OPTIKEREN NR 3, 2024 38 FAGSTOFF lenger, noe som gir bedre kliniske beslutninger og færre unødvendige henvisninger. Der det foreligger mistanke om glaukom, legger Gudmundsen opp undersøkelsen slik at det blir best mulig flyt og minst mulig pasientflytting, for å spare tid på blant annet pasientflytting. Han starter normalt med å sjekke kammervinkelen, for så å dryppe. Mens han venter på full mydriasis, så gjør han resten av undersøkelsene med spaltelampen. Etter dilatasjon tar han så bildene. Ved å ha en plan for hvilke undersøkelser som blir tatt når, blir det mindre ventetid, og en får tatt de målingene som trengs. I bransjen er det en økende diskusjon rundt effektivisering og filtrering av undersøkelsesmetoder. Det ønskes at optikeren hjelper pasienten med å se bedre, men skal også oppdage øyesykdom på et tidlig stadium. Så hva er optikerens rolle ved glaukom nå og videre? Dette forsøkte Per Lundmark å svare på i sitt foredrag med tittelen Når er det glaukom? Per Lundmark er utdannet optometrist i Norge og England, og har en doktorgrad i medisinsk vitenskap fra Universitetet i Toronto. I dag jobber han ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Lundmark understreker at optikerens rolle i helsetjenesten er å identifisere tegn på sykdom, stille en tentativ første diagnose og henvise til øyelege der det er nødvendig. Optikeren har portvaktrollen, som innebærer å ikke henvise pasienter som belaster spesialisthelsetjenesten unødvendig. Øyelegen skal på sin side sette endelig diagnose og behandle eventuell sykdom. For å kunne henvise på riktig grunnlag må optikeren vurdere vevsstrukturen med de instrumentene hen har tilgjengelig; slik som OCT, spaltelampe eller Optomap. Et OCT-bilde kan dokumentere tykkelsen på det retinale nervefiberlaget (RNFL), og sier noe om strukturen. Ved å ta en perimetrimåling av det samme øyet, kan vi vurdere funksjonen til RNFL. Ved å se på både struktur og funksjon, får vi mulighet til å gjøre en risikostratifisering. Dette må så ses i sammenheng med risikofaktorer som kommer frem under anamnesen. Til sammen forteller dette oss noe om sannsynligheten for glaukom. Alle optikere er underlagt helsepersonelloven (HPL) og skal utføre sitt yrke i samsvar med forsvarlighetsprinsippet. I HPL står det at henvisningsplikten inntrer når helsepersonellet ikke selv anses å ha kompetanse til å diagnostisere og behandle. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, men det er to betingelser som trer i kraft: forventet nytte av helsehjelpen og at ressursbruken står i rimelig forhold til den forventede nytten. Dette betyr at henvisningen må bygge på en helsefaglig vurdering. Optikerens del av den helsefaglige vurderingen er å ta stilling til om det finnes et begrunnet behov for helsehjelp fra spesialist. Lundmark presiserte viktigheten av å følge de kliniske retningslinjene. Etterstreb best mulig kvalitet på de kliniske vurderingene og målingene, og gjør en helhetlig risikovurdering. Ut fra dette anbefales det å lage en handlingsplan med et begrunnet valg av undersøkelser. Hvis du som optiker Alle optikere er underlagt helsepersonelloven og skal følge forsvarlighetsprinsippet Per Lundmark og Rasmus Gudmundsen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy