OPTIKEREN NR 6, 2024 20 REPORTASJE – Med alt det optikere nå må gjøre for å ivareta en god øyehelsetjeneste, kreves det mer enn tre års utdannelse. Hvis vi sammenligner oss med utdanninger i andre land som har tilsvarende inntak som vi har, så er alle de utdanningene lengre enn tre år. Ifølge World Council of Optometry (WCO) er det ingen utdanninger som er kortere enn fire år, som kvalifiserer til optometri, påpeker Aakre. – Det er et gap her. Den kompetansen man har etter fire år, nærmer seg nivået i land vi liker å sammenligne oss med, som England og Australia. Dagens treårige utdanning har andre kompetansemål enn før. – Studentene får mye mer fokus på kommunikasjon, kritisk tenkning, nytenking og ny teknologi. Alle disse læringsutbyttene er et resultat av forskriften som ga en ny rammeplan for alle helsefaglige utdanninger. Da måtte vi gjøre store omlegginger, ta ut enkelte kliniske ferdigheter og legge det på masternivå, for det var ikke plass i grunnutdanningen. Vi har derfor måttet redusere på eksempelvis optoteknikk, OCT, formstabile linser og myopibehandling, som nå ligger i masteren. STILL SPØRSMÅL! Men Bente Monica mener det var på plass å få de nye elementene inn i utdanningen. – Å tenke kritisk blir bare viktigere. Vi blir foret med informasjon fra alle kanter, som man må forholde seg til. Når det kommer en leverandør med et nytt instrument som kan tenke selv og gjøre alt for deg, da må du kunne stille spørsmål. Den kompetansen er viktig på bachelornivå. Hva tenker du om optikere som ikke orker å oppdatere seg, som synker inn i en monoton arbeidshverdag? – Det er viktigere enn noensinne å oppdatere seg. Bare tenk på nærsynthet. Det er ikke mange årene siden vi gjorde en refraksjon og ga det vi fant. Nå er det vitenskap: Du må måle lengden på øyet, dryppe ut og det er mange måter å korrigere på. Ting endrer seg hele tiden, så hvis du blir i den tralten du alltid har vært, da driver du ikke kunnskapsbasert praksis. For å være «up to date» er du nødt til å fylle på, så det burde vært obligatorisk med etter- og videreutdanningspoeng slik som NOFEP. I staben drives det mye forskning, og dere har flere professorer. Hva betyr det internasjonalt? – Det er kjempeviktig. Vi har forskere her som er anerkjent globalt. Vi er en utdanning på ett sted, og vi skal drive forskning på alle områder innen optometri, og det gjør vi. På noen områder er vi i verdenstoppen. FÆRRE VIL BLI OPTIKER Mens det fortsatt er rundt to søkere per studieplass, kan årets søkertall gi grunn til bekymring. Det var det laveste antallet søkere på minst fem år, som hadde optometri på førsteplass. Dette bildet er sammensatt, mener Aakre. – Da jeg begynte i 2012, var det så lave søkertall at det egentlig var krise. Synsinformasjon satte i gang prosjektet Bli optiker, og det fungerte som bare det! Det arbeidet som ble gjort med Pelle (Per Kristian Knudsen red. anm) i spissen var formidabelt, og det har fortsatt. Vi har frafall, spesielt i førsteklasse, og det må vi regne med. Men vi må fortsette å jobbe for å beholde de som ønsker å bli optiker. Det er en like stor utfordring i dag som i 2012. Når vi ber Bente Monica Aakre beskrive hvordan en optiker skal ha det for å trives, ser hun ut av vinduet og sier: – En optiker skal ha frihet, kunne jobbe autonomt og skal kunne gjøre de undersøkelsene som man mener skal til. Man skal ha lønn som tilsvarer utdannelsen og en karrierevei. De bedrift- ene som har en plan for det, klarer å beholde sine optikere. £ Lenke: https://www.khrono.no/sma-helsefag-av-nasjonal-verdi-sliter-med-okonomien-oslomet-utsetter-nedlegging/914751 – Mange har spurt meg om jeg slutter, og det er jo riktig, men jeg liker å påpeke at instituttleder er en åremålsstilling på 4 år som man kan inneha maks 3 perioder, så det er veldig riktig at jeg gir meg nå. – Med dagens teknologiske utvikling er evnen til kritisk tenkning og å kunne ta selvstendige valg som optiker, viktigere enn noen gang.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy