44 OPTIKEREN NR 1, 2023 FAGSTOFF SAMHANDLINGSREFORMEN – HISTORIEN OM LANDET MED LANG, LANG VENTETID Det var en gang Kristin Samanladden gikk langs elven en mørk og stormfull morgen på Kongsberg. Plutselig så hun en åpen kiste som lyste opp i gull. «Jeg fant, jeg fant. Jeg fant samhandlingsreformen». «Men hva er det da?», tenkte hun. Samanladden kjempet seg inn på øyelegens kontor, og innerst i hjørnet, oppå en kommode satt øyelegen på huk. I hendene holdt han en flaske med øyedråper. «Herr øyelege», sa Samanladden «du har noe jeg sårt trenger. Køen utenfor er altfor lang, folket venter og øynene blir rødere for hver dag som går. Vi må kunne dele!» Etter litt samtale kom øyelegen ned fra kommoden. Det viste seg at han ikke hadde turt seg ut fra kontoret på lang, lang tid, da han syntes køen på utsiden var forferdelig. «Om vi deler på øyedråpene, så halverer vi køen – minst!» Øyelegen nikket, det hørtes lurt ut. Så Samanladden tok dem med seg og delte ut til alle optikere i kongeriket. Endelig var øyedråpene lettere tilgjengelig og Samanladden senket skuldrene. «Dette fikser alt!» tenkte hun. Neste dag ble hun forferdet da hun oppdaget at det fortsatt var stort press utenfor øyelegekontoret. «Men hva gjør dere alle her?» spurte Samanladden. «Vi venter på behandling». «Men jeg kan også hjelpe» sier en optiker. «Å ja, vi trodde du bare solgte briller». Plutselig hørtes et dunk fra publikum. Det store, stygge trollet Fordommer hadde falt sammen. Uten at folket var klar over det hadde Fordommer lurt seg inn og spredt løgner og usikkerhet, som gjorde at ingen turte å gå til optikeren for hjelp. «Nå må virkelig problemet være løst!», tenkte Samanladden. Neste dag sto det fortsatt folk utenfor hos øyelegen. «Men er dere her enda?» spurte hun. «Behandlingen hos optikere er for dyr», svarte folket. «og vi har tomme, tomme lommer.» «Kongen kan hjelpe oss», tenkte Samanladden. Det viste seg at kongen var en gnien mann og ville ikke gi støtte til Samanladden. Men Samanladden var ei smart og karismatisk kvinne, så hun stod på sitt. Etter å ha snakket på slottet i lang tid dukket det opp en uventet alliert. Helten-Helfo og Samanladden fant ut at de hadde flere ting til felles. Sammen kunne de bekjempe køen, hjelpe å avlaste øyeleger og andre som er stresset over for stort press og samtidig redde folket med tomme, tomme lommer. Med Helten-Helfo på sin side vant de kongen over og fikk støtte til folket likevel. Slik fikk optikere over hele landet og riket anerkjennelse og ansvar. Dette førte til at flere fikk rett behandling, på rett sted til rett tid. Snipp, snapp snute, så var ventetiden ute. Landet med lang, lang ventetid ble til Landet med kort, kort ventetid. £ Videre gikk hun og møtte en lærd som fortalte at Samhandlingsreformen er en reform som ble iverksatt i 2012 for å gi pasienter rett behandling på rett sted til rett tid. «Men hvordan har denne reformen egentlig utspilt seg?» spurte Samanladden seg selv. Samanladden syntes reformen var lur, men så på landet sitt og tenkte: Dette er jo Landet med lang, lang venting. Folk har vel bedre ting å gjøre enn å vente. Dette måtte fikses. Men hvor skulle hun begynne? I nærmeste optikerforretning fant hun en haug av mennesker med røde, røde øyne. «Hva skjer her?» spurte Samanladden. «Vi våknet opp med røde øyne, men vi får ikke behandling her», fortalte folket. Men Samanladden visste hvor hun skulle finne behandling. Hun gikk til byens øyelege, men der inne fant hun enda en mengde mennesker med røde, røde øyne. «Men hvorfor står dere her og venter?» spurte Samanladden. «Vi venter på øyedråper» svarte folket. «Og vi har ventet i lang, lang tid.» STUDENTOPPGAVE
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy