OPTIKEREN NR 4, 2025 24 REPORTASJE LITE SAMHANDLING Samhandling innenfor helsesektorene har de siste årene stått sentralt både nasjonalt og internasjonalt. Årsaken til dette er bekymring rundt økende antall eldre og effekten dette vil ha på den offentlige helsetjenesten. Mange øyesykdommer øker i takt med alder. Dette vil på sikt føre til mer press på både fastlege og øyelege. Denne masteroppgaven har utforsket nåværende og framtidig samhandling mellom optikere og fastleger gjennom fastlegenes perspektiver og erfaringer i Finnmark. Studien ble utført gjennom eksplorative semi-strukturerte en-til-en intervju med syv fastleger i regionen. Funnene viser at det er lite samhandling mellom aktørene. Det foreligger flere faktorer som forårsaker dette, der fastlegens kunnskap om optikere og faglige nasjonale retningslinjer står særlig sentralt. Studien viser også et behov og ønske om mer samhandling fra fastlegenes side, der de viser til manglende støtte og tilrettelegging for dette fra overordnet nivå. MANGLER KUNNSKAP Dagens samhandling mellom fastlege og optiker beskrev deltakerne som begrenset. Fastlegene oppga å ha lite kunnskap om optikeren og i hovedsak viser til dem i førerkortsaker, hodepineproblematikk og uavklarte tilstander rundt redusert syn, oppsummert saker hvor briller kan være avgjørende. Det forelå generelt lite kommunikasjon mellom aktørene. Blant annet var et fåtall av legene klar over at det fantes en felles kommunikasjonsplattform som kunne benyttes. Fastlegens manglende kunnskap om optikeren var et gjennomgående funn gjennom hele studien og kan mulig anses som den største barrieren for samhandling. Flere fastleger ga uttrykk for at deres kunnskap om optikerens kompetanse som fagperson var en barriere for bruk av optiker. Utenom det faglige var det ingen fastleger som hadde kjennskap til optikerens status som helsepersonell med de forhold det medfølger. LOKALT ENGASJEMENT VIKTIG Noen av fastlegene forklarer at optikerens fravær i retningslinjene kunne oppleves som en barrierer for bruk av optiker. De beskrev viktigheten av å ha «ryggen fri» i situasjoner hvor de var usikre, og de velger derfor ofte å følge retningslinjene. Fastlege A forklarte blant annet at «Jeg tror at der det trykker mest, er det her med kunnskap og retningslinjer. Det er retningslinjen som i hovedsak gjør at man ikke får vite om kunnskapen». Fastlegene stiller seg positive til å involvere optikeren i større grad, men de har et behov for at det tilrettelegges for dette av helsemyndighetene gjennom insentiver og retningslinjer. Studien viser til at lokalt initiativ og engasjement er helt avgjørende om man skal få til noen form for samhandling. Det er tilfeller som viser at samhandling mellom fastlege og optiker innenfor den primære øyehelsetjenesten, er oppnåelig og har vist seg å være verdifull både for helsetjenesten og pasientene. Årets vinner har levert en oppgave som bransjen kan dra nytte av på mange måter. Årets vinner har gjennomført et prosjekt som skiller seg fra de andre, både i tematikk og gjennomføring. Oppgaven kan brukes av optikere som jobber klinisk, den kan brukes i utvikling av klinisk virksomhet og vil ha nytte både i undervisning på USN og i utvikling av optikerfaget. Funnene lærer oss om optikers egen rolle og rolleforståelse og gir konkrete tips til hvordan man kan bygge sine faglige nettverk til pasientenes beste. Masterstudenten har vært uredd og intervjuet leger i sitt fylke for å forstå bedre hvordan de oppfatter og vurderer samarbeid med optikere. Denne optikeren jobber i Finnmark, et fylke som på mange måter viser oss utfordringene i helsetjenesten på en mer direkte måte enn lenger sør, da tilgang til helsepersonell i nord er utfordrende, og lang reisevei skaper utfordringer for pasientene – som mange her sørpå ikke kan forstå. Sølvretinoskopet 2025 går til: Samhandling mellom fastleger og optiker Masterstudent: Joakim Hansen Veiledere: Vibeke Sundling og Torgeir S. Mathisen £ HER ER UTDRAG FRA JOAKIM HANSENS MASTEROPPGAVE DETTE SIER JURYEN OM MASTERPROSJEKTET TIL JOAKIM HANSEN:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy