OPTIKEREN NR 4, 2025 42 FAGSTOFF Ved optometrisk oppfølging senere samme høst rapporterte han at han hadde begynt å bli litt plaget av dobbeltsyn igjen med den gitte korreksjonen, men dette kun ved skjermbruk/nærarbeid. Nærvisus med denne tidligere gitte progressive brillen ble målt til HØ: 0,85 og VØ: 0,9. Covertest avstand og nær viste en liten exofori, og konvergensnærpunkt ble målt til ca. 20 cm (med svak bedring ved gjentatte målinger). Som supplement til tidligere gitt progressiv brille ble en ny dataprogressive brille (Interview) anbefalt med 3 ∆ basis inn i hvert brilleglass. Ved en oppfølgingstime i januar i 2025 ble også fiksasjonsdisparitet med Malletts OXO-test gjentatt. Her ble det for syn på nær (40 cm) målt 4 ∆ basis inn OU. Med denne prismestyrken (totalt 8 ∆ basis inn) har pasienten stabilt komfortabelt enkeltsyn. På grunn av noe variable resultater på enkelttester ble ny kontroll etter fjorten dager avtalt. Her ble det også funnet noe ustabile måleresultater. Pasienten kunne også rapportere at han hadde både gode og dårlige dager med hensyn på synet. Noen dager opplevde han også svingninger gjennom dagen. Covertest for syn på nært hold viste en exofori på 6-8 ∆, og konvergensnærpunkt ble målt til 12 cm (med svak bedring ved gjentatte målinger). Siste OXO-resultat viste stabilt og komfortabelt enkeltsyn på 40 cm med 3 ∆ basis inn på hvert øye. Hans nåværende Parkinson-medisinering er en tablett Rasagilin (1 mg, MAO-B-hemmer) og en Requip depottablett (4 mg, dopaminagonist) om morgenen (klokken 08.00), og deretter inntak av to tabletter Madopar (25/100 mg, et levodopapreparat) tre ganger gjennom dagen (klokken 11.00, 15.00 og 21.00). Oppsummert: Parkinson-pasient med konvergensinsuffisiens/fiksasjonsdisparitet. Hovedproblemet er at han blir for sliten og trøtt ved synskrevende oppgaver på nært hold, inkludert perioder med dobbeltsyn. Prismebriller ser ut til å være til god hjelp. Denne typen pasienter bør følges opp med noe hyppigere etterkontroller, da samsynet, inkludert konvergensevnen, kan være ustabil, og/eller endre seg over tid. MATERIALE OG METODER Referansene det er vist til i denne artikkelen er i all hovedsak funnet gjennom litteratursøk i PubMed. Flere søk gjennom de siste årene har blitt utført. Viktigste søkeord har vært «Parkinson’s disease», «vision», «convergence insuffiency», «diplopia» og «spectacles». Det ble også søkt åpent på internett etter seriøse nettsider med relevant tematikk. Denne artikkelen er basert på et skjønnsmessig utvalg av det som ble funnet og vurdert som relevant. Øvrige deler av artikkelen er basert på en av forfatternes erfaring som Parkinson-pasient*, samtaler med pasienter og pårørende, og klinisk erfaring. SVEKKET KONVERGENS I følge Scheiman og Wick (8) er KI en tilstand med exofori på nær, orthofori eller lav exofori på avstand, redusert konvergens-nærpunkt, redusert postive fusjonelle vergens (PFV) og lav AC/A verdi. Ifølge kilder i boken er den generelle prevalensen i befolkningen rapportert til å ligge mellom 3 og 5 prosent. Tilstanden kan være til stede uten symptomer, men de fleste vil oppleve hodepine og øyebesvær ved lesing og annet nærarbeid. I en studie av voksne med tilstanden var imidlertid generell trøtthet fulgt av konsentrasjonsvansker og hodepine de mest framtredende funnene (9). Dermed kan svekket konvergens negativt påvirke helserelatert livskvalitet uten at pasienten, pårørende og helsepersonell nødvendigvis vil knytte vanskene til Figur 2. «Penn-til-nese-trening» som eksempel på en enkel øvelse for å forbedre svekket konvergens. En penn eller blyantspiss føres sakte mot nesen inntil den sees dobbelt. Pasienten bør oppfordres til å anstrenge seg, slik at objektet ses enkelt så lenge/nære som mulig. Gjentas flere ganger i et systematisk individuelt treningsprogram. Illustrasjonen er frembrakt via ChatGPT.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy