OPTIKEREN NR 6, 2023 32 FAGSTOFF disse systemene bedres hele tiden. Men refraksjon er mer enn å finne en brillestyrke, og da er det mange andre faktorer som må vurderes. Innen myopi kan KI benyttes både for tidlig screening, vurdering av utvikling av myopi, kontrollstrategier og oppfølging. KI har vist seg nyttig for å finne barn med risiko for å utvikle høy myopi og kan være til hjelp ved tilpassing av OrtoK-linser. De kan gi gode vurderinger av parametere for de første prøvelinsene, sammenlignet med tradisjonell metode. Innen okulær sykdom som diabetes retinopati, glaukom og makula degenerasjon, er man svært avhengig av gode bilder for å få KI til å fungere. Ettersom befolkningen eldes, er det et presserende behov for tidlig diagnostisering og behandling, og KI finner også sin plass innen katarakt, fortalte Abinaya Venkatararam forsamlingen på Kongsberg over storskjerm. Til slike tilstander behøver man store billeddatabaser for å trene og teste algoritmene. Så langt er slike algoritmer rundt 90 prosent treffsikre. BEGRENSNINGER OG UTFORDRINGER KI vil spille en stor rolle i fremtidens øyehelse. Den største utfordringen rent klinisk er dataene som puttes inn, reflekterer de hele befolkningen eller er de for snevre? Her trengs det flere studier og mer godkjenningsarbeid. Det trengs mer data inn fra befolkningen. KI finner ikke ting den ikke leter etter og derfor er også menneskelig vurdering viktig. KI vil være et kraftig verktøy innen optometrien, men ikke en erstatning. Og forskeren kom med en advarsel til slutt: Vær varsom hvor du lagrer bilder og hvor de deles. £ Tina Alvær fra Optikerbransjen var opptatt av at utviklingen skjer raskt og at bransjen må være med. Hun har selv erfaring med utstrakt bruk av assistenter fra England. – Det handler i stor grad om analysen. Den må ligge hos optikeren, og det kan bidra til en mer spennende hverdag for optikere. Svein Tindlund som har en lederstilling hos Specsavers innen fagutvikling, har fulgt utviklingen tett. Det han så av løsninger for to-tre år siden var ikke godt nok, men teknologien som nå har kommet, er noe helt annet. Han påpekte at teknologi som gjør det mulig å delegere deler av refraksjoneringen vil gjøre jobben for optikere mindre rutinepreget. – I sin tur kan det gjøre det mer attraktivt å forbli optiker, sa Tindlund, som selv forlot optikerbransjen en stund fordi det ble for mye rutinejobbing. TRYKKE PÅ KNAPPER? Lotte Guri Sten fra optikerutdanningen ved USN, var redd for at vi er på vei til å skape en ny gruppe optikere som kun er refraksjonister. – Er det så enkelt i bruk at hvem som helst kan bruke teknologien? spurte hun og understrekte at anamnesen er viktig. Når man begynner med refraksjon får man masse info bare med måten pasienten svarer. Ved å kjøre alt gjennom instrumenter og sende det videre, mister man masse informasjon. Dersom man bare skal stole på det som sendes videre, er det til pasientens beste? Og hvilke forventninger har pasienten? Får vedkommende det hen forventer og tror? Svein Tindlund påpekte at noe av teknologien er utviklet for det asiatiske markedet og passer ikke nødvendigvis rett inn i Norden. Maskiner og programvare har sine begrensninger, men det er viktig at studentene får se mer av disse systemene og blir kjent med dem. Tina Alvær sa det er viktig å lage gode rammer rundt bruken og at det til PANELDEBATT: HVOR GÅR VI? Her er noen av momentene fra deltakerne i den påfølgende paneldebatten om kunstig intelligens i optikerbransjen. refraksjon er mer enn å finne en brillestyrke, og da er det mange andre faktorer som må vurderes. Jon Gjelle er leder i Fagutvalget i Norges Optikerforbund. KONGSBERG VISION MEETING
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy