OPTIKEREN NR 2, 2025 26 REPORTASJE I februar 2025 reiste vi fire fra Alliance Optikk til Trinidad, Cuba, med kofferter fulle av briller og hjerter fulle av forventning. Oppdraget var enkelt, men viktig: Å utføre synsundersøkelser og gi mennesker brillene de trenger for å se verden tydeligere. I løpet av intense dager gjennomførte vi nærmere 600 synsundersøkelser og delte ut 1800 briller – og fikk samtidig et unikt innblikk i cubanernes hverdag. FØRSTE UTFORDRING: TOLLEN Det største spenningsmomentet før avreise, var tollkontrollen. Vi hadde brukt måneder på å samle inn briller, måle og merke dem, og få dem trygt pakket ned i kofferter. Ville vi få alt inn i landet? Da vi ankom Havanna, gikk vi med bestemte skritt mot utgangen, og i noen sekunder så det ut til at vi kunne gå rett gjennom. Men så – stopp! Vi ble vinket til side og sendt til en ekstra kontroll. Det ble en prøvelse i tålmodighet. Tollerne – med falske negler så lange at de knapt klarte å åpne glidelåsene – gransket innholdet mens de nøt kjærlighet på pinne. Til slutt ble vi heldigvis klarert mot å betale en uforklarlig liten bot. Vi pustet lettet ut og gikk ut i den cubanske natten, hvor en gammel amerikansk bil sto klar til å ta oss videre i dette veldig annerledes og ukjente landet. VERDENS VAKRESTE SYNSPRØVEROM Hjemme hos Marianne Godstad Eriksen, vår fantastiske samarbeidspartner og vert fra Cubakone.no, rigget vi opp vårt midlertidige synsprøverom – i bakgården under bananpalmene med nabolaget som tilskuere. Casa de Norge ble både vårt hjem, vår arbeidsplass og vår synsklinikk de neste dagene. Da vi åpnet dørene klokken 08.00 første dag, var nabolaget allerede informert. Vi hadde delt ut små lapper med timeavtaler for å unngå kaos, og innen 24 timer var alle borte. Vi gjorde oss klare til intense arbeidsdager, med to pasienter hvert femte minutt i ni timer. Med enkle metoder jobbet vi effektivt. Stasjon 1 var det anamnese med registrering av navn, alder og synsutfordringer. Vi fikk uvurderlig hjelp fra vår tolk Alexis, som sørget for at alle følte seg trygge, og som kunne snakke både norsk, engelsk og spansk. På stasjon 2 var det autorefraktormåling, en hurtigtest av synet, der Monika skannet rundt 600 pasienter – til tross for at hun aldri hadde brukt en slik maskin før. På stasjon 3, ute i bakgården, satt de to optikerne klare, med prøvebriller og håndholdte instrumenter for å gjøre raske synsundersøkelser. Vi lærte raskt at 90 % av pasientene hadde minst +2,00 på avstand, ofte med cylinder i 90 grader. Når vi fant riktig styrke, sprakk ansiktene deres opp i store smil: “Perfecto!” Eksotisk synsprøverom under banantrær i en bakgård. Team Cuba: Oda Haviken, Ivar Høie Henriksen, Aina Stensrud og Monika Johansen Med enkle håndholdte instrumenter ble nærmere 600 cubanere undersøkt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy