OPTIKEREN NR 5, 2023 37 F behandlingsalternativene, tidsbruk, begrensninger på behandlingsstedet, mangel på samarbeid mellom øyelege og optiker, mangel på pasientinformasjon om muligheten for myopibehandling, manglende tillit til optometristen og dens kunnskap, og manglende reguleringer. I Kina finnes det for eksempel seksti ulike produkter for behandling av myopi, men kun et fåtall er godkjente. Studien viste også at pasientene var mer villige til å investere i myopibehandling, hvis de forsto langtidseffekten. Det er ønskelig at myopibehandling skal bli mer tilgjengelig og rimeligere for pasientene. I en rekke asiatiske land har det derfor blitt undersøkt muligheten for ulike refusjonsordninger, både via private og statlige tiltak. Andre har foreslått ulike finansieringsmuligheter gitt av behandlingsstedet direkte til pasienten. For at tilliten til behandlingen og behandlingsstedet skal forbedres, er det også funnet at det kreves en bedre regulering av både utdannelse og behandlingsprodukter. Det har blitt foreslått at det lages en standardisert praksis og retningslinjer, samt egne protokoller som skal følges. For å sikre behandleren, anbefales det også et samtykkeskjema som pasienten signerer. Viktigheten av godt samarbeid mellom behandler, pasient og foreldre, samt at lovverket sikrer både pasienten og behandleren, har også blitt satt i søkelyset. VISUAL CUES FOR EMMETROPIZATION, A MECHANISM OF MYOPIA CONTROL Frank Schaeffel, Ph.D, er biolog og leder i dag avdelingen for øyets nevrobiologi ved oftalmisk forskningsinstitutt, Universitetet i Tübingen. Siden han ble ferdig utdannet biolog i 1980, har han mottatt flere utmerkelser. Han har siden 2007 vært hoved- eller medforfatter på nesten hundre artikler i anerkjente tidsskrifter, der de fleste omhandler ulike sider ved myopi. EMMETROPISERING; Å BYGGE ET ØYE MED ET OPTIMALT FOKUSERT BILDE PÅ NETTHINNEN Siden 1970-tallet, da en ny æra innen eksperimentell forskning på øyet startet, har det blitt gjennomført en rekke forsøk som har sett på mekanismene bak emmetropisering. Allikevel vet vi fortsatt ikke hvordan emmetropiseringen fungerer. I 1977 fant de at et dårlig netthinnebilde gjorde øyet lenger. Dette ble først oppdaget hos rhesusaper, men ble raskt etter også påvist hos kylling og spissmus, og det kalles deprivasjonsmyopi. Dette er en så kalt «open loop»-øyevekst. Det finnes også en «closed loop»-tilbakemeldingsmekanisme, der en ved å skifte fokalplan kan indusere en toveis, kompensatorisk øyevekst. Studier har vist at vi ikke er avhengig av en intakt synsnerve for at øyet skal trigges til vekst. Der det foreligger synsfeltutfall vil øyet vokse i områdene med syn. Denne veksten kan gå i begge retninger. Det har blitt gjort andre eksperimentelle funn som viser at retina kan oppdage tegn til defokus selv ved veldig dårlige netthinnebilder. Dette viser et tydelig, hemmende signal for øyevekst der plusslinser forårsaker hyperopi, til tross for Bangeterfilm på toppen. Allikevel er ikke mekanismene bak emmetropisering helt tydelig for oss. Til tross for et «closed loop»-tilbakemeldingssystem er ikke myopi selvbegrensende. Underkorreksjon har vist seg å ha liten effekt, selv om dette teoretisk burde ha effekt som en plusslinse. Så blir et positivt defokus, som er nødvendig for å hemme øyevekst, i det hele tatt oppdaget av netthinnen? Det er funnet en betydelig forskjell mellom myope og emmetrope øyne. En myop netthinne vil for eksempel nesten ikke reagere på positivt defokus. Dette kan være på grunn av at den biokjemiske signalkaskaden for å forhindre øyevekst, ikke lenger fungerer hos myope. CHOROIDAL TYKKELSE SOM INDIKATOR FOR FREMTIDIG VEKST? Et forsøk gjennomført av Frank Schaeffel og teamet hans, har sett på om øyet reagerer ulikt på ekte defokus og datasimulert defokus. Ved å måle choroideas tykkelse kunne de registrere endringer som skjedde innenfor korte tidsintervaller. Men betyr dette
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy