OPTIKEREN NR 2, 2025 23 R Muskelfysiologi og patologi er hennes fagfelt. Etter flere år i Oslo havnet hun på Kongsberg, der hun nå er en ledende forsker innen sitt fagfelt, ikke bare i Norge, men i verden. Hvordan endte hun her, som underviser for optikere? Kanskje er det ikke tilfeldig at optometrien kallet henne. For bakgrunnen er ganske spesiell. – Jeg har nok alltid vært en nerd, uten at jeg skjønte det før jeg var ganske voksen, sier Hanne Mari, der vi møter en smilende og imøtekommende professor på Krona i Kongsberg. Hun fremstår ikke som en nerdete professor. Hanne Mari vokste opp i Bærum og på Norefjell, før hun flyttet til Oslo som 18-åring. Hun tok en mastergrad i fysiologi ved Universitetet i Oslo, på Biologisk institutt. Mastergradsprosjektet så på muskulatur hos mus og hvordan genmodifisering kan påvirke skjelettmuskulatur. Hun fikk jobb på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Ullevål sykehus, og tok doktorgrad innen hjerte- og karsykdom, med spesialisering i hvordan hjertesvikt kan påvirke muskelfunksjon og utholdenhet. Mus ble byttet ut med rotter i denne forskningen. Dyremodellen ble overført til mennesker med hjertesvikt. – Vi fikk opplæring av hjertekirurger i hvordan vi opererer i hjertet. Det ble indusert hjertesvikt i rottene, og så studerte vi hvordan det påvirket resten av kroppen til rotta. Jeg gjorde genetiske analyser og fysiologiske undersøkelser, alt overvåket av veterinær. EN SMAL VEI? Hva tenkte du at du skulle bli da du var 18-19 år, det er en ganske spesiell yrkesvei du valgte? Hanne Mari sier at hun alltid har likt å lese, og å fordype seg i biologi, fysiologi og genetikk. – Jeg har likt å komme ned i detaljer, se hva som skjer og hvorfor skjer det. Hvordan havnet du her på Kongsberg? – I Oslo fordypet jeg meg i muskulatur og tok en postdoc i en internasjonal hjerneslagsstudie på Ullevål, der vi testet ut effekten av en type medisin etter hjerneslag. Jeg jobbet med muskelfysiologi, knyttet opp til ulik patologi, og fikk god erfaring med kliniske studier. Ved en tilfeldighet skulle jeg ha prøveforelesning for doktorgraden ved Øyeavdelingen på Ullevål sykehus. Og der hang det et bilde av Hjalmar August Schiøtz, som utviklet Schiøtz-tonometeret i 1905. Han er en fjern slektning, og øyet innhentet meg, sier Hanne Mari med et godt smil. Men i Oslo traff hun også sin blivende ektemann, som bodde på Kongsberg. Da hadde Hanne Mari bodd i Oslo i 10 år og var klar for å flytte fra storbyen, men hun fortsatte å jobbe en stund i Oslo og bo på Kongsberg. Det ble slitsomt i lengden, og hun fikk jobb som forskningsveileder på Blefjell sykehus, nåværende Kongsberg sykehus. Hun tok også kontakt med den daværende høgskolen for mulig jobb, og fikk en deltidsstilling i forskningsprosjektet til Gunnar Horgen, Magne Helland og Arne Aarås om øyeplager ved skjermarbeid. Jobben bestod i å måle blodgjennomstrømming i ulik muskulatur, og etter hvert ble det undervisning i biomedisinske fag, med fast stilling fra 2009 og med ansvar for den delen av undervisningen for studentene. I dag er de tre nevnte herrer alle pensjonister, og Hanne Mari er takknemlig for muligheten de ga henne. – Det forskningsarbeidet hadde høy standard og har vunnet internasjonale priser. NYE FAG FOR OPTIKERE Hanne Mari har tatt stafettpinnen for arbeidsplassoptometri videre etter dem, og har blant annet jobbet sammen med doktorgradsstipendiat Randi Mork om hvordan lys og synsforhold kan gi øyeplager. Anatomi, fysiologi, farmakologi, patologi og mikrobiologi er emner hun nå har ansvar for i første og andre klasse på bachelor, og visuell ergonomi i masterprogrammet. Samtidig har det skjedd mye nytt. Nye retningslinjer for alle helseutdanninger kom på plass for få år siden, inkludert optikerutdanningen. Ny master starter til høsten med et nytt sett moduler. Hanne Mari har vært med å utforme begge utdanningene. – Vitenskapsfilosofi og kunnskapsbasert praksis er to nye og veldig spennende elementer. Det å tenke kritisk som yrkesutøver og reflektere over kunnskap der man henter informasjon, er viktig, også det praktiske når vi jobber med kasus og kunnskapsbasert praksis. Dette blir en obligatorisk del av den nye masteren. Fortsatt jobber Hanne Mari mye med muskel- og skjelettplager og hodepine. – Disse plagene er blant topp tre årsaker til at folk er borte fra jobb og skole, ikke bare i Norge, men i hele verden. Så er spørsmålet: Kan vi bidra noe her, hvordan spiller syn og lysforhold inn? Det å tenke kritisk som yrkesutøver og reflektere over kunnskap er viktig
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy