OPTIKEREN NR 3, 2025 40 FAGSTOFF noen velmente råd om videre eller ny kontaktlinsebruk, er pasientens konsentrasjon på et minimum. I tillegg har studier vist at 70 prosent av ny informasjon er glemt innen 24 timer, og hele 90 prosent etter en uke. Hvilken kontakt vi får med pasienten samt empatien vi viser for deres liv og livssituasjon kan ha mye å si for klinisk utfall. Pasientene bryr seg ikke om hvor god utdannelse vi har så lenge vi ser dem og viser genuin interesse for deres øyehelse. Som Theodore Roosevelt sa; «People don’t care how much you know until they know how much you care». CARE er den universelle tilnærmingen til pasientsentrert kommunikasjon, og står for Connect, Asess, Recommend og Empower. Ved å bruke dette verktøyet får vi en mer systematisk tilnærming til hvordan vi skal diskutere kontaktlinsebruk med pasientene våre. Connect: Etabler en menneskelig kontakt. Vi ønsker at pasienten skal fortelle oss om eventuelle problemer med kontaktlinsebruken og være ærlig om hvordan hen bruker kontaktlinsene sine. Ved å etablere en god kontakt med pasienten øker vi sannsynligheten for at de forteller oss alt, ikke bare det de tror vi vil høre. Asess: Gjør en grundig vurdering av pasientens livsstil og forventninger. Spør om fritidsaktiviteter og synsbehov på jobb og hjemme. Åpne spørsmål om fritidsaktiviteter og digitale medier kan være på sin plass. Skjermavstand, type skjerm og skjermtid er av interesse. Hvilken type skjerm brukes mest? Hva gjør de etter arbeidstid? Hvis arbeidet består av skjermarbeid, hva er det som gjøres? En advokat vil for eksempel lese mye tekst, mens en regnskapsfører ser på tall. Siden tall er vanskeligere å se enn bokstaver krever dette også et skarpere syn på nært. Recommend: Tilby rett-frem handlingsfremmende råd. Praktiske og enkle råd tilpasset pasientens individuelle behov. Hvis vi gjør for mange endringer på en gang, kan dette bli vanskelig for pasienten å forstå og følge opp. I tørre øyne-behandling har det blitt sett på muligheten til å bruke kunstig intelligens og biomarkører til å forutsi hvilken behandling som vil ha størst effekt på den enkelte pasient. Slik kan en kanskje sørge for at en ikke bombarderer pasienten med en for lang liste med tiltak, som da kanskje ikke blir gjennomført fordi det føles for uoverkommelig. Empower: Sørg for at pasienten får det som trengs av informasjon og utstyr for god etterlevelse og for å kunne ta ansvar for egen kontaktlinsebruk. Husk at mye informasjon kan være vanskelig å skjønne for noen og at ting som kan virke logisk for oss, kan være vanskelig for andre. Vi må derfor kunne forklare samme ting på flere ulike måter tilpasset de ulike pasientene våre. Digital øyebelastning defineres som forverring eller utvikling av øyeplager, slik som tørrhet, utmattelse, sårhet og tåkesyn som følge av mye skjermbruk. Det er derfor viktig å styrke den digitale hygienen ved å blant annet ta flere pauser. En god regel er 20/20/20: Flytt blikket til avstand (over 6 meter) i tjue sekunder hvert tjuende minutt. Andre tips kan være skjermfri og å endre til kun gråtoner på skjermen. Det gjør den mindre forlokkende å se på. Selv om vi spurte om arbeidshverdag og hobbyer ved forrige kontroll, må vi huske å spørre om dette hver gang. Hvordan er hverdagen akkurat nå? Endringer i skjermavstand eller andre krav i hverdagen, endret adferd eller endret tid foran skjerm og hvilke oppgaver som gjøres ved skjermen, vil ha innvirkning på kontaktlinsekomforten. For noen kan det være lurt å føre en synsdagbok. Spesielt der det er litt udefinerbare problemer, som det kan være vanskelig å avdekke hvorfor oppstår. Be pasienten notere ned når, i hvilken sammenheng, hva som skjer, symptomer og hva de gjør når dette oppstår? Gjør en grundig vurdering av pasientens livsstil og forventninger.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy