OPTIKEREN NR 4, 2025 45 F 18 år med konvergensinsuffisiens forsøksvis korrigert med prismer basis inn og placebo-briller (29). Dessverre var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt konvergens nærpunkt, fusjonsreserver eller reduksjon av symptomer etter seks ukers bruk av brillene. En senere studie med et mindre antall presbyope pasienter med KI har imidlertid vist at prismer basis inn kan lette symptomer når det sammenliknes med placebobehandling (30). Vi kjenner imidlertid ikke til studier som viser at prismebriller hjelper på selve tilstanden, utover å lette eller fjerne symptomer. Tidligere var enkel egentrening av konvergens (f.eks. med penn-til-nesetrening, ofte omtalt som «pencil-pushups» i utenlands litteratur) noe som ble anbefalt av både øyeleger og optometrister i USA (31, 32, 33). Teknikkens kliniske popularitet var mest sannsynlig knyttet til dens enkelhet. De nevnte CITT-studiene konkluderte imidlertid med at denne behandlingen heller ikke er bedre enn placebo når den utføres på barn under 18 år (34) eller unge voksne under 30 år (33). Senere studier, f.eks. Aletaha et al. (35), har vist at «penn-til-nese-trening» kan ha effekt, om enn ikke like god som «in-office-trening» hos optometrister eller ortoptister som har spesialisert seg på dette. Men det har jo som kjent placebobehandling også. Med trening vil en trolig få litt større «reserver» slik at en selv kan kompensere for mindre svingninger i konvergensevne gjennom dagen. For motiverte Parkinson-pasienter i tidlig fase vil konvergenstrening kunne være til hjelp (36, 23). Med tre ti-minutters treningsbolker utført daglig, fem dager per uke, er det konkludert med at konvergensen lar seg forbedre for pasientgruppen etter to måneders behandling (37). I denne studien bestod hver treningsbolk av «Penn-tilnese-trening» (se figur 2), samt bruk av «Brock string» og vektogrammer. For pasienter som ikke er godt nok motiverte for å starte opp med trening, eller av andre grunner ikke har ressurser til trening, kan prismebriller vurderes som førstevalg. Trening er ingen «quick-fix»! En må regne med å holde på over tid og også være innstilt på nye treningsperioder for å sikre god langsiktig effekt. I en undersøkelse hvor en så på både ordinering av prismebriller og anbefaling av enkel konvergenstrening for sterkt rammede Parkinson-pasienter i en tredje-linje-helsetjeneste, endte en opp med følgende fordeling; 61% fikk prismebriller og 12% fikk synstrening (38). Prismebriller representerer en mulig effektiv behandling av dobbeltsyn og er som regel enkel å administrere. For en del pasienter vil trolig en kombinasjon av prismebriller og individuelt tilrettelagt behandling for konvergensinsuffisiens være den beste løsningen. KONKLUSJON Svekket konvergens er et hyppig forekommende problem blant Parkinson-pasienter. Ulike undersøkelser konkluderer med litt forskjellige tall, men alle stadfester svært høy forekomst. Konvergensinsuffisiens er et av de mest vanlige ikke-motoriske synsproblemene folk med parkinsonisme kan oppleve, og det er langt ifra sikkert at symptomene tilsier at riktig hjelp blir gitt. Alle som plages av trøtthet, konsentrasjonsvansker eller dobbeltsyn ved nærarbeid, bør henvises til godt kvalifisert øyehelsepersonell med ekspertise på området. Det være seg ortoptist og øyelege, som konkret anbefalt i en studie i Nederland (39). I Norge vil en grundig optometrisk undersøkelse hos en optiker eller optometrist, være et vel så godt utgangspunkt. Norske optikere har generelt god kompetanse på samsynsproblematikk, inkludert tiltak i form av prismebriller og enkel konvergenstrening. Her er det naturlig å anta at medlemmer i Norsk Selskap for Optometri (NSO) (www.optometri. org/om-oss) og i Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS) (synogslagnett. no/oversikt-over-tilbud-for-synstrening-synsrehabilitering/) står i en særstilling. I NorVIS er også flere synspedagoger med. TABELL 3. RÅD OG ANBEFALINGER VED BRILLEBRUK OG SVEKKET KONVERGENS • En nærbrille med en-styrkeglass og med prismer basis inn er ofte den enkleste løsningen. • Bifokale briller kan leveres med forskjellige prismestyrker i avstands- og nærdel. • Bruk ekstra god tid på å forklare fordeler og mulige ulemper med de potensielle behandlingsalternativene. • Ved vekselvis bruk av flere par briller anbefales tydelig merking av hver enkelt brille (f. eks. helt forskjellige innfatninger, tydelig merkede etuier, brillesnorer i forskjellige farger). • For pasienter i tidlig fase, vil synstrening kunne være til god hjelp. Prismebriller kan vurderes som et supplement eller i senere faser. • Ved kritisk nærarbeid/lesing er god belysning alltid en fordel. • Ved vedvarende problemer med lesing – vurder bruk av lydbøker (bekreftet Parkinson-diagnose gir rett til gratis lån av lydbøker i Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (Tibi) (https://tibi.no/). • Usikker på medikamentbruk/ bivirkninger – vurder rapport til pasientens nevrolog. • I enkelte tilfeller kan okklusjon av det ene øyet være et alternativ (okklusjonstape, nedmattet brilleglass). Ved plutselig oppstått dobbeltsyn er det viktig å utelukke alvorlig bakenforliggende patologi.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy