OPTIKEREN NR 4, 2025 44 FAGSTOFF dende i forkant av hvert inntak av spesielt levodopa-preparater. De aller fleste Parkinson-pasienter er på et pille-regime hvor de er avhengig av regelmessige og hyppige pilleinntak gjennom dagen. Det vil alltid være lurt å spørre om pasienten opplever slike svingninger og notere hvor i pille-regimet samsynet blir undersøkt. Ved plutselig oppstått dobbeltsyn er det viktig å utelukke alvorlig bakenforliggende patologi. Her bør absolutt videre henvisning til øyelege og/eller nevrolog vurderes. En oppdatert refraksjon er også viktig. Observasjon av øyebevegelser og blunking er relevant. Da Parkinson-pasienter kan være utsatt for redusert synskvalitet, vil baseline-målinger av synsskarphet, kontrastfølsomhet og fargesyn være nyttig. Konvergensnærpunkt og forimålinger på avstand og nær bør inkluderes. I det hele tatt er en grundig undersøkelse av samsynet viktig. En spaltelampeundersøkelse bør inngå. Likeledes en undersøkelse av øyets medier og øyebunnen. Da trangvinklet glaukom er en kontraindikasjon for enkelte Parkinson-preparater, er en vurdering av forkammerdybde og kammervinkel relevant. Enkelte studier har også påvist en hyppigere forekomst av normaltrykksglaukom. Derfor bør en grundig undersøkelse av papillen og synsfeltscreening også tas med (18). Mange med Parkinsons sykdom er også plaget av tørre øyne, og relevante anamnesespørsmål og standardtester for denne problematikken bør inkluderes (19). Årlige synsundersøkelser hos optiker anbefales (7), men hyppigere oppfølging kan vurderes basert på endringer i forhold til tidligere undersøkelser, forekomst av enkelte øyetilstander i familien osv. BEHANDLING – PRISMEBRILLER OG SYNSTRENING Ved vurdering av en eventuell prismekorreksjon vil de fleste optikere ha sine foretrukne metoder. Det kan være å ta utgangspunkt i målte fusjonsreserve, benytte fiksasjonsdisparitet eller Polatest, eller rett og slett prøve ut ulike prismestyrker i en prøvebrille. Det siste vil uansett være en fordel. I tillegg til målte parametere fra anerkjente samsynstester er det gunstig å demonstrere for pasienten hvordan korreksjonen vil fungere. Dette både med hensyn på skarphet, område for skarpt syn og det å unngå dobbeltsyn. For den som jobber en del med samsynsproblematikk kan det uansett være en fordel å ha et eget prøvesett med prismekorreksjoner (20). Ved kun behov for prismehjelp i nærkorreksjonen er progressive briller sjelden en god løsning. Av produksjonstekniske årsaker lar slike brilleglass seg kun produsere med eventuelle horisontale prismer med lik styrke i både avstands- og nærdelen. Flere artikler om Parkinsons sykdom, konvergens insuffisiens og brillebruk fraråder progressive briller (21, 11, 22). Det som anbefales er som regel to par briller, en for avstand og en for nær. Og da spesielt nærkorreksjoner med prismer basis inn ved konvergensproblemer (23, 24). Fordelen med å se skarpt og enkelt i hele brilleglasset, vil ofte oppveie ulempen med å stadig måtte bytte mellom to par briller. Progressive briller kan også være problematiske for Parkinson-pasienter på grunn av en veldig fremoverlutet kroppsholdning (6). Å ordinere prismekorreksjoner til Parkinson-pasienter kan imidlertid by på flere utfordringer. Dette fordi konvergensevnen kan være svekket, men i ulik grad, både når pasienten er godt regulert med optimal medikamentell behandling, og når effekten av Parkinson-pillene er i ferd med å avta i forkant av et neste pille-inntak (her benyttes begrepene «on» og «off» for å beskrive når effekten av den medikamentelle behandlingen er tilfredsstillende eller mindre effektiv). Videre kan det være vanskelig å korrigere med en bestemt prismestyrke, selv for en konkret arbeids-/næravstand. Dette pga. fluktuerende konvergens insuffisiens (25). Vet en at pasienten typisk sliter med dobbeltsyn sent på dagen, vil det være lurt å undersøke synet mot slutten av arbeidsdagen. En synsundersøkelse på formiddagen vil trolig gi en helt annen og betydelig bedre samsynsstatus. Enkelte Parkinson-pasienter kan i tillegg til de typiske posturale endringene (6) oppleve en lateral aksial dystoni. Det innebærer at overkroppen bender over til høyere eller venstre. Det blir også omtalt som Pisa syndrom (26). En skjev kropps- og hodestilling vil kunne by på spesielle utfordringer med hensyn til montering/sentrering av brilleglassene og det å sikre en optimalt tilpasset brille. For enkelte kan skjelving skape ytterligere problemer ved nærarbeid. Det hjelper lite med en god brille dersom boken eller lesebrettet som en holder «rister». I slike tilfeller kan et enkelt bokstativ være til god hjelp, og uansett bør alle tipses om viktigheten av god belysning (27). Nok en utfordring kan være knyttet til god kommunikasjon med pasienten. Enkelte studier har påpekt en hyppigere forekomst av kognitiv svekkelse hos Parkinson-pasienter med konvergens problemer (28). TABELL 2. MULIGE OPTOMETRISKE TILTAK VED KONVERGENSINSUFFISIENS • Prismebriller • Synstrening • Kombinasjon av prismer og trening • Dekke til det ene øyet (okklusjon) I forbindelse med de såkalte CITT- (Convergence Insufficiency Treatment Trial-) studiene i USA ble barn under Svekket konvergens kan negativt påvirke helserelatert livskvalitet uten at pasienten, pårørende og helsepersonell nødvendigvis vil knytte vanskene til syn.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy