OPTIKEREN NR 3, 2024 37 F Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund (NOF), startet Fagkonferansen 2024 med en appell og et ønske om at optikere skal bli flinkere til å følge pasientene over tid, og gjerne med kortere intervaller der dette er nødvendig. Ved å følge pasientene over tid, til vi er sikre på funn og målinger, slipper vi å belaste spesialisthelsetjenesten unødvendig. Mistanke om glaukom er et godt eksempel på dette. Dette er som oftest en øyesykdom der vi har tiden på vår side, da den normalt utvikler seg sakte. Men for at optiker skal kunne følge pasienten lenger, og gjøre flere målinger lokalt, må arbeidsgiver og klinikkene legges til rette for dette. Ved å behandle klagesaker fra pasientene, har NPE som mål at helsetjenesten skal bruke disse erfaringene til å skape bedre helsetjenester. Tidligere ble det behandlet en del saker som omhandlet pasienter med mistanke om netthinneløsning. Klagesakene ga en økt bevissthet rundt rutiner og oppfølging, og påvirket dermed fagligheten i norsk optometri. Nå er det optikers oppfølging relatert til glaukom som løftes opp. I sakene som så langt er behandlet hos NPE, er det tydelig at normal god faglighet og de kliniske retningslinjene ikke har blitt fulgt. I følge Haugo hadde det derfor ikke vært noen saker hos NPE, dersom optiker hadde fulgt de kliniske retningslinjene. GLAUKOM I KLINISK PRAKSIS Rasmus Gudmundsen ble ferdig utdannet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i 2018, og har siden dette hatt et høyt faglig fokus. Han har nylig fullført sin mastergrad innen synsvitenskap, der han i masterprosjektet så på den diagnostiske verdien av ulike målemetoder brukt i optometrisk praksis, for vurdering av glaukom på optisk nervehode. Formålet var å se på den diagnostiske verdien av optical coherence tomography (OCT), fundusfoto og stereofundusfotografering i vurdering av glaukom på optisk nervehode. Nøyaktigheten til de ulike instrumentene ble vurdert opp mot en gullstandard basert på internasjonale og nasjonale retningslinjer for glaukom. Målet var å se på nødvendigheten av å jobbe kunnskapsbasert i tråd med de kliniske retningslinjene for å vurdere glaukomrisiko. Glaukom er en av de mest komplekse øyesykdommene vi ser, men er også en av øyesykdommene optikere bør tenke på daglig, da den kliniske retningslinjen for rutineundersøkelsen (R1) anbefaler at denne inkluderer mål av intraokulært trykk og en vurdering av optisk nervehode. Tidlig glaukom er imidlertid normalt asymptomatisk og har kun svake kliniske kjennetegn. Statistikken viser at halvparten av alle glaukomhenvisninger ikke er glaukom, samtidig som halvparten av glaukomtilfellene ikke blir oppdaget. Optikeren må derfor bli flinkere til å avdekke glaukom der det foreligger, men også til å avvente henvisning til det er sikre nok kliniske tegn på sykdom. Resultatene fra masterprosjektet viste at fundusbildene overestimerte risiko hos friske, men underestimerte hos de med glaukom, mens OCT har best korrelasjon, dog med stor variasjon mellom optikere. Utfra dette kan en si at hver metode for seg ikke gir et komplett bilde av glaukom, og at det er stor variasjon mellom metodene og mellom optikere. En bør derfor være forsiktig med å bruke kun én metode. For å sikre en god oppfølging av pasienten, er det viktig å følge de kliniske retningslinjene basert på kunnskapsbaserte metoder. Disse innebærer anamnese, perimetri, refraksjon, spaltelampeundersøkelse med gonio der dette er tilgjengelig, dilatasjon og lokal anestesi, intraokulært trykk, papillestørrelse, korneal tykkelse, stereofundusfoto og OCT. Etter fullført mastergrad har Gudmundsen sett en økende grad av glaukomhenvisninger fra kollegaer i samme kjede. Den økte kunnskapen om glaukom har bidratt til mer forståelse av sykdomsbildet. Dette har gjort at han nå følger utviklingen Følg glaukompasientene over tid! Hans Torvald Haugo Rasmus Gudmundsen gjør seg bemerket som en optiker med høyt faglig fokus.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy