OPTIKEREN NR 2, 2025 36 FAGSTOFF en prevalens på cirka 26 millioner mennesker på verdensbasis. De mest vanlige symptomene er redusert hukommelse og kognitiv svekkelse. Mekanismene bak er komplekse. Endringene sitter i hippocampus, og man kan se proteinavleiringer som danner amyloid plakk og «floker» i hele hjernen. I et tidlig stadium kan personen vandre rundt eller lett gå seg bort. Et annet vanlig symptom er at de ofte gjentar de samme spørsmålene. Etter hvert som sykdommen forverres vil pasienten få problemer med å gjenkjenne venner og familie, og oppførselen kan bli mer impulsiv. I senere stadier vil pasienten også ha problemer med å kommunisere. For å sette en sikker diagnose må det tas MR. Av okulære tester kan det tas perimetri, kontrast sensitivitet og fargesyn, og man kan se endringer på okulomotorisk funksjon og persepsjon. Flere studier har vist endringer i netthinnens blodårer; slik som innsnevrede årer, økt tortuositet, redusert blodstrøm og endret oksygenmetning. Endringene som ses, kommer som følge av redusert blodtilstrømning til nervefibrene som følge av beta-amyloid plakk. En reduksjon av peripapillært nervefiberlag, makulatykkelse og GCL er konsekvent vist å være assosiert med tilsvarende klinisk og radiografisk progresjon av Alzheimers. Redusert tykkelse av RNFL og makula har blitt vist hos personer med mild kognitiv svikt. Hos noen er det også funnet betydelig reduksjon av RNFL, makulatykkelse og GCL tykkelse, samt redusert choriodeatykkelse sub-fovealt. CASE 2: CEREBRAL SMÅKARSYKDOM (CSVD) En 67 år gammel mann klager over redusert korttidsminne og økende problemer med å utføre mer avanserte gjøremål de siste tre årene. Han har også forverret depresjon og ustabil gange. Ved undersøkelse av netthinnen ses det bilaterale retinale blødninger. OCT viser redusert RNFL-tykkelse, betydelig tynning av GCL, men normal makulatykkelse. På fundusbildene ses blødninger, cotton-woolspots og redusert årekaliber på arteriolene, noe som antyder moderate problemer i det vaskulære systemet. CSVD er en kronisk degenerativ sykdom som involverer de små cerebrale arteriene. Sykdommen gir progressiv iskemisk og hemorrhagisk skade, og er den nest mest vanlige årsaken til hjerneslag og vaskulær demens. Sykdommen har flere undergrupper, og prevalensen øker betydelig med alder. For 50-åringer er prevalensen cirka 5 %, mens en regner en prevalens på 80–90 % for de på 90 år. Det er ingen signifikant forskjell mellom kjønnene. Nesten 60 % av de med Alzheimers har samtidig CSDV. Siden dette er en sykdom som sitter i de små blodårene, vil den også affisere netthinnen. Noen pasienter rapporterer om hodepine. De kan ha mikroblødninger eller små hjerneslag. Redusert RNFL og GCL- tykkelse har blitt vist å være assosiert med prevalens og alvorlighet av CSVD. Hypertensiv- og diabetesliknende retinopati på fundusbilder er assosiert med hyppighet og progresjon av cerebrale infarkt og WMH (white matter hyperintensities). På bildene kan det ses lavere kapillærtetthet og redusert blodstrøm, samt venedilatasjon og arteriell innsnevring. Diagnosen avhenger for øyeblikket av MR av hjernen, da sykdommen affiserer de små blodårene i hjernen. Ved okulære funn uten annen primær okulær årsak, kan CSVD være årsaken. CASE 3: HJERNESLAG En 81 år gammel mann forteller om et akutt og smerteløst synstap på venstre side, som startet dagen før. Perimetri viser venstre homonym hemianopsi. Fundusbildene ser fine ut, visus er normal, og det er heller ingen funn i fremre segment eller ved refraksjon. CSVD er en kronisk degenerativ sykdom som involverer de små cerebrale arteriene. Sykdommen gir progressiv iskemisk og hemorrhagisk skade, og er den nest mest vanlige årsaken til hjerneslag og vaskulær demens. Foto: Colourbox
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy