OPTIKEREN NR 4, 2025 43 F syn – særlig når det er snakk om underliggende diagnoser som kan koples til kognitive vansker. Dobbeltsyn, at en ser to «bilder» ved siden av hverandre, er kanskje det mest forstyrrende, men øker trolig også sannsynligheten for at en søker adekvat hjelp? Se tabell 1 for flere mulige symptomer og tegn på konvergensinsuffisiens. TABELL 1. MULIGE SYMPTOMER PÅ KONVERGENSINSUFFISIENS • Anstrengte øyne • Øyetrøtthet • Generell trøtthet • Hodepine • Konsentrasjonsvansker • Uklart syn • Urolig tekst • Vansker med linjeskift • Leser sakte • Lesevegring • Dobbeltsyn (horisontal diplopi) • Lukker et øye ved synskrevende oppgaver på nært hold Tabellen er basert på Scheiman & Wick (2002)(8) og Rouse et al. (2004)(9). SVEKKET KONVERGENS, DOBBELTSYN OG PARKINSONS SYKDOM Flere studier har sett på forekomsten av svekket konvergens og dobbeltsyn hos Parkinson-pasienter. I en tverrsnittsstudie ble forekomsten av dobbeltsyn og urolig tekst sammenlignet mellom 88 Parkinson-pasienter og en kontrollgruppe på 90 personer. Her var disse problemene ca. ti ganger så vanlige blant de med Parkinson (dobbeltsyn 18.2 % vs. 1.3 % og urolig tekst 17.0 % vs. 1.3 %) (10). I en oversiktsartikkel hvor ovenfor nevnte studie i tillegg til fire andre ble inkludert, ble det funnet et spenn i forekomsten av dobbeltsyn hos Parkinson-pasienter på mellom 10 og 30 % (11). Her ble det videre konkludert med at problemer med dobbeltsyn hadde en åpenbar påvirkning på helsemessig livskvalitet og pasientsikkerhet. Hamedani og medarbeidere benyttet seg av data fra «the Fox Insight Study» (12). Blant 26 790 Parkinson-pasienter og 9 257 kontroller fant de innledningsvis en prevalens av dobbeltsyn på 18,1 % versus 6,3 % i kontrollgruppen. Ved kartlegging av forekomsten av dobbeltsyn over tid, for hele undersøkelsesperioden mellom 2015 og 2020, steg tallene til henholdsvis 28,2 % og 9,1 %. De fant videre ut at Parkinson-pasienter som opplevde dobbeltsyn stort sett var eldre, hadde hatt et lenger sykdomsforløp og rapporterte flere både motoriske og ikke-motoriske symptomer og plager. De som rapporterte dobbeltsyn opplevde også større problemer med aktiviteter i dagliglivet. En annen og nyere oversiktsartikkel, hvor hele 43 enkeltartikler ble vurdert, beskriver at opp til 38 % av pasienter med bevegelsesforstyrrelser også kunne være plaget av diplopi (13). Forfatterne hevder videre at dobbeltsyn var en av de mest underdiagnostiserte ikke-motoriske symptomene i denne pasientgruppen. Forekomsten av diplopi var også i denne artikkelen assosiert med et lenger sykdomsforløp og mer alvorlige motoriske og ikke-motoriske symptomer og tegn. Ikke alle med KI opplever dobbeltsyn. I en studie hvor målet var å finne prevalensen av KI hos pasienter med Parkinson, ble 80 pasienter undersøkt av en erfaren optometrist og sammenliknet med 80 friske i en kontrollgruppe (14). KI ble diagnostisert etter publiserte kriterier fra «Convergence insufficiency treatment trial» (CITT) med 1) minst fire prismedioptrier mer exofori på nær enn på avstand, 2) et konvergensnærpunkt på 6 cm eller dårligere og 3) utilstrekkelig positiv fusjonell vergens på nær (mindre enn det dobbelte av nærforien) eller dobbeltsyn/break ved vergensmålingen med ≤ 15 prismedioptrier basis ut. Forfatterne konkluderte med at hele 43.8 % av de med Parkinson hadde en klinisk diagnose med KI. Av disse var det kun 14.3% som også opplevde dobbeltsyn «ganske ofte eller alltid». I kontrollgruppen var forekomsten av KI 16.3 %. I en annen undesøkelse hvor en ønsket å finne hva som var de vanligste symptomene hos Parkinson-pasienter med konvergensinsuffisiens, ble det konkludert med at langt flere opplevde en tretthetsfølelse i øynene ved lesing og nærarbeid enn at de så dobbelt (15). UTREDNING Ved førstegangs undersøkelser av Parkinson-pasienter bør en grundig optometrisk undersøkelse legges til grunn. Ideelt sett bør pasientens Parkinson-diagnose være kjent før ankomst til undersøkelsen. I tillegg til personalia, bør en få notert ned kontaktinformasjon til pasientens lege og nevrolog. Det er spesielt viktig å få en god oversikt over pasients sykdomsforløp og medikamentbruk. Her er det viktig å konkret spørre om pasienten opplever synsproblem som en vet forekommer hyppigere i denne pasientgruppen. Flere parkinson-medikamenter er forbundet med en relativt hyppig forekomst av bivirkninger på synet (5). Videre bør pasientens brille- og øyehelsehistorikk kartlegges. Det bør alltid spørres konkret om pasienten opplever dobbeltsyn (16, 17, 13). Er diplopien til stede hele tiden eller bare i spesielle situasjoner? Er dobbeltbildet til stede også monokulært eller er det et reelt samsynsproblem? Er de to bildene relativt like eller er de veldig forskjellige (for eksempel i størrelse og skarphet)? Er de to bildene like langt fra hverandre uavhengig av hvor i synsfeltet du fester blikket? Hvordan er de to bildene plassert i forhold til hverandre? Dersom pasientenes problemer med dobbeltsyn ikke var til stede tidligere, men har gradvis blitt mer påfallende etter at Parkinson-diagnosen ble stilt, så er det naturlig å anta en årsakssammenheng. Det samme gjelder dersom problemene med dobbeltsyn varierer gjennom dagen, og er mest fremtreDet bør alltid spørres konkret om pasienten opplever dobbeltsyn.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy