OPTIKEREN NR 2, 2025 27 R Til slutt gikk pasientene til stasjon 4, hvor vi hadde rigget til en liten “brillebutikk” i Mariannes soverom. Der jobbet vi på spreng for å finne de riktige brillene – mens svetten rant. Det ble raskt tydelig at cubanerne har en sterk mening om mote: “No, mucho grande. Picito, por favor!” (Nei, altfor stor. Kan jeg få en mindre?). STERKE MØTER OG GÅSEHUD I OVER 30 GRADER Det ble tre lange, intense dager, fylt med rørende øyeblikk og gode klemmer vi aldri vil glemme. En ung kvinne med rastafletter prøvde brille etter brille, til hun endelig fant et par som passet. Da falt hun på kne, gråt og lovpriste Gud for at vi hadde kommet. En eldre mann med grå stær og høy styrke fikk en lesebrille slik at han kunne se bokstaver igjen. Da han begynte å huske bokstav etter bokstav, strakte smilet seg nesten rundt hodet hans, og han danset slik alle cubanere gjør når de er glade. “Jeg har ikke sett en bokstav på mange år,” sa han med tårer i øynene, mens datteren ved hans side gråt av glede. En 16-åring hadde så dårlig syn at han knapt kunne fungere i hverdagen. Uten briller hadde han måttet gi opp skolegangen og begynne som baker. Vi fant ingen briller til ham der og da, men han er én av flere unge vi nå vil skaffe spesialtilpassede briller til i Norge, som vi vil ta med tilbake til Cuba ved neste besøk. Dette er bare tre historier av mange. Bak hver eneste brille vi delte ut, var det et menneske med en historie, et liv, en framtid – og et desperat behov for synshjelp. MANGEL PÅ ALT – MEN IKKE PÅ TAKKNEMLIGHET Cuba er et land preget av varemangel på alle nivåer. Det er knapt med drivstoff, noe som fører til tomme bensinstasjoner, timevis med strømstans og fabrikker som ikke går. Folk lager mat på kull, vannet renner ikke alltid, og butikkhyllene står tomme. En pensjonist tjener i snitt 1300 pesos i måneden, som er omtrent 4,5 euro. Rasjoneringskort gir dem tilgang til enkelte varer, men de statlige butikkene er som regel tomme. For å få tak i det mest nødvendige, må de ty til svartebørsen, hvor prisene er skyhøye i forhold til inntektene deres. Likevel møtte vi en enorm varme, takknemlighet og livsglede. Brillene vi ga ut var ikke bare en praktisk nød- vendighet – de ga folk håp, muligheter og en ny frihet i hverdagen. ET OPPDRAG SOM FORANDRER LIV Når vi ser tilbake på dagene i Cuba, er det vanskelig å sette ord på alle følelsene. Det var sterkt. Det var slitsomt. Det var rørende. Vi har sett hvor stor forskjell et par briller kan utgjøre, og hvor viktig det er å fortsette dette arbeidet. Takknemligheten vi har møtt har satt dype spor i oss, og vi håper dette bare er starten på noe enda større. Tusen takk til Marianne, Ailen og Indira for gjestfriheten, til alle som har bidratt med briller og utstyr, og til folket på Cuba for å ha tatt oss imot med åpne armer. Vi reiser hjem slitne, men rike på opplevelser – og vi gleder oss allerede til neste gang. Adiós y Reunión, Cuba! £ I utleverings- stasjonen på soverommet sjekket vi at de igjen kunne lese. TEAM CUBA – HVEM ER VI? Koordinator: Aina Stensrud, optiker og eier av Alliance Optikk Hogstad, Porsgrunn Markedsansvarlig: Monika Johansen, Alliance Optikk hovedkontor Optiker: Ivar Høie Henriksen, optiker og eier av Fevik Optikk Optiker: Oda Haviken, Alliance Optikk Åmot Sammen reiste vi med ett felles mål: Å gi synet tilbake til mennesker som ellers ikke ville hatt muligheten til å få hjelp. Jobben med å finne riktig brillestyrke ved strømbrudd med hodelykt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy