Bli med til FINNMARK Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap STUDIEAVSLUTNING PARKINSON OG SYN NY INSTITUTT- LEDER OPTIKEREN SEPTEMBER 2025 N°4
COMING MARCH 2026 AVAILABLE NOW Daily. Toric. Multifocal Toric. The ACUVUE® OASYS MAX 1-Day family is soon complete The first and only full family of daily disposible contact lenses*§1 * Full/complete family consists of sphere, multifocal, toric, and multifocal toric contact lenses § 2025 GfK sell out data, 12 global markets 1. JJV Data on File 2025, World’s First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use available on https://www.e-ifu.com © Johnson & Johnson AB 2025 2025. ACUVUE® OASYS MAX 1-Day, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day for ASTIGMATISM, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL for ASTIGMATISM are trademarks of Johnson & Johnson. 2025PP11458. INTRODUCING Product images for illustrative use Want to be the first to know more about the the new products? Sign up today by scanning the QR code or visit: forms.office.com/r/Pem6S6Xrna
N° OPTIKEREN NR 4, 2025 3 N Bransjenytt 52 KunoQvist AW25: En hyllest til kreativitet og tidløs design 53 Kryssord USAs synsforskning under press Kosthold og syn under lupen Ny leder for optikerutdanningen NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 32 Tear Film and Ocular Surface Society (TFOS) 32 Dry Eye Workshop (DEWS) III 34 Åtte kjappe spørsmål til presidenten i BCLA Sarah Farrant 36 Vinner av Sølvretinoskopet 2024: Rasmus Gudmundsen 36 Den diagnostiske verdien av undersøkelsesmetoder for vurdering av glaukom på optisk nervehode 37 Gjør optikere kloke valg? 38 Holgeir var modig og klaget seg selv inn 39 Synet i fastlegehverdagen 40 Parkinsons sykdom og synsproblematikk 40 Svekket konvergens? 48 Under lupen: Syn og kosthold Reportasjer 20 Hva kan vi lære av Finnmark? 25 Neste stopp: Kirkenes 28 Bli kjent med: Humanitærutvalget Nyheter 6 Kongsberg Vision Meeting 2025 7 Trump vil kutte i synsforskning 7 Webinarer i høst 8 Optikere på golfbanen 8 Clinical Conference 2025 10 Ny i styret 12 Høytidelig studieavslutning 14 Premiedryss over studentene! 16 Linda ser nye muligheter Forsidefoto: Joakim Hansen Foto: Dag Øyvind Olsen Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°4 R F
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 5 26.09 27.10 6 14.11 15.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET SE TIL FINNMARK! Hovedreportasjen i denne utgaven av Optikeren er fra Finnmark. Fylket er interessant av flere årsaker, også for optikere. Her er andelen eldre høyere enn i resten av landet, og mangelen på helsepersonell er større enn i sør. Avstandene er store, og befolkningen bor spredt. Det resulterer både i utfordringer og nye muligheter også innen øyehelse. Dette har optiker Joakim Hansen både sett nærmere på og gjort noe med. Han har intervjuet fastleger i fylket. De vet lite om hva optikere kan. De synes øyehelse er komplisert, og de er smertelig klar over mangelen på øyeleger i fylket. I Vadsø er det nå etablert et godt samarbeid mellom optiker og fastlege. Terskelen for å ta kontakt begge veier er lav, og fastleger henviser oftere pasienter til optiker. På den måten får pasienter raskere hjelp for tilstander som ikke er akutte, og det blir enklere å sile ut hvem som bør sendes videre til øyelege. Men blant fastlegene mangler det både kunnskap om optikere og retningslinjer fra myndighetene for hvordan optikere kan inkluderes i deres hverdag. Det viser dybdeintervjuer Joakim Hansen har gjort med syv fastleger i fylket. Et arbeid han er premiert for med Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt av Norges Optikerforbund. Om bare resten av Norge kunne oppnådd noe av det samme ville veien mellom fastleger og optikere blitt kortere. Og med flere offentlige rettigheter til optikere ville befolkningen fått et bedre tilbud innen syn og øyehelse. God lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden vår optikerne.no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 10. SEPTEMBER OG 22. OKTOBER NOF Webinar i samarbeid med Norges Blindeforbund om synshemmede www.optikerne.no 14.-15. SEPTEMBER Optometridagarne Stockholm, Sverige https://optikerforbundet.se/utbildning/optometridagarna/ 23. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference. Oslo, Norge www.clinicalconference.eu 26.–29. SEPTEMBER Silmo, messe for optikk og design Paris, Frankrike https://www.silmoparis.com/en 8.- 11. OKTOBER American Academy of Optometry Boston, USA https://aaopt.org/ 21.–22. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge https://www.usn.no/aktivitetskalender/kvm/2025 1.–2. NOVEMBER Optometrikonference Kolding, Danmark https://eventsite.eventbuizz.com/ optometrikonference--25-13986 PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no NE NEW NE NEW SUPERSMOOTH YOUR LIFE SUPERPOWER YOUR GLASSES Transitions and the Transitions logo are registered trademarks of Transitions Optical, Inc. used under licence by Transitions Optical Limited. GEN S is a trademark of Transitions Optical Limited. ©2024 Transitions Optical Limited. Photochromic performance is influenced by temperature, UV exposure and lens material. Frames by Ray-Ban®, Transitions® lenses in Ruby. Selected frames may not be available to purchase. ULTRA DYNAMIC LENSES
OPTIKEREN NR 4, 2025 6 NYHETER KONGSBERG VISION MEETING 2025 Sett av 21. og 22. oktober! Da kan du høre siste nytt innen forskning og blant annet lære mer om hodepineutredning og terapeutiske medikamenter. Forskere og klinikere vil dele sin kompetanse slik at du kan få ny kunnskap til din hverdag som optiker. TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN Hvis du melder deg på, får du tilgang til Kongsberg Vision Meeting 2025 på Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, ved USN Kongsberg, Oksen kinosal. Kjente foredragsholdere kommer, og det vil være en rekke parallelle workshops. Det vil også være markedsplass for nettverksbygging med optikere, synsvitenskaps- og øyepleiegrupper. I det sosiale programmet får du nettverksaktiviteter og konferansemiddag. Konferansen gir etterutdanningspoeng fra Norges Optikerforbund. Dag 1 gir 5 NOFEP, dag 2 gir 3 NOFEP og workshop gir 3 NOFEP. NEDTELLING TIL #KVM25 MED WEBINAR Det blir eksklusive webinarer, ment som en oppvarming til #KVM25, og de er kun for deltagere. I disse vi foredragsholderne gi presentasjoner av forskningsartikler med svar på spørsmål. Hvert webinar gir 1 NOFEP fra Norges Optikerforbund. Temaer på selve KVM25 er: - Hodepineutredning, diagnose og behandling - kliniske retningslinjer: Hvorfor er ukorrigert syn ikke nevnt? - Hva er nytt innen forskning? - Briller eller behandling: Optikerens nye virkelighet - Optikere i førstelinjen: Integrering av terapeutiske medikamenter i norsk optometrisk praksis - SNOW: 10 år med forskning på barn & syn i Norge Du kan være med på workshops i følgende temaer: Vurdering og behandling av synsfunksjon etter påvirkning av hjernen, skylling av tårekanal, skolebarn og binokulært syn og rødt øye. Ved spørsmål kontakt Helle Kristine Falkenberg tlf 310 08 961. £ Ønsker du vår KULE T-SKJORTE tilsendt? APPLE GREEN DARK NAVY BLOOD ORANGE Vi har den i tre farger med størrelse S-M-L-XL-XXL. Pris 250,- pluss porto. Kontakt stina@optikerforbund.no for din bestilling! Et knippe av fjorårets foredragsholdere på Kongsberg Vision Meeting (Foto: Camilla Furuvald)
OPTIKEREN NR 4, 2025 7 N WEBINARER I HØST Norges Optikerforbund og Norges Blindeforbund har laget en ny kursrekke for NOF-medlemmer. Kurspakka har fått navnet ”Veien videre”. Kursene gir optikere dypere innsikt og forståelse for synsnedsettelse som ikke kan korrigeres normalt. Webinarene vil foregå klokken 0830-0915. Hold av disse dagene: • Onsdag 27. august - Del 1 Hjernerelaterte synsvansker. • Onsdag 10. september - Del 2 Rehabiliteringstilbudet - Hvilke muligheter finnes? • Onsdag 22. oktober - Del 3 Temakurs familie – Hva bør optikere vite om omveltningene i en familie når et barn eller en forelder mister synet. USAs synsmiljø trapper opp forsvaret av National Eye Institute (NEI) og dets 57 år lange historie. Dette skjer på grunn av økende trusler om å kutte ned på føderal synsfinansiering og trusler om å slå sammen NEI til et bredere institutt for hjerne- og tannforskning. Det skriver American Academy of Optometry i en pressemelding de har sendt Optikeren. American Academy of Ophthalmology (AAO), Association of University Professors of Ophthalmology (AUPO), American Academy of Optometry (AAOptom), Association for Research in Vision and Ophthalmology (ARVO), National Alliance for Eye and Vision Research (NAEVR) og Alliance for Eye and Vision Research (AEVR) samarbeider alle for å motsette seg ethvert forslag om å slå sammen NEI til et bredere institutt for nevrovitenskap og hjerneforskning, og for å bevare viktig finansiering av synsforskningen. I sommer lanserte de sin #SeeWhatMatters-kampanje, en pedagogisk og grasrotbasert innsats for å heve profilen til føderalt finansiert synsforskning, forsterke det kritiske behovet for å holde NEI uavhengig og demonstrere den menneskelige effekten av oppdagelser innen synsvitenskap. Kampanjen gir alle interessenter, inkludert pasienter, forskere, klinikere, industri og forkjempere, et samlet budskap og delte verktøy for å fortelle historien om hvorfor synsforskning er viktig for alle amerikanere. - National Eye Institute spiller en uerstattelig rolle i å fremme vitenskapen som gir bedre pasientresultater, informere om klinisk praksis og drive innovasjon innen synspleie, sier Trish Shomion, administrerende direktør for American Academy of Optometry. - Å forsvare og styrke NEI handler ikke bare om å beskytte forskning – det handler om å ivareta synshelsen og uavhengigheten til millioner av amerikanere. Vårt fellesskap står samlet for å sikre at denne viktige organisasjonen fortsetter å lede arbeidet med å forebygge blindhet og forbedre livskvaliteten for mennesker over hele landet, sier hun. «Vi inviterer hele synsforsknings- og øyepleiemiljøet til å stå sammen med oss», skriver American Academy of Optometry i pressemeldingen. £ TRUMP VIL KUTTE I SYNSFORSKNING USAs synsmiljø er under press og protesterer samlet mot trusler om å kutte føderal synsfinansiering og å slå sammen National Eye Institute (NEI) med institutt for hjerne- og synsforskning. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN American Academy of Optometry holder sin årlige konferanse i Boston i oktober. Her er norske deltakere på fjorårets samling i Indianapolis.
OPTIKEREN NR 4, 2025 8 NYHETER 23 optikere og medarbeidere i optikerbransjen møttes for vennskapelig turnering på Miklagard utenfor Oslo til Optikk Open 12. juni. Den første samlingen foregikk på Kongsberg i fjor. På ett år har antall deltakere økt fra 14 til 23. Dagen startet med felles oppvarming og instruksjon fra tidligere proffspiller Elias Bertheussen som la opp karrieren i fjor. Optikk Open er en golfturnering for alle som jobber innenfor optikerbransjen. Turneringen er igangsatt og sponset av c)optikk, Trend Optikk,og Silhouette. I år deltok ikke bare nordmenn, men også tilreisende svensker. Det ble lagt inn to konkurranser i turneringen. Vanlig Stableford turnering og en spontan lagkonkurranse med Bestball for laget per hull. Lag ble trukket. Vinner av Stableford konkurransen ble Pelle Knudsen. 2. premie gikk til Tomas Karlsson. 3. premie gikk til Martin Rostrup. Vinner av lagkonkurransen ble Olav Vikesdal og Kristian Jensen. Det ble også kåret longest drive og closest to pin. Longest drive ble vunnet av Joakim Johansson, closest to pin av Katarina Krogh. Spilleren med mest slag ble også hyllet, det var Tom Webersink. Vinnerne fikk fine premier fra Luxottica, Safilo og Rodenstock. Pokal og golfballer kom fra Trend Optikk, c)optikk og Silhouette. £ OPTIKERE PÅ GOLFBANEN Optikk Open ble arrangert for første gang i fjor sommer. I år ble antall deltakere nesten doblet. TEKST OG FOTO: SARAH ANGELL Noen av temaene er: Migrene og andre typer hodepine Er det sammenheng mellom migrene, refraksjonsfeil og heterofori? Kan ulike optiske grep (refraktive, prismer og fargede glass) lindre hodepine? Professor Bruce Evans har gått gjennom litteraturen og vil fortelle om klassifisering av hodepine, symptomer og tegn for differensialdiagnose, visuelle triggere, hvilke kliniske tester du bør utføre og når du skal henvise. Kataraktoperasjon Hvordan kan delt omsorg være, og hvordan kan optikere og øyeleger samarbeide for å tilby høy klinisk kvalitet? Dr. Cummings jobber som kataraktkirurg i Dublin ved Wellington Eye Clinic, en familiebedrift som er kjent internasjonalt for å presse delt omsorg til det ytterste for å oppnå best mulig behandling for pasienter. Han forteller om kundereisen, de forskjellige intraokulære linsene og hvordan du gir pasientene riktige forventninger. Tørre øyne Her får du informasjon fra tre nyere forskningsstudier. 1. Tone Marit Nagel og Kine Høiby: Tap av meibomkjertler Kine og Tone Marit har gjennom masterprosjektet sitt studert tap av meibomkjertler i forhold til kjønns- og aldersvariasjoner samt skjermbruk. 2. Fredrik Fineide: AI og forskning på tørre øyne Hvordan kan man bruke ulike typer kunstig intelligens i kombinasjon med ulike typer forskning på tørre øyne, både klinisk og i laboratoriet. 3. Tor Paaske Utheim: Hvorfor bruke lys til å behandle tørre øyne? Optiske løsninger for barn vil også bli belyst. I foredraget: «Kan du se hva jeg sier?» vil du få høre om effektiv pasientkommunikasjon av TrondViggo Torgersen og Mari Garås Monsson. Torgersen gir eksempler fra livet som lege. Norges Optikerforbund er til stede med egen stand på Specsavers Clinical Conference. Påmelding og mer informasjon finner du her: https://clinicalconference.eu/programme-2025/#norway Deltakelse gir 5 NOFEP £ I nydelig sommervær møttes golfere fra optikerbransjen på Miklagard utenfor Oslo til Optikk Open. CLINICAL CONFERENCE 2025 23. september ønsker Specsavers Clinical Conference 2025 å samle optikere og studenter på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Det blir spennende foredrag både fysisk og online. Her kan du høre ledende fageksperter og ikke minst møte gode kolleger eller bli kjent over en kopp kaffe. TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN
Kjære optikerbransje Optoteam fyller 7 år, og vi ønsker å dele med dere en visjon for fremtiden, en visjon som vil påvirke måten vi tenker og driver optikerpraksis på innenfor området personale og bemanning. Optoteam som en nyskapende aktør, har ambisjon om å tilføre bransjen bærekraft ved å utnytte optikernes kapasitet på en langt bedre måte. Vi tror på forpliktende samspill og ønsker å gjøre det enklere å være optiker. I dagens konkurransefokuserte miljø er det lett å bli oppslukt av å vinne over andre i kampen om ressursene. Vi ser og brenner for en alternativ vei – en vei som fører mot samarbeid og deling. Tenk på det som en mental reise, fra konkurranse til samarbeid. Ved å dele på ressursene i stedet for å konkurrere om dem, kan vi oppnå en utnyttelse av ressursene som tidligere bare har vært en drøm. La oss nå se på den konkrete løsningen Optoteam bringer til bordet, eller rettere sagt, til bransjen og markedet. La oss aldri glemme at det er markedet representert ved den endelige forbruker som bestemmer. Det er de som avgjør virksomhetenes skjebne til syvende og sist. I dag mer enn noen sinne. Med dagens tilgang til informasjon og mulighet til å orientere seg i markedets tilbudsjungel er det sluttbruker som sitter ved rattet. Ved å implementere en delingsmodell kan vi enkelt dokumentere og demonstrere den økte ressursutnyttelsen. Butikker og kjeder vil kunne samarbeide om bemanningen, noe som betyr at når en butikk har overflødig kapasitet, kan denne bli tilgjengelig for en annen butikk som opplever høyt trykk. Optoteam fungerer som rådgiver og støttespiller på bemanning og hjelper optikere med å nå sine mål. Tenk på potensialet for effektivitet og økonomisk bærekraft som oppstår når vi begynner å dele på ressursene våre. Denne tilnærmingen vil tillate oss å optimalisere bruk av optikernes tid og kompetanse, redusere ventetid for pasienter og øke tilgjengeligheten av tjenester for våre kunder. Samtidig vil det redusere behovet for overbemanning og gi en bedre balanse i arbeidsbelastningen. Forståelig nok kan overgangen fra konkurranse til samarbeid virke som en utfordrende oppgave. Det å bryte med innarbeidede vaner og etablert tankegods gjør vondt. Men noen ganger må vi kvitte oss med noe av det gamle for å komme videre. Endringer er visselig noe mer enn å ta i bruk ny teknologi. Det handler i like stor grad om organisatoriske og strukturelle inngrep. Med Optoteam som partner vil denne overgangen bli enklere og smidigere. Vi vil jobbe tett med dere for å implementere den nye tilnærmingen og sikre at alle involverte parter drar nytte av samarbeidet. Vi oppfordrer dere til å se forbi tradisjonelle begrensninger og åpne opp for nye muligheter. Optoteam er her for å hjelpe dere å realisere potensialet som ligger i delingsmodellen. Sammen kan vi transformere optikerbransjen, skape en mer bærekraftig fremtid og gjøre det enklere å være optiker. Ta gjerne kontakt med oss for å høre mer om hvordan Optoteam kan bli deres pålitelige rådgiver og støttespiller på bemanning. La oss sammen ta denne reisen mot forpliktende samspill og skape en bransje vi kan være stolte av. 1. september 2025 Thanh Tran CEO/daglig leder Vi gjør det enklere å være optiker ww.optoteam.no | info@optoteam.no | Tlf. 411 10 404 ANNONSE
OPTIKEREN NR 4, 2025 10 NYHETER NY I STYRET På landsmøtet i vår ble det valgt inn to nye medlemmer i styret i Norges Optikerforbund. En av dem er Saman Bashirey. Hvorfor ønsker du å engasjere deg i styret i NOF? - Jeg har et sterkt ønske om å bidra til utviklingen av optikerfaget – både faglig og menneskelig. Som tidligere studentrepresentant og med styreverv i NOF Ung har jeg erfart hvor viktig det er med et engasjert og synlig fagmiljø, spesielt for de som er nye i yrket. Jeg motiveres av å kunne være en stemme for unge optikere, og ønsker å bidra til at deres perspektiver blir hørt og ivaretatt i utformingen av fremtidens optometri. Jeg er særlig opptatt av pasientkommunikasjon og relasjonsbygging, og dette ønsker jeg å løfte frem også i NOFs arbeid. Hva er din bakgrunn? - Jeg har en bakgrunn innen markedsføring og jobbet en del år som markedsansvarlig i et medieovervåkingselskap før jeg startet på optikerstudiet. Deretter gikk ferden videre inn i salg og løsningssalg, der fokuset alltid har vært på å sette mennesket i sentrum. Dette engasjementet for menneskelig kontakt og forståelse har fulgt meg videre inn i optikerfaget. Hva er din viktigste faglige interesse? - Allerede som student engasjerte jeg meg i flere verv, som blant annet tillitsvalgt og i NOF Ung, og dette har gitt meg erfaring med organisasjonsarbeid og innsikt i både studentenes og yrkesaktive optikeres hverdag. Nå jobber jeg klinisk som optiker og stortrives med det nære møtet med pasientene. Min viktigste faglige interesse er pasientkommunikasjon og det å skape trygghet og forståelse på synsprøverommet. Jeg er også veldig opptatt av å støtte og inspirere unge mennesker som vurderer eller nylig har valgt optikerutdanningen, fordi jeg vet hvor mye det betyr å bli møtt med engasjement og faglig trygghet tidlig i karrieren. Hva tenker du er den viktigste jobben for NOF som medlemsorganisasjon fremover? - Å fortsette det gode arbeidet som ivaretar optikeren som fagperson og helsepersonell. Samtidig er det svært viktig for optikeren å være oppdatert! Dette er det store muligheter for gjennom etterutdanning av optikeren gjennom spennende kurs, webinarer og ikke minst fagkonferansen og landsmøtet som jeg så inderlig håper flere kan delta på neste år! Det var artig å se flere ”unge optikere” på årets fagkonferanse enn fjorårets, og jeg tror det definitivt er en viktig arena for flere kolleger å delta på, ung så vel som etablert optiker! I neste utgave møter du Bengt Leon Stensson som er fast møtende varamedlem i styret. £ Saman Bashirey fra Holmestrand mener det er viktig å bli møtt med engasjement og faglig trygghet tidlig i karrieren. Han var en viktig drivkraft i oppstarten av NOF Ung og sitter nå som styremedlem i NOF. Han fullførte optikerutdanningen i fjor sommer. Her er han på jobb hos Specsavers i Horten. Stiller meg til rådighet for optikerforretninger rundt i Norge. • Jeg har kurs i diagnostica og OCT • Jeg har linsekompetanse • Jeg er vant til en travel hverdag • Jeg er medlem av (Norges Optikerforbund) NOF Ta gjerne kontakt for avtaler og eventuelt tilbud. Ambulerende optiker Christian Geert Hermansen AS Karl Jonssons veg 1D 7037 Trondheim Tlf.: 90202098 Mail: cghoptiker@hotmail.com AMBULERENDE OPTIKER
OPTIKEREN NR 4, 2025 11 N VIL HA HJELP AV OPTIKERE For første gang arrangerte Norges Optikerforbund debatt under Arendalsuka. Den bar bud om at optikere må brukes mer. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Lauvland Optikks lokaler fyltes godt opp da NOF inviterte til debatt med den dramatiske tittelen: «Øyepasientene mister synet – hvordan kan vi hjelpe bedre?». For mens det stadig jobbes med å få ned ventetidene i helsevesenet, må øyepasienter fremdeles smøre seg med tålmodighet for å få behandling, ofte i mange måneder. Øyelegene er overarbeidet, og det er helsesykepleierne som følger opp barnas syn også. Til å debattere løsninger var ledere fra Helse Sør-Øst, Glaukomforeningen, Helsesykepleierne og Norges Blindeforbund invitert til debatt under ledelse av Norges Optikerforbunds Hans Torvald Haugo. Samtlige var enige om at det er en utfordring å løse dagens situasjon innen øyefeltet. Ventetidsløftet med økt pengebruk har hjulpet noe for å få ned køene, men det er ingen varig god løsning å kaste penger på et slikt prosjekt. Vi lever i en tid der etterspørselen for øyehelsetjenester vil øke. Det er fordi befolkningen lever lenger med behov for behandlinger, kontroller og oppfølging for tilstander som glaukom. Det blir for mye for øyeavdelingene på sykehus å håndtere. At barn før skolealder automatisk sendes til øyelege, bidrar også til å blokkere kapasitet i det offentlige helsevesenet. Helsesykepleierne ønsker at optikere skal inn allerede på fireårskontrollen og at synsundersøkelse for barn hos optiker skal dekkes av det offentlige. I dag kan ikke helsesykepleiere gjøre annet enn å be foresatte ta barna til optiker, og dermed betale av egen lomme. Det er det mange som kvier seg for å gjøre. Helse Sør-Øst ser for seg at bruk av teknologi og mer fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver er fremtidens løsning for å dekke det økende behovet for øyehelsetjenester. Og her er optikere inkludert. Det kommer mer stoff og fyldigere referat fra Arendalsuka i neste utgave. £ Panelet som diskuterte fremtidens øyehelse: Ann Karin Swang – Leder, Helsesykepleierne NSF, Ulrich Johannes Spreng – Direktør medisin og helsefag, Ledergruppen Helse Sør-Øst RHF, Asle Haukaas – Styreleder, Norsk Glaukomforening og Sverre Fuglerud – Seksjonsleder samfunnskontakt, Norges Blindeforbund. Debattleder Hans Torvald Haugo til venstre. Etter debatten ble det rom for gode gruppesamtaler. Mange interesserte ville få med seg debatten som ble holdt hos Lauvland Optikk i Arendal
OPTIKEREN NR 4, 2025 12 NYHETER Hilde Wedde ledet høytidsstemte og festkledde avgangsstudenter, familie og nærmeste gjennom en stilfull ettermiddag på Krona, før alle forsvant hver til sitt, til jobb med ny kunnskap. Instituttleder Linda Hafskjold satte ord på det mange følte denne dagen: Lettelse og glede. Det koster å være i en læringsprosess. Og optikerfaget er i stadig utvikling. - Forsett å være nysgjerrig og søkende. Tenk kritisk. Handle profesjonelt, lær videre med faglig integritet, oppfordret hun. Programansvarlig for bachelorutdanningen, Ellen Svarverud, sa at dette er bare begynnelsen: Våg å være usikker. Så ble de kalt opp på scenen en etter en, mange iført bunader og andre nasjonaldrakter. Optikere utdannet på Kongsberg kommer i dag med røtter og bakgrunn fra hele verden. Musikalske innslag bandt seremonien sammen og til slutt ble det tid for klemmer og avskjeder. Smil og tårer. £ HØYTIDELIG STUDIE- AVSLUTNING I løpet av en to timer lang seremoni ble det utdelt vitnemål, taler, hilsener, priser og gode ord til alle som har fullført sin utdanning. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE Det er et solid kull som har fullført grunnutdanningen og som nå kan kalle seg optikere. Bachelorkandidater i optometri 2025.
OPTIKEREN NR 4, 2025 13 Sykepleiere som nå har utdannet seg i øyesykepleie. Master i synspedagogikk og synsrehabilitering. Disse fullførte master i optometri og synsvitenskap og var til stede under seremonien på Kongsberg. Optikeren gratulerer alle avgangsstudentene! N
OPTIKEREN NR 4, 2025 14 NYHETER PREMIEDRYSS OVER STUDENTENE! Her ser du alle som fikk var til stede og fikk utdelt priser under seremonien på Kongsberg! Vi gratulerer! ALLE FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Beste student master i synspedagogikk og synsrehabilitering Rikke Kannegaard, sponsor ProVista. Beste masterstudent ortoptikk og pediatrisk optometri Joakim Hansen, sponsor Interoptik. Beste masterstudent i allmenoptometri Kine Høiby, sponsor c)optikk. Beste masterstudent Beste masterstudent og masterporsjekt Beste bachelorstudent Beste masterprosjekt i optometri Joakim Hansen, sponsor Norges Optikerforbund. Beste student bachelor Henrik Saastad, sponsor Carl Zeiss Norge. Beste kliniker bachelor Henrik Saastad, sponsor Brilleland. Beste masterstudent
OPTIKEREN NR 4, 2025 15 N Beste masterprosjektpresentasjon optometri Charlotte Bøhle Thiesen, Sponsor Specsavers. Beste masterprosjekt Beste praksisstudent bachelor Frida Wallin Hognestad, sponsor Specsavers. Beste praksisstudent Beste masterprosjekt i synspedagogikk og synsrehabilitering Grete Aase, sponsor AbleCon. Å rets forbilde bachelor Ada Akalin Akkøk, sponsor Krogh Optikk. Beste student øyesykepleie Anne Margrethe Bothem, sponsor FGØS. Beste kontaktlinsestudent bachelor Karen Udjus, sponsor Johnson & Johnson Vision Care. Årets forbilde Beste masterstudent Beste bachelorstudent Beste masterprosjekt
OPTIKEREN NR 4, 2025 16 REPORTASJE LINDA SER NYE MULIGHETER En radiograf fra Drammen leder nå optikerutdanningen på Kongsberg. Bli litt kjent med Linda Hafskjold. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Minst en dag i uka tilbringer hun på det staselige og luftige kontoret på Krona. Kontoret har hun overtatt etter Bente Monica Aakre som var instituttleder gjennom flere omstillinger, flytting og sammenslåinger. - Kom inn! Det er kanskje litt rotete her, sier instituttlederen smilende. Etter et halvt år har hun dannet seg et godt bilde av kompetansen som sitter på huset og av noen utfordringer som det må ryddes i. Hvilken kjennskap hadde du til optikere, optometri og denne utdanningen før du ble instituttleder? - Jeg har briller og har hatt det siden jeg var i 30-årene. Som radiograf ser man mye på ulike avstander, og jeg fikk leamus. Da fikk jeg databriller, siden har alderen kommet med presbyopi. Og i mine møter med optikere har jeg opplevd dem som fagpersoner, ikke selgere, men ikke nødvendigvis som helsepersonell. Linda jobbet med utdanningen av radiografer da denne utdanningen ble slått sammen med optometri og lysdesign. Da ble hun kjent med fagpersoner innen optometri. - Å være instituttleder er spennende ikke minst fordi det er mange problemstillinger som må balanseres. Det har vært en bratt læringskurve, men jeg opplever meg som leder av instituttet og ikke en fagleder. Den faglige ledelsen på utdanningsprogrammene, som bachelor og master, må eies av de fagpersonene som har absolutt best kompetanse på det. Jeg skal ikke påberope meg evnen til å være en faglig ledestjerne, sier hun med et smil. EKTE ENGASJEMENT Hun beskriver optometrimiljøet på Kongsberg som bestående av dyktige og engasjerte mennesker, som alle har fagområder de brenner for genuint og ekte. Folkene er opptatt av hvor man skal. Basisen for utdanningen er jo å sørge for at det er optikere nok rundt omkring i landet som har den kompetansen som trengs. I år faller søkertallene med ti prosent. Hva tenker du om den utfordringen? - Rekrutteringen til utdanningen må vi jobbe sammen om flere, både USN og bransjen. Når det gjelder trivsel på studiet og gjennomføring så tenker jeg at vi må prøve å rigge ressursene slik at vi klarer å utvikle programmet for å lykkes enda bedre enn vi har gjort. Hva skal til for å få inn søkere som er motiverte, og som har forutsetninger for å lykkes som optikere? Det er et spesielt yrke der man jobber både med helse, mennesker og maskiner, en litt sjelden kombinasjon? - Det er en litt filosofisk diskusjon, hvilke evner man kan utvikle gitt et miljø som legger til rette for det. Jeg har tro på at det finnes pedagogiske løsninger som kan løfte motivasjon og læringsmiljø. Alle må utfordre seg selv i utdanningen, men på ulike arenaer. Når man skal innta en profesjonsrolle, å bli helsepersonell, må det skje noe i hodet ditt som kan være like krevende å forstå som en formel. FAKTA: LINDA HAFSKJOLD 47 år, født i Røyken og bosatt i Drammen. Utdannet radiograf ved Høgskolen i Oslo i 2001. Har jobbet som radiograf på Drammen sykehus og som lærer og forsker ved utdanningen av radiografer ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, senere Universitetet i Sørøst-Norge. Har også jobbet to år i Helsedirektoratet. Tilbringer to timer på tur med sin husky i Drammensmarka nesten hver dag.
OPTIKEREN NR 4, 2025 17 R Linda Hafskjold har blitt kjent med fagmiljøet og møtt mennesker som brenner for det de jobber med på Kongsberg.
OPTIKEREN NR 4, 2025 18 REPORTASJE Frafall er et stort problem i optikerbransjen, og på siste styremøte i juni fikk vi vite at det var flere som gikk ut i fjor sommer som hadde sluttet i yrket allerede. Hva tenker du om det? - Dette er ikke en trend som er særskilt for optikere. Det kjennetegner samfunnet og den generasjonen av unge arbeidstakere som trer inn i arbeidslivet. Man blir motivert og stimulert av andre ting enn før. Selvsagt har arbeidsgiver, de som skaper en arbeidsplass, et veldig stort ansvar for dette, og utdanningen har et stort ansvar for å forberede studentene på yrkeslivet. Vi gjør mange gode grep for å forberede dem best mulig, med praktisk trening i synsklinikken, de møter faglige eksperter, møter med bransjen og de har praksis. Å beholde helsepersonell i de yrkene de har investert i, er en samfunnsutfordring. SVAK TILFREDSHET BLANT STUDENTER Studiebarometeret er en undersøkelse blant studenter i høyere utdanning i Norge. Her blir studentene bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de oppfatter studier og læringsmiljø. I den siste undersøkelsen fra 2024 gir bachelorstudentene i optometri en lav score på organisering av studiet, på tilbakemeldinger fra ansatte og på undervisning. Helhetsvurderingen er på svake 2,5 på en skala fra 1 til 5. Det er langt under gjennomsnittet for høyere utdanning der tilfredsheten scorer 3,9. Studiebarometeret som ble publisert tidligere i år ga optikerutdanningen generelt en dårlig score. Ikke minst på planlegging og organisering av studiet. Hva tenker du om det? - Jeg er ikke enig i at vi gjennomgående scorer dårlig. Hvis du ser trenden over tid, har vi ligget mellom 3-4. Vi skulle ønske oss 4 eller oppover. Det andre studieåret, hvor også studentene svarer på Studiebarometeret, er et krevende studieår. Det skjer mye med dem da. Den målingen vi fikk sist er lavere enn det vi ønsker å ha, og det tar vi alvorlig. Vi har identifisert dette med trivsel på utdanningen. Vi tar grep sammen med studieveileder og de programansvarlige og emneansvarlige. NYE MULIGHETER MED NY MASTER Nå i høst starter endelig en ny masterutdanning i optometri opp etter en kronglete godkjenningsprosess. Søkertallene til denne utdanningen er gode, og kompetanse på bruk av terapeutiske medikamenter ligger inne. - Vi er veldig glade for mottakelsen av denne mastergraden. Den vil bidra til å styrke optikere til å kunne tre inn i nye ansvarsroller som de tidligere ikke hadde kvalifisering til. Så er det en jobb å gjøre for å endre samfunnsstrukturen, og det kan ta tid. Men det er smart at den starter med dokumenterbar kompetanse på riktig nivå. For samfunnet trenger jo at vi løser øyehelseproblemer på en bedre måte. Det er ikke holdbart å ha de køene som vi har i sykehusene i dag for å møte spesialist. I dag er det mange optikere som har mastergrad og som strever med å dokumentere verdien det utgjør for arbeidsgiver og samfunnet. Hva kan man gjøre med det? - Det er en kjent problemstilling, særlig innen helse. Arbeidsgivere vil gjerne ha medarbeidere med oppdatert og høy kompetanse, vilje og stå-på kraft. Men de er ikke villige til å betale for det. Arbeidsgivere må tenke på at det er klok strategi for å beholde flinke medarbeidere. For det tapet du lider hvis du stadig mister de som du har hjulpet å få opp på et nivå hvor de faktisk kan fungere mer selvstendig, være rollemodeller, ta din bedrift videre, kan bli stort. Hvis du stopper dem, vil de takke for seg og finne seg noe annet å gjøre. Instituttlederen sier at en optiker har noen egenskaper og kunnskapsområder som kan være interessante for andre bransjer. Det er viktig å gi optikere karrieremuligheter. - Mennesker som velger høyere utdanning, ønsker å lære mer og bli utfordret. Det gjelder også optikere, sier Linda Hafskjold. £ Masterstudenter skal rustes til fremtiden, og i høst er den nye masterutdanningen, en deltidsmaster, i gang for fullt. – Vi tar tilbakemeldingene fra studenter på alvor. På siste Studiebarometer satte studentene pekefingeren på flere forbedringspunkter.
SEED 1dayPure 1 day Material: Biocompatible 2-Hema, negative monomer, positive monomer, MMA, EGDMA. Watercontent: 58% 1 day soft contact lens | 32 pack - 8 pack trial BHVI har udviklet optikken til extended depth of focus (EDOF) teknologien, som bruges til korrektion af presbyopi samt behandling af myopi. Denne teknologi giver kontaktlinsebrugeren klart og skarpt syn på alle afstande. *BHVI (Brien Holden Vision Institute) er en non-profit uddannelses og udviklingsvirksomhed ved University of New South Wales i Sydney, Australien. BHVI beskæftiger sig primært med udvikling af nye synshjælpemidler, og har de seneste mange år bidraget med forskning inden for udviklingen af kontaktlinsedesign. EDOF Technology by BHVI* – A New Era of Vision Correction. NU OGSÅ I TORISK EDOF Presbyopia monthly 60 (-3.00) 50 0.12 0.33 Blue 1 % DK DK/T CT MODULUS HANDLING TINT DEHYDRATION 7.10 to 9.80 (0.30) 13.50 to 15.50 +/-18.00 (0.25) – 0.75 to – 8.00 (0.25) All 1° step Profile 0.75/1.50/2.25 BC TD SPH CYL AXIS EDOF Material: SIH/Filcon 5B (60) Water content 75% | UV Filter - Class 1 Custom soft contact lens | 3 & 6 pack EDOF EDOF Toric NU OGSÅ I TORISK 60 (-3.00) 50 0.12 0.33 Blue 1% DK DK/T CT MODULUS HANDLING TINT DEHYDRATION 7.10 to 9.80 (0.30) 13.50 to 15.50 (0.50) – 0.25 to -15.00 (0.25) – 0.75 to – 8.00 (0.25) All 1° step BC TD SPH CYL AXIS Material: SIH/Filcon 5B (60) Water content 75% | UV Filter - Class 1 Custom soft contact lens | 3 & 6 pack Mylo Myopia Management monthly EDOF EDOF Toric 30 (-3.00) 25 0.12 0.36 Blue 1% DK DK/T CT MODULUS HANDLING TINT DEHYDRATION 7.10 to 9.80 (0.30) 13.50 to 15.50 +/-18.00 (0.25) – 0.75 to – 8.00 (0.25) All 1° step Profile 0.75/1.50/2.25 BC TD SPH CYL AXIS EDOF Material: Origen Technology - Filcon 2 (30) Water content 59% Custom soft contact lens | 3 & 6 pack EDOF Presbyopia monthly EDOF EDOF Toric 30 (-3.00) 42,9 0.07 (-3.00) Blue DK DK/T CT HANDLING TINT 8.40 14.20 +5.00 to -12.00 (0.25) Low - Medium - High Profile 0.75/1.50/2.25 Low: EL, Middle: EM, High: EH BC TD SPH EDOF LENS MARK EDOF Three zones: far, intermediate and near -4 -3 -2 -1 1 2 3 4 0 Three zones: far, intermediate and near -4 -3 -2 -1 1 2 3 4 0 Optimisation of higher-order aberrations to extend the Depth of Focus Central correction zones and concentric treatment zones (+2 addition) DESIGN IMAGES (COLOURS REPRESENT THE POWER PROFILE) -4 -3 -2 -1 1 2 3 4 0 -4 -3 -2 -1 1 2 3 4 0 DESIGN IMAGES (COLOURS REPRESENT THE POWER PROFILE) EXTENDED DEPTH OF FOCUS DUAL-FOCUS CENTRE NEAR CENTRE DISTANCE NYHED Ordre Web www.visioncare.dk B2B Mail order@visioncare.dk DK/NO · Tlf +45 86 27 17 66 SE · Tlf 020 795045
OPTIKEREN NR 4, 2025 20 HVA KAN VI LÆRE AV FINNMARK? Tenk deg øyepasienter som må reise timevis for å komme til optiker etter å ha ventet et par uker på å få time. Eldre som må ut på strabasiøse flyreiser med propellfly med mange stopp, for å komme til rutinekontroll hos øyelege. Finnmark er et fylke som geografisk ville fylt kartet til store deler av Sør-Norge. Bli med til en landsdel helt for seg selv. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN REPORTASJE
OPTIKEREN NR 4, 2025 21 R FAKTA: Areal: 45 755 km2 Innbyggertall: 75 000 Antall optikere: 6 lokasjoner Antall øyeleger og sykehus: 3 lokasjoner PS! Bli med Joakim på biltur i Finnmark der han forteller om sin arbeidshverdag i en video på vår Facebook-side!
OPTIKEREN NR 4, 2025 22 REPORTASJE Det er barskt, værhardt og mørketida kan være brutal. Om Norge er et land for spesielt interesserte, er Finnmark hard-core versjonen. Finnmark fylke er 20 ganger så stort i areal som Vestfold og har like mange innbyggere som en middels stor norsk by. Joakim Hansen er ekte finnmarking bosatt i Vadsø. Her skal han snart overta familiebedriften Henry Hansen Optikk etter sin far som pensjonerer seg til nyttår. Joakim er friluftsmann og Finnmarks-entusiast, selv om det er han selv som trekker frem de brutale fakta om fylket. Her blir det stadig flere gamle. Unge flytter sørøver. Men her har han tenkt å jobbe som optiker. En svært engasjert og uredd optiker på 30 år henter meg på flyplassen i Vadsø med finnmarksk gjestfrihet. Etter at Joakim fullførte utdanningen som optiker for åtte år siden, har han jobbet som brannmann i Ålesund og som optiker i Tromsø, før han for få år siden flyttet hjem til Vadsø og begynte å jobbe i familiebedriften. Han så raskt de spesielle utfordringene Finnmark står i innen øyehelse, og valgte det som tema for sitt mastergradsprosjekt. SKAPTE OPPGAVEN SELV - Jeg samarbeider mye med fastleger, kanskje mer enn andre optikere gjør. Så ble jeg fascinert at hvorfor har vi ikke noe naturlig samarbeid mellom fastlege og optiker? undrer Joakim. Det ble utgangspunktet for masteroppgaven som handler om fastlegers syn på optikere. En oppgave som ble kårets til beste mastergradsprosjekt av Norges Optikerforbund i juni. Joakim har selv samboer som er fastlege i Vadsø, og da han kom tilbake for å jobbe som optiker i hjembyen, kontaktet han fastlegene for å få til et samarbeidsmøte. De var åpne for å treffe optikeren. Nå vet de mye mer om hva han kan gjøre. Og de er ikke redde for å ta kontakt eller henvise pasienter. Dialogen har blitt enda bedre etter at optikeren ble påkoblet Helsenett. Resultatet er at flere får en tur til optikeren først for tilstander som ikke haster, eller for en prevurdering før de sendes til øyelege. Mange eldre i fylket kvier seg også for lang reisevei for å komme til øyelege. - Jeg tror fremtiden ligger her. Jeg tror optikere skal ha en mye mer sentral rolle i primærlinja fremover. Vi kan bidra ved forkalkning, tørr AMD, og er du usikker kan du sende bilder på Helsenett. Vi kan være med dersom det ikke er akutt eller kritisk eller behov for behandling. FASTLEGENE TØR IKKE BRUKE OPTIKER, DE VET IKKE OM OSS Det er den nedslående konklusjonen i Joakim Hansens masteroppgave etter å ha dybdeintervjuet syv fastleger i fylket. Men det skyldes ikke bare mangel på kunnskap. Heller ikke motvilje, men mest at optikere ikke er inkludert i fastlegenes kliniske retningslinjer innen syn. - Legene må gjøre valg de er trygge på og som er i tråd med retningslinjene. Og de synes øye er vanskelig. Joakim Hansen med det synlige beviset: Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt.
OPTIKEREN NR 4, 2025 23 R Joakim ble overrasket over at fastlegene var så på bar bakke og at de visste så lite om hva optiker er og kan. Mange vet ikke at optikere er helsepersonell heller. – Som den primære kontakten fastlegene er, vet de ingenting om oss! Og her mener jeg bransjen og NOF må informere mer om nettopp hva vi kan! EGEN JOBBFREMTID? Å jobbe og bo i Finnmark er ikke for hvem som helst? - Nei, er man glad i kafé og shopping er ikke dette beste stedet. Man bør helst like det naturen har å by på. Å reise er en utfordring, og det er dyrt. Det merker man spesielt om man har familie et annet sted i landet. Å jobbe innen helse her er noe helt annet enn i storby. Og det kan være mer interessant, mener Joakim. – Det er mye mindre ressurser, og som optiker ser man mange flere interessante tilfeller. Det tror jeg gir en merverdi som du ikke får andre plasser. Det er noe helt eget med å være her oppe, når folk reiser to timer for å komme til deg, og vi har to ukers venteliste på synsundersøkelse. Jeg tror ikke jeg kunne gått tilbake til å jobbe i en storby, heller ikke Tromsø, sier Joakim Hansen. - Jeg tror kanskje jeg føler meg viktigere her, sier han ettertenksomt. Som den eneste optikeren i byen har Hansen en stort nedslagsfelt med nær 6000 innbyggere i Vadsø, 1500 i Vardø og 1000 i Båtsfjord, - Men vi er nødt til å levere like gode opplevelser til pasienter og kunder. Rykter sprer seg raskt, på godt og vondt. Hva med nye oppgaver, alt fra diabeteskontroll til tørre øyne, har dere kapasitet og vilje til å håndtere det? - Jeg har troen på innovativ optomteri og at vi skal ta mer av øyelegenes oppgaver. Paradokset er at det tjener vi mindre på. Vi tjener mest på brillesalg. Diabeteskontroller og slikt er ikke økonomisk smart å drive med i dag, men vi skal ta ansvar for profesjonen vi er i. Vi skal tenke fremover. For jeg er spent på om vi kan selge like mye briller om 10 år. Vi må være fremme i skoen og tilby hva vi kan allerede nå. Er du redd for å bli faglig isolert som eneste optiker i Vadsø? - Vi kan bli isolert her. Vi kan leve i egen boble. Jobben kan bli kjedelig. Men vi vet at endringer vil komme raskere enn før, og dersom man ikke er interessert i primær øyehelse kan man komme bakpå uansett hvor man er. Derfor er det viktig å møte andre og å ta kurs. - Legene må gjøre valg de er trygge på og som er i tråd med retningslinjene. Og de synes øye er vanskelig. Vadsø er en liten by med et stort omland og spredt bosetting. Eneste optiker i byen: Til nyttår overtar Joakim familiebedriften sammen med sin søster.
OPTIKEREN NR 4, 2025 24 REPORTASJE LITE SAMHANDLING Samhandling innenfor helsesektorene har de siste årene stått sentralt både nasjonalt og internasjonalt. Årsaken til dette er bekymring rundt økende antall eldre og effekten dette vil ha på den offentlige helsetjenesten. Mange øyesykdommer øker i takt med alder. Dette vil på sikt føre til mer press på både fastlege og øyelege. Denne masteroppgaven har utforsket nåværende og framtidig samhandling mellom optikere og fastleger gjennom fastlegenes perspektiver og erfaringer i Finnmark. Studien ble utført gjennom eksplorative semi-strukturerte en-til-en intervju med syv fastleger i regionen. Funnene viser at det er lite samhandling mellom aktørene. Det foreligger flere faktorer som forårsaker dette, der fastlegens kunnskap om optikere og faglige nasjonale retningslinjer står særlig sentralt. Studien viser også et behov og ønske om mer samhandling fra fastlegenes side, der de viser til manglende støtte og tilrettelegging for dette fra overordnet nivå. MANGLER KUNNSKAP Dagens samhandling mellom fastlege og optiker beskrev deltakerne som begrenset. Fastlegene oppga å ha lite kunnskap om optikeren og i hovedsak viser til dem i førerkortsaker, hodepineproblematikk og uavklarte tilstander rundt redusert syn, oppsummert saker hvor briller kan være avgjørende. Det forelå generelt lite kommunikasjon mellom aktørene. Blant annet var et fåtall av legene klar over at det fantes en felles kommunikasjonsplattform som kunne benyttes. Fastlegens manglende kunnskap om optikeren var et gjennomgående funn gjennom hele studien og kan mulig anses som den største barrieren for samhandling. Flere fastleger ga uttrykk for at deres kunnskap om optikerens kompetanse som fagperson var en barriere for bruk av optiker. Utenom det faglige var det ingen fastleger som hadde kjennskap til optikerens status som helsepersonell med de forhold det medfølger. LOKALT ENGASJEMENT VIKTIG Noen av fastlegene forklarer at optikerens fravær i retningslinjene kunne oppleves som en barrierer for bruk av optiker. De beskrev viktigheten av å ha «ryggen fri» i situasjoner hvor de var usikre, og de velger derfor ofte å følge retningslinjene. Fastlege A forklarte blant annet at «Jeg tror at der det trykker mest, er det her med kunnskap og retningslinjer. Det er retningslinjen som i hovedsak gjør at man ikke får vite om kunnskapen». Fastlegene stiller seg positive til å involvere optikeren i større grad, men de har et behov for at det tilrettelegges for dette av helsemyndighetene gjennom insentiver og retningslinjer. Studien viser til at lokalt initiativ og engasjement er helt avgjørende om man skal få til noen form for samhandling. Det er tilfeller som viser at samhandling mellom fastlege og optiker innenfor den primære øyehelsetjenesten, er oppnåelig og har vist seg å være verdifull både for helsetjenesten og pasientene. Årets vinner har levert en oppgave som bransjen kan dra nytte av på mange måter. Årets vinner har gjennomført et prosjekt som skiller seg fra de andre, både i tematikk og gjennomføring. Oppgaven kan brukes av optikere som jobber klinisk, den kan brukes i utvikling av klinisk virksomhet og vil ha nytte både i undervisning på USN og i utvikling av optikerfaget. Funnene lærer oss om optikers egen rolle og rolleforståelse og gir konkrete tips til hvordan man kan bygge sine faglige nettverk til pasientenes beste. Masterstudenten har vært uredd og intervjuet leger i sitt fylke for å forstå bedre hvordan de oppfatter og vurderer samarbeid med optikere. Denne optikeren jobber i Finnmark, et fylke som på mange måter viser oss utfordringene i helsetjenesten på en mer direkte måte enn lenger sør, da tilgang til helsepersonell i nord er utfordrende, og lang reisevei skaper utfordringer for pasientene – som mange her sørpå ikke kan forstå. Sølvretinoskopet 2025 går til: Samhandling mellom fastleger og optiker Masterstudent: Joakim Hansen Veiledere: Vibeke Sundling og Torgeir S. Mathisen £ HER ER UTDRAG FRA JOAKIM HANSENS MASTEROPPGAVE DETTE SIER JURYEN OM MASTERPROSJEKTET TIL JOAKIM HANSEN:
OPTIKEREN NR 4, 2025 25 R NESTE STOPP: KIRKENES Like ved grensa til Russland ligger Kirkenes. Her er det to optikerbutikker, og veien til øyelege er kortere enn i Vadsø. Byen har nemlig eget sykehus. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
OPTIKEREN NR 4, 2025 26 REPORTASJE Selv om Kirkenes bare har drøyt 3000 innbyggere, er dette administrasjonssenteret for Sør-Varanger kommune. Kirkenes føles mer som enn by enn Vadsø. Kirkenes har også et lite kjøpesenter og spennende bygater med mye historie, og det er et knutepunkt for turisme. Mens Synsam holder til på kjøpesenteret er Brillehjørnet Ur & Optikk sentralt plassert i Wessels gate. Her er det optiker Malene Celius som regjerer på synsprøverommet, mens far Knut er den som har drevet butikken i flere tiår. Her er også timebøkene fylt til randen, og det er ventetid for synsundersøkelse på minst et par uker. Malene strever med å holde tritt og vil gjerne ansette en optiker til. FRA KØBENHAVN TIL KIRKENES Malene har sin optikerutdanning fra København og var ferdig 2012. - Vi var fire norske studenter der, og vi hadde mye praksis. Det var en brutal overgang å starte å jobbe her. Jeg hadde ingen å sparre med i begynnelsen, men vi fikk en optiker til som jobbet i butikken i 4-5 år. Da gikk det fint. Siden da har jeg vært alene. Da regner jeg med det blir lange og tøffe dager på deg? - Vi kunne jobbet uendelig hvis vi ville, og vi prøver å få tak i en optiker til, men det er ikke så lett. Folk blir skremt av at Finnmark kan oppleves som stort og øde og ikke har butikker. Hvis man er nyutdannet kan det være en spennende mulighet å flytte så langt. Man får avskrevet 60 000 i året på studielånet, og man betaler mindre skatt. Vi har fine arbeidstider. Men man må like natur og friluftsliv hvis man skal bo her fast. GODT SAMARBEID Malene sier hun er heldig som har sykehus med øyelege og optiker som hun har nært forhold til. Men det kan ta lang tid for pasienter dersom det ikke haster. Katarakt må ha visus 0.5 for å bli tatt imot på sykehuset. Det er fire måneders ventetid for time, og det tar over et år for å bli operert. Dermed velger mange å reise til Tromsø for å ta operasjon privat og betale for det selv. I Kirkenes settes det injeksjoner for AMD på sykehuset. Samarbeidet med de lokale fastlegene på legesenteret er godt. Forholdene er såpass små at man får et personlig forhold til leger og øyelege. Mange pasienter må reise langt for å komme til optiker her, og arbeidshverdagen din er vel variert? - Det er mye forskjellig og en veldig interessant arbeidshverdag. Man lærer mye i klinikk. Det er en utrolig variert hverdag. Noen pasienter trenger du en halvtime på, andre mye lenger, og det er det rom for. Jeg har jobbet både i Oslo og København og vil si at de hyggeligste folkene finner du her. Det er travle dager og lite tid til pauser på sofaen.
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy