OPTIKEREN NR 4, 2025 41 F punkt, målt i begynnelsen av tyveårsalderen, var 17 cm. Han var da imidlertid ikke spesielt plaget av dobbeltsyn. For disse funnene har han fått ordinert svake prismebriller og også tidligere drevet en del med enkel konvergens-trening. Høsten 2012, altså fire år før Parkinsons sykdom ble stadfestet, ble han henvist fra optiker til øyelege for vurdering av kirurgi. Han ble da operert. Dette ved å korte inn mediale rectus muskel på det ikke-dominante venstre øye med 5 mm. Etter operasjonen fungerte han synsmessig tilfredsstillende i flere år med en progressiv all-round-brille, supplert med en dataprogressiv-brille ved langvarig arbeid ved skjerm. Etter åtte år med gradvis økende tradisjonell medikamentell Parkinson-behandling ble han gradvis mer og mer plaget av horisontalt dobbeltsyn ved lesing og skjermarbeid. Dette var mer påfallende mot slutten av dagen. Daglige dose med tabletter: Karbidopa/levodopa (700 mg), var fordelt på fire inntak klokken 08.00, 12.00, 16.00 og 20.00, og en dopaminagonist (0,52 mg) og en MAO-B-hemmer (1 mg) som begge ble tatt om morgenen. Pasienten fungerer nå godt med en moderat prismekorreksjon (3 prismedioptrier basis inn i hvert glass) i den vanlige progressive brillen han bruker mest. Samme prismehjelp er inkludert i en dataprogressiv brille som benyttes ved skjermarbeid. I tillegg har pasienten en ren enstyrke nærbrille med addisjon 2,50 DS for lesing og arbeid med smådetaljer. I denne brillen er pasienten gitt ytterligere prismehjelp (6 ∆ basis inn i hvert glass) (se figur 1). Med denne brillen får pasienten skarpt og stort sett komfortabelt enkeltsyn for avstander ut til rundt 40 cm. På «tunge» dager, opplever han fortsatt litt dobbeltsyn, spesielt på slutten av dagen. Ved behov praktiserer han derfor fortsatt noe med enkel konvergenstrening, inkludert «penn-til-nese-trening» (se figur 2). Konvergensnærpunkt har holdt seg stabilt i mange år, og var 7 cm ved siste undersøkelse i januar 2025. På siste besøk hos nevrolog i februar i år ble Parkinson-medisineringen utvidet med et fjerde antiparkinsonmiddel, en såkalt COMT-hemmer (50 mg). Om denne endringen vil påvirke pasientens samsyn, gjenstår å se. Oppsummert: En Parkinson-pasient med stor nær exofori og dårlig konvergensevne. Prismebriller avhjelper stort sett problemet med dobbeltsyn, spesielt på nært hold. Supplerende enkel konvergenstrening ser også ut til å ha god effekt for denne pasienten. KLINISK INTRODUKSJON – PASIENT 2 En 74 år gammel mann, tidligere daglig leder i en trykkeribedrift, nå pensjonist. Henvist fra sin fastlege i 2018 til nevrolog etter en rutinekontroll for fornyet sertifikat. Henvisningsgrunn var blant annet skjelving i høyere arm når han ellers var i ro (hviletremor), og problemer med skriving/svært liten håndskrift. Han ble grundig undersøkt, inkludert computertomografi (CT) og magnettomografi (MR). DAT-Scan ble også utført for å understøtte en antatt Parkinson-diagnose. Parkinsons sykdom ble bekreftet med god symptomreduksjon med medikamentell behandling med levodopa. Pasienten blir også fulgt opp med årlige kontroller hos øyelege. Dette blant annet på grunn av tidligere behandling av en rift i netthinnen. Etter at han ble diagnostisert med Parkinson slet han i perioder med synet. Spesielt med tåkesyn og en følelse av tørre øyne. Ved optometrisk undersøkelse høsten 2023 rapporterte han også dobbeltsyn spesielt ved lesing, men av og til også for syn på langt hold, inkludert noen episoder ved bilkjøring. Han fungerte etter dette brukbart med en progressiv all-roundbrille med prismer basis inn (Rx: HØ: +1,25DS /-2,50 DCA 105°, VØ: +1,00DS / -2,50 DCA 50°, 1,5 ∆ basis inn OU). Prismestyrken her ble valgt utfra noe ustabile resultater med fiksasjonsdisparitet og subjektiv tilbakemelding ved utprøving i prøvebrille. Figur 1. Eksempel på prismebrille. Her 6 prismedioptrier basis inn på hvert brilleglass. Organiske spesialglass med høy brytningsindeks (n=1,67) gir en kosmetisk pen og funksjonell løsning. Merk den markante tykkelsesforskjellen mellom prismeglassets nasale og temporale del. Glassenes forflate er kun så vidt synlige på bildet, men er sammenfallende med brilleinnfatningens frontalplan. Brilleglass med høy brytningsindeks kan i kombinasjon med høye prismekorreksjoner føre til fargede konturer på objektene og skape problemer for brillebrukeren. Det skyldes fargespredning i brilleglasset (dispersjon på grunn av lavt Abbe-tall) og er en kromatisk avbildningsfeil som kan løses ved å velge brilleglass med lavere brytningsindeks (n=1,60 eller 1,50) og høyere Abbe-tall.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy