OPTIKEREN NR 4, 2025 35 F etablert samarbeid. Alternativt kan man henvise til sykehus, men det gir et ekstra steg for pasienten. Uansett krever det at optikeren har kunnskap om medikamentene. Er det verdt å ta utdanning i terapeutiske medikamenter uten forskrivningsrett? Ja, absolutt. Uten kunnskap om f.eks. steroider eller ciklosporin kan man ikke ha gode samtaler med leger. Utdanning bør komme først – så kan lovgivning og praksis følge etter. Et underliggende budskap på konferansen er ”Ikke vær lat: Gjør det som skal til for å følge opp pasienten optimalt». Er optikere late? Det handler ikke om latskap, men om rammer. Mange optikere har bare 20 minutter per pasient på grunn av måltall og KPI-er. I min praksis økte vi konsultasjonstiden fra 30 til 40 minutter under pandemien – og inntektene økte. Mer tid gir bedre pasientkontakt og tillit, og det gir faktisk merverdi, selv om kommersielle aktører ofte tenker motsatt. Hva er nytt i DEWS III-rapporten? Det er ingen revolusjon, men en videreutvikling av forståelsen siden DEWS II (2017). Rapporten gir bedre innsikt i behandlingsvalg og presenterer en forbedret algoritme som gjør det lettere å følge standardiserte protokoller. Grunnlaget er lagt, og nå handler det om å bruke kunnskapen i praksis. Eric Papas kritiserte at osmolaritet fortsatt er med – burde det fases ut? Målingen er dyr, tidkrevende og ofte lite informativ. Det er bra at rapporten sier at man ikke trenger den, men den er fortsatt inkludert som mulig del av diagnosekriteriet fordi forhøyet osmolaritet er en viktig del av sykdomsmekanismen. Klinisk sett er den mindre nyttig, men vitenskapelig sett fortsatt relevant. OSDI (Ocular Surface Disease Index) er sentralt i diagnostikk av tørre øyne. Den nye, forkortede versjonen OSDI-6 er ment som et diagnoseverktøy, mens OSDI-12 fortsatt er nyttig for å følge symptomer over tid. Som Fiona Stapleton påpekte, gir det pasientene mulighet til å følge egen utvikling – og det motiverer. Ja, mange pasienter sier: ”Tallene mine går ned – så bra!” Vi mennesker glemmer lett hvor vondt noe var, og da er det viktig med objektive mål. Det er en jungel av spørreskjemaer, medisiner og referanser – ikke rart at klinikere blir usikre. Men som Bo Lauenborg fra Danmark sa: ”Foredraget om DEWS III bekreftet at jeg gjør det riktige.” Bare det å få bekreftelse kan gi stor trygghet. Rapporten er ikke publisert ennå, men det var en lettelse å høre at det holder å gjøre tre ting for å stille diagnosen. Og det er viktig – ikke minst for pasienten som trenger den bekreftelsen. Bør optikere stille diagnose? Ja! Hvorfor skulle vi ikke? Tidligere sa mange optikere i Storbritannia: ”Jeg stiller ikke diagnoser.” Men du gjør det jo hele tiden – du diagnostiserer langsynthet når du refraksjonerer. Kall det gjerne en arbeidsdiagnose – det gir rom for justeringer. Diagnoser er ikke hugget i stein, men et uttrykk for din vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Frykten for å ta feil stammer fra en tid da dette ikke var tillatt, men det er på tide å legge det bak oss. Din periode som president for BCLA går nå mot slutten. Hva skjer videre? Det blir forhåpentligvis litt roligere! Men som TFOS-ambassadør vil jeg fortsette å spre kunnskap, blant annet gjennom artikkelserier i Optician Magazine i Storbritannia. £ BCLA samler et stort og internasjonalt publikum. Sarah Farrant med to av de norske deltakerne på BCLA, Erik Robertstad og Bente Monica Aakre.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy