OPTIKEREN NR 2, 2025 24 REPORTASJE SKJERMPLAGER RAMMER BREDT Det er mye ugjort og mange blanke felter på området, forskningsmessig. Livene til folk i hele verden har forandret seg enormt. Nå sitter vi foran en skjem hele tiden, og det må jo få konsekvenser for disse plagene? – EU jobber nå med å utvikle nye retningslinjer for barn og skjermbruk, for å ivareta fysisk og mental helse. Vi er flere forskere som jobber med sosiale medier, søvn og skjerm, og vi har laget en rapport som blir publisert snart fra EU-kommisjonen. Selv har Hanne Mari deltatt i rundebordsmøter i EU om dette, og hun har veiledet 17 masterstudenter innen synsergonomi. Hele kroppen er med i det hun jobber med. FLERE BØR FÅ DATABRILLER Databriller er et viktig redskap for å se godt for mange som jobber foran en skjerm. Har du et råd til optikere om det? – Når det gjelder tilpassing av databriller, tenker jeg det er viktig at optiker vet hvordan den enkelte sitter på jobb. Et tips kan være å be pasienten ta med bilder fra arbeidsplassen, slik at man får tilpasset riktig brille for skjermen. Det hjelper ikke med standard skjermbriller hvis f.eks. skjermen står alt for høyt. Da er ikke glassene tilpasset arbeidssituasjonen. En annen utfordring er hvordan lastebilsjåfører har det med digitale sidespeil. Bruken av hjemmekontor representerer også ekstremt mange dårlige synsergonomiske løsninger, utenfor bedriftshelsetjenestens kontroll. – Dersom det ergonomiske ikke er i orden, er det ikke sikkert at brillene virker, det spiller sammen, og kunden kan slutte å bruke brillene. Hanne Mari peker på at databrilleordningen ble utvidet for få år siden, uten at alle er klar over det. Men hun mener enda flere enn i dag burde fått dekket briller for å se godt i jobben, ikke bare de som jobber foran en skjerm. Hvorfor skal du ikke få det dekket av arbeidsgiver, når du f.eks. får dyre arbeidsklær, undrer hun. HODEPINE TIL BESVÆR Hodepine er blitt en økende plage for mange i vårt moderne samfunn. Hvor kommer hodepine fra og hva kan vi gjøre for å forhindre det? – Vi har et prosjekt gående nå, om hodepine og muskel/ skjelettplager med fem masterstudenter involvert. Der samler vi inn data fra vanlige pasienter, fra optikerforretninger som deltar i en stor kartlegging. Det er få studier rundt syn og hodepine i dag, og feil bruk av briller, eller manglende briller. – I norske og internasjonale kliniske retningslinjer er ikke syn en risikofaktor man må ta hensyn til. Det står at det er sjelden at syn gir hodepine og muskel- og skjelettplager. Og med slike retningslinjer er det vanskelig å få en fastlege til å henvise til optiker. Å lage gode kunnskapsbaserte retningslinjer, er tidkrevende og kostbart. – I internasjonale kliniske retningslinjer står det at hodepine forbundet med ukorrigert synsfeil beror på en misforståelse, med henvisning til en eldre, mangelfull studie. Det er lite kvalitetsforskning på visuell ergonomi, og den er mangelfull, mener Hanne Mari. Hvis masterprosjektene blir vellykkede, er målet å komme inn i kliniske retningslinjer og få brukt optikeren mer. – Det er naturlig å sjekke om du er riktig synskorrigert når du har hodepine, sier Hanne Mari Schiøtz Thorud med mild autoritet. £ Hele kroppen der alt henger sammen, er Hanne Maris spesialfelt. Visuell ergonomi er et lite fagfelt der Norge har gjort seg bemerket.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy