Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap OPTIKEREN FEBRUAR 2023 N°1 ÅRSMELDING 2022 YRKE: FORSKNINGS- OPTIKER STOLT OPTIKER? Bærekraft
Scan the QR code to receive the latest information about the ACUVUE® OASYS MAX 1-Day contact lenses. https://forms.office.com/r/Pem6S6Xrna
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF OPTIKEREN NR 1, 2023 40 Optikere er viktige livsstilsambassadører! 42 Helsenett? Ja, takk! 43 Fagutvalget informerer 44 Samhandlingsreformen – historien om landet med lang, lang ventetid 48 Sklerallinser: Våg å være kreativ! 52 Årsmøte NorVIS Leserbrev: 54 Passe stolt som optiker! Bransjenytt: 56 Sportsbrillesatsing får innovasjonsstøtte 18 Forskningsoptiker med doktorgrad 22 OPTI 2023: Åpner dørene for bærekraft 25 Klokere med tiden 27 Årsmeldingen 2022 05 Leder 06 Det sitter i hodet 07 – NOF informerer – Kan hjernechip gi blinde synet tilbake? 08 Glad helseministeren peker på oss 10 – Min arbeidsuke – Digital synsattest til glede og nytte 13 Se frem til landsmøtehelg! 14 Briller mot covid-19 16 Kortnyheter 17 Bli bedre til å kommunisere! Forsidefoto: Miljøvennlig brilleproduksjon. Her hos JFK Eyewear i Kristiansand som vi besøkte i nr 2:2022 (Foto: Mihai-Gabriel Puscasu) Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet Spesiallinser i Sverige På brillemesse i Tyskland Kommunikasjon på agendaen F N R N°1
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 OPPLAGSKONTROLLERT MILJØMERKET PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år OPTIKEREN www.optikerforbund.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NYTT ÅR – NY GIV! Møteplassene har blitt flere, og i år ser vi frem til et normalår der vi kan treffes mange steder fysisk igjen. Har du savnet det? Jeg tror mange gleder seg over påfyll, inspirasjon og sosialt samvær mer enn noen gang nå! Det er et spennende, tidsriktig og relevant program som tilbys på årets fagkonferanse og landsmøtesamling i Trondheim i april. Her har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon jobbet frem aktuelle temaer. Enten du er ansatt optiker, driver butikk eller jobber andre steder, er det nyttig program på samlingen. Vi ser også frem til å møte bransjen, leverandørene som utstillere ansikt-til-ansikt denne helgen. For Optikerens del er vi stolte over at hele optikerbransjen ser verdien av å bruke oss som annonsemedium. Det betyr mye for driften av Norges Optikerforbund. Vi bestreber oss på å lage et blad som er kvalitetsmessig allsidig og relevant for lesere og annonsører. Vi er takknemlige for at vi holder denne sterke posisjonen og at vi klarer å treffe hele Optiker-Norge med så godt som alle optikerbutikker og optikere med fagbladet vårt. Det er en fyldig utgave du står med i hendene. Den inneholder NOFs årsmelding. Så ta deg litt ekstra tid til å lese denne gangen. Oppdater deg på hvilket arbeid NOF har utført og alt det som forbundet jobber med – for deg og for felleskapet. £ Riktig god lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 2 24.03 24.04 3 25.05 26.06 4 29.07 28.08 5 22.09 23.10 6 17.11 18.12 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Aksell Trykk: Aksell Opplag: 2265
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden til optikerne.no. Denne kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Her finner du også aktive lenker til arrangementene. 1. OG 2. MARS Kurs i korneale linser, myopibehandling og hybridlinser Radisson Blu Hotel, Oslo www.con-lens.dk 9. MARS Gjør kloke valg, konferanse om medisinsk overaktivitet Vulkan Arena, Oslo www.legeforeningen.no/kurs 28.–29. MARS Nordisk konferanse om syn og hjerne Legoland, Billund, Danmark www.synogslagnett.no 21. APRIL Optometry Conference of Central and Eastern Europe Split, Kroatia https://occsee.hr/registration/ 21. APRIL Generalforsamling Synsinformasjon og fagprogram Scandic Hell Hotel, Trondheim www.synsinformasjon.no 22.–23. APRIL Landsmøte Norges Optikerforbund og fagprogram Scandic Hell Hotel, Trondheim www.optikerne.no 23.–27. APRIL ARVO New Orleans USA www.arvo.org/annual.meeting 9.–11. JUNI BCLA kontaktlinsekonferanse Manchester, England www.bcla.org.uk 8.–10. SEPTEMBER World Congress of Optometry Melbourne, Australia www.omega-event.org PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen på papir og nett: dag@optikerforbund.no Eyezen® Start & Boost Den nye generasjonen av enstyrkeglass Eyezen®-brilleglass beroliger og beskytter øynene dine*, slik at du kan holde tritt i en online verden. *Forbrukerstudier av Eyezen® under produktets levetid. Beskyttelse mot skadelig lys: UV-filtrering og delvis filtrering av blåfiolett lys. (Opptil 455 nm, med høyest toksisitet mellom 415 og 455 nm). EYEZEN® KIDS Unike brilleglass for barn fra 6 til 12 år DESIGNET ETTER HVORDAN BARN SER VERDEN Tilpasset barns morfologi, avstand til gjenstander og blikkretninger.
6 OPTIKEREN NR 1, 2023 NYHETER Kontakt din glassrepresentant for mer info RODENSTOCK MYCON BREMSER MYOPIUTVIKLINGEN FOR Å SIKRE SUNNE ØYNE I FRAMTIDEN. BARN VOKSER AV SEG MYE, MEN MYOPI KREVER BEHANDLING NÅ. RODENSTOCK MYCON VI LANSERER: Rodenstock har forsket på dette designet siden 2012, og et grundig studie gjort på kaukasiske barn over fem år viser gode resultater. MyCon-glasset er spesielt designet for å korrigere myopi, sikre et skarpt syn og bremse barns myopiutvikling.
7 OPTIKEREN NR 1, 2023 N Arbeidsplan NOF UNG Vi er halvveis i styreåret og jobber aktivt med arbeidsplanen 2022-2026. De områdene som har fått lite oppmerksomhet i første halvår, er arbeidet med terapeutiske medikamenter og Miljø- og bærekraftområdene. Dette arbeidet krever et spesielt fokus, og står for tur i neste periode. Dette har sterke bindinger til utdanningen vår, og vi vurderer å etablere egne utvalg for nettopp disse områdene. NOF er godt i gang med opprettelsen av en ny undergruppe: NOF UNG. Medlemmer her er studenter og de som er i sine første 5 arbeidsår. Vi var på Kongsberg og introduserte konseptet i november og fikk stor oppslutning. I januar holdt vi et digitalt møte for de unge som allerede er i jobb. Assistenter NOF følger nøye med og samarbeider med USN om den nye optikerassistent-utdanningen som tilbys på Kongsberg fra høsten. Dette er et spennende løft for denne yrkesgruppen og kan bidra til en kompetanseheving i bransjen. NOF ser på muligheten for å tilby optikerassistenter med utdanning medlemskap på sikt. Landsmøte Tiden går fort til landsmøtet i april, og vi gleder oss til å se dere! NOF ønsker godt nyttår til alle våre medlemmer. NOF i DIGITAL SYNSATTEST TIL GLEDE OG NYTTE – Optikerne sparer tid, kundene sparer tid og Statens vegvesen sparer tid, sier Thor Magne Seland, styreformann i bransjeorganisasjonen Synsinformasjon. ALLE SPARER TID – Digital synsattest er enkel å bruke på PC eller smarttelefon. Det tar bare en brøkdel av tiden å fylle ut det digitale skjemaet, sammenlignet med papirversjonen. I løpet av et par minutter har du fylt ut og sendt inn synsattesten. Kunden får umiddelbart en SMS med beskjed fra Statens vegvesen om at synsattesten er mottatt, og kunden slipper dermed å reise til trafikkstasjonen for å levere dokumentet. Optikeren sparer tid, kunden sparer tid og penger – det samme gjør Statens vegvesen, smiler Thor Magne Seland. Han presiserer at kunden må ha fylt ut og levert egenerklæring til optikeren før attesten kan godkjennes og sendes inn. ET VIKTIG BIDRAG TIL NULLVISJONEN Optikerne her i landet gir et viktig bidrag til Statens vegvesens Nullvisjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. En synstest avslører bilførere som ikke lenger har godt nok syn til å kunne kjøre trygt på norske veier. – Godt syn hos bilførere er viktig for trafikksikkerheten, sier Thor Magne Seland. I tillegg til å være styreformann i bransjeforeningen Synsinformasjon, har Tor Magne Seland vært leder for familiebedriften Seland Optikk i 30 år. Bedriften har eksistert i 73 år og holder til i Sandnes og på Klepp på Jæren. £ (Pressemelding Statens vegvesen) Optiker Thor Magne Seland (Foto: Dag Øyvind Olsen). Den engasjerte optikeren deltok i utprøvingen av Digital synsattest og har blitt en god ambassadør for det nye tilbudet fra Statens vegvesen.
8 OPTIKEREN NR 1, 2023 NYHETER KRONIKK GLAD HELSEMINISTEREN PEKER PÅ OSS OPTIKERE KAN BIDRA Optiker er øyehelsens førstelinje. Allerede i dag avlaster optikere øyelegene i stor grad sammenliknet med bare for noen år siden. Myndighetene kan åpne verktøykassen og bruke virkemidler som passer for optikere og måten øyehelsetjenesten er organisert på. Bedre kommunikasjon og sikker informasjonsflyt må på plass. Digitalisering er nødvendig, og norske optikere må på Helsenett. Vi må nærmere våre samarbeidspartnere. Oppgaver som i dag skaper press i spesialisthelsetjenesten, kan løses hos optiker. Unødvendig dobbeltarbeid når pasienter overføres fra et tjenestenivå til et annet, bør unngås. Optiker, avtalespesialist og sykehusavdelingene gjør ofte de samme målingene tre ganger. Dette er helt unødvendig. Det har stormet rundt helseminister Ingvild Kjerkol etter at hun satte ord på det alle vet: Vi har utfordrende tider fremfor oss. Ministeren peker i vår retning, og hun er tøff som tør å si ifra at det må skje endringer. TEKST: HANS TORVALD HAUGO FOTO: STINA OLSEN KLÆBOE Samhandlingen mellom øyelege og optiker lokalt er ofte god, men den kan bli bedre! Øyelegene må se optikeren som en ressurs og bruke muligheten til å skape bedre helsetjenester for pasientene. Noen oppgaver bør optikere få betalt av staten for å utføre på vegne av samfunnet. Synsundersøkelse av barn er et eksempel der Norges Optikerforbund mener det er på tide at samfunnet velger andre løsninger når det gjelder offentlig finansiering av tjenestene, enn slik det er i dag. Det er få barn som har synstruende tilstander – de fleste trenger en brille for å se godt. FOLK FLEST ØNSKER IKKE EN TODELT HELSETJENESTE. Regjeringen vil styrke vår felles helsetjeneste. Helseminister Kjerkol ønsker at helsetjenester leveres på nye måter. Bærekraftige helsetjenester skal sikres ved å legge til rette for bedre bruk av fagfolkene sin kompetanse ved hjelp av teknologi, oppgavedeling, forskning og arbeidsbesparende innovasjoner over hele landet. Alle nivåer av helsetjenesten må med! Arbeiderpartiet har ikke tradisjon for å omfavne den private delen av helsetjenesten. Kjerkol har sterke meninger om det. Selv om helseministeren ikke ønsker private helsetilbydere, opplever jeg at hun peker i vår retning. Ministeren omtaler ikke private helsetjenester på en like negativ måte, som tidligere. Tar ikke helseministeren snart grep, vil mangel på politisk vilje tvinge frem en mer todelt helsetjeneste i Norge. Innen syn og øyehelse ser jeg ikke andre muligheter enn å ta optikerne med. £
9 OPTIKEREN NR 1, 2023 N
10 OPTIKEREN NR 1, 2023 NYHETER Navn: Vinh Trinh Hoang Alder: 46 Utdannelse: Kongsberg Ferdig utdannet: Godkjent autorisasjon 2007 Arbeidssted: Brillehuset, Lakselv – Sist uke var det veldig stille her, men nå har det vært travle dager med fulle timer. Lyset er på vei tilbake, noe som gir et ekstra puff på solbrillesalget. Man skulle tro det ikke var behov for den type briller i mørketiden, men når sola står lavt på himmelen treffer den rett i ansiktet. Mørketiden gjør også sitt til at arbeidsdagen fort blir uberegnelig. Det er ofte dårlige vær- og vindforhold. Vi må alltid legge inn ekstra slingring på tiden med tanke på at pasientene ikke klarer å komme frem i rett tid til avtalen. I Lakselv lever du tett på naturen og er avhengig av å innrette deg etter den. Det er også den fine naturen her som er årsaken til at jeg har blitt boende. Jeg kommer fra Bergen og hadde som opprinnelig plan om å være her i to måneder. Nå har jeg bodd her 6,5 år og trives godt med jakt og laksefiske. Arbeidsuken har ellers vært preget av at vi har fått nytt datasystem i C-optikk: Serveit.online. Det har krevd sine utfordringer å skulle sette seg inn i nye programvarer og rutiner. Vi er 2 ansatte i butikken med meg som optiker. Det hender jeg savner et faglig miljø, men heldigvis så har C-optikk messe to ganger årlig. Godt å få litt påfyll av faglig stoff og ikke minst fint å møte kolleger. £ Vinh Trinh Hoang dyrker friluftslivets gleder ved siden av eier- og optikerjobben i Brillehuset, Lakselv. KAN HJERNECHIP GI BLINDE SYNET TILBAKE? TEKST: INGER LEWANDOWSKI Dette er ett av spørsmålene som stilles vedrørende en hjernechip som er under utvikling i USA. Forskermiljøet er skeptisk og omtaler det hele som science fiction, men Tesla-gründeren Elon Musk har tro på det. Ifølge ham vil den omstridte chippen kunne opereres inn i en menneskehjerne innen seks måneder. Det er det helseteknologiske selskapet Neuralink som produserer hjernechippen. Den retter seg mot hjernens motorikk og skal gjøre det mulig å gjenopprette syn, bevegelse og tale. Den er i utgangspunktet tenkt å skulle implanteres hos funksjonshemmede, men Elon Musk vil at den skal kunne implanteres hos alle. Ifølge ham vil man da kunne få supersyn og se flere detaljer enn normalt for mennesker i dag. Men før det kommer så langt må produsenten få godkjenning av USAs Food and Drug Administration (FDA), som overvåker medisinske produkter. Og der er foreløpig ingenting avgjort. £ (Kilde: Aftenposten, 3.12.2022 Vil teste hjernechip på mennesker innen seks måneder) Min arbeidsuke
11 OPTIKEREN NR 1, 2023 N Se mulighetene – bli en del av c)optikk • Økt lønnsomhet • Lokal profil og lokalt eierskap • Stor valgfrihet • Eierskap i C Optikk AS • Din egen nettbutikk • Faglig fokus og utvikling • Kollegialt fellesskap • Eget journal- og butikkdatasystem • Fordelsprogram for kundene • Á la carte markedsføring • Linseboksen - abonnement for linsebrukere c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 170 medlemsbutikker og et sterkt nordisk samarbeid, sikrer vi deg svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag i gjennomsnitt de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27
12 OPTIKEREN NR 1, 2023 NYHETER Kombinasjonen som fukter, smører og beskytter den okulære overflaten Nå med 6 måneders holdbarhet etter åpning - Medisinsk utstyr klasse IIb - Følg oss på Instagram eller Facebook: @thealozduonorge THEA NORDIC • order.nordic@theapharma.com • www.thea.no
13 OPTIKEREN NR 1, 2023 N SE FREM TIL LANDSMØTEHELG! Om snaue to måneder er det fagkonferanse og landsmøte i Trondheim der kjente optikere og helsepersonell fra inn- og utland vil dele av sin kunnskap. Hode, hjerne og syn er hovedtema. Men du kan også få deg en nervepirrende kjøretur! TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Fagkonferansen åpner lørdag 22. april klokken 09 av daglig leder Tina Alvær i Synsinformasjon. Her blir det presentasjon av utstillerne. Fagdagen lørdag er et samarbeid mellom Norges Optikerforbund og Synsinformasjon og en optikers guide til hodepine er tema for forelesningen der Anthony DeWilde fra USA som vil gi nyttig kunnskap om temaet. Han går videre i dybden med evidensbasert tilnærming til unilateralt nerveødem, før kiropraktor Christian Haagensen tar for seg oppfølging og behandling av hjernerystelse. FLERE VALGMULIGHETER Etter lunsj blir det workshop innen hodetraume hos barn med osteopat Line Rølvaag og optometrist Elin Hansson. Parallellt med dette skal Svein Magne Roten presentere sin oppgave han fikk Sølvretinoskopet for, som beste mastergradsprosjekt. Han har sett nærmere på synsrelatert livskvalitet hos mennesker med keratokonus. Anne Jervell tar for seg spesiallinser, mens hjerneforsker Gaute Einevoll tar oss med inn i verden for kunstig syn og oppdaterer oss på norsk forskning. Dagen avsluttes med NM i optometri og middag på konferansehotellet Scandic Hell. Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier det er et bra knippe foredragsholdere som kommer, som er godt kjent i sine fagmiljøer, men som ikke ofte holder forelesninger. – Dette er dyktige klinikere som ønsker å dele av sin kunnskap til kolleger, og det er også spennende at vi får forskere og folk fra andre helseprofesjoner for å delta i dette programmet, sier Haugo. Men, gjennom hele dagen blir det mulighet til å kjøre bil med redusert syn. Trafikkutvalget har i mange år undervist fremtidens trafikklærere i trafikk og syn. De utdannes like i nærheten av der landsmøtehelga holdes – og nå får du muligheten til å oppleve å kjøre bil med nedsatt visus og forskjellige synshemmende øyetilstander. LANDSMØTE PÅ SØNDAG Søndag 23. april holder Norges Optikerforbund sitt landsmøte klokken 10, men det blir et fagprogram denne dagen både før og etter. Fagutvalget skal oppdatere om sine revideringer av kliniske retningslinjer og Norges Blindeforbund vil holde foredrag om synsrehabilitering. Etter landsmøtet blir det workshops med diskusjoner om bruken av titlene optometrist og optiker, delegasjon og bruk av ny teknologi. FØLG MED PÅ E-POST Synsinformasjon sitt program på fredagen inneholder foredrag om digitalisering og fremtidsutsikter, en paneldebatt om arbeidsdeling og bruk av ny teknologi og foredrag av hovedutstiller. Synsinformasjon holder sin generalforsamling for sine medlemmer på fredagen. Informasjon om program og påmelding sendes medlemmer både i NOF og SI på epost. Her får du også alle detaljer om hotellovernatting, måltider og betaling. Begge organisasjoner håper å se deg på Hell for fag, hygge, diskusjoner og godt samvær med kolleger etter flere års fravær av en fullverdig «landsmøtehelg». £ ©Colourbox
14 OPTIKEREN NR 1, 2023 NYHETER BRILLER MOT COVID-19 I perioden februar til april 2022 gjennomførte et knippe forskere ved Folkehelseinstituttet en klinisk studie som skulle se på effekten ved bruk av briller som smittevern i offentligheten. Deltagere til studien ble rekruttert gjennom en nettportal distribuert til norske innbyggere via media, internett og papirannonser, samt til medlemmer hos to selskaper som jobber med datainnsamling. Alle over 18 år som ga informert samtykke, kunne delta dersom de ikke brukte briller jevnlig, men eide eller kunne få låne, briller eller solbriller, ikke hadde vært smittet med covid-19 i løpet av de siste seks ukene før deltagelse, og ikke hadde symptomer forenelig med covid-19 ved samtykke. Personer som var avhengig av styrkekorreksjon, men som kunne bruke kontaktlinser i testperioden, var også kvalifisert. Informasjon om formålet med studien, samt kvalifikasjonskontroll, ble gjennomført via nettportalen, og kvalifiserte deltagere ga sitt samtykke via en digital signeringstjeneste. Umiddelbart etter samtykke ble deltagerne vilkårlig fordelt i de to testgruppene: intervensjon og kontroll, og ble tydelig informert om hvilke tiltak de skulle gjøre. Intervensjonsgruppen ble bedt om å bruke solbriller eller andre typer briller når de var i nærheten av andre i offentligheten i en 14-dagersperiode, mens kontrollgruppen tilsvarende ble bedt om å ikke bruke briller/solbriller når de var ute blant folk. Etter endt testperiode ble nødvendige data hentet ut fra nasjonalt meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), der alle utførte PCR-tester blir registrert. Det ble ikke utført egne tester, da det ble antatt at deltagerne gjennomførte PCR-test på linje med det som i denne perioden ble anbefalt av norske helsemyndigheter. Allerede for over hundre år siden ble det foreslått å bruke øyebeskyttelse i forbindelse med smittevern. Siden den gang har tiltaket mottatt lite oppmerksomhet annet enn som del av smittevernutstyret til helsepersonell. Inntil 2022. OVERSETTELSE OG SAMMENDRAG: KRISTIN SELAND ÁGÚSTSDÓTTIR Primærresultatet var et positivt covid-19 testresultat rapportert i MSIS dag 3–17. Sekundære resultater i perioden dag 1–17 inkluderte: positiv covid-19 hjemmetest, selvrapportert luftveisinfeksjon eller bruk av helsevesen i forbindelse med luftveisinfeksjon, skade eller andre årsaker, eller bruk av helsevesen ved luftveisinfeksjon, skade eller andre årsaker som rapporter i norsk pasientregister (NPR). Via et spørreskjema ble deltagerne også spurt om etterlevelse, bruk av munnbind/ansiktsmaske, testadferd eller eventuelle negative erfaringer rundt deltagelse i studien. Det ble estimert et behov for cirka 22 000 deltagere basert på forventet utfall, men av de 7506 personene som fullførte screeningskjemaet ble til slutt 3171 stykker randomisert. Primærresultatet viste at 68 av 1852 (3,7 %) i intervensjonsgruppen og 65 av 1865 (3,5 %) i kontrollgruppen fikk påvist covid-19 i løpet av testperioden. Nesten en tredjedel av deltagerne rapporterte om symptomer på luftveissykdom, med en lavere andel i intervensjonsgruppen (30,8 %) kontra kontrollgruppen (34,1 %). Andelen som tok en covid-19 test i løpet av testperioden var lik i begge gruppene. KONKLUSJON Grunnet lav deltakelse i studien er ikke funnene konklusive, men indikerer at brillebruk i offentligheten kan gi beskyttelse mot luftveisinfeksjoner, selv om bevisene er usikre. Enhver effekt ville antagelig vært minimal, men å bruke briller er enkelt, kostnadseffektivt, har lav belastning og få negative konsekvenser. Briller kan derfor være verdt å vurdere som et smittevernstiltak i påvente av videre studier. £ Referanse: Fretheim, A., Elgersma, I. H., Helleve, A., Elstrøm, P., Kacelnik, O., Hemkens, L. G., Effect of wearing glasses on risk of infection with SARSCoV-2 in the community. A randomized Clinical trial, 2022; 5(12), doi: 10.1001/jamanetworkopen.2022.44495
15 OPTIKEREN NR 1, 2023 N - Medisinsk utstyr klasse IIa - N Y H E T T I L A L L E R G I S E S O N G E N ! Nyhet Når øynene klør er det tid for en spray*! LINDRER KLØENDE, IRRITERTE, TØRRE OG RØDE ØYNE VED ALLERGI * 1-2 applikasjoner på lukkede øyelokk, 3 til 4 ganger per dag i 3 til 4 påfølgende dager. Bør ikke brukes i mer enn 30 påfølgende dager. Kan brukes i tillegg til antihistaminbehandling. Uten konserveringsmiddel THEA NORDIC • order.nordic@theapharma.com • www.thea.no
16 OPTIKEREN NR 1, 2023 NYHETER 1,1 MILLIARD I PASIENTSKADER Norsk pasientskadeerstatning utbetalte 1,1 milliard kroner i erstatninger i 2022. Færre pasienter fikk medhold i sine saker enn året før. Samtidig var det en økning i utbetalt beløp Anne-Mette Gulaker, fungerende direktør i Norsk pasientskadeerstatning mener at nedgangen i medhold i 2022 kan skyldes at det var høyt i 2021. – Mye av grunnen til det var at vi i 2021 hadde en rekke saker som handlet om koronasmitte av beboere på sykehjem. Nå er vi tilbake til der vi var før koronasakene begynte å komme, sier Gulaker. Hun kan ikke se at det er tegn til nedgang innenfor områder som ikke er koronarelaterte, sier hun til Dagens Medisin. Funn som ikke er fulgt opp og mangelfull utredning og behandling er de viktigste årsakene til at pasienter tilkjennes erstatning. £ KORTNYHETER FRA OPTIKERNE.NO SÅ MANGE MISTET AUTORISASJONEN Misbruk av rusmidler er den viktigste årsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen. 37 leger og 55 sykepleiere mistet autorisasjon som helsepersonell i 2022. HELSEANNONSE BRØT LOVEN Markedsføring av helsetjenester vurderes strengt. Statsforvalteren i Oslo og Viken har nå slått ned på en annonse for plastikkirurgi, som de mener er i strid med helsepersonelloven. Klinikken annonserte for en stamcellebehandling for artrose med «Reparer deg selv med dine egne stamceller». I annonsen ble behandlingen beskrevet som et godt alternativ, som kan føre til at pasienter unngår protese og andre store kirurgiske inngrep i kneet. Det ble hevdet at «omfattende forskning viser at stamceller har evne til å danne ny brusk, øke kvaliteten på skadet brusk og dempe betennelse/slitasjegikt i ledd» ifølge et oppslag i Dagens Medisin. Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier dette vitner om at markedsføring av helsetjenester vurderes strengt. – Det er viktig at optikere er oppmerksomme på egen markedsføring, sier Haugo. £ INGEN OPTIKERE – Jeg er ikke kjent med at det er optikere som har mistet autorisasjonen sin – verken i år eller tidligere år, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Regner man om tallene fra legene – skulle 2–3 optikere mistet autorisasjonen i året (avhengig av om man bruker tallene på praktiserende (1500) eller autorisasjonstallene, ca 2300). Det er 100 000 sykepleiere og 31 000 leger i Norge. Etter rusmiddelbruk, er helsefaglig svikt i yrkesutøvelsen de viktigste grunnene til at helsepersonell mister autorisasjonen til å utøve yrket sitt. 37 leger, 55 sykepleiere og 24 helsefagarbeidere mistet autorisasjonen i 2022. £
17 OPTIKEREN NR 1, 2023 N BLI BEDRE TIL Å KOMMUNISERE! Engasjementet var stort og spørsmålene mange da over 100 optikerstudenter fikk viktig kunnskap om pasientkommunikasjon i regi av Forbli optikerutvalget i vinter. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Rita Aadne Ludviksen er leder i Forbli optiker-utvalget og hun jobber til daglig i administrasjonen til Krogh optikk. Her driver hun med rådgivning og opplæring som fag- og produktsjef. Hun tok for seg ulike sitasjoner optikere kommer opp i, i en vanlig arbeidssituasjon på klinikk i butikk. I en hverdag i møte med mennesker i ulike livsløp og livssituasjoner. 1) Utvalgsmøte: Det var første gang på lenge Forbli-optikerutvalget kunne møtes til fysisk møte. Denne gangen var også studentambassadører med, i tillegg til ledelsen ved optikerutdanningen og medlemmene i utvalget – i hovedsak fra optikerkjeder og sammenslutninger. Trivsel i yrket og å demme opp for frafall er viktige satsingsområder for utvalget. 2) Stort engasjement: Studentene hadde mange innspill og spørsmål på kommunikasjonskvelden, som startet med pizza og ble avsluttet med filmvisning. 1 2 Etter et ufrivillig covid-opphold på tre år, var kommunikasjonskvelden for studentene tilbake for fullt – arrangert av Synsinformasjon og Forbli optikerutvalget. I utvalget sitter representanter fra optikerkjedene og utdanningen på Kongsberg. Barnelege, forfatter og kommunikasjonsekspert Bård Fossli Jensen gikk i dybden på pasientkommunikasjon og hvordan man kan overbringe vanskelige budskap. Han er tydelig på at man ikke skal pakke det inn, men være ærlig og si ting slik de er, med en gang. Så er det viktig å la det få tid til å synke inn. Og så skal man møte pasientens følelser med følelser, og fakta med fakta. £ Tina Alvær er daglig leder i Synsinformasjon. Hun har det siste året jobbet mye med kommunikasjon rundt barnebrilleordningen. Hvordan kommuniserer man med politikere? Hvordan få frem at dagens støtteordning ikke dekker gode løsninger for mange barn? Jo hun har tatt med seg et slikt tykt brilleglass i møter på Stortinget, for nettopp å vise det. Og hvordan er det med befolkningen, hvor mye kjennskap har de til optikere og jobben de gjør? Er vi flinke nok til å fortelle alt vi kan? Bård Fossli Jensen er vant til å snakke med barn. Slik kommunikasjon er ikke alltid like enkel. Noen ganger kan det låse seg helt. Han trakk frem eksempler fra egen arbeidshverdag og fikk studentene med på å stille spørsmål og reflektere over kinkige situasjoner som kan oppstå på synsprøverommet. Som når man må fortelle noen at de ikke lenger kan kjøre bil.
18 OPTIKEREN NR 1, 2023 REPORTASJE Gunhild Falleth Sandvik har publisert en rekke forskningsartikler. Du kan finne dem i databasen Cristin.
19 OPTIKEREN NR 1, 2023 R En øyeavdeling med spesialister på mye ulikt. Dette er proteser som settes inn i avdøde etter at øyne er fjernet for hornhinnetransplantasjon. Øyeavdelingen er delt opp i flere seksjoner over flere etasjer, og det er til sammen hele ni optikere som jobber her. Gunhild Falleth Sandvik har arbeidet her siden 2007. Da kom hun rett fra optikerbutikk. – Jeg visste hele tiden at jeg ville gjøre noe annet enn å jobbe i butikk og trivdes ikke så godt med salgsbiten, forteller Gunhild og viser oss sitt romslige kontor. Hun fant ut at Ullevål søkte to forskningsassistenter med bakgrunn som sykepleier eller optiker, og den jobben fikk hun og optiker Marianne Råen. Stillingene var underlagt professoratet til øyelege og daværende seksjonsleder Liv Drolsum. Og er nå i tillegg tilknyttet professoratet til øyelege Olav Kristianslund som nå er seksjonsleder på fremre seksjon. – Stillingen min som forskningsoptiker har blitt til langs veien. Jeg har hele tiden vært med og undersøkt pasienter, vært med å planlegge studier, skrive prosjektbeskrivelser og søke godkjenning. Alt arbeid og all forskning er knyttet til fremre del av øyet. Og det pågår mange studier parallelt, mens noen avsluttes, kommer nye til. Gunhild har pasientkontakt stort sett hver dag, med undersøkelser og kontroller etter operasjoner. FORSKNINGSOPTIKER MED DOKTORGRAD Det er ikke mange som kan titulere seg som forskningsoptiker, men det kan Gunhild Falleth Sandvik. Hun jobber ved øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus. I fjor høst tok hun doktorgrad om øyetilstander ved bindevevssykdommen Marfans syndrom. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
20 OPTIKEREN NR 1, 2023 REPORTASJE Med gode kolleger på Norsk hornhinnebank, Linn Lillevold i midten og Kristine Ustgård-Andersen til høyre. MARFANS SYNDROM Marfans syndrom er en sjelden og arvelig bindevevssykdom som kan gi symptomer og tegn fra ulike organer i kroppen, først og fremst fra øynene, hjerte- og karsystemet og muskelskjelettapparatet. Senter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus startet et stort forskningsprosjekt på Marfans syndrom og ville ha med øyeavdelingen på Ullevål. Over hundre pasienter ble rekruttert inn i studien i 2003/2004. – Etter 10 år skulle de inn til oppfølging og da jobbet jeg her. Jeg undersøkte øynene til alle pasientene sammen med et par øyeleger. I ettertid søkte vi om forskningsmidler fra Stiftelsen Dam slik at jeg kunne ta doktorgrad basert på resultatene. Det ble innvilget, og jeg gikk ut av stillingen min i tre år for å gjøre det arbeidet. Hos pasienter med Marfans syndrom kan øyelinsen løsne på en karakteristisk måte. Linsen går opp og ut i stedet for å falle ned. Funnene i doktorgradsarbeidet viser at også voksne med Marfans syndrom kan erfare at øyelinsen løsner. Det er mest utbredt blant barn og unge, men risikoen er ikke borte selv om man er voksen.
21 OPTIKEREN NR 1, 2023 R Ullevål er nå selvforsynte med hornhinner for første gang på lang tid. Det er resultatet av informasjonsarbeid til leger, avdelinger og pårørende. Marfans syndrom er en sjelden sykdom, og optikere skal alltid henvise for utredning av denne sykdommen dersom de oppdager at linsen er løs. Pasienter med Marfans syndrom har lengre aksiallengde og flatere hornhinne enn normalbefolkningen. De har betydelig høyere risiko for netthinneløsning enn andre, og de utvikler katarakt hyppigere og tidligere. I studien fant vi også at pasienter med Marfans syndrom har redusert pupillereaksjon og at mange har plager med lysømfintlighet. STOR ØYEAVDELING Øyeavdelingen på Ullevål er delt inn i fem ulike seksjoner. Gunhild er tilknyttet hornhinnebanken i fjerde etasje, mens hun selv holder til i første. – Jeg trives veldig godt her. Det er mange kolleger å samarbeide med og alltid noen å spørre dersom man lurer på noe. Optikerne er fordelt på tre seksjoner og er godt innlemmet i jobbfellesskapet. Optikerne samles også til egne møter på tvers av arbeidssted. Hvordan er det å være forskningsoptiker. Det finnes knapt noen andre optikere som bare jobber med forskning? – Som forskningsoptiker er jeg involvert i mange ulike studier og det varierer om optikerundersøkelsen en del av flere undersøkelser i et team, eller om det er studier hvor pasientene bare kommer til kontroll hos meg. Noen av kontrollene er nok litt mindre selvstendig enn arbeid ute i butikk, men det er fint å å samarbeide i en gruppe. Jeg bestemmer likevel mye selv, har fleksibel arbeidstid og kan dermed ordne arbeidsdagene mine selv. Og så har jeg veldig fine kolleger! Gunhild sier hun ønsket å jobbe med mennesker, samt med det tekniske og litt fysikk. – Det er veldig meningsfullt å jobbe med pasientene her. De er veldig takknemlige. Særlig de som får transplantert hornhinner, som går fra å ikke kunne se til å fungere i hverdagen. Kombinasjonen av spennende arbeid med pasienter og friheten i jobben, ser hun på som de største fordelene ved å være forskningsoptiker. Arbeidsdagene er forskjellige. Noen ganger er det rolige uker med færre pasienter, andre er fullbooket. £
22 OPTIKEREN NR 1, 2023 REPORTASJE ÅPNER DØRENE FOR BÆREKRAFT Ansvarlig ressursbruk og gode materialvalg er nøkkelord for optikerbransjens satsing på bærekraft. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OPTI 2023 Fleye på rullebånd
23 OPTIKEREN NR 1, 2023 R Myopi og bærekraft var hovedfokus på fagprogrammet på den tyske messen opti i januar. Resirkulering av blisterpakninger til kontaktlinser, og å skape verdi av søppel, var to ulike temaer for foredrag og paneldiskusjoner. Denne gangen har debatter og foredrag blitt flyttet ut i selve messehallene, tett på der alt skjer. Flere leverandører fikk vist frem hvordan de satser på mer miljøvennlige materialer og produksjonsmåter i hele verdikjeden. Eksempler på dette er Neubau Eyewear, som produserer sine briller i Østerrike. De har gjort produksjonen CO2nøytral. Portugisiske VAVA Eyewear lager utelukkende innfatninger som er 100 prosent gjenvinnbare. All plastemballasje er bannlyst. Spanske Jisco lager kun briller i bioacetat og ren titanium fra Japan, som er helt gjenvinnbart. Og innpakningen er i resirkulert plast. Det er ikke det mest delikate materialet som finnes, men det gir forbrukerne innsikt i at bedriften tenker miljø og resirkulering. Noen produsenter, som Wollenweber, satser på hornbriller av bøffelhorn. Og da er det slik at hornene er et biprodukt av gårdsproduksjon, ingen dyr avlives på grunn av hornene. Innfatninger av tre finnes fortsatt, selv om de ikke har «tatt av» slik mange håpet på for noen år siden. TYSK SAMARBEID Flere tyske selskaper har gått sammen og dannet en egen gruppe for å jobbe mer bærekraftig. De jobber nå også med å forbedre utnyttelsen av acetatplatene som brillene trykkes ut av. Bare slikt avfall utgjør over 60 tonn plast i året i Tyskland i dag. Interessegruppen arbeider dessuten med bedre filtreringsprosesser av avløpsvann etter sliping av brilleglass. Produksjon av glass flyttes tilbake fra Asia til Europa for flere leverandører, for både å minske transport og for å kunne ha bedre kontroll med produksjonsprosessen. En messe er heller ikke spesielt miljøvennlig. Fairground Messe der opti holdes, har som mål å bli CO2-nøytrale innen år 2030. OPTI 2023 TRENDER FRA OPTI: Ì Sportsbriller blir mer vanlige å bruke som hverdagsbriller Ì Transparente innfatninger. Et rent utseende som fanger øyet Ì Metallinnfatninger som er både matte og med glans i gull, kobber og sølv Ì Fargegraderinger for bevegelse 1 2 1) Francoise van den Abeele i SeatoSee er en spydspiss innen å lage briller av havplast. 2) Carole Riehl i Optic for good i Frankrike mener optikerbransjen har et stykke å gå innen bærekraft.
24 OPTIKEREN NR 1, 2023 REPORTASJE FRANKRIKE PÅ BANEN Optic for good er et fransk selskap som satser miljøvennlig. Deres leder, Carole Riehl, pekte på at optisk industri bruker mye plast og at hele bransjen trenger å tilnærme seg hva som gjøres i produksjonsprosessen på en ny måte. – Vi må bli bedre på avfallshåndtering. I Frankrike selges det 20 millioner briller i året. Det genererer 80 tonn med plastavfall. Det er bare mellom 20 og 30 prosent av platene der innfatningene skjæres ut som blir til innfatninger, sa hun i en samtale med gründeren bak SeatoSee, Francoise van den Abeele. Han har funnet ut at søppel kan bli business. Det som startet med å lage innfatninger av marin plast, har nå blitt så mye mer. For selskapet kjøper opp langt større mengder med plast som lokale fiskere i blant Afrika samler inn, enn det som kan brukes i brilleproduksjon. Restplasten selges til andre bransjer, som blant annet bildekkfabrikanter. Dermed har han klart å skape verdi av søppel, noe nesten ingen trodde var mulig for noen få år siden. Det har skapt bølger, langt ut over optikerbransjen. Da kolleksjonen og konseptet ble presentert for Synsam, fikk Francoise stående applaus fra nordiske optikere. FØDT UT AV SØPPEL Det er viktig å være klar over at forbrukerne ikke vil godta dagens praksis. – Optikkbransjen ligger langt bak motebransjen. De har tatt store skritt fremover siste år, for å gjøre forbedringer gjennom hele verdikjeden, sier Carole. Et annet spørsmål er livsløpet til briller. Fra råmaterialer til avfallshåndtering, og hvordan kan briller bedre gjenbrukes for å få et nytt liv? OPTI 2023 – Resirkulering av briller er ikke enkelt fordi man må dele opp de ulike komponentene av brillene, men vi har behov for bedre praksis og regulering av dette, mener Carole Riehl. I dag er det mange enkeltvise initiativer, men lite felles regulering mellom land og innen land. Samtidig mener de to miljø-gründerne at mye er på gang. For bare få år siden, i 2007, var dette et ikke-tema. 10 år frem i tid vil reguleringer tvinge seg frem, mener de. – Optikerbransjen vil nå bli presset av yngre generasjoner som ikke vil godta bruk og kast, og store avfallsmengder, mener de. Samtidig er det mye grønnvasking fordi mange produsenter vet at forbrukere ønsker å forbruke på en annen måte enn før. MATERIALER ØDELEGGES Transport er et annet område som etterlater tydelige miljøspor. Bokser med briller sendes jorden rundt. Og emballasjen; plast på plast. Slik kan det ikke fortsette, mener bransjens miljøledere. Innpakningen må bli mindre og mer miljøvennlig. Og selv messene får et spark: – Her bygges det opp store utstillinger av mange materialer. De brukes ikke om igjen. De blir knust! Er du interessert i bærekraft og miljø? Dette er et område Norges Optikerforbund ønsker å løfte frem. Har du tips eller innspill, hører vi gjerne fra deg. Den europeiske optikerorganisasjonen ECOO, der NOF er medlem, har laget egne temasider om dette som du finner her: https://ecoo.info/2023/01/environmental-sustainabilityguidancebrill £ Det var mange tusen optikere og innkjøpere som flokket seg rundt kolleksjoner i mange materialer i München i januar. Nå er messene tilbake for fullt!
25 OPTIKEREN NR 1, 2023 R KLOKERE MED TIDEN – Situasjonen er annerledes enn før. De som driver butikk har blitt klokere og det virker som de er blitt mindre risikovillige også. Jeg tror flere nå har en plan og ønsker å fokusere på færre leverandører. Det sier Gregers Fastrup, der vi treffer ham på en særdeles travel og stor stand på opti. Fastrup mener deler av optikerbransjen har vært uprofesjonell. – Du kunne gå inn i en butikk med to ansatte, så hadde de tusen briller i kjelleren. Det var ikke uvanlig! Nå mener han drivere har blitt dyktigere til å kjøpe inn mer fornuftig og styre lageret. – For oss er leveringsdyktighet viktig, og vi har bygget opp et lager i København der vi kan levere til butikker på et par dager. Det gir en supereffektiv mulighet når optiker har en brille som selger bra, sier Fastrup. KAMERATER BLE BRILLEMAKERE Det var en kameratgjeng som startet opp danske Ørgreen i 1997. Først utviklet de solbriller, og nå har de store kolleksjoner og selger til store deler av verden med sitt design i lette materialer. De som driver butikk har blitt klokere gjennom covid og urolige tider. Det mener Gregers Fastrup, en av grunnleggerne av danske Ørgreen. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OPTI 2023 Ørgreen har fire kolleksjoner i henholdsvis acetat, titanium, tre og rustfritt stål. På opti lanserte de sheet titaium, en sterk brille med fleksibel stang, skåret ut av plater. Her er det myke linjer uten noen følbare kanter. All design, utvikling og varelager finnes i København, mens brillene er håndlaget i Japan. £
ÅRSRAPPORT 2022 NOF S/S 2023 shop.opo.se WWW.OPO.SE | SHOP.OPO.SE | SALES: CHRISTIAN SOLEMSLI KLEPPE +47 (0) 91 73 46 71
27 ÅRSRAPPORT 2022 NOF ÅRSMELDINGEN 2022 Norges Optikerforbund NOF
ÅRSRAPPORT 2022 NOF Dette NOF-året har vært til stor glede. Det har vært et brennende engasjement og hjerte for NOF som har preget arbeidet. En av årets store oppgaver har vært å bidra til en trygg og sunn økonomi i NOF. Året startet med den nye «Arbeidsplan 2022–2026». Dette er en plan for å løfte optikeren som kompetanseperson. I året som har gått, har vi fokusert spesielt på barn og syn, pasientvennlige løsninger, medlemsfordeler, samt nye og gamle samarbeidspartnere. Nytt av året er «NOF Ung». De unge har vist et utrolig flott engasjement. Utvalget har som mål å skape nettverk, fokus og fremtidsrettet politikk for optikerstudenter og de med opptil 5 års fartstid i bransjen. I neste periode håper jeg vi kan prioritere mer oppmerksomhet til terapeutiske medikamenter, miljø og bærekraft, og ikke minst fortsette arbeidet for at alle medlemmer skal føle nærhet til organisasjonen, yrkesglede og styrke i fellesskapet. Jeg håper dere har sett en del av aktiviteten i nyhetsbrevene og i Optikeren. En ny nettside er på trappene, samt planer for å forbedre digital kommunikasjon. For de yrkesaktive optikerne har vi etablert et nytt prosjekt for å bidra sterkere til trivsel i arbeid. Målet er å bevare gode arbeidshverdager, beholde og utvikle viktige rettigheter og få større bredde i utdanningstilbudet. Gode møter med USN og arbeidstakerorganisasjoner har inngått i dette arbeidet. Vi ønsker å sørge for at yrket har utviklingsmuligheter og interessante karriereveier, og kanskje kan vi inkludere tittelen Optometrist på sikt. Jeg ønsker dere alle et godt nytt Optikerforbunds-år! Elisabeth Bjerke Egeberg Styreleder Norges Optikerforbund Jeg håper du kan se tilbake på 2022 med et positivt blikk. At du tenker at Covid ikke påvirker hverdagen din like mye som før, og at du i løpet av 2022 fikk muligheten til å hjelpe barn bedre enn før gjennom dekningen av barnebriller. At du som optiker opplever at din kunnskap er viktig for folk. 2022 var et godt fagpolitisk år for norske optikere og optometrifaget. Barnebrillesaken har ikke bare gitt bedre rettigheter til barn som trenger briller, den har også åpnet dører og gitt NOF muligheten til å promotere optometri og fagkunnskapen optikere står for, på mange arenaer. Før møtte jeg stadig politikere eller folk i embetsverket som ikke hadde stor forståelse for optikers rolle og viktigheten av godt syn. Nå er kunnskapen om synets betydning og optikers rolle bedre. Det er større forståelse for fremtidens øyehelseutfordringer i Norge og at optikeren er en del av løsningen. Norges Optikerforbund har i løpet av året vært synlig i flere av de store mediene og gitt folk gode og direkte råd om syn og synsfunksjonen. Optikeren har fått god omtale i mediene, og jeg håper dette gjør optikerhverdagen mer spennende, faglig utfordrende og inspirerende. En stor utfordring for meg i min arbeidshverdag, er økonomien i optikerforbundet. Jeg tror at vi i løpet av 2023 finner gode løsninger som gjør at vi kan profitere på det årelange arbeidet vi har lagt ned fagpolitisk – og at du fremover vil bety enda mer for folk og deres syn. Optikers kunnskap er viktig! Hans Torvald Haugo Generalsekretær og fagsjef Kjære medlemmer Et godt tilbakeblikk
29 ÅRSRAPPORT 2022 NOF Høydepunkter 2022 Norges Optikerforbund er i utvikling og i en endringsprosess. Vi jobber med fornyelse på flere områder for å være relevante for nye generasjoner optikere. I løpet av 2022 har vi etablert en egen gruppe for studenter og nye optikere som vi har kalt NOF Ung. Trafikkutvalget vårt er overført til Synsinformasjon mens Forskningsutvalget er avviklet. Arbeidsliv og trivsel opptar våre medlemmer. Det viser medlemsundersøkelser og vi ser på nye muligheter for samarbeid med andre organisasjoner for å kunne ivareta deg på en enda bedre måte. Kommunikasjon er viktig, både at du som medlem skal være godt orientert om hva som skjer i NOF, og for du enkelt skal kunne ta kontakt med oss. Vi arbeider nå med digitalisering og bedre tilstedeværelse på flere flater. Vi har gjennom året pleid tett kontakt med samarbeidspartnere og hatt mange møter med politikere og myndigheter. Vi har hatt flere møter med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om den nye ordningen for støtte til barnebriller som ble innført 1. august. Vi har bidratt i møter med NAV der det er fastsatt betaling for tilpassing av spesiallinser og vi har blitt invitert av Helsedirektoratet for å fortelle om optikeres erfaringer med direkte henvisningsrett. Vi avholdt i januar et informasjonsmøte og et ekstraordinært landsmøte der det ble informert om NOFs situasjon. Vi avholdt ordinært landsmøte i april, som ble et hybridmøte med både fysisk og digital deltakelse. NOF i endring
ÅRSRAPPORT 2022 NOF NOF er synlige Gjennom en rekke medieoppslag i løpet av året har NOF vist frem optikerens fagkompetanse. Vi er også synlige på arrangementer som Arendalsuka. Der satte vi barn og syn på timeplanen og sammen med Norges Blindeforbund og USN. Vårt viktigste budskap var at synsundersøkelse av barn bør dekkes av det offentlige. Her la vi frem en rapport som pekte på at offentlig betalte synsundersøkelser av barn vil utjevne forskjeller i samfunnet. Vi er også opptatt av at samarbeidet mellom helsepersonell må bli bedre. Vi har i løpet av året hatt ulike presentasjoner og foredrag for optikerkjeder, mange møter med USN og andre organisasjoner. På høsten hadde vi et større informasjonsmøte med medarbeiderne på optikerutdanningen. Optikerutdanningen feiret 50 år i 2022 og vi har bidratt i jubileumsskriftet og med hilsen på samlingen på Kongsberg. Gjennom alle disse årene har samarbeidet mellom NOF og utdanningen vært sterkt, og det er det fortsatt. Optikerstudentene er viktige for oss, og vi ønsker å være relevante for dem. Vi treffer studentene flere ganger i løpet av året. I 2022 laget vi et eget seminar om kampanjen Gjør kloke valg, der studentene ble oppfordret til å reflektere over de valgene de skal ta i fremtiden, som helsepersonell sammen med pasientene.
31 ÅRSRAPPORT 2022 NOF ÅRSRAPPORT 2021 NOF Medlemstall NOF – medlemsoversikt per 31.12.2022 Tall fra helsepersonellregistret (HPR) Utdanningsnivåer Spesialiteter Annen registrert kompetanse: Ansatte i administrasjonen Hovedmedlemmer 1180 Hovedmedlemmer 1. år 71 Familiemedlemmer 51 Studentmedlemmer 279 Passive medlemmer 13 Assosierte medlemmer 11 Pensjonistmedlemmer 147 Registrerte optikere inklusive pensjonister 2317 Kontaktlinsekompetanse 1415 Kompetanse diagnostika 1588 BSc 644 MSc 274 PhD 24 Hans Torvald Haugo Generalsekretær Stina Olsen Klæboe Administrator Dag Øyvind Olsen Redaktør Optikeren (tall fra NOFs medlemsregister): Allmenn optometri 111 Ortoptikk og pediatrikk 37 Synsergonomi/arbeidsplassoptometri 86 Rehabilitering av synshemmede (ORAS) 48 Kurs Dysleksi Norge 178 ÅRSMELDINGEN 2022 NOF
ÅRSRAPPORT 2022 NOF Arbeidsplan 2022–2026 Norges Optikerforbund er opptatt av å finne pasientvennlige løsninger. Optikere skal være de første man kontakter ved behov for synshjelp, og optikere skal samarbeide med andre. Styret har vedtatt en arbeidsplan for perioden 2022–2026 der utredning om bruk av terapeutiske medikamenter er innlemmet. Dette er hovedpunktene arbeidsplanen: • Barn og syn • Pasientvennlige løsninger • Terapeutiske medikamenter • Natur og miljø • Samarbeidspartnere • Medlemmer Norges Optikerforbund (Styret i Norges Optikerforbund) Dette er Norges Optikerforbund
33 ÅRSRAPPORT 2022 NOF Møt våre tillitsvalgte Spesialist- og kompetanserådet NOF har en liten administrasjon, og arbeidsoppgavene er mange. Derfor er forbundet helt avhengig av arbeidet til tillitsvalgte for å holde aktivitetsnivået oppe. Alle råd, utvalg og komiteer har egne mandater de jobber etter. Etisk råd og valgkomiteen velges av landsmøtet, de andre godkjennes av styret. Det er også tradisjon for at det nedsettes arbeidsgrupper innen spesifikke områder det jobbes for innen en begrenset tidsperiode. Etisk råd Etisk Råd behandler etiske spørsmål knyttet til optikeres yrkesutøvelse, og behandler klager på optikere som er medlemmer i Norges Optikerforbund. Rådet kan hjelpe deg med etiske spørsmål. Ikke nøl med å kontakte rådet, vi ønsker å bistå der vi kan! Epost: post@optikerforbund. no, merket ETISK RÅD. Rådet har i 2022 bestått av Erle Hortense Veim Ohm, Tone Beate Brevik, Erik Holm Andersen og Trine Elisabeth Tollefsen. Medlemmene i rådet er de samme som 2021. Advokat Kari Paulsrud har vært rådets juridiske rådgiver og sekretær, som tidligere år. I mars 2022 var Trine Tollefsen på Universitetet i SørøstNorge og holdt foredrag om etikk i optometrisk praksis for Europeisk Diplom-studentene. Den siste saken Etisk Råd behandlet, var i januar 2021. Det var en klagesak fra forbruker. 2022 har vært nok et rolig år for Etisk råd. Det betyr at vi har god kapasitet for å behandle saker i 2023! Rådet fikk ny sammensetning på Landsmøtet i 2022 og har etter dette bestått av Ellen Svarverud, Arnulf Myklebust, Åsmund André Erøy og Christine Hægstad. Vi takker Anne Norvik Jervell og Erik Robertstad for deres innsats i Spesialistrådet. I 2022 hadde vi gleden av å møtes to ganger. Til sammen ble fem optikere godkjent i allmennoptometri, og fire i ortoptikk og pediatrisk optometri. Dermed kan 110 optikere kalle seg Spesialist i allmennoptometri, og 36 kan kalle seg Spesialist i ortoptikk og pediatrisk optometri. Det er nå mulig å søke om å bli Spesialist i synspedagogikk og synsrehabilitering, men foreløpig er det ingen som har fått godkjenning innen denne spesialiteten. Rådet følger kriterier satt av fagutvalget i behandlinger av søknader og evaluering av spesialistenes vedlikehold av spesialiteten. Ønsker du å bli spesialist er det mulig å søke fortløpende. Rådet behandler søknader to ganger i året. Valgkomiteen Norges Optikerforbunds valgkomite består av tre medlemmer som innstilles av styret og velges av landsmøtet for ett år av gangen. Valgkomiteen gir sin innstilling til valg på ordinært landsmøte. Valgkomiteen består av Petter Storm, Nikolai Devik og Helle Falkenberg.
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy