OPTIKEREN NR 1, 2024 36 FAGSTOFF og denne behandlingen kan ha positiv effekt. Den kan øke funksjonen til de retinale pigmentcellene, slik at det blir mer energiproduksjon og funksjonen øker. Fagocytotisk effekt øker, slik at man kan få fjernet avfallsstoffer. Den viser seg imidlertid å ikke være like god på alle. Anca Beatrice Roald, postdoc- kandidat og øyelege Ous, og Øygunn Aass Utheim, øyelege OUS og Øyehelseklinikken, vil se på effekten av fotobiomoduleringen. Dette kan du lese mer om i Optikeren nr. 5. INJEKSJONSBEHANDLINGER OG TØRT ØYE I ca. 2006 kom injeksjonsbehandlingen med Ani-vgf (vgf står for vaskulærendotel vekstfaktor, det som får nye blodkar til å vokse inn og at de begynner å lekke). Det er ofte gjentatte behandlinger for at den skal ha god funksjon. Man desinfiserer da fremre segment for å unngå infeksjoner. I studien Associations Between Serial Intravitreal Injections and Dry Eye som det nå er publisert fra, ser Agni Malmin, PhD kandidat og øyelege ved Stavanger HF, på denne behandlingsprosessen, både injeksjonen med anti-vgf, og på desinfiseringen. Har det en negativ effekt på cornea og tårefilmen? Skaper det tørre øyne? Kjellevold Haugen er en del av veilederteamet. Den første publikasjonen har fått stor oppmerksomhet fordi resultatene var annerledes enn forventet. Pasientene hadde våt AMD på det ene øyet, og dette øyet ble sammenlignet med det andre friske øyet som ikke trengte injeksjoner. Det ble da oppdaget en positiv bivirkningseffekt på øyet som hadde fått injeksjoner. Det viste seg at det er færre meibomske kjertler som går tapt på det øyet, og tårevolumet blir bedre. Det er også færre tegn på betennelse. Kanskje kan dette gi ringvirkninger på hvordan man behandler øyne i framtiden. VÅT AMD Det har kommet nye typer medisiner for injeksjonsbehandlinger. Men ikke alle får god effekt av behandlingen. Noen studier viser til at 4 av 10 ikke får den effekten som man ønsker med anti-vgf injeksjonene. Da tror man at våt AMD drives av andre faktorer enn vgf. Jan Terje Andersen, professor, Chariman AUTHERA, og Torleif T. Gjølberg PhD, AUTHERA, ser på denne pasientgruppen for å se om man kan finne et nytt antistoff. Man prøver å finne et nytt terapeutisk mål. Lykkes det, legger man muligens grunnlaget for at Norge blir stedet man lager en ny medisin for denne pasientgruppen. De samarbeider blant annet med Ullevål Sykehus og Blindeforbundet. 3D-ORGANISERT NETTHINNEPLASTER MED RPE-FOTORESEPTORCELLER FOR BEHANDLING AV TØRR AMD Det finnes ingen konvensjonell terapeutisk intervensjon for å reversere synstap. Hvis cellene har dødd, får vi ikke reversert det. Ved cellegenterapi ser man på hvordan man kan erstatte ødelagte retinale celler. Goran Petrovski, professor og øyelege ved OUS, og Santoch Gupta, PostDoc-kandidat og lege ved OUS, prøver med denne forskningen å lage nye celler. Man tar en celle fra for eksempel huden og prøver å programmere den til å bli en «puropotent» stamcelle, dvs. en stamcelle som kan gjøres om til å ha ulike funksjoner. Man kan velge å få den til å bli hvilken type celle man vil. Her ønsker man å gi den egenskaper, slik at den kan bli en retinal pigmentepitelcelle. Når man har fått til det, er tanken at man skal kunne transplantere den inn på netthinnen. Nå er man i prosessen med å lage disse stamcellene. Dette arbeidet tar tid, det begynte med 6 måneder og er nå nede på 40-50 dager for å lage stamcellene. Håpet er at det kun skal ta 30 dager. Målet er å utvikle et plaster hvor man har de retinale pigmentepitelcellene, men også fotoreseptorer som man da kan transplanteres inn der det mangler. Det kan bidra til å redusere synstapet ved tørr AMD. Man ønsker her å restituere funksjonen, men også rekonstruere strukturen. TIDLIG DIAGNOSE AV SYNSTRUENDE ØYESYKDOM VED DIABETES Det er omtrent 300 tusen som får diabetes. 60 prosent av pasientene får ikke den oppfølgingen de skal ha når det gjelder synet sitt. Ragnhild Wivestad Jansson er PhD og øyelege Helse Bergen HF. Hennes mål er å identifisere nye kliniske, genetiske og biokjemiske markører. I dette prosjektet ble pasienter med diabetes sjekket etter ti år. Det ble tatt blodprøver for ti år siden, og nå prøver hun å finne markører som kan brukes sammen med screening. MANUELL OG AUTOMATISERT GRADERING AV NETTHINNEBILDER FOR DIABETES RETINOPATI Mia Karabeg, PhD kandidat og optiker ved OUS, ser på muligheten for å bruke kunstig intelligens i klinisk praksis når man skal gradere diabetesretinopati. Deretter sammenligner hun det med hvordan man graderer manuelt i de ulike helseprofesjonene som optikere, optometrister, øyeleger og sykepleiere. Hun tar fundusbilder både på Ullevål og på et klinisk rom hos Blindeforbundet. I denne sammenhengen sees det også på ulike andre risikofaktorer. Annen spennende forskning som ble nevnt, handlet om keratokonus, kunstig netthinne (Photosense), bakterie- og soppresistent 3D-bioprintet hornhinne samt synsfelt, kjøreevne og kartlegging med bilsimulator. £
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy