller at slankemedisin kan gi synstap? SLUTT FOR OPTIKEREN I POSTKASSEN? Har du hørt om Postutvalget? De foreslår å fjerne folks postkasser, slik at man må hente posten på sentraliserte hentepunkter. Det protesterer vi på. Foto: Skjermbilde av NRKs oppslag om ventetid Foto: Colourbox
OPTIKEREN NR 2, 2025 7 N Verv et medlem! Det er ingen hemmelighet: NOF trenger flere medlemmer for at vi skal kunne gjøre den jobben som medlemmene og optikerne ønsker, trenger og fortjener. Kjenner du en optiker som ikke er medlem i NOF? Hjelp oss, kontakt vedkommende og fortell hvorfor du er medlem! Lønn som fortjent? Vi presenterer hovedfunn fra årets lønnsundersøkelse i denne utgaven av Optikeren. Vi er opptatt av at du skal ha lønn som fortjent, at videreutdanning og mastergrad skal lønne seg, og at erfarne optikere med lang ansiennitet ikke skal sakke akterut. Vårt samarbeid med Akademikerforbundet bidrar til at vi står sterkere! Vær en god mentor NOF Ung ønsker god og grundig oppfølging når ferske optikere kommer ut i jobb. Vi oppfordrer alle erfarne optikere som får en nyutdannet optiker til seg, om å være en god og trygg mentor. Suksess for webinar Webinarrekka vår om eldrebølgen ble en stor suksess. I vår har vi hatt fokus på jus på jobben og etikk på arbeidsplassen. Mange har opplevd dette som nyttige og gode kurs som er holdt på en praktisk og enkel måte. Har du gått glipp av det? Kontakt NOF om du er interessert. Flere kurs er også på trappene. NOF i Er DU gratispassasjer? Meld deg inn i NOF. For deg selv og fellesskapet! https://www.optikerne.no/bli-medlem/
OPTIKEREN NR 2, 2025 8 NYHETER Helseforetaket setter i gang et prosjekt der kunstig intelligens skal redusere presset på øyelegene, ifølge helseforetakets nettsider og artikkel i Dagens Medisin. I dag får kun 55 % av personene med diabetes i Helse Sør-Øst oppfølging i tråd med anbefalte retningslinjer. – Grunnlaget for helseforetakets prosjekt, er en rapport fra Helsedirektoratet. Den viser det høye antallet pasienter som ikke følges opp slik de skal, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Vibeke Sundling, professor i optometri, var også en del av det arbeidet som ble fullført i 2018. Direktoratet ønsket et skille på pasienter uten og pasienter med synstruende tilstand, og rapporten peker på mulighetene for å bruke optikere til avlastning for pasientene som ikke trenger direkte øyelegehjelp. Denne muligheten tar ikke Helse Sør-Øst, mener Norges Optikerforbund. – Nå legger Norges største helseforetak opp til at alle pasienter med diabetes skal få vurdert netthinnene sine i ett system. Det er fordeler med å tenke på denne måten, men ulempen er at pasientene fremdeles skal håndteres i spesialisthelsetjenesten. Hvis målet om 95 % dekning av tjenesten nås, vil behovet for øyelegehjelp også øke. Det betyr at behovet for avlastning også øker, og vi er i en ond spiral i et allerede presset helsevesen, påpeker Haugo. Norges Optikerforbund mener at optikere lokalt kan brukes til å avlaste spesialisthelsetjenesten innenfor flere områder, også diabetes. Det er helseminister Vestre orientert om av NOF. £ NOFS WEBINARER VIDEREUTVIKLES Det startet med eldrebølgen i fjor høst og fortsatte med jus og etikk på jobben i vinter og vår. Nå er en arbeidsgruppe i gang med å planlegge høstens webinarer for NOFs medlemmer. BRUKER IKKE OPTIKERE TIL Å AVLASTE Helse Sør-Øst vil minske synstap og redusere ventetider for pasienter med diabetes ved hjelp av kunstig intelligens. Det kan skape merarbeid for pressede øyeleger, advarer Norges Optikerforbund. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Webinarene har blitt holdt på morgenen, før mange starter på jobb klokka 10, og det har også vært mulig å se foredragene som opptak i etterkant. Mellom 50 og 200 har deltatt på webinarene direkte. Sist ut har vært foredrag om helsepersonellrollen som optiker, arbeidsgivers styringsrett med NOFs advokat Karl Tvedt og etikkforedrag fra Holgeir Klausen i Etisk råd. – Nå jobber en arbeidsgruppe med å videreutvikle webinarene som vil komme over sommeren, forteller prosjektleder Stina Olsen Klæboe. Det blir webinarer i samarbeid med Norges Blindeforbund. Det vil berøre temaer som veien videre for familier som opplever synstap og informasjon om alle tilbudene som finnes fra forbundet. Har du tips eller innspill til temaer for webinarer, kan du kontakte stina@optikerforbund.no £ Halvparten får ikke den oppfølgingen de skal ha. Foto: Colourbox
Etterspørselen etter våre tjenester øker, og vi søker derfor flere optikere med på laget i Oslo, Bergen, Trondheim, Østfold og på Sørlandet. Hos Optoteam får du en trygg og utviklende jobb sammen med flotte kolleger. Vi tilbyr faste heltidsstillinger eller deltidsstillinger hvor du selv bestemmer hvor mye og når du vil jobbe. Har du avsluttet sitt tidligere arbeide, solgt egen virksomheten, eller gått i pensjon, men har fortsatt lyst til å delta i arbeidslivet. Eller er du på jakt etter en ny stilling og ønsker å prøve ut alternative arbeidsgivere før du bestemmer deg. Da er Optoteam stedet for deg. Les mer om oss på våre nettsider, og ta gjerne kontakt for en prat. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 - Økt frihet og fleksibilitet - Høy faglig utvikling - Gode betingelser Vi søker flere optikere som ønsker... Bemannings- & rekrutteringsbyrå for optikerbransjen Se våre ledige stillnger:
OPTIKEREN NR 2, 2025 10 NYHETER SAMLET SEG OM SYN Helsepolitikere fra både Høyre og Fremskrittspartiet påpekte at optikere må brukes mer enn i dag, da årets Helsepolitisk barometer ble lagt frem. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Kantar kunne markere tiårsjubileum for Helsepolitisk barometer med stappfull sal på Filmens Hus i Oslo. Der ble hovedfunnene i den store, årlige befolkningsundersøkelsen presentert av Eva Fosby Livgard. Åtte av ti sier at de er fornøyde med kontakten de har hatt med helsevesenet, og befolkningen er mer fornøyd med fastlegeordningen enn tidligere. Men samtidig sier 29 prosent at de selv eller noen de kjenner ikke har fått nødvendig helsehjelp det siste året. Ventetidsløftet er også de fleste skeptiske til. Kun syv prosent tror at regjeringen vil lykkes med varig bedring i ventetiden til offentlige sykehus. 70 prosent av befolkningen mener at regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringene i helsevesenet. Mange er urolige for at de ikke skal få den helsetjenesten de trenger i alderdommen. Hele 60 prosent er tvilende til at det offentlige kan dekke fremtidens behov for helsetjenester. Optikerbransjen deltok som tidligere år i Helsepolitisk barometer, og daglig leder Tina Alvær kunne legge fram ferske tall som viser at et stort flertall er komfortable med at optikere får rett til å bruke terapeutiske medikamenter. Så mange som 75 prosent synes det er i orden at optikere benytter øyedråper til behandling, og ikke bare diagnostisering. Alvær argumenterte for at dette er rett og rimelig. Optikere har, og vil få, enda bedre kompetanse, er tilgjengelige over hele landet og har åpningstider som er brukervennlige. Og nå er også befolkningen klar for det! De helsepolitiske talspersonene fra de fleste av partiene på Stortinget stilte så til lang og delvis frisk debatt. Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet sa at optikere bør brukes mer enn i dag, og Tone Trøen fra Høyre sa at vi må anerkjenne kompetansen de ulike faggruppene i helsevesenet har. Hun trakk fram farmasøyter og optikere som eksempler på helsepersonell som kan bidra til mer samarbeid mellom offentlige og private for å sikre kvalitet og rask helsehjelp. De ble ikke direkte motsagt av representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti. £ Synstelefonen er et tilbud fra Norges Blindeforbund som både pasienter og helsepersonell kan benytte seg av. Sykepleiere ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus betjener Synstelefonen hver torsdag. Tilbudet er en lavterskel rådgivningstjeneste der man kan ringe inn med spørsmål om syn, øyeplager, øyediagnoser eller synsrehabilitering, og få råd og anbefalinger. Alle kan benytte seg av tilbudet, både personer med spørsmål på egne vegne, pårørende og andre. Ingen sensitive personopplysninger vil bli registrert når man ringer Synstelefonen, kun anonyme opplysninger vil bli registrert. Dette for å kunne føre statistikk over bruk og for forbedring av tjenesten. Det vil si at ingen opplysninger kan knyttes tilbake til deg som person når du benytter tjenesten. Synstelefonen: 55 97 80 80, torsdager kl. 09.00–11.45 / 12.30–15.00 Det er legemiddelfirmaene Bayer AS og Roche Norge AS som finansierer Synstelefonen. £ SYNSTELEFONEN ER ÅPEN! Stor interesse og full sal under presentasjonen av Helsepolitisk barometer. Foto: Colourbox
Full frihet, eierskap og svært gode avtaler! Ikke alle optikere ønsker å være en del av en større kjede, men alle ønsker gode betingelser. Som medlem av iC Optical Group beholder du friheten til å drive bedriften din som du vil, samtidig som du nyter godt av svært gode innkjøpsavtaler. iC Optical Group gir medlemsbedriftene best mulige innkjøpsvilkår, samtidig som hver bedrift har et reelt eierskap til alliansen. iC forhandler fram gode innkjøpspriser for alle medlemmene samlet, og du beholder kontrollen over din egen butikk. iC Optical Group er unik på mange måter. Det er et aksjeselskap hvor hver medlemsbedrift disponerer en aksje, og er medeiere i selskapet. Alle medlemmer skal ha full oversikt over hvordan selskapet drives. Hovedårsaken til at butikker blir medlemmer hos oss, er valgfrihet og gode økonomiske betingelser. Vil du vite mer om iC Optical Group? Nøl ikke med å ta kontakt. Telefon: 991 01 417 E-post: ic@opticalgroup.no icopticalgroup.no Fakta iC Optical Group AS • Ble stiftet etter at innkjøpsgruppene Frie Norske Optikere og Interlens slo seg sammen, og har vært i drift siden april2017 • Har i dag 38 medlemsbedrifter spredt over hele landet • Hver butikk beholder sin egenart i sitt lokale miljø • Svært gode leverandørbetingelser • Alle medlemsbedrifter er medeiere i selskapet • Ingen medlemsavgift
OPTIKEREN NR 2, 2025 12 NYHETER I løpet av de siste ti årene har vi sett fire nyetableringer med forskjellige konsepter og tilnærminger til bransjen. Kaibosh var først ut i 2014, da de startet som online-butikk og med egenutviklet brillekolleksjon. Men online-konseptet viste seg å være dårlig. Kundene ville snakke med en optiker og prøve brillene før kjøp, fortalte Helge Flo i et intervju. I 2018 gikk firmaet konkurs. Men Helge Flo hadde stor tro på konseptet og sitt eget brilledesign, og startet året etter opp igjen med åpning av fysiske butikker i Oslo og Bergen. Dessverre har det vist seg å være vanskelig å få driftsresultatet i pluss. EYE FACTORY SATSET STORT Eye Factory var en optikerkjede som satset stort i 2015. Hele seks butikker ble åpnet over hele landet i årene som kom. Satsningen var på mote, egne merkevarer og faste priser. Tina Nyeman, som tidligere hadde vært med å etablere Brilleland i Norge, og som hadde 30 års bransjeerfaring, var en av eierne. Hun så behovet for innovasjon og uttrykte lyst til å jobbe med design, trender og inspirasjon, da hun ble intervjuet i Optikeren nr. 1/2016. Men tross lang erfaring og mye kunnskap var driftsresultatet i de kommende årene negativt, og butikkene ble etter hvert lagt ned. I 2022 var Eye Factory blitt historie. FRANK WALTON HAR EN BUTIKK IGJEN I 2015 startet også gründer Espen Kopperud opp med egendesignede briller og solbriller under brillemerket Frank Walton. I løpet av kort tid åpnet Okkult er den aktøren som skapte størst bølger i bransjen. De gikk friskt ut med et konsept der man kunne få gjort synsundersøkelse ved hjelp av assistenter og SiView og helt uten optiker. I ryggen hadde de sterke investorer og bransjefolk. Det gikk aldri bra. De lyktes ikke med konseptet. I januar gikk de konkurs. VANSKELIG Å LYKKES FOR NYE AKTØRER Gjennom de siste årene har optikerbransjen sett nye aktører og ideer, men det er vanskelig å lykkes – selv med moderne og rasjonaliserende konsepter. Sist ut er Okkult som gikk konkurs i vinter. TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO OG BILDETEKSTER: DAG ØYVIND OLSEN
OPTIKEREN NR 2, 2025 13 N han tre brillebutikker i Oslo, men satset også på å selge sine briller til utlandet, uttalte han i et intervju. Snart ti år etter kan vi konstatere at det nå finnes kun en Frank Walton-butikk i Norge, men at Frank Walton-briller også selges over hele landet gjennom andre optikerbutikker og motebutikker. Også i utlandet er merket representert. I 2021 kunne vi lese at det er åpnet en ny butikk i Montreal i Canada. Men her hjemme har heller ikke dette vært en enkel reise økonomisk. Driftsresultatet har i alle år vært på ca. null. OKKULT MARKEDSFØRTE PRIS OG ENKELTHET Sist ut var Okkult, som bare fikk to års levetid. Bak dette konseptet, som startet opp i 2022, stod også personer med lang erfaring fra bransjen. Her satset man på et nytt konsept med gratis synssjekk ved bruk av kunstig intelligens og med en optikerassistent som mellomledd til kunden. Mange i bransjen reagerte på konseptet. De som ønsket det, kunne imidlertid få en grundig synsundersøkelse utført av optiker. Okkult mente selv at de ved å hoppe over mellomledd kunne tilby innfatninger av høy kvalitet til en lavere pris. Investoren Askeladden som blant annet også står bak Dr. Dropin, stod bak Okkult. I januar 2025 måtte Okkult kaste inn håndkledet. HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG? Så kommer kjernespørsmålet: Hvorfor er det så vanskelig å komme inn med nye konsepter i optikerbransjen? Nye aktører hevder ofte at bransjen er konservativ og gammeldags og trenger fornying, men så viser det seg altså at når de kommer med noe nytt, så vil ikke folk flest ha det. Korona-pandemien som kom i 2020, tok knekken på forretninger i mange bransjer, men den er ikke eneste årsak til problemene for nye aktører de seneste årene. Stort fokus på briller, spennende design og mote synes å være et fellestrekk i nye konsepter. Dette er jo spennende for alle oss som bruker briller, men er det nok til å bytte optiker? Alle optikerforretninger har i dag et rimelig godt utvalg av moteriktige briller. Kjøp av nye briller er gjerne knyttet opp mot en synsundersøkelse, som stadig mer oppfattes som en helseundersøkelse av synet. Markedsundersøkelser som gjennom årene er gjort av Optikerbransjen (Synsinformasjon), viser at de aller fleste har høy tillit til optikeren de går til, og de er fornøyd med den tjenesten de får der. £ Tina Nyeman hadde bransjeerfaring fra Brilleland, optikerbakgrunn og stor lidenskap for design. I ryggen hadde hun en tung investor i Bjørklund-familien (gullsmed). På det meste hadde Eye Factory en rekke butikker på kjøpesentre i store byer. Men alle butikkene slet og de gikk konkurs, den ene etter den andre. Nå er kjeden borte. Helge Flo og Michelle Fowley i Kaibosh har gått på flere smeller, også en konkurs. Men de holder hodet over vannet med en butikk i Bergen og salg på nett, i Norge og internasjonalt. Espen Kopperud ville også gjøre noe med dyre priser på briller. Økonomiutdannet og med interesse for design startet han opp butikker i Oslo. Det har ikke vært enkelt. Crowd Funding, satsning på internasjonalt salg og salg gjennom andre optikerbutikker av Frank Walton-briller, har holdt bedriften i gang.
OPTIKEREN NR 2, 2025 14 NYHETER Gjennomsnittslønnen for en optiker uavhengig av alder, kjønn, arbeidssted, utdannelse eller ansiennitet, var i 2024 på 659 223 kroner. Det viser en undersøkelse der 433 av Norges Optikerforbunds medlemmer har deltatt. I perioden 2021 til 2024 er det optikere med 3–10 års ansiennitet som har hatt sterkest lønnsvekst, med 14 prosent. Den svakeste lønnsutviklingen i perioden har de med 17–20 års ansiennitet hatt, med 3,6 prosent. Samtidig skal man ha jobbet lenge for å oppnå gjennomsnittslønn. De som har inntil tre års ansiennitet har en gjennomsnittslønn på 548 684 kroner. Den øker til 628 448 kroner når man har jobbet 7–10 år, mens den passerer 700 000 kroner etter 20 år i yrket. Samtidig vil trolig noen med langt høyere lønninger presse opp gjennomsnittet for de med høyeste ansiennitet. I flere kommuner ligger optikere som driver egen butikk, på LØNN SOM FORTJENT? Lønn og trivsel på jobben er kartlagt blant Norges Optikerforbunds medlemmer. De som har opplevd størst lønnsvekst siste tre årene, er optikere med 3–10 års ansiennitet. Den svakeste utviklingen har optikere med 17–20 års ansiennitet. TALL OG TEKST: STINA OLSEN KLÆBOE, MARTIN ØLANDER OG DAG ØYVIND OLSEN
OPTIKEREN NR 2, 2025 15 N inntektstoppen med flere millioner kroner i inntekt. MENN TJENER MEST En optiker som er ansatt og uten lederansvar i butikk, har en gjennomsnittlig inntekt på 637 000 kroner, mens en ansatt leder/butikksjef kan regne med å tjene 729 000 kroner. De som jobber hos leverandør, på kjedekontor eller på private klinikker har en høyere lønn enn de som jobber i optikerforretning. Det kan utgjøre 50 000–100 000 kroner mer i lønn. Det er kjønnsforskjeller på lønn også i optikerbransjen. Mens menn tjener i gjennomsnitt 688 816 kroner, tjener kvinner 647 267 kroner i full stilling. LØNNER UTDANNING SEG? En optiker med mastergrad tjener i snitt 703 958 kroner, så ja det lønner seg, men kanskje mindre enn man skulle forvente? – Det er viktig at optikere får uttelling for kompetanseløft. Det gjelder ikke minst de med mastergrad, men også kurs og videreutvikling generelt. Det tilfører bedriftene kvalitet og kompetanse som de kan ta seg betalt for, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Han mener en mastergrad burde gi seg tydeligere utslag i høyere lønn enn det tallene viser. Samtidig er han glad for at startlønnen har løftet seg. – Det er flott å se at nyutdannede optikere ser ut til å ha fått et betydelig lønnsløft de siste årene. Det kan bidra til økt rekruttering til yrket. Samtidig er det bekymringsfullt at erfarne optikere med lang ansiennitet nærmest står stille lønnsmessig. De sitter på erfaring og kompetanse som bedriftene tjener på. HVA KAN STUDENTENE FORVENTE I STARTLØNN? Norges Optikerforbund samarbeider med Akademikerforbundet, og vi har bedt deres rådgiver Martin Ølander se på tallene og sammenligne lønnsutviklingen med andre relevante yrkesgrupper. Gjennomsnittlig lønn for en optiker med 0–3 års ansiennitet var i 2024 på 548 684 kroner. FAKTA: Gjennomsnittslønn for optikere i 2024 i 100 % stilling basert på 433 svar i vår lønnsundersøkelse fra januar 2025, gruppert på ansiennitet, stillingstype, utdanning og arbeidssted: Alle 659 223 0–3 548 684 3–5 577 778 5–7 590 000 7–10 628 448 10–13 651 786 13–15 664 423 15–17 655 882 17–20 646 341 20–25 702 206 25–30 726 111 30+ 746 429 Ansatt 637 865 Ansatt leder/butikksjef 729 167 Eier/selvst.nær. 751 500 Forretning 648 424 Sykehus/offentlig 652 586 Leverandør/kjede 761 111 Privat klinikk 700 781 Annet 835 000 2-årig grunnutdanning 719 318 3-årig grunnutdanning 704 167 Bachelorgrad i optometri 657 738 Bach. i opt. m/diagn. med. 622 646 Master i optometri 703 958 Menn 688 816 Kvinner 647 267 Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund mener erfarne optikere sitter på kompetanse bedriftene tjener på. Martin Ølander i Akademikerforbundet anslår hva nyutdannede optikere kan forvente i lønn. Foto: Colourbox
OPTIKEREN NR 2, 2025 16 NYHETER – Denne gruppen er av spesiell interesse, siden den også gir en indikasjon på hva sisteårsstudentene kan forvente i lønnsnivå når de er ferdige til høsten 2025. Vi kan anta at de som var helt nyutdannet i 2024 befinner seg noe under dette gjennomsnittet – i området 520 000–540 000 kroner. Dersom vi legger til grunn frontfaget som modell for lønnsvekst i optiker-bransjen, kan vi til en viss grad forutsi hva lønnsnivået til høsten vil være, sier Martin Ølander. Gitt en generell lønnsvekst på 4,5 %, vil det tilsvarende lønnsnivået til høsten 2025 være 543 400–564 300 kroner – En optometristudent som uteksamineres til høsten bør kunne legge frem et rimelig krav om 560 000 kroner i årslønn, mener Martin Ølander i Akademikerforbundet. JEVN UTVIKLING FOR UNGE YRKESAKTIVE Lønnsforskjellene med hensyn til ansiennitet følger en jevnt stigende kurve fra 0 til 10 år. Dersom vi sammenligner tallene fra 2024 med 2021 kan vi også se at det er i dette intervallet lønnen har økt relativt mest med et snitt på 13,95 %. I ansiennitetsgruppen 10–20 år utjevnes lønnsforskjellene, og sammenlignet med 2021 er lønnsøkningen i gjennomsnitt bare på 7,9 %. – Utjevningen av lønnsforskjeller med hensyn til ansiennitet kan nok til en viss grad forklares med at erfaring i seg selv har mindre å si for lønnsdannelsen etter et visst punkt. Noe av differansen i utviklingen mellom de to gruppene kan forklares med at bytte av jobb ofte er en kilde til lønnsvekst. Unge yrkesaktive er kanskje mindre geografisk bundet og mer tilbøyelig til å bytte jobb dersom de får et godt tilbud et annet sted. Selv om dette fører til en god lønnsutvikling hos yngre arbeidstakere, kan det tenkes at det også fører til utfordringer med hensyn til å styrke kompetansemiljø på arbeidsplassen, mener Martin Ølander. LANG ERFARING GIR NOE UTVIKLING De er noe økning i lønnsforskjeller med hensyn til ansiennitet i ansiennitetsgruppen 20–30 år. Gjennomsnittslønnen for en optiker med ansiennitet 20-25 år er 50 000 kroner høyere enn ansiennitetsgruppen 17–20 år. MASTERGRAD VERDSETTES ULIKT Undersøkelsen viser at det er et reelt lønnsskille i bransjen mellom de som har bachelorgrad i optometri og de som har mastergrad. Uavhengig av ansiennitet var forskjellen mellom disse i gjennomsnitt 75 750 kroner. Lønnsnivået til gruppen med bachelorgrad har økt noe mer siden 2021 sammenlignet med gruppen med mastergrad – henholdsvis 12,5 % og 10,3 %. – Arbeidsgivere vil som regel verdsette økt kompetanse ulikt og har forskjellige ordninger for de som eventuelt ønsker å videreutdanne seg i arbeidstiden, sier Martin Ølander. For Norges Optikerforbund og Akademikerforbundet er det viktig at utdanning lønner seg og at den verdiskapningen som skapes av høyt utdannede optikere, gjenspeiles i lønnsnivå. £ BEKYMRET FOR KLINIKKEN Både Norges Optikerforbund og Optikerbransjen uttrykker bekymring over at undervisningsklinikken på Krona er underfinansiert. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Da klinikken ble åpnet for nøyaktig ti år siden, var man helt avhengige av sponsorer fra bransjen for å få en fullt utstyrt moderne klinikk. Nå begynner tiden å bli moden for en oppgradering og man kan ikke baserer seg på at bransjen skal stå for denne utrustingen alene. Dette har begge organisasjonene tatt opp i høringssvar da Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK dir) så nærmere på små helsefagutdanninger i Norge, som det bare finnes en av. Organisasjonen Virke holdt i mars et seminar om utfordringer små høyere helseutdanninger står overfor. Som med mange andre utdanninger er man utsatt for frafall i optikerbransjen. Optikerutdanningen trekkes likevel frem som en robust utdanning som bør fortsette på bachelor-nivå. Nærheten til bransjen ses på som positiv og viktig. HK dir skriver i sin rapport at optikerutdanningen fremstår som godt integrert og innrettet ved USN, men det er en utfordring at etterspørselen etter optikere er stor, spesielt i distriktene. Her er det få søkere. Tina Alvær fra Optikerbransjen pekte på seminaret at det kan være fordeler med flere utdanningssteder med tanke på rekruttering av optikere og at det er viktig at det tilbys en masterutdanning for de som ønsker å spesialisere seg. £ Optiker-veteraner møter studenter på undervisningsklinikken på Krona.
OPTIKEREN NR 2, 2025 17 N Min arbeidsuke Navn: Kristin Syvertsen Bettum Alder: 30 år Utdanningssted: USN Ferdig utdannet: optiker 2022 (men har jobbet i bransjen siden 2015) Arbeidssted: Brilleland, teleoptom Årsaken til at jeg søkte stillingen som teleoptiker, var av praktiske grunner. Mannen min er ansatt i Forsvaret. Da han ble flyttet til Trøndelag fra Østlandet, ble det fristende å jobbe hjemmefra. Det er bare en optikerbutikk her oppe, og der var det ikke behov for optiker. Alternativet var å pendle langt. Denne stillingen løste dermed alle problemer. Med barn i barnehagealder, har dette gitt en betraktelig lettere hverdag for oss alle. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk i starten, men jeg ble raskt imponert over hvor sømløst det går. Det har vært få feil, og både pasientene og jeg glemmer at vi ikke sitter i samme rom. Mange er nølende til at jeg jobber fra et annet sted. Så fort de blir innsluttet i kameraet og jeg undersøker dem, forsvinner skepsisen. Når de får på seg phoropteret, hadde de jo heller ikke sett meg om jeg satt med dem på synsprøverommet. Vi er et team på flere optikere som jobber på denne måten for Brilleland. Det er satt av 30 minutter til hver synsprøve. Da har assistenten tatt alle forundersøkelser i forkant. Oppdager jeg noe rent faglig som trengs å følges opp, er det enkelt å sende pasienten videre til en kollega i butikken eller henvise videre. Jeg hadde en pasient som måtte henvises akutt for temporalt synsfeltutfall på det ene øyet, så jobben rent klinisk er egentlig ganske lik. Det er lite brukerfeil og jeg har ikke opplevd at bildet henger seg opp. Assistentene er også utrolig flinke, og utfører prosedyrene slik jeg ønsker. Det er sjelden jeg føler jeg ikke har kontroll og vurderingsgrunnlag, og opplever jeg det, er listen lav for å sette opp etterkontroll med optiker i butikk. Jeg vil gjerne ha i pose og sekk, være mamma og jobbe. På denne måten kan jeg prestere på begge arenaer. Her gjør det heller ingen ting om jeg må hoste og nyse. Det er positivt for sykefraværet. £ Godt innarbeidet optikerpraksis meget sentralt i Tromsø søker ny driver og /eller eier. OPTIKERFORRETNING I TROMSØ VURDERES SOLGT Forretningen er velrenommert, har stor kundeportefølje og gir gode inntjeningsmuligheter. Langsiktig leiekontrakt i særdeles store og lyse lokaler i byens beste handlegate kan påregnes. Tromsø og omegn er et meget attraktivt reisemål, det er by med et sterkt internasjonalt preg i vekst og utvikling. Spørsmål rettes til: Odd Helge Skog | Telefon: 913 66 077 | Mail: ohs@ncm.as
OPTIKEREN NR 2, 2025 18 REPORTASJE OPTOMETRI FOR MEDHJELPERE: FRA PILOTPROSJEKT TIL SUKSESSFULLT STUDIETILBUD Siste års pilotprosjekt i studiet Optometri for medhjelpere, ble en suksess, og første år som ordinært studie er nå i full gang. Vi ble med da butikkansatte fra hele landet var til samling og workshop på Krona, Kongsberg. TEKST OG FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN – Jeg er glad for at suksessen med siste års pilotprosjekt resulterte i at studiet har kommet for å bli, sier Elisabeth Neergaard Blix. I samarbeid med undervisere på bachelor optometristudiet ved USN har hun utviklet undervisningsmaterialet.
OPTIKEREN NR 2, 2025 19 R – Skal jeg sette linser på deg, da? Jakob Lövin har akkurat vært prøvekanin for sin medstudent Dafne Diaz Santana. Nå er det hans tur til å teste teori i praksis på sin medstudent. Det hersker ro og konsentrasjon i klasserommet på Krona, Kongsberg. Bordspeil brukes flittig, og ulike teknikker i å sette inn og ta ut kontaktlinser testes ivrig. Tretti butikkansatte fra det meste av landet utgjør første ordinære år på studiet Optometri for medhjelpere. Dagens program inneholder øving på kontaktlinse-instruksjon. – Dette er første gang jeg setter inn linser på noen, forteller Jakob. – Jeg har hatt linseopplæring og instruert pasienter i hvordan de skal gjøre det mange ganger, men har aldri forsøkt det selv. KUNNSKAPSSØKENDE Han er opprinnelig utdannet kokk og har blant annet jobbet på Michelinrestaurant i Frankrike. De siste tre årene har han imidlertid vært ansatt som assisterende butikksjef hos Synsam på Karl Johan i Oslo. – Grunnen til at jeg søkte meg inn på studiet, er fordi jeg ønsket å øke min kompetanse i faget, slik at jeg kan hjelpe kunder og pasienter bedre. Salgsbiten er en ting, men det er også viktig å ha kompetent erfaring og kunnskap når det kommer til det medisinske. Det er greit å vite hvorfor og ikke bare hvordan ting skal gjøres og bilder skal tas. I tillegg leker jeg litt med tanken på å ta optometristudiet, forteller han. – Dette er en fin mulighet til å teste ut om det er noe jeg vil gå for. ØKT SELVTILLIT Årets studenter er godt i gang med modul to og har en ukes fysisk samling. Ellers i semesteret foregår undervisningen via teams hver mandagskveld. – Studiet startet sist høst, og jeg har allerede fått en helt annen tillit til meg selv, forteller Jakob. – Nå vet jeg at jeg kan prate om emnet optometri. Optikerne på jobben synes også det er flott at jeg viser interesse for faget på denne måten. Oppdager de en interessant case, henter de meg inn på synsrommet slik at jeg får se og lære. Det var ikke tilfellet tidligere. På den annen side behøver jeg heller ikke spørre dem så mye, nå som jeg har lært masse om ulike type glass og linser. På den måten får de mer tid til å ta seg av pasientene. Et pluss med studiet er at det er aldersblandet. Noen har holdt på få år som meg, andre har vært i bransjen i mer enn tyve år. Alle har ulike erfaringer å bidra med. STYRKER MESTRINGSFØLELSEN – Å melde seg på et kurs ved siden av fulltidsjobb, er krevende men så absolutt verdt det, understreker Dafne. Hun jobber hos Synsam Kvadrat i Sandnes. – Underveis har det vært noen åpenbaringer som «åh, er det derfor». Jeg synes vi har fått en rød tråd i ulike ting som glass, styrke, hvorfor noe funker og andre ting ikke er mulig. Å få kunnskap i hvorfor og ikke bare lære hvordan, gir en god mestringsfølelse. Full konsentrasjon og full tillit når Tine Mikkelsen og Houda Temsamani øver seg på å sette linser på hverandre. Jakob Lövin vurderer å bli optiker. Her lar Dafne Diaz Santana ham for første gang sette linser på en annen, mens Elisabeth Neergaard Blix følger betryggende med.
OPTIKEREN NR 2, 2025 20 REPORTASJE Et annet pluss, er at det er gøy å samles på tvers av kjedene. Alle har sine måter å gjøre ting på, og det er ikke noe som er rett eller galt. I tillegg gjør Elisabeth en kjempegod jobb som underviser. Du ser at hun elsker faget sitt og at hun sitter inne med masse kunnskap og praktisk erfaring hun gjerne deler. VIKTIG GRENSESETTING – Dette er noe jeg har hatt lyst til i mange år, forsikrer fagansvarlig underviser Elisabeth Neergaard Blix, som også har utviklet alt av kursmaterialet. Som eier og daglig leder av Helgeland Synssenter i nærmere 20 år, har hun lenge kjent behovet for studiet. – Helselovens paragraf 5 er en streng retningssnor, forteller hun. – Dette handler verken om å skulle ta over optikernes oppgaver eller ansvar. Hensikten er å styrke kompetansen hos den enkelte medarbeider, slik at de kan yte en best mulig service overfor kundene og pasientene. Det legges stor vekt på hvor denne grensen går. Selv om studentene tilegner seg både kunnskap og kompetanse om faget, er de optikernes medhjelpere. De skal følge helseloven og holde seg på rett side av den. Jeg har heller ikke opplevd skepsis fra optikere om at det nå er etablert et eget studie på optometri for butikkansatte. Gevinsten ved å ha mest mulig kompetente medhjelpere, vil også være stor for dem. TOPP MOTIVERT – Tilbakemeldingene fra studentene er at de har fått det mer gøy på jobb og at studiet har gitt dem en boost. I arbeidshverdagen er det ofte ikke rom for å spørre og teste ut så mye. Her får de både øvd seg på praktiske oppgaver og deltatt i faglige diskusjoner. At studiet er desentralisert, gjør at det også favner bredt. Mange småbarnsforeldre rundt i landet gjør dette i kombinasjon med butikkjobben. Og selv om det er lange og intense dager, dukker de likevel ukentlig opp på teams hver mandag. Hva er din ambisjon for studiet? Svaret kommer raskt: – Det må være å gi medhjelpere et faglig kompetanseløft, lære dem HVORFOR, ikke bare HVORDAN. Det hjelper ikke om flinke optikere tar gode synsprøver, bestiller gode brilleglass som settes inn i riktig brille hvis ikke tilpassing og oppmåling blir riktig, understreker hun. £ FAKTA: • Optometri for medhjelpere startet som et pilotprosjekt 2023/24. 15 av 15 fullførte. • Dette året er første ordinære studieår. 40 søkere til 30 plasser. • Studiet ligger under Fagskolen Viken med studiested Kongsberg. • Studiet er inndelt i emner: • Emne 1: Optikk og optoteknikk • Geometrisk optikk, oftalmisk optikk, optoteknikk og praksis. • Emne 2: Optikk, syn og optometri • Visuell optikk, automatisk objektiv refraksjon og keratometri, automatisk tonometri og synsfeltundersøkelse, digital avbildning av øyet, HLR og praksis. • Emne 3: Bransjekunnskap om optikk og optometri • Person-orientert kommunikasjon, optikkbransjen, driftsmodeller, kunderådgivning, digitalisering, bærekraft, lover og forskrifter, bransjenormer og praksis. Ina Nachtigall er en av tretti studenter som går på første ordinære studieår i Optometri for medhjelpere. Studiet bærer også preg av gode faglige diskusjoner og verdifull deling av erfaringer.
La kundene dine oppleve overlegen komfort med en moderne kontaktlinse som tar hensyn til både lommeboken og miljøet. Med clariti® 1 day kan du tilby dine pasienter en rimelig silikonhydrogellinse med enestående bekvemmelighet, komfort og helse.†‡2,3 clariti® 1 day er plastnøytral. Vi kompenserer for plastavfallet for hver eske med clariti® 1 day-kontaktlinser som selges og distribueres.§4 Skann QR-koden for referanser og fotnoter. SA14141-1
OPTIKEREN NR 2, 2025 22 REPORTASJE SYN OG KROPP I SAMSPILL Hanne Mari Schiøtz Thorud ble utnevnt til professor i fjor høst. Hun forsker og underviser både bachelor- og masterstudenter i optometri. Men det hele begynte med mus og rotter på et laboratorium i Oslo. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
OPTIKEREN NR 2, 2025 23 R Muskelfysiologi og patologi er hennes fagfelt. Etter flere år i Oslo havnet hun på Kongsberg, der hun nå er en ledende forsker innen sitt fagfelt, ikke bare i Norge, men i verden. Hvordan endte hun her, som underviser for optikere? Kanskje er det ikke tilfeldig at optometrien kallet henne. For bakgrunnen er ganske spesiell. – Jeg har nok alltid vært en nerd, uten at jeg skjønte det før jeg var ganske voksen, sier Hanne Mari, der vi møter en smilende og imøtekommende professor på Krona i Kongsberg. Hun fremstår ikke som en nerdete professor. Hanne Mari vokste opp i Bærum og på Norefjell, før hun flyttet til Oslo som 18-åring. Hun tok en mastergrad i fysiologi ved Universitetet i Oslo, på Biologisk institutt. Mastergradsprosjektet så på muskulatur hos mus og hvordan genmodifisering kan påvirke skjelettmuskulatur. Hun fikk jobb på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Ullevål sykehus, og tok doktorgrad innen hjerte- og karsykdom, med spesialisering i hvordan hjertesvikt kan påvirke muskelfunksjon og utholdenhet. Mus ble byttet ut med rotter i denne forskningen. Dyremodellen ble overført til mennesker med hjertesvikt. – Vi fikk opplæring av hjertekirurger i hvordan vi opererer i hjertet. Det ble indusert hjertesvikt i rottene, og så studerte vi hvordan det påvirket resten av kroppen til rotta. Jeg gjorde genetiske analyser og fysiologiske undersøkelser, alt overvåket av veterinær. EN SMAL VEI? Hva tenkte du at du skulle bli da du var 18-19 år, det er en ganske spesiell yrkesvei du valgte? Hanne Mari sier at hun alltid har likt å lese, og å fordype seg i biologi, fysiologi og genetikk. – Jeg har likt å komme ned i detaljer, se hva som skjer og hvorfor skjer det. Hvordan havnet du her på Kongsberg? – I Oslo fordypet jeg meg i muskulatur og tok en postdoc i en internasjonal hjerneslagsstudie på Ullevål, der vi testet ut effekten av en type medisin etter hjerneslag. Jeg jobbet med muskelfysiologi, knyttet opp til ulik patologi, og fikk god erfaring med kliniske studier. Ved en tilfeldighet skulle jeg ha prøveforelesning for doktorgraden ved Øyeavdelingen på Ullevål sykehus. Og der hang det et bilde av Hjalmar August Schiøtz, som utviklet Schiøtz-tonometeret i 1905. Han er en fjern slektning, og øyet innhentet meg, sier Hanne Mari med et godt smil. Men i Oslo traff hun også sin blivende ektemann, som bodde på Kongsberg. Da hadde Hanne Mari bodd i Oslo i 10 år og var klar for å flytte fra storbyen, men hun fortsatte å jobbe en stund i Oslo og bo på Kongsberg. Det ble slitsomt i lengden, og hun fikk jobb som forskningsveileder på Blefjell sykehus, nåværende Kongsberg sykehus. Hun tok også kontakt med den daværende høgskolen for mulig jobb, og fikk en deltidsstilling i forskningsprosjektet til Gunnar Horgen, Magne Helland og Arne Aarås om øyeplager ved skjermarbeid. Jobben bestod i å måle blodgjennomstrømming i ulik muskulatur, og etter hvert ble det undervisning i biomedisinske fag, med fast stilling fra 2009 og med ansvar for den delen av undervisningen for studentene. I dag er de tre nevnte herrer alle pensjonister, og Hanne Mari er takknemlig for muligheten de ga henne. – Det forskningsarbeidet hadde høy standard og har vunnet internasjonale priser. NYE FAG FOR OPTIKERE Hanne Mari har tatt stafettpinnen for arbeidsplassoptometri videre etter dem, og har blant annet jobbet sammen med doktorgradsstipendiat Randi Mork om hvordan lys og synsforhold kan gi øyeplager. Anatomi, fysiologi, farmakologi, patologi og mikrobiologi er emner hun nå har ansvar for i første og andre klasse på bachelor, og visuell ergonomi i masterprogrammet. Samtidig har det skjedd mye nytt. Nye retningslinjer for alle helseutdanninger kom på plass for få år siden, inkludert optikerutdanningen. Ny master starter til høsten med et nytt sett moduler. Hanne Mari har vært med å utforme begge utdanningene. – Vitenskapsfilosofi og kunnskapsbasert praksis er to nye og veldig spennende elementer. Det å tenke kritisk som yrkesutøver og reflektere over kunnskap der man henter informasjon, er viktig, også det praktiske når vi jobber med kasus og kunnskapsbasert praksis. Dette blir en obligatorisk del av den nye masteren. Fortsatt jobber Hanne Mari mye med muskel- og skjelettplager og hodepine. – Disse plagene er blant topp tre årsaker til at folk er borte fra jobb og skole, ikke bare i Norge, men i hele verden. Så er spørsmålet: Kan vi bidra noe her, hvordan spiller syn og lysforhold inn? Det å tenke kritisk som yrkesutøver og reflektere over kunnskap er viktig
OPTIKEREN NR 2, 2025 24 REPORTASJE SKJERMPLAGER RAMMER BREDT Det er mye ugjort og mange blanke felter på området, forskningsmessig. Livene til folk i hele verden har forandret seg enormt. Nå sitter vi foran en skjem hele tiden, og det må jo få konsekvenser for disse plagene? – EU jobber nå med å utvikle nye retningslinjer for barn og skjermbruk, for å ivareta fysisk og mental helse. Vi er flere forskere som jobber med sosiale medier, søvn og skjerm, og vi har laget en rapport som blir publisert snart fra EU-kommisjonen. Selv har Hanne Mari deltatt i rundebordsmøter i EU om dette, og hun har veiledet 17 masterstudenter innen synsergonomi. Hele kroppen er med i det hun jobber med. FLERE BØR FÅ DATABRILLER Databriller er et viktig redskap for å se godt for mange som jobber foran en skjerm. Har du et råd til optikere om det? – Når det gjelder tilpassing av databriller, tenker jeg det er viktig at optiker vet hvordan den enkelte sitter på jobb. Et tips kan være å be pasienten ta med bilder fra arbeidsplassen, slik at man får tilpasset riktig brille for skjermen. Det hjelper ikke med standard skjermbriller hvis f.eks. skjermen står alt for høyt. Da er ikke glassene tilpasset arbeidssituasjonen. En annen utfordring er hvordan lastebilsjåfører har det med digitale sidespeil. Bruken av hjemmekontor representerer også ekstremt mange dårlige synsergonomiske løsninger, utenfor bedriftshelsetjenestens kontroll. – Dersom det ergonomiske ikke er i orden, er det ikke sikkert at brillene virker, det spiller sammen, og kunden kan slutte å bruke brillene. Hanne Mari peker på at databrilleordningen ble utvidet for få år siden, uten at alle er klar over det. Men hun mener enda flere enn i dag burde fått dekket briller for å se godt i jobben, ikke bare de som jobber foran en skjerm. Hvorfor skal du ikke få det dekket av arbeidsgiver, når du f.eks. får dyre arbeidsklær, undrer hun. HODEPINE TIL BESVÆR Hodepine er blitt en økende plage for mange i vårt moderne samfunn. Hvor kommer hodepine fra og hva kan vi gjøre for å forhindre det? – Vi har et prosjekt gående nå, om hodepine og muskel/ skjelettplager med fem masterstudenter involvert. Der samler vi inn data fra vanlige pasienter, fra optikerforretninger som deltar i en stor kartlegging. Det er få studier rundt syn og hodepine i dag, og feil bruk av briller, eller manglende briller. – I norske og internasjonale kliniske retningslinjer er ikke syn en risikofaktor man må ta hensyn til. Det står at det er sjelden at syn gir hodepine og muskel- og skjelettplager. Og med slike retningslinjer er det vanskelig å få en fastlege til å henvise til optiker. Å lage gode kunnskapsbaserte retningslinjer, er tidkrevende og kostbart. – I internasjonale kliniske retningslinjer står det at hodepine forbundet med ukorrigert synsfeil beror på en misforståelse, med henvisning til en eldre, mangelfull studie. Det er lite kvalitetsforskning på visuell ergonomi, og den er mangelfull, mener Hanne Mari. Hvis masterprosjektene blir vellykkede, er målet å komme inn i kliniske retningslinjer og få brukt optikeren mer. – Det er naturlig å sjekke om du er riktig synskorrigert når du har hodepine, sier Hanne Mari Schiøtz Thorud med mild autoritet. £ Hele kroppen der alt henger sammen, er Hanne Maris spesialfelt. Visuell ergonomi er et lite fagfelt der Norge har gjort seg bemerket.
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy