OPTIKEREN NR 3, 2024 39 F er usikker, så diskuter med eller vurder å henvise til kollega før du henviser til spesialist. I Skåne i Sverige har henvisning til kollega, som del av de kliniske retningslinjene, spart regionen for mellom 3000 og 4500 spesialistundersøkelser per år. I Sverige skiller de mellom optikere og optometrister når det gjelder henvisninger. I Norge kan det kanskje være en idé å starte med henvisninger internt i de ulike kjedene? Lundmark ønsker at vi unngår å henvise til andre yrkesgrupper. Vi bør heller være flinke til å bygge nettverk med interne fagfelt med utgangspunkt i at alle ikke kan være gode i alt. Thor Magne Seland, styreleder i Optikerbransjen, skyter også inn fra salen at henvisninger mellom optikere bør bli lettere nå som flere optikere får tilgang til helseboka og helsenett. Glaukom er et større stridstema hos øyelegen enn mange andre øyesykdommer. Men det antas at helsemyndighetene kommer til å tenke annerledes fremover siden ventelistene øker. Det jobbes derfor med å finne en løsning for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Optikere må tørre å gjøre dette og ta mer ansvar. Fra tidligere så var innstillingen at pasienten skulle henvises så fort det var mistanke om glaukom. I dag ønskes det at optiker tar flere målinger, og følger opp en liten stund for å se hva vi har foran oss før det henvises, altså en stor endring fra tidligere tilnærming. Så lenge journalføringen er god og de kliniske retningslinjene blir fulgt, så skal ikke dette gi høyere risiko for helsepersonellet å havne «i klemma». FAGLIGHET VIA KLINISKE RETNINGSLINJER Jon V. B. Gjelle er leder i NOFs faglige utvalg (Fagutvalget). I det daglige jobber han som Professional Development Manager i Specsavers Northern Europe, noe som gir han faglige impulser fra andre land. Optometri er også kultur, og ingen land er like. I Norge utarbeides de kliniske retningslinjene av et utvalg. Ved behov sendes retningslinjen ut på høring før de godkjennes av styret i Norges Optikerforbund. De kliniske retningslinjene er ikke ment som en protokoll, men skal gi en tydelig ramme om hva det forventes rundt håndtering av denne pasientgruppen. Dersom optikeren velger å overlate noen av undersøkelsene til assistenter, er det viktig å huske på at en som helsepersonell fortsatt er ansvarlig for det som gjøres. God journalføring er derfor viktig. I mange av sakene hos NPE kunne utfallet vært annerledes dersom journalen hadde vært god. For å gjøre de kliniske retningslinjene mer tilgjengelige i det daglige, ser fagutvalget nå på en løsning som skal forenkle tilgangen i en travel praksis. Da geografisk beliggenhet vil ha innvirkning på hvordan helsehjelpen utføres, så vil denne nye utformingen på retningslinjen fortsatt ikke være å regne som en protokoll. Norge og Nederland er de eneste landene i Europa der alt helsepersonell er regulert under samme lov. I andre land er det vanlig med særregulering av de ulike yrkesgruppene. En drøm for fremtiden kan derfor være en retningslinje som utarbeides i samarbeid mellom NOF og øyelegeforeningen: En felles retningslinje for diagnose, oppfølging og behandling, til det beste for pasienten. Når det gjelder glaukom, er det ingen presis klinisk referanse for diagnose, men summen av alle testene som avgjør om pasienten bør henvises. Dersom optiker ikke selv føler seg kompetent til å ta denne avgjørelsen, må hen ifølge forsvarlighetsprinsippet i HPL, henvise til kollega eller øyelege. Dersom dette er årsaken til henvisning, så kan det jo også være på tide å tilegne seg mer kunnskap om temaet. Et lite tips er å melde seg på glaukomkurset ved USN. Som alltid er god kommunikasjon med pasienten viktig for å sikre videre oppfølging. Pasienten må skjønne hvorfor det er viktig at de kommer tilbake. Men det er også viktig å ikke gi pasienten en sykdom før diagnosen foreligger. En gjenganger for saker hos NPE er at de kliniske retningslinjene ikke er fulgt. Flertallet av deltakerne i salen svarer ved håndsopprekning at de bruker de kliniske retningslinjene i det daglige. Men hva så med de som ikke deltar på Fagkonferansen? Hvis de kliniske retningslinjene blir fulgt, hva er da årsaken til at vi velger bort noen av målingene? Er det mangel på utstyr eller på rutiner? Uansett årsak så er det en ting som gjelder ved eventuelt tilsyn fra NPE: Journal! Journal! Journal! Engasjementet i salen var stort, og flere trakk frem at optikere bør bruke mer tid lokalt på å diskutere kasus og vanskelige funn, enten internt i den enkelte butikk, eller innad i kjedene. Det ble også ytret ønske om et større samarbeid på tvers av kjedene for å sikre at vi står sammen som yrkesgruppe i møte med øyelegene og politikerne. DEBATT Etter tre ulike foredrag om optikerens rolle vedrørende oppfølging av pasienter med mistanke om glaukom, så var det tid for debatt. I panelet satt Karin Lund, Ranveig Lie og Rasmus Gudmundsen. Moderator var Hans Thorvald Haugo. Karin Lund er i dag fagsjef i Brilleland, men hun jobber også internasjonalt. Hun har blant annet hatt et fagansvar i Grand Vision, som er en del av EssilorLuxottica. Karin har Kliniske retningslinjer er ikke ment som en protokoll, men skal gi en tydelig ramme rundt hva som forventes av en optiker
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy