OPTIKEREN nr. 3 - 2025

Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap FRA IRAN TIL NORGE KONTAKTLINSER UNDER LUPEN MØT ALAIN MIKLI Fag og moro i Stavanger OPTIKEREN JUNI/JULI 2025 N°3

*n=172 ^n=378 **Filtering of HEV light by contact lenses has not been demonstrated to confer any systemic and/or ocular health benefit to the user. The Eye Care Professional should be consulted for more information 1. JJV Data on File 2022. Subjective Stand-Alone Claims for ACUVUE OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL Contact Lenses - Exploratory Meta-analysis. © Johnson & Johnson AB 2023. ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL, TearStable™ Technology and OptiBlue™ Light Filter are trademarks of Johnson & Johnson. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use or visit www.e-IFU.com. PP2023MLT7129. Extending the ACUVUE® MULTIFOCAL portfolio with our latest innovation ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL Offer your patients crisp and clear vision at all distances and lighting conditions1* – plus all day comfort^1 PARTICULARLY FOR PRESBYOPIC PATIENTS Life demands more of our eyes 3 unique technologies united to meet more presbyopic needs: TEARSTABLE™ TECHNOLOGY + OPTIBLUE™ LIGHT FILTER** + PUPIL OPTIMISED DESIGN Product image for illustrative purposes.

N° F N R OPTIKEREN NR 3, 2025 3 Bransjenytt 52 Milepæl for CooperVisions tiltak for nøytral plast 52 Heidelberg Engineering og deepeye Medical med nytt KIverktøy for AMD-behandling 53 Kryssord 54 SILMO 26.-29. september 2025 - stedet du må være – for å se og forutse! Full fres i Stavanger Fagstoffet er viet kontaktlinser. Her med Kristina Stenhammar. Et nytt optikerliv i Norge NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 35 Uoppmerksomhet gjør at man kjører i blinde 36 Hvordan ha suksess med kontaktlinsetilpasningene 42 Komfortens vei: Slik navigerer du pasientene til kontaktlinsesuksess! 45 Presbyopi og kontaktlinser – hvordan møte pasientenes forventninger 48 Den store kontaktlinseundersøkelsen: Bidra med dine data Reportasjer 20 Toril fra Mosjøen vant NM! 22 Tre på Fagkonferansen: Dette mener de om Norges Optikerforbund 23 Øyepasientene mister synet – hvordan kan vi hjelpe bedre? 24 Praksis under en annen himmel 28 Alain Mikli, - brilledesigneren par excellence 32 Første optikere fra Iran til Norge Nyheter 6 Møteplass for Optiker-Norge 7 80 år med utvikling og fornyelse 8 Generalforsamling i Optikerbransjen 8 Konferanse er en utmerket mulighet til å lære! 10 Færre vil bli optiker 12 NOF i 80! 14 Status fra nøkkelaktører i Stavanger 16 Terapeutiske på timeplanen 18 Utstillerne stiller opp! Forsidefoto: Heidi Refseth og Elisabeth Bjerke Egeberg får drahjelp i styret av Saman Bashirey (Foto: Trude Elisabeth Henrichsen) Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°3

Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 4 01.08 01.09 5 26.09 27.10 6 14.11 15.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET FAGKONFERANSEN FENGET FÆRRE Det var ingenting å si på engasjementet på årets fagkonferanse og landsmøtehelg, men med 200 deltakere er det så vidt arrangementet går i pluss rent økonomisk. For å sikre et robust arrangement bør deltakerantallet opp til minst 250. Det er et tankekors at fem av seks medlemmer i Norges Optikerforbund ikke deltar på landsmøte eller fagkonferanse. Det er et arrangement som krever mye forberedelser og ressurser. Stemningen på årets samling i Stavanger var god med mange smil blant deltakere og utstillere. Man kan stille seg mange spørsmål om hvorfor det er blitt slik. En undersøkelse blant medlemmene i fjor, viste at et flertall foretrekker fagkonferanse på ukedager og ikke i en helg. Årstiden, slutten av april, er kanskje heller ikke ideell. Mange prioriterer familie og egeninteresser en lys vårhelg. Derfor skal fremtiden og konseptet til fagkonferansen under lupen i sommer og i høst. For det er mulig å samle folk: I Danmark og Sverige klarer man å arrangere fagkonferanser for optikere med 600-900 deltakere. Her i Norge har deltakertallet før covid-­ pandemien vært på rundt 250 i mange år, mens det på 1990-tallet var det dobbelte på det meste. En faglig og sosial samling på tvers av andre skiller, som arbeidssted og geografi, har utvilsomt stor verdi. Det virket som samhold, styrke og fellesskap fikk seg en boost blant deltakerne i Stavanger. Så om alle hadde fått med seg en de kjenner, ville samlingen blitt sikret. Å møte kollegaer fysisk er forfriskende, inspirerende og gir verdifull stolthet i faget. Det er også mye moro på slike treff. I denne og neste utgave kan du lese fra arrangementene, og hva du kanskje gikk glipp av? God sommer! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430

AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden vår optikerne.no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 25.–28. JUNI World Congress of Optometry Minneapolis, Minnesota, USA https://worldcouncilofoptometry. info/category/world-congress-of-­ optometry/ 14.-15. SEPTEMBER Optometridagarne Stockholm, Sverige https://optikerforbundet.se/­ utbildning/optometridagarna/ 23. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference. Oslo, Norge Mer info kommer – hold av datoen! www.clinicalconference.eu 26.–29. SEPTEMBER Silmo, messe for optikk og design Paris, Frankrike https://www.silmoparis.com/en 21.–22. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge Hold av datoene, program er under utarbeidelse 1.–2. NOVEMBER Optometrikonference Kolding, Danmark https://eventsite.eventbuizz.com/ optometrikonference--25-13986 PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no NE NEW NE NEW SUPERSMOOTH YOUR LIFE SUPERPOWER YOUR GLASSES Transitions and the Transitions logo are registered trademarks of Transitions Optical, Inc. used under licence by Transitions Optical Limited. GEN S is a trademark of Transitions Optical Limited. ©2024 Transitions Optical Limited. Photochromic performance is influenced by temperature, UV exposure and lens material. Frames by Ray-Ban®, Transitions® lenses in Ruby. Selected frames may not be available to purchase. ULTRA DYNAMIC LENSES

OPTIKEREN NR 3, 2025 6 NYHETER MØTEPLASS FOR OPTIKER-NORGE Landsmøtehelga i Stavanger med Fagkonferanse, Landsmøte og utstillere fra bransjen bød på variert program med kontaktlinser i hovedfokus. Store deler av dette bladet er viet fag, foredrag, fest og hygge for hele optikerbransjen. FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN 1) Byki Huntjens var hovedtrekkplasteret på årets Fagkonferanse. Hun holdt flere foredrag om kontaktlinser lørdag og søndag. Her sammen med arrangørene Tina Alvær og Hans Torvald Haugo. 2) Landets mest varierte og kanskje viktigste møteplass for optikere uavhengig av arbeidssted og hele optikerbransjen. 3) NOF dro det sosiale programmet i gang med brillekro med quiz for fullt hus fredagskvelden på det koselige utestedet Blåveis, midt i Stavangers gamle bysentrum. 4) Utstillerne var mange og de fikk demonstrert sine produkter og tjenester i foajeen like utenfor foredragssalen. 5) Fagprogrammet var variert og strekte seg over tre dager. 6) NOFs administrator Stina Olsen Klæboe hadde hendene fulle med kule T-skjorter, som du også kan bestille. 1 6 3 2 5 4

OPTIKEREN NR 3, 2025 7 N Styreleder Elisabeth Bjerke Egeberg trakk linjene tilbake til 1945, da Norges Optikerforbund ble etablert på høsten, etter at krigen var slutt. Fra svennebrev for optikere kom på plass til optikerutdanningen ble etablert i 1972 og alle rettigheter som er oppnådd siden da og med professorer på universitetsnivå. - Vi viderefører en flott arv. Vis tydelig at du er stolt over å være optiker, sa styrelederen, og trakk spesielt frem undergruppene som gjør en stor innsats for fellesskapet. NOF Ung har vært særdeles aktive, og de holdt også Brillekro med quiz kvelden før landsmøtet, for fullt hus! Det ble informert om politisk arbeid knyttet opp mot Ventetidsløftet av Erik Robertstad (se egen sak) og uttalelse om bruk av medhjelpere (som ligger på NOFs nettside). Styreleder informerte også om planer om å knytte seg tettere til andre aktører som organisasjoner gjennom NOF Partner, som nå er i støpeskjeen. Representanter for alle råd, komiteer og utvalg holdt korte presentasjoner. Disse finner du også i all hovedsak i Årsmeldingen som ble publisert i Optikeren nr. 1. I årsberetningen ble arbeidet med synlighet på ulike kanaler trukket frem. Martin Balke og Lotte-Guri Bogfjellmo Sten ble takket av for sin innsats i styret. De etterfølges av Saman Bashirey og Bengt Leon Stensson. De er begge yngre optikere som du kan bli bedre kjent med i neste utgave. £ 80 ÅR MED UTVIKLING OG FORNYELSE Det ble et historisk landsmøte for Norges Optikerforbund i Stavanger. Det baner vei for fornyelse og forynging. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN OG DAG ØYVIND OLSEN Valgene av tillitsvalgte fulgte innstillingene. Lotte Guri Bogfjellmo Sten og Martin Balke ble takket av for sin innsats i styret av leder Elisabeth Bjerke Egeberg. Martin Leander Olsen oppdaterte landsmøtet om hva Humanitærutvalget har gjort det siste året. Jon Gjelle informerte om Fagutvalgets arbeid. Styret ser nå slik ut: Elisabeth Bjerke Egeberg, leder, gjenvalgt for 2 år Heidi Refseth, nestleder, gjenvalgt for 1 år Saman Bashirey, styremedlem, valgt for 2 år Lene Luraas, styremedlem, ikke på valg Erik Robertstad, styremedlem, ikke på valg Thor Magne Seland, styreleder i Optikerbransjen Bengt Leon Stensson, vararepresentant, valgt for 1 år

OPTIKEREN NR 3, 2025 8 NYHETER Styreleder Thor Magne Seland innledet generalforsamlingen med en statusrapport og fremtidens utfordringer for bransjen. Årsmeldingen ble gjennomgått og rapporter fra Optikerbransjens utvalg ble presentert: Kommunikasjonsutvalget, Forbli optiker-utvalget og Trafikkutvalget. Det var 380 stemmeberettigede medlemmer til stede ved personlig fremmøte eller med fullmakter. Martin Balke hadde sendt inn et forslag til vedtektsendring som i hovedsak gikk på at Optikerbransjen skulle støtte Norges Optikerforbund med 10 prosent av kontingenten for å sikre en stabil og forutsigbar finansiering til NOF. I forslaget la han til grunn at en sterk fagorganisasjon, som NOF, vil bidra til bedre rekruttering og arbeidsforhold, som i sin tur kan redusere turnover og styrke bransjens omdømme. Han mente det ville bidra til mer profesjonalisert og klinisk orientert bransjefokus. De siste årene har det kommet ulike forslag om økonomisk støtte til NOF fra Optikerbransjens medlemmer på generalforsamlingene, som alle har falt. Noen ganger med knapt flertall. Martin Balke uttrykte bekymring for at det kommer en ny generasjon optikere som ikke ser samme verdien av NOF og at det kan resultere i at bransjen blir mer fragmentert, noe som også kan svekke Optikerbransjen. Forslaget ble nedstemt. I 2012 ble det vedtatt at styrelederne i Norges Optikerforbund og Optikerbransjen skulle sitte i hverandres styrer for å sikre informasjonsflyt og samarbeid. Den bestemmelsen er nå opphevet av Optikerbransjens generalforsamling. Begrunnelsen er at det er voldsom arbeidsbelastning med dobbelt med styremøter og ansvar og at de to organisasjonene i dag har flere felles møtepunkter i løpet av året. Generalforsamlingen vedtok også at det bør tilstrebes at ett av styremedlemmene ikke er en direkte representant fra bransjen. Styret skal også bli mer fleksibelt i antall medlemmer. Dagens styre har vært på seks medlemmer. Nå endres dette til fra fem til åtte. En annen endring er at frem til nå har to av styrets medlemmer måttet være medlem i Norges Optikerforbund. Nå endres dette til bør. Det er også gjort andre presiseringer som at det er daglig leder som skal representere Optikerbransjen utad. Alle styrets forslag ble vedtatt av generalforsamlingen. Protokollen var ikke klar da Optikeren hadde deadline, så vi har ikke stemmetallene. Budsjettene ble vedtatt som foreslått og det nye styret i Optikerbransjen består av leder Thor Magne Seland, nestleder Olav Vikesdal, styremedlemmer Rita Aadne Ludviksen, Svein Tindlund, Kjetil Engen og vararepresentant Olav Torgersen. £ KONFERANSE ER EN UTMERKET MULIGHET TIL Å LÆRE! Det er viktig å samles, sa Linda Hafskjold, Instituttleder for Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN da hun åpnet fagkonferansen lørdag morgen. Hva skal til for at vi som helsepersonell når frem med målet om å gjøre en god jobb? Vi er faglige eksperter, og vår autorisasjon er vår kontrakt med samfunnet. Kompetanse i grunnutdannelsen gjør oss godt rustet, men kompetansen blir utdatert, og nettopp derfor er det så viktig med forskning innen øyehelse og optometri. Faget og teknologien utvikles og fornyes, og vi som helsepersonell plikter å jobbe med kompetanseheving. Dette gjøres med kontinuerlig læring, faglig utvikling og nettopp kompetanseheving. Konferanse er en utmerket mulighet til å lære, mener Hafskjold. Forskningsbasert kompetanse er viktig, da forskning er viktig for å utvikle og forme vår profesjon. Vi kan alle merke at det er strammere rammer rundt det å gjøre jobben vår, men vi fordyper oss i kunnskap og byggingen av nettverk og streber etter å gjøre en god jobb. Grip muligheten ved å delta aktivt i diskusjonene og ha et daglig fellesskap. Det er slik framtidens tjenester knyttet til optometri blir til. £ GENERALFORSAMLING I OPTIKERBRANSJEN Generalforsamlingen gjorde en rekke vedtektsendringer. De fleste mindre, men noen påvirker Norges Optikerforbund direkte ved at organisasjonene blir mer fristilt fra hverandre. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Styreleder Thor Magne Seland innledet.

Optoteam er et norsk bemannings- og rekrutteringsbyrå som er 100 % spesialisert innen optikk. Siden oppstarten i 2018 har vi vokst raskt, og behovet for våre tjenester er større enn noen gang. Nå søker vi flere dyktige optikere til vårt team på Sørlandet, i Bergen, Haugesund og Trøndelag. Hos oss blir du en del av et lokalt team, og jobber hovedsakelig i ditt nærområde. Ønsker du å reise mer, tilrettelegger vi for det. Vi jobber aktivt for å skape en kultur preget av samarbeid, faglig utvikling og trivsel. Vi søker autoriserte optikere med linsekompetanse – både deg med erfaring og deg som er nyutdannet. Vi tilbyr spennende oppdrag, varierte arbeidshverdager og du får muligheten til å teste ulike arbeidsgivere gjennom oss. Er du nysgjerrig? Les mer på www.optoteam.no, eller ta kontakt med daglig leder Thanh Tran på 952 39 778. Du kan også sende en e-post til info@optoteam.no for mer informasjon eller for å sende søknad og CV. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 - En utviklende jobb - Frihet og fleksibilitet - God lønn Vi søker flere optikere som ønsker... Vi gjør det enklere å være optiker Se våre ledige stillnger:

OPTIKEREN NR 3, 2025 10 NYHETER Etter en topp med over 200 søkere som hadde optometri på førsteplass for to år siden, er det i år 142 som ønsker seg til dette studiet på topp. Det er totalt 682 søkere som har optometri på den totale søkerlisten over alle studier de søker seg til. I 2024 var det 158 som hadde optometri som førstevalg, mens det i 2023 var drøyt 200. På to år har altså en av fire søkere til optometriutdanningen forsvunnet. I et historisk perspektiv er ikke søkertallene i år spesielt lave, og de har vært lavere en del år tilbake i tid. Samtidig har opptaket økt de senere årene, og rundt 100 har fått plass på studiet. Iberegnet naturlig frafall, betyr det at nesten alle som nå søker optikerutdanningen som førstevalg, vil bli tilbudt plass på studiet. Ved Fakultetet for helsefag på Universitetet i Sørøst-Norge er det totalt en fremgang på søkertallene på over 20 prosent. Men ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign er ikke tallene like gode. Her er det nedgang i søkertallene og innen optometri er fallet på 10,1 prosent i år. Universitetet skriver at det jobbes fortløpende med rekrutteringstiltak for å fylle studieplassene. Den nye mastergraden i optometri og synsvitenskap som starter opp i høst, har hele 80 søkere. Dette er en deltidsmaster som kombineres med jobb. I neste utgaven har vi intervju med den nye instituttlederen for optikerutdanningen, Linda Hafskjold. Da vil vi se nærmere på utdanningen og rekrutteringsarbeidet til studiene innen optometri. £ FÆRRE VIL BLI OPTIKER Søkertallene til optikerutdanningen sank med ti prosent i 2025. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Ønsker du vår KULE T-SKJORTE tilsendt? APPLE GREEN DARK NAVY BLOOD ORANGE Vi har den i tre farger med størrelse S-M-L-XL-XXL. Pris 250,- pluss porto. Kontakt stina@optikerforbund.no for din bestilling!

Frihet, fellesskap og lønnsomhet. Hei du! Ring meg gjerne når det passer! Vi tar en prat om hva som er viktig for deg, så ser vi sammen på om c)optikk kan være et godt valg. Olav Vikesdal Administrerende direktør Tlf. 915 95 247 olav@coptikk.no Å drive egen optikerforretning skal være givende, ikke ensomt. I c)optikk blir du en del av Norges største sammenslutning av selvstendig eide optiker- butikker. Det gir deg trygghet, faglig fellesskap og gode avtaler – samtidig som du beholder friheten til å drive butikken slik du ønsker. Akkurat nå har vi noen butikker der eieren vurderer å selge. Kanskje er du den rette til å overta? Vi tar gjerne en uforpliktende og konfidensiell prat om hvilke butikker som er tilgjengelige og hvilke modeller for overtakelse som kan passe for deg. Det finnes også muligheter for å starte en ny butikk eller bli en del av c)optikk med din eksisterende forretning. De siste årene har vi sett flere vellykkede eksempler på alle tre, med nye og unge eiere i spissen – så her ligger alt til rette for lønnsom drift i et spennende fagmiljø. Derfor velger stadig flere c)optikk: • Økt lønnsomhet gjennom gode innkjøpsavtaler. • Moderne journal- og butikkdatasystem, og tilgang til Norsk Helsenett. • Lokal profil og lokalt eierskap – du beholder full kontroll over butikken din. • Stor valgfrihet i sortiment, leverandører og tjenester. • Eierskap i c)optikk AS – du er ikke bare medlem, du er også medeier. • Din egen nettbutikk og nyutviklet kundevennlig linseabonnement. • Faglig fokus og utvikling med kurs og kompetanseheving. • Kollegialt fellesskap – 170 lokale optikere som deler erfaringer og støtter hverandre. • Fordelsprogram for kundene, á la carte markedsføring og ferdige betalingsløsninger. Våre partnere er i snitt de mest lønnsomme optikerne i Norge – og det sier vel sitt! • Driver butikk i en annen kjede eller innkjøpsgruppe og vurderer et alternativ. • Ønsker å starte en ny butikk. • Vurderer å overta en eksisterende butikk i c)optikk. Er c)optikk noe for deg? Vi passer for deg som:

OPTIKEREN NR 3, 2025 12 Her ser du glimt fra lørdagsmiddagen på hotellet med feststemte deltakere som kunne glede seg over å feire en sprek 80-åring, Norges Optikerforbund: FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN, DAG ØYVIND OLSEN OG CHRISTIAN HERMANSEN NOF I 80! NYHETER

OPTIKEREN NR 3, 2025 13 N

OPTIKEREN NR 3, 2025 14 NYHETER NORGES OPTIKERFORBUND Optikeren er en kompetanseperson, og hovedformålet for Norges Optikerforbud (NOF) er å styrke optikerens rolle som helsepersonell i førstelinjen. Talen fra fagsjef Hans Torvald Haugo var klar: Optikeren skal være det første personer tenker på når de ønsker en sjekk av noe med øynene. I arbeidsplanen for 2022-2026, har NOF valgt å rette ekstra oppmerksomhet på seks områder; barn og syn, pasientvennlige løsninger, terapeutiske medikamenter, samarbeidspartnere, natur og miljø og medlemmene i NOF. NOF har aktivt jobbet inn mot partiprogrammet til flere politiske partier for å skape forståelse for optikers rolle når det gjelder barn og syn. Optiker skal være en naturlig samarbeidspartner. Barn og syn har vært en del av Ventetidsløftet. Helseminister Vestre har store ambisjoner om å få ned ventetiden i spesialisthelsetjenesten, og alle helseforetakene har «øye» på sin prioriterte liste. NOF har vært en del av prosessen ved å delta i møter og med å gi skriftlige innspill. Vi venter nå spent på hvordan de tenker at optikerne kan inkluderes. NOF vil lage en prioriteringsliste over hva optikeren kan hjelpe folk med på kort sikt og lang sikt og hvordan optikeren kan bidra til bedre ordninger for pasientgrupper med blant annet glaukom, katarakt, tørr AMD, slag og skader i hodet. Arbeidet med terapeutiske medikamenter er et pågående, selvstendig samarbeid mellom USN, Optikerbransjen og NOF. NOF ønsker å få mer oppmerksomhet på synets betydning i skolen når barn sliter. NOF har i 2024 jobbet mye med kommunikasjon til medlemmene gjennom sosiale medier, og dette skal økes videre. Organisasjonen skal være en troverdig kilde i små og store mediesaker. NOF startet opp NOF Ung i 2023 for studenter og nyutdannede for å få med yngre optikeres stemmer tydeligere inn i NOF. Dette har vært en suksess. NOF Ung har i løpet av 2024 blitt en mer selvstendig gruppe. Det har vært arrangert flere optikerkafeer rundt om. Det er viktig å strekke seg faglig. UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE USN er helt avhengig av at optikerutdannelsen fremstår som attraktiv, forklarer førsteamanuensis ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Gro Horgen. Det er et press i forhold til studietilbudet, og det ble ikke tatt opp studenter til masterutdanning p.g.a. manglende antall studenter i foregående år. I år fikk USN igjen anledning til å tilby Europeisk diplom. Dette gir det høyeste nivået for autorisasjon som optiker i Europa. STATUS FRA NØKKELAKTØRER I STAVANGER Politikk, utdanning og kommunikasjon er viktige nøkkelord for arbeidet til Norges Optikerforbund, Optikerbransjen og Universitetet i Sørøst-Norge. TEKST: CAMILLA FURUVALD FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OG ANETTE RAMSTAD Generalsekretær Hans Torvald Haugo oppsummerte året i Norges Optikerforbund.

OPTIKEREN NR 3, 2025 15 N Bachelorutdannelsen kan ses på som stammen i utdanningene, hvor målet er å gjøre studentene i stand til å bli gode optikere. Studentene skal lære de grunnleggende profesjonsoppgavene som å sørge for riktige briller og kontaktlinser, håndtere vanlige samsynsfeil og skille friske øyne fra syke. Bachelorstudentene skal også lære å tenke kritisk og jobbe kunnskapsbasert. Siden 2021 har USN vært underlagt en ny nasjonal retningslinje for den 3-årige optikerutdanningen gjennom styringssystemet Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS), med mål om at utdanningen skal være framtidsrettet og i tråd med pasientenes og brukernes behov og med tjenestenes kompetansebehov. Kandidatundersøkelsen viser godt samsvar mellom hva studentene lærer og det de møter i yrkeslivet. Karaktersnittet for å komme inn på bachelorutdannelsen har falt, noe som medførte at alle som søkte, kom inn i fjor. Et synkende karaktersnitt innbar litt flere menn på bachelorstudiet, noe som bare er bra for bransjen, mener Horgen. Hvis optikere skal ta over de oppgavene som trengs, må vi også kjenne våre egne begrensninger og eventuelt henvise videre nå det er behov for det. USN konkurrerer hele tiden med de andre nordiske landene, f.eks. Finland som satser på terapeutiske medikamenter i 2027. Master- og etterutdanningene er som «krona» på treet. Målet med utdannelsen er å bygge videre på kompetansen optikeren allerede har. Det handler blant annet om å sørge for å være klare for å møte de samfunnsbehovene eller oppgavene som fremtiden bringer, samt å gi deg mer avansert kunnskap innen syns- og øyehelsetjenester. En ny master står på trappene og er en deltidsmaster over 3 år, med 67% studiebelastning. Det vil være muligheter for utveksling til utlandet, enten på emnenivå eller masterprosjekt. Denne masteren inkluderer også Europeisk diplom. Opptakskravene er bestått bachelorutdanning i optometri (eller tilsvarende), grunnleggende kontaktlinsekompetanse, samt godkjent for bruk av diagnostiske medikamenter tilsvarende autorisasjonskravet for norske optikere. Flere etterutdanninger vil bli lyst ut ved behov. OPTIKERBRANSJEN Optikerbransjen jobber med fire grunnpilarer: rekruttering av nye optikere samt å beholde de som allerede er optikere, myndighetskontakt, nye områder og samarbeid som innebærer tilgang til ny teknologi og nye samarbeid og kommunikasjon. Sistnevnte innebærer både internkommunikasjon og eksternkommunikasjon i det offentlige. Daglig leder, Tina Alvær, fortalte om Optikerbransjens fokus og arbeid i 2024 og hittil i 2025. Optikerbransjen har vært til stede på mange ulike arrangementer rundt om i landet i året 24/25 for å sikre rekruttering av nye optikere. Blant annet er Utdanningsmessen i Bergen, Mo i Rana, Orkland og Stavanger besøkt. Organisasjonen jobber mye med å vise frem hva vi optikere kan, og den har blant annet vært i møte med Bård Hoksrud, FrP-politiker og medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, som er åpen for å bruke optikere i større grad. Helsepolitisk barometer er en årlig undersøkelse som Kantar har gjort blant annet i samarbeid med Optikerbransjen. Her kartlegges befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål. Årets undersøkelse viste at det er bred støtte i befolkningen til at det offentlige bør bidra økonomisk til synsundersøkelse og briller til barn. 49% av befolkningen stilte seg positive til bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten, noe som er et løft sammenlignet med fjorårets 44%. 75% av befolkningen ville vært komfortable med å oppsøke optikere til f.eks. terapeutisk behandling av reseptbelagte legemidler ved behandling av øyeplager som infeksjoner, allergier og tørre øyne hvis dette var tilgjengelig. Hva venter dere på? er Alværs spørsmål til politikerne. Et annet viktig tema for Optikerbransjen er hvordan få hele optikerbransjen påkoblet Norsk Helsenett. I november 2024 ble det foreslått en prisøkning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Til tross for innspill fra blant annet bransjen om hvordan økt pris vil kunne få negative konsekvenser for digital samhandling, ble en ny prismodell vedtatt i januar 2025. Prisøkningen har resultert i at flere optikere nå har sagt opp avtalen med Norsk Helsenett. Optikerbransjen jobber videre med saken og purrer på departementet. £ Gro Horgen orienterte om utdanningsmulighetene ved USN. Tina Alvær oppsummerte et travelt år for Optikerbransjen.

OPTIKEREN NR 3, 2025 16 NYHETER På landsmøtet i Tromsø i 2019 ble funnene etter den innledende fasen i arbeidsgruppen presentert for medlemmene og vedtatt som strategi for NOF i 2020. I fjor ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Norges Optikerforbund, Optikerbransjen og Universitetet i Sørøst-Norge, med Erik Robertstad som leder. Formålet og målsetningen til gruppen er å sørge for at pasienter med øyesykdom får raskere tilgang til riktig behandling og oppfølging ved at optikere kan benytte terapeutiske medikamenter. Dette skal de gjøre ved å sikre at mastergradsstudenter ved USN har kunnskap og kompetanse i bruk av terapeutisk behandling av øyesykdom. De må også få regulert rettigheter for medikamentell behandling av okulære tilstander gjennom å få på plass retten til å rekvirere og foreskrive til optikere som innehar riktig kunnskap og kompetanse. Det presiseres at utvalget ikke ønsker at optikere skal drive med kirurgi, men at optikere kan bidra til å frigjøre tid til de som er kirurger. Da vinner pasientene, samfunnet og Norge. VENTETIDSLØFTET Politikerne har kommet litt på glid det siste året. I mai i fjor sendte prosjektleder Robertstad en epost til helseminister Vestre og ba om et møte for å diskutere optikerens tilgang til terapeutika. Dette ble innledningen til deltagelse i arbeidsgruppen for Ventetidsløftet, som jobber med å få ned ventetiden i helsevesenet. Hvert år gjøres det over 1.6 millioner øyehelsekonsultasjoner i Norge. 695.000 gjøres hos avtalespesialister/øyeleger, 425.000 gjøres på øyeavdelinger og 525.000 gjøres hos fastleger eller på legevakta. Vi vet at de fleste øyesykdommer øker eksponentielt med alder, og at det de neste tjue årene vil være 483.000 flere personer over 67 år enn det er i dag. Samtidig blir det færre i arbeidsfør alder. Vi ser også at det er lange ventelister for behandling for en rekke øyesykdommer. Det er for eksempel opptil 93 ukers ventetid for kataraktoperasjon ved sykehusene i Østfold og Vestfold. Utfra tallene over så vet vi også at denne ventetiden vil fortsette å øke. Ikke bare på grunn av flere eldre med øyesykdom, men også på grunn av nye behandlingsmuligheter, som foreløpig er under utvikling. I dag er det for eksempel 127.000 konsultasjoner på 25.000 pasienter for våt aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) på øyeavdelingene. Våt AMD utgjør kun cirka 15% av all AMD. Samtidig utvikles det behandlinger for tørr og atrofisk AMD. Optikere kan allerede bidra på mange områder; oppfølging av TERAPEUTISKE PÅ TIMEPLANEN For noen år siden ble det startet et prosjektarbeid initiert av styret i Norges Optikerforbund (NOF) med formål å se på den samfunnsmessige nytteverdien av at optikere i Norge har tilgang til terapeutiske medikamenter. Her følger en gjennomgang og status for dette arbeidet per april 2025. TEKST: KRISTÍN SELAND ÁGÚSTSDÓTTIR FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OG TRUDE ELISABETH HENRICHSEN Erik Robertstad oppdaterer for status på møtet i Stavanger

OPTIKEREN NR 3, 2025 17 N diabetespasienter, glaukom, katarakt, barn, AMD og etter hjerneslag. Hvis optikere i tillegg får tilgang til medikamentell behandling, kan de også i større grad bidra ved tørre øyne behandling, allergi, betennelser og okulær førstehjelp. Med noe videre utdannelse, for eksempel i form av modulbasert kompetanseheving, kan optikere selvstendig behandle glaukom og AMD og kanskje etter hvert bidra med annen behandling som fortsatt er under utvikling. Etter flere møter i arbeidsgruppen for arbeids- og oppgavedeling i Ventetidsløftet har det blitt definert ni gode tiltak for bedre arbeidsdeling som kan bidra til reduserte ventetider i 2025. Et av disse tiltakene skal være innen øyefeltet, der de regionale helseforetakene skal gjøre et arbeid for å vurdere og videreutvikle oppgavedelingen mellom ulike grupper helsepersonell innenfor øyefeltet, både innad i spesialisthelsetjenesten og i førstelinjen for å få ned ventetidene. Herunder bidra til utvikling av konkrete felles faglige retningslinjer. All oppgavedeling må være i henhold til kloke valg og ikke føre til overdiagnostisering og overbehandling. Ved møte mellom prosjektgruppen i NOF og statssekretær og embetsfolk i januar 2025 ble det i hovedsak pekt på tre tiltak hvor optikere kan bidra til å få ned ventetidene: 1. Barn - mulighetene for å hjelpe disse lokalt i stedet for å belaste spesialisthelsetjenesten. 2. Nye behandlinger som vil lage ytterligere press (f.eks tørr AMD). 3. Behandling med medisiner – vil gi størst effekt dersom optikere kan foreskrive terapeutika. Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt konkrete oppgaver om å sette i gang prosjekter, men foreløpig er ikke optikere i det private inkludert i noen av disse. Optikere tilbyr pasientvennlige løsninger med varig effekt på ventetiden, og en undersøkelse i befolkningen viser at hele 75% mener at optikere bør kunne skrive ut reseptbelagte øyedråper. Den politiske ledelsen ønsker imidlertid raske og enkle tiltak. Embetsfolk er mer åpne for å se på mer langvarige tiltak som vil gi mer omfattende effekter over tid. Ønsket til arbeidsgruppen var at oppdraget fra HOD skulle utløse forslag til konkrete samarbeidsprosjekter med optikere, men dette har ikke skjedd. Det må derfor lages en tydelig strategi hvor det avklares delmål for terapeutikautvalget og det videre fagpolitiske arbeidet. Det påpekes fra arbeidsgruppen at dette har vært et tidkrevende arbeid som har blitt gjort i tillegg til «dagjobben». Det bør derfor utredes mulighet for større ressursbruk, både menneskelige og økonomiske, for å nå målene. På vei mot målet er det også viktig at vi trekker i samme retning. Vi er en liten bransje, og enkeltaktørers utspill overfor myndigheter og beslutningstagere kan føre til skade for alle. £ HVA KAN DU GJØRE? - Snakke med folk flest om hvordan optikere kan bidra - Sende gode henvisninger – vise at du har kontroll og forstår hva som bør behandles - Sende rapporter og epikrise til helsepersonell - Kontakte fastlegene og øyelegene i ditt område. - Ta kontakt med dine lokale politikere og forklare at optikere er en del av løsningen. Navn: Christian Hermansen Alder: 65 år Utdanningssted: Fredriksberg Tekniske skole, Danmark Ferdig utdannet: 1982 Arbeidssted: Selvstendig under firmanavnet Ambulerende optiker. Med mange års fartstid som optiker og butikksjef hos blant annet hos Specsavers i Danmark og hos Brilleland i Norge, bestemte jeg meg for å starte som selvstendig for tre år siden. Under firmanavnet Ambulerende optiker leier jeg meg nå ut til butikker der det måtte være behov for optikere. Noen ganger er det for kun noen dager, andre ganger kan det være måneder. Jeg liker godt variasjonen av å jobbe ulike steder og å bli kjent med nye kolleger. Det er også interessant å se hvordan hverdagen i de ulike butikker kan fortone seg. For å starte opp som selvstendig næringsdrivende, må du ha en grunnkapital. Det er også viktig å ha et solid nettverk. Å starte helt på scratch funker ikke. Oppdragene kommer som regel takket være anbefalinger og tips fra andre optikere. Sist uke, hvor jeg jobbet på Tynset, hadde jeg en kvinnelig pasient i slutten av femtiårene til kontaktlinsekontroll. To timer senere ringte hun og sa at alt var gått i grått. Jeg måtte sørge for at hun ble sendt videre til Elverum sykehus for operasjon av netthinneløsning. Neste uke blir mitt arbeids- og tilholdssted Flekkefjord. Siden får jeg se hvor veien går. Det er så klart stressende hvis kalenderen er tom for oppdrag, men det har gått veldig bra så langt. En må lære seg at det som regel dukker opp noe snart igjen. £ Min arbeidsuke

OPTIKEREN NR 3, 2025 18 NYHETER UTSTILLERNE STILLER OPP! I et kompakt utstillerområde sydet det av liv i pausene i Stavanger. Her er glimt fra utstillerne. FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN Hovedutstillere: Johnson&Johnson Vision Care Bausch + Lomb Utstillere: Con-Lens Vision Care Alcon Skope Medical OpticXL AMWO Farma AS Optoteam Pro Cornea Spesiallinser AS ProOptics Multioptikk & Multilens Essilor Instrumenter Optileks Slipeservice Rana AS Thea Nordic AB URSAPHARM Nordic AB Rodenstock Silmo

OPTIKEREN NR 3, 2025 19 N

OPTIKEREN NR 3, 2025 20 REPORTASJE TORIL FRA MOSJØEN VANT NM! Toril Øyen som jobber hos Synspunkt Stensland i Mosjøen, tok seieren foran Rakelle Teschner og Karin Lund fra Brilleland. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Nordlysbrillen skal få en fin plass i butikken, lover nybakt Norgesmester i optometri, Toril Øyen.

OPTIKEREN NR 3, 2025 21 R Heiagjengene hadde mobilisert, og Brilleland satset tungt på å få Norgesmesteren. Så stod da også en tidligere NM-vinner fra Brilleland på podiet, Rakelle Teschner. Den som ledet det hele før finalen var Karin Lund. Stemningen var det ikke noe å si på da sponsor c)optikk ønsket velkommen til NM med bobler til festkledde tilhørere i Stavanger. NM-general Haugo hadde skrudd til med enda vanskeligere spørsmål enn før og ikke minst dukket det opp historiske spørsmål av høy vanskelighetsgrad fra NOFs 80-årige historie. Så endte det da også slik at rekken av Norgesmestre fikk et nytt tilskudd. Ingen har klart bragden med å vinne to ganger og Nordlysbrillen kan også få et glimt av nordlys og midnattssol, der den skal sole seg i glansen i Mosjøen hos Synspunkt Stensland. HELGELAND MARKERER SEG I fjor gikk seieren til Heidi Refseth som opprinnelig er fra Mo i Rana, men som jobber på Lillehammer. Nå kan imidlertid det flotte vandretrofeet plasseres i Mosjøen. Optikere fra Helgeland har i flere tiår markert seg faglig på riksplan, og Toril er et godt eksempel på at denne tradisjonen fortsetter! Toril tok optikerutdannelsen sin på Kongsberg og fullførte i 2011. Hun ønsket å jobbe med helse, men ikke slite seg ut med turnusvakter til alle døgnets tider som sykepleier. Derfor falt valget på optikeryrket. Etter fullført utdannelse bar det hjem til Mosjøen, men Toril stoppet ikke å søke ny kunnskap. Hun tok kurs i kontaktlinser og mastergrad på deltid mens hun jobbet hos Stensland. I NM FOR FØRSTE GANG I år deltok hun for første gang i NM, og der bar det rett til finale og altså seier over sine sterke utfordrere Rakelle Teschner og Karin Lund, som begge jobber i Brilleland. - Jeg var nervøs, men det var utrolig gøy å vinne. Jeg hadde ikke forventet det i det hele tatt, sier den beskjedne Norgesmesteren. Men hun fikk gode råd fra Tommy Jensen, tidligere Norgesmester fra Mo i Rana, før hun entret podiet. Toril ser på seg selv som en «potet» som jobber med det meste, og synes det er spennende. - Jeg jobber veldig bredt og variert, men har mange eldre pasienter. De har ofte ulike øyesykdommer. VIL GJØRE MER - Heldigvis verdsetter sjefen, Mette Stensland, at vi skal utvikle oss faglig, få reise og ta kurs, sier Toril Øyen. Hva tenker du om optikeryrket, vil det forandre seg mye fremover? - Ja, jeg håper vi får rett til å foreskrive resepter på øyedråper etter hvert. Vi samarbeider mye lokalt med øyeavdeling på sykehus, og de henviser også til oss. Men da må pasientene betale for det, så jeg håper optikere får refusjon fra det offentlige slik at det blir enklere og rimeligere for pasientene å bruke oss mer, sier Toril Øyen. £ Finalen i Stavanger. Torils konkurrenter var Rakelle Teschner og Karin Lund, som begge jobber i Brilleland. NM-general Hans Torvald Haugo sier deltakerne ble satt på ekstra hard prøve i årets NM. Brilleland stilte med den største heiagjengen!

OPTIKEREN NR 3, 2025 22 REPORTASJE MARIA JAHR: Ambulerende på Synsam - Hvorfor er du medlem av NOF? - Fordi det er viktig for hele profesjonen. NOF jobber for våre rettigheter som helsepersonell. Henvisningsrett, diagnostika - det hadde vi ikke hatt i dag hvis ikke NOF jobbet for det. - Hva føler du medlemskapet gir deg? -Det går mindre til deg direkte som person, men det går til ALLE oss optikere. Når du tenker på hva vi har fått i fortiden, samt fremover,- så trenger vi NOF. Medlemskapet gir også samhold som her på NOF-­ konferansen hvor vi møtes i et kjedenøytralt forum. - Savner du noe i medlemskapet? - Det er vanskelig å si. Jeg vet mange vil tenke at NOF gjør for lite for lønn, - noe man kan forstå, men jeg synes det er greit å skille faget fra fagforeningsarbeidet. Det er fint å ikke blande kortene. EMILIE SÆBØ: Student -Universitetet i Sørøst-Norge - Hvorfor er du medlem av NOF? - Jeg meldte meg inn i starten av studiet. Alle meldte seg inn. - Hva føler du medlemskapet gir deg? - Jeg er glad i webinarer og NOF har mye relevant og nyttig informasjon. Kunnskapsutvikling er viktig, så jeg blir med på så mye jeg kan. - Savner du noe i medlemskapet? - ikke som jeg kan komme på. I to år har jeg vært medlem og synes det gir meg mye som student særlig med tanke på webinarene. 3PÅ FAGKONFERANSEN: DETTE MENER DE OM NORGES OPTIKERFORBUND TEKST OG FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN

OPTIKEREN NR 3, 2025 23 R MAGNI SKOFTEBY Krogh Optikk, Storgata - Hvorfor er du medlem av NOF? - Jeg meldte meg inn i studietiden og var med på fagkonferansen i seks år. Da jeg ble medlem av HK i forbindelse med opprettelsen av tariffavtale på jobb, meldte jeg meg ut igjen for heller å putte pengene der istedet. Den gang forsto jeg ikke helt hva jeg fikk igjen for å være medlem i NOF. For å kunne delta på fagkonferansen med en mindre deltakeravgift, meldte jeg meg inn igjen i år. - Hva føler du medlemskapet gir deg? - Jeg forstår nå viktigheten av organisasjonens arbeid. Hadde det ikke vært for NOF ville vi sannsynligvis blitt sittende og måle styrker og selge briller. Da ville jeg ha funnet meg et annet yrke. -Savner du noe i medlemskapet? - Et godt spørsmål! I dag må ildsjelene dra hele lasset økonomisk, og jeg savner en løsning som fordeler bredere. Da ville også avgiften blitt lavere for alle. Jeg har vært gratispassasjer i mange år, - det er det på tide å slutte med. £ Fortsatt står folk i kø for å redde synet, selv etter at øye var et prioritert område i Ventetidsløftet. Hvilke løsninger ser øyepasientene for seg for at de som virkelig trenger hjelp av øyelege skal få dette til rett tid? Helseforetakene har i liten grad benyttet kompetanse utenfor spesialisthelsetjenesten for å løse utfordringene. Pasienter og fagfolk møtes for å diskutere løsningene på øyehelseutfordringene. Hvilke tiltak kan redusere ventetiden hos øyelege? Hans Torvald Haugo gleder seg til å lede en viktig debatt i Arendal hos Lauvland Optikk torsdag 14. august klokka 1100. Her møter Sverre Fuglerud fra Norges Blindeforbund en lokal optiker, Asle Haukaas fra Norsk glaukomforening, Ann Karin Swang som er leder for Helsesykepleierne direktør Ulrich Johannes Spreng i Helse Sør-Øst. - Her skal pasienter fortelle om sine utfordringer og vi skal vri oss over mot spesialisthelsetjenesten som eier dette problemet. Helse Sør-Øst er ikke bare det største helseforetaket i Norge, men de representerer halve Helsenorge, sier Hans Torvald Haugo. Har du anledning til å komme til Arendal denne dagen, møt kollegaer og Norges Optikerforbund torsdag 14. august, lyder oppfordringen! Det er tittelen på arrangementet Norges Optikerforbund holder torsdag 14. august under Arendalsuka. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN ØYEPASIENTENE MISTER SYNET – HVORDAN KAN VI HJELPE BEDRE? Optikere under Arendalsuka 2024

OPTIKEREN NR 3, 2025 24 REPORTASJE PRAKSIS UNDER EN ANNEN HIMMEL Syv avgangsstudenter i optometri hadde i vår sin praksisperiode på Madagaskar, et av verdens fattigste land. I artikkelen forteller de om sine opplevelser. TEKST OG FOTO: ØYGUNN ELISABETH HJELLE, JOAKIM WILBERG, EMILIE JAKOBSEN SÆBØ, HAAKON DIDRIKSEN, KAREN UDJUS, HENRIK SAASTAD, SILJE CHRISTENSEN CUBEDO For å reise til Madagaskar kreves det tålmodighet for øya ligger en halv jordklode unna Norge. Vår reise tok totalt 30 timer fra vi satte oss på toget på Kongsberg til vi kjørte gjennom porten til basen vår, Lovasoa 4C, i Antsirabe, Madagaskars neststørste by. Litt ekstra tid tok det også siden dekket på bilen som vi kjørte i fra hovedstaden Antananarivo, punkterte etter 20 minutters kjøring. I tillegg er veiene på øya mildt sagt en humpete affære. Hadde vi vært uforberedte på lang reisevei og uforventede situasjoner hadde det nok påvirket stemningen. Men det vi fikk høre på forhånd, og fikk bekreftet etter at vi kom hit, er at her må man forvente det uforventede. Det er ikke alltid at ting går etter planen, og et kjent begrep på øya er «mora mora» som betyr «ta det med ro», og uttrykker gassernes avslappede livsstil. Denne livsstilen har vi lært oss å like. Det er en livsstil de har til tross for at landet er et av de fattigste i verden. Møtet med ekstrem fattigdom er en av utfordringene med å komme til Madagaskar, og å bli oppsøkt av tiggere eller selgere er vanlig. Men kanskje tross våre forventninger, har vi opplevd at mange likevel er lykkelige. Å VÆRE OPTOMETRISTUDENT I PRAKSIS Praksisen som optometristudent er også veldig spennende. Pasientene på øyeklinikken Andranomadio i sentrum av Antsirabe kommer ofte med problemer og sykdommer som er sjeldne og mye mer utviklet, enn det man ser i Norge. For eksempel er det helt vanlig å se fullt utviklet soppkeratitter som har kommet fra traumatiske skader mot øyet. Det er heller ikke sikkert at kataraktoperasjoner blir gjort før pasientene har en synsskarphet på fingertelling-nivå. Dette er fordi kirurgimetoden som blir brukt her er SICS (Small Incision Cataract Surgery), en kirurgisk presis, men mer fysisk inngripende metode enn den som typisk brukes i Norge. Med denne metoden vil det øke risikoen for komplikasjoner dersom øyelinsen ikke er fast nok til å fjernes på en trygg måte. Tilstandene vi får se her er som å bla i Kanskis kliniske oftalmologi-bok. Sykdommer utvikler seg også langt på grunn av den lokale befolkningens mangel på støtte fra staten og manglende midler både hos dem selv og på øyeklinikkene. Her er det ingen øyehelsesjekk for nyfødte eller fire år gamle barn, og på grunn av manglende økonomi eller transport reiser folk ikke nødvendigvis for å få hjelp i det hele tatt. Likevel ser man ikke annet enn takknemlighet og fellesskap blant pasientene. For mange er det en full dagsreise å komme seg til Andranomadio, og derfor samles gjerne store deler av pasientens familie for å reise sammen og støtte pasienten. Inne på undersøkelsesrommene sitter ofte mange pasienter på en gang og får fullt innsyn i hverandres øyehelsetilstand. Vi fikk høre en historie om hvordan en gravid kvinne ble båret fra landsbyen sin i seks timer til nærmeste busstopp for å få henne videre til Andranomadio. Fellesskap og kollektivisme står sterkt her og er i kontrast til Norge hvor helse i stor grad er en privat sak og hvor det er mye større fokus på taushetsplikt. Møtet med ekstrem fattigdom er en av utfordringene med å komme til Madagaskar, og å bli oppsøkt av tiggere eller selgere er vanlig. Men kanskje tross våre forventninger, har vi opplevd at mange likevel er lykkelige.

OPTIKEREN NR 3, 2025 25 R Som optometristudenter ble vi også veldig utfordret. For eksempel gjøres all refraksjon gjennom prøvebrille istedenfor foropter. For å se hvilken brillestyrke pasienten har, måtte vi gå løs på prøveglassene for å utligne brillestyrken. Vi måtte altså tilegne oss mer grunnleggende ferdigheter enn det som oftest er nødvendig i den hverdagslige norske praksisen, hvor vi har tilgang til mye mer utstyr og teknologi. Vi kan trygt si at retinoskopet har blitt vår beste venn. For å se på fundus, hadde vi kun spaltelampe med volk-linse og oftalmoskopet som hjelp og ingen form for fundusfotografering. Vi måtte altså være mye mer selvstendige og stole på egne resultater. Dette gjaldt spesielt da vi reiste til skoler og andre landsbyer for å gjøre synscreening. På grunn av språkbarrieren måtte vi også lære å forstå pasientens problem basert på kroppsspråk og holdning. Samtidig fikk vi god hjelp av tolker, og vi lærte både det gassiske språket og det å bruke en tolk. Å BO PÅ MADAGASKAR Utenom å lære mye og bli gode klinikere, er utvekslingen også godt tilrettelagt og utrolig spennende i forhold til fritid utenfor øyeklinikken. Vi opplevde ikke å være en isolert gjeng i et fremmed land, men å bli godt kjent og integrerte med lokalsamfunnet. På Lovasoa 4C har vi blitt gode venner med studiekoordinatorer, tolker og andre utvekslingsstudenter. Vi har også blitt venner med de ansatte på Andranomadio, og ute i Antsirabe har vi blitt kjent med lokalbefolkningen. De lokale forventet ofte at vi var franske Alle syv optometristudentene kort tid etter at de ankom Lovasoa 4C, basen deres i Antsirabe. Fra venstre: Øygunn Elisabeth Hjelle, Joakim Wilberg, Emilie Jakobsen Sæbø, Haakon Didriksen, Karen Udjus, Henrik Saastad, Silje Christensen Cubedo.

OPTIKEREN NR 3, 2025 26 REPORTASJE siden Madagaskar en gang var en fransk koloni. Derfor fikk vi alltid et smil når vi sa «hei» på gassisk, og når de lokale skjønte at vi var interessert i deres språk og kultur. Samtidig er vi også glade for å ha reist sammen som en større gjeng med en god blanding gutter og jenter. Det hjelper å kunne støtte hverandre både klinisk og personlig, og å få variasjon i hvem man er sammen med. Avslutningsvis anbefaler vi derfor på det sterkeste å velge utveksling til Madagaskar. Det er en fantastisk mulighet til å oppleve spennende og nye ting, både i forhold til den optometriske praksisen og personlig. Vi håper på et videre og godt samarbeid mellom USN, Lovasoa 4C og Andranomadio slik at senere optometrikull kan få den samme muligheten som vi fikk. Å reise hit er verdt det på alle mulige måter. £ Kilder: Fakta om Madagaskar https://snl.no/Madagaskar (Hentet 17.03.2025). Lovasoa Cross Cultural Competence Center (4C) https://www.lovasoa. mg/index (Hentet 17.03.2025). Bogoev, A. & Cholakova, M. (2024, 18. august). Small Incision Cataract Surgery (SICS). Ophtalmology24. https://www.ophthalmology24.com/ sics-surgery (Hentet 18.03.2025). Prosjektmedarbeider Ragnhild Arnø (midt i bildet med en sort og flat pakke) kom og hjalp med veiledning i 2 uker. Helt til venstre Sahondra Randriamanantena som var tolk og språklærer. Bildet ble tatt etter at gruppen hadde vært på screening i landsbyen Ambohibary og gikk mot bilen gjennom et marked. Joakim og Haakon bærer prøvekasser på hodene og Ragnhild har visustavler i pakka. Bildet ble tatt på øyeklinikken Andranomadio etter en kataraktoperasjon. Bildet viser den utopererte, gule og faste øyelinsen til pasienten, med matur katarakt. (Øygunn undersøker nøye). På screening i Betafo. Før pasientene kom innendørs for refraksjon, ble deres frie visus testet utendørs. Tavla henger på baksiden av en av bilene som transporterte folk og utstyr til screeningen. På screening i Betafo, en by ca. 45 minutter unna Antsirabe. Bildet viser Henrik ved en visustavle (som henger på stativet man vanligvis bruker ved intravenøs behandling på sykehus), en av de ansatte ved øyeklinikken Andranomadio som gjør fingertelling for en pasient med nedsatt syn, og begynnelsen på et langbord, hvor pasienter kunne kjøpe briller, øyedråper eller medikamenter etter å ha blitt undersøkt. ← På screening i Viankarena, i utkanten av Antsirabe. Bildet viser Karen mens hun finner nærtillegg til en pasient.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy