OPTIKEREN NR 6, 2023 29 F slå fast sikkert at den nåværende screeningen resulterer i avdekking av flere amblyopitilfeller, sammenlignet med færre eller ingen screening. Gro Horgen Vikesdal & Lotte-Guri B. Sten, begge førsteamanuensiser ved USN, kunne fortelle om deres prosjekt «Children’s eye health service in Norway» som hadde som hovedformål å undersøke hvorvidt amblyopi (og synsfeil) ble avdekket, og forekomsten av synsfeil og behov for optisk korreksjon. 4- og 5-åringer i Kongsberg ble invitert til å delta, hvor 274 (96,1 %) deltok. Optikere ved USN utførte målinger, hvor det deretter ble gjort en separat klinisk vurdering av optiker, oftalmolog og ortoptist om hvorvidt barnet ikke trengte videre oppfølging, eller hadde behov for optisk korreksjon, oppfølging, eller henvisning. Resultatet ble deretter presentert på en digital plattform Eyecheck. Resultatene viste at overenstemmelsen mellom øyehelseprofesjonene var høy. 100 % av barna med amblyopi (n=4) ble avdekket. De fleste barna i aldersgruppen (ca. 75%) trengte ikke briller eller henvisning, og det var en høy grad av enighet på tvers av profesjonene om det var behov for oppfølging eller ikke. Duoen konkluderer med at et digitalt kommunikasjonsverktøy som brukt i denne studien, kan forbedre tilgjengeligheten for vurdering av barns øyehelse, fordi optikere kan håndtere barna, og ha tilgang til spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig. NorDSam læringsmodell i praksis: Erfaringer fra to vellykkede kurs NorDSam er en ny, nordisk læringsmodell som skal gjøre det enda enklere å tilby optikere oppdaterte tjenester med mål om at læringseffekten skal bli varig. Per Olof Lundmark, førsteamanuensis ved USN, delte sine erfaringer fra to Henvisninger i optometrisk praksis-kurs hvor læringsmodellen ble benyttet. Microsoft Teams ble brukt som hovedplattform, og studentene jobbet med egne kasuser i grupper. Det var gode tilbakemeldinger på læringsmetoden fra studentene som hadde deltatt på kursene, og han fortalte at de også ønsker å måle effekten av læringsmodellen over tid. ETISKE HENSYN RUNDT INKLUDERING FOR UTVIKLINGEN AV XR-TEKNOLOGI I ARBEIDSLIVET Det er et manglende søkelys på hvem som vil tjene eller tape på bruken av Utvidet virkelighet (XR) når det kommer til syn, fortalte førsteamanuensis ved USN, Ellen Svarverud. XR er allerede implementert med stor suksess i flere yrker, men en rekke brukere vil kunne støte på begrensninger. Kan XR-brillen bli justert til personen som bruker den? Hva med PD, hodestørrelse og kroppspositur (på grunn av vekten av brillen)? For å bruke XR-teknologi er det nødvendig med et godt stereosyn. Det er også fordelaktig med et normalt fargesyn, da fargekoding ellers vil være meningsløs. Eksempler på dette kan være i en trenings- og simuleringssituasjon hvor det vil kunne oppstå tap av viktig informasjon, mens det i naturlige omgivelser ville vært andre ledetråder tilgjengelig for brukeren for å utføre oppgaven. INKLUDERENDE OG TRYGG BRUK AV XR I OPTOMETRISTUTDANNELSEN Masterstudentene i klinisk optometri ved Universitetet i Latvia bruker Utvidet virkelighet (XR) som et viktig supplement i sin utdannelse, blant annet Eyesi indirekte oftalmoskopi- simulator. Treningen har blitt godt mottatt av studentene og har resultert i positive læringsutbytter, men Tatjana Pladere som arbeider ved universitet, fortalte at selv om halvparten av studentene ikke opplever noe plager med bruk av XR, har det også oppstått noen utfordringer hvor noen av studentene har rapportert astenopiske plager som øyetretthet, tåkesyn og hodepine etter bruk av XR. Ved å tilrettelegge ergonomisk design og visuell komfort, kan det bedre forstås hvordan det visuelle systemet adapterer til XR, og slik vil det skapes et trygt og inkluderende studiemiljø. BØLGEFRONT-GUIDET INDIVIDUALISERT SYNSKORREKSJON Hvert øye har en ulik grad av optiske irregulariteter eller aberrasjoner som bidrar til små eller store defekter i det visuelle bildet og hindrer lyset i å fokusere effektivt på retina. Geunyoung Yoon, PhD, ved Universitet i Houston, var siste foredragsholder med temaet Bølgefront-guidet individualisert synskorreksjon. Denne typen korreksjon kan forbedre retinas bildekvalitet og pasienters livskvalitet, spesielt i øyne med patologiske tilstander. Teknologien er ikke lenger kun forbeholdt forskningslaboratorier, og stadig flere leverandører tilbyr bølgelengde-guidede optiske løsninger. Til tross for gode metoder for å måle aberrasjonene, kan det være noen utfordringer med de ulike korreksjonsmetodene. Bølgefront-guidet brillekorreksjon kan blant annet være vanskelig å lage, da aberrasjonene avhenger av blikkretningen, og det samme gjelder for myke kontaktlinser som beveger seg. En riktig sentrert scleral-linse trekkes frem som et bedre verktøy for å korrigere aberrasjoner. Andre faktorer som kan påvirke resultatet, kan være en ustabil tårefilm, Actus People er et nytt bemanningsbyrå som kommer til Norge KONGSBERG VISION MEETING
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy