OPTIKEREN nr. 1 - 2024

Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap FAGKONFERANSE 2024 ÅRSMELDING 2023 DRYPP UNGE VOKSNE! Optikere på Helsenett OPTIKEREN FEBRUAR 2024 N°1

Se for deg følgende: En pasient kommer på kontoret ditt for å hente ut flere kontaktlinser. Du spør hvordan de nåværende kontaktlinsene deres kjennes ut. Pasienten sier «bra», og går videre på sin vei med de samme gamle linsene i hånden. Høres det kjent ut? Saken er at hvis de faktisk opplever en viss grad av ubehag, er sjansen stor for at de ikke forteller deg om det. I en nylig gjennomført undersøkelse kom det frem at 47 % av kontaktlinsebrukerne godtar at ubehag er en normal del av det å bruke kontaktlinser,1 og det kommer de ikke til å ta opp med deg. Disse «stilltiende» pasientene gir sine egne øyne skylden for ubehaget, snarere enn kontaktlinsene.1 De tilskriver komfortproblemene til omgivelsene, hvor lenge linsene har sittet på … Ja, alt annet enn selve linsene.1 Ofte har ikke pasientene en god oppfatning av hvordan god komfort faktisk føles. De kvier seg kanskje for å ta opp ubehaget, og avfinner seg dermed med en mindre god linseopplevelse. 57 % av pasientene føler seg ikke komfortable med å ta opp ubehaget de føler.1 69 % føler at de ikke vet nok om det.1 Den gode nyheten er at det er enkelt å hjelpe disse «stilltiende» pasientene. Alt du trenger å gjøre, er å spørre dem «er du fornøyd med hvor komfortable linsene dine er?». Hvis svaret er nei, er samtalen om komfort i gang. Fortell dem om den ultimate komforten de kan få med TOTAL®- familien av kontaktlinser med vanngradient – da kan det være at de aldri trenger å ha denne samtalen igjen. Få de ansatte med på laget Betydningen av å ha medarbeidere rundt som fremsnakker viktigheten av komfort, kan ikke undervurderes. Vi vil ruste dem til å bidra til samtalene om dette, slik at de kan bli de viktigste fremsnakkerne av komfort for pasientene dine. De ansatte, særlig de som lærer brukerne hvordan man setter i og tar ut kontaktlinser, kan oppleves som enklere å snakke med, med lavere terskel for å ta opp problemer. Alt teamet ditt trenger å gjøre, er å spørre dem. Pasientene er interessert! 80 % av linsebrukerne ville byttet til nye linser som var mer komfortable.2 Innovasjon for dem som «lider i stillhet» TOTAL® kontaktlinsene er den første og eneste familien av vanngradientlinser. Alle TOTAL®- kontaktlinser nærmer seg 100 % vann ytterst på overflaten, slik at alt som berører øyet, er en skånsom pute av fukt.3-6 Gi pasientene gleden av å oppleve en førsteklasses linseopplevelse med TOTAL®-serien. Bare tenk deg hvor mange som lider i stillhet der ute. Dette er en fantastisk mulighet til å avdekke og ta tak i problemene pasientene har, med en kontaktlinse som lar dem få optimalt syn med eksepsjonell komfort – og en sjanse til å hjelpe nye og eksisterende linsebrukere med å få en positiv opplevelse. Når kundene føler gleden, og fagpersonalet ser fordelene for pasientene sine, kommer de til å spørre seg hvorfor de ikke sa fra tidligere. Dr. Carla Mack er Global Head of Professional Affairs hos Alcon Slutt på å lide i stillhet Derfor må øyehelsepersonell løfte bladet av munnen for de «stilltiende» pasientene sine Av Dr. Carla Mack Referanser: 1. Basert på en nettbasert undersøkelse blant 2006 kontaktlinsebrukere og 200 fagfolk innen øyehelse i USA, Tyskland, Italia og Spania; upubliserte Alcon-data, 2021. 2. Nettbasert forbrukerundersøkelse med 1010 kontaktlinsebrukere utført av MarketVision i desember 2021 (Frankrike n=200, Tyskland n=199, Italia n=209, Australia n=200 og Sør-Korea n=202). 3. Thekveli S, Qui Y, Kapoor Y, et al. «Structureproperty relationship of delefilcon A lenses.» Contact Lens Anterior Eye. 2012;35(Suppl 1):e14. 4. Angelini TE, Nixon RM, Dunn AC, et al. «Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology.» Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013;54:E-abstract 500. 5. In vitro-analyse av mykheten til ytterkanten på lehfilcon A-kontaktlinser og korrelasjon med vanninnhold; upubliserte Alcon-data, 2021. 6. In vitro-analyse av linsens oksygengjennomtrengelighet, vanninnhold og «surface imaging»; upubliserte Alcon-data, 2021. Se bruksanvisningen for informasjon om anvendelse, pleie, forsiktighetsregler, advarsler, kontraindikasjoner og bivirkninger. ©2024 NORD-DT1-2300046

N° F N R OPTIKEREN NR 1, 2024 3 Fagkonferanse og landsmøte 2024! Norges Blindeforbund engasjert i innovativ forskning Førstereis med Vision For All NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 24 Brenner for bedre samordning 26 Fra dropout til fornøyd bruker 30 Hjerneslag: Faglige nettverk er nøkkelen! 32 Helseråd fra roboter 34 Norges Blindeforbund Engasjerer seg i innovativ forskning for bedre øyehelse Reportasjer 14 Ønsker åpenhet om kunstig intelligens 16 Førstereis med Vision For All 18 Drypp ut unge voksne! 20 Abstrakt 22 Skreddersyr førstehjelpskurs for optikere Nyheter 6 Fagkonferanse og landsmøte 2024! 7 Studentkro 8 Kommunikasjon engasjerte studentene 10 NAV støtter ikke brilleabonnement 12 Optikere på Norsk helsenett Forsidefoto: Dag Øyvind Olsen Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°1 Bransjenytt 37 Topside Boys Nå kan du bruke samme brillen om du går på ski om dagen eller natten: LIGHTYEAR fra Julbo 37 Eys tilbyr portal for henvisning 40 Fargerike vårbriller fra KunoQvist 40 Ny direktør i Multilens 41 Kryssord

Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 2 22/03 24/04 3 24/05 26/06 4 26/07 28/08 5 20/09 23/10 6 15/11 18/12 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Dag Øyvind Olsen, Solveig Hovstein ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT BRY DEG! Det er liksom ikke måte på hvor mye usikkerhet og hvor mange vansker vi har i starten av dette året. To tragiske konflikter på vårt kontinent, politikere både her hjemme og i utlandet mister tillit, prisvekst på alt, høye renter og usikkerhet rundt bruk av kunstig intelligens, noe som gjør at optikere i verste fall kan bli overflødige. Men vi vet at det hjelper å ikke bare fokusere på alt som er vanskelig og krevende. Selv om livreima er strammere, lever flertallet i Norge et privilegert liv. Folk går til optiker, de prioriterer egen helse. Erfaring tilsier at de fleste ønsker at et menneske, en fagperson skal foreta synsundersøkelsen, samtidig som vi er veldig raske til å ta i bruk nye digitale verktøy her i landet. Det ene utelukker ikke det andre. Men for at du som optiker ikke skal bli overflødig, er det helt essensielt å henge med, bli faglig oppdatert og søke ny kunnskap. Slik er det blitt i alle yrker. Verden går fortere og fortere. De som ikke henger med, faller utenfor. Faget og bransjen er en liten andedam. Derfor er det viktig at optikeren som fagperson synes, hos politikere og hos befolkningen. Det er viktig at man henger med kompetansemessig og sikrer flere ben å stå på, at man utvider hva man kan jobbe med. Det vil også gi en mer spennende arbeidshverdag. Bry deg du også! Det er din fremtid det handler om. Og sett av helgen 19.–21. april og kom til Kongsberg, på fagkonferanse og landsmøte med gode diskusjoner og faglig påfyll! Dag Øyvind Olsen Redaktør

AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden til optikerne.no. Denne kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Her finner du også aktive lenker til arrangementene. 22.–23. FEBRUAR Eye and Vision internasjonal fagkonferanse for optikere og øyeleger Zurich, Sveits https://eye.ophthalmologyconferences. com/ 24.–26. FEBRUAR 100 % Optical: Welcome to Europes fastest growing optical event London, England www.100percentoptical.com 19.–21. APRIL Generalforsamling Optikerbransjen Landsmøte Norges Optikerforbund Fagkonferanse Kongsberg, Norge www.optikerne.no www.optikerbransjen.no 28.–29. APRIL Optometry Tomorrow (med fokus på kontaktlinser) Telford, UK www.bcla.org.uk 5.–9. MAI ARVO Vision for the future Seattle, USA www.arvo.org 10.–12. MAI European Academy of Optometry and Optics Helsinki, Finland www.eaoo.online PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen på papir og nett: dag@optikerforbund.no Transitions™ – glass tilpasser seg automatisk til endrede lysforhold. Fargeskiftende brilleglass * gyldig i 90 dager fra kjøpsdato. Transitions-glass kan byttes til klare glass i samme design eller i billigere design, lik index og lik coating. Fornøydgaranti*

OPTIKEREN NR 1, 2024 6 NYHETER Sett av helgen for på søndag er det landsmøte og eget fagprogram for NOFs medlemmer, mens Optikerbransjen holder generalforsamling og program for bedriftsmedlemmene fredagen. Fellesdagen er lørdag og det er glaukom som er hovedtema for konferansen på Grand Hotel. Her vil norske optikere med solid kompetanse på temaet ta opp fag, muligheter, kunnskap og viten og det blir paneldiskusjon der alle deltakere kan bidra med digital interaksjon. Utstillerområdet blir fylt opp og her blir det gode muligheter til å bli bedre kjent med leverandører fra bransjen. FØRSTEHJELP OG KOMMUNIKASJON Etter lunsj blir det bredde i programmet. Det blir kurs i førstehjelp ved Andreas Arnhøy og forelesning om okulær førstehjelp ved Ellen Svarverud. Maren Søberg ble i fjor tildelt Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt av Norges Optikerforbund. Hun vil presentere sine funn og se nærmere på øyedominans, refraksjon og biometri på akkomodasjon hos barn og unge voksne. Henvisning og oppfølging av barn uten foresattes samtykke er på programmet og det er også personorientert kommunikasjon med Vibeke Sundling. Lørdagen avsluttes med NM i optometri og middag med storband på konferansehotellet. Deltakelse for studenter på lørdagen er sponset av Optikerbransjen slik at alle studenter får mulighet til å være med på alt av fagprogram og servering til halv pris. NOF sponser studentmedlemmer tilsvarende på søndagen. LANDSMØTE-SØNDAG Søndag blir det gjennomgang av de kliniske retningslinjene som ble oppdatert i 2023 og et informasjonsmøte om strategi fra Optikerbransjen og Universitetet i Sørøst-Norge. Selve landsmøtet starter klokken 1200 og det sendes ut egen innkalling til dette møtet. Utstillerne er på plass også på søndag og etter lunsj blir det informasjon fra Akademikerforbundet, en paneldiskusjon om barnebrilleordningen og en en drøfting om ny teknologi organisert av styret i NOF. - Et mål for konferansen i år at deltakerne skal lytte, lære og diskutere med norske kollegaer for å bli en klokere optiker. Det legges opp til aktiv deltakelse mer enn bare å sitte og høre på foredrag, sier fagsjef Hans Torvald Haugo. OPTIKERBRANSJENS DAG Fredagen er det eget program for bedriftsmedlemmene i Optikerbransjen med omvisning på klinikken på Krona, før generalforsamling, og seminar om masterutdanningen og bruk av kunstig intelligens i Vestre Viken helseforetak. Disse postene er ikke åpne for NOFs medlemmer, men det er ettermiddagsforedraget til hovedutstiller Thea Nordic. £ På fagkonferansen møter du kollegaer fra hele landet! FAGKONFERANSE OG LANDSMØTE 2024! Kom til Kongsberg for å lytte, lære og diskutere med gode kollegaer fra hele landet når Norges Optikerforbund og Optikerbransjen inviterer til felles fagkonferanse 20. april. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Følg med i nyhetsbrev på epost og våre grupper på Facebook for oppdatert informasjon for utfyllende program og informasjon om påmelding.

OPTIKEREN NR 1, 2024 7 N Terapeutiske medikamenter Vi jobber for å kunne bruke terapeutiske medikamenter. Nå skal det settes ned et arbeidsutvalg bestående av Norges Optikerforbund, Optikerbransjen og utdanningen (USN), som skal jobbe for at optikere skal få rekvireringsrett på terapeutiske medikamenter. Kom til Kongsberg! Vi ser frem til å møte deg på Kongsberg i april på fagkonferanse og landsmøte. Der møtes vi for gode diskusjoner, sosialt samvær og faglig utbytte. Engasjer deg i hva NOF skal være fremover! Tekstverksted NOF bidrar på tekstverksted hos Helsedirektoratet i vinter. Arbeidet skal resultere i ny tekst på nettsiden Helsenorge.no. Vi leder arbeidet med å utarbeide viktig tekst om syn og øyne sammen med andre fagfolk og brukere. Ny nettside Har du sjekket ut vår helt nye nettside www.optikerne.no? Der finner du relevant informasjon for deg som medlem. Nettsiden er også en serviceportal for alle andre. Det er mulig å annonsere på nettsiden. NOF i STUDENTKRO På nyåret arrangerte NOF Ung treff for studentene, med informasjon fra Norges Optikerforbund og Akademikerforbundet. Rundt 70 studenter deltok på arrangementet, som startet på Krona og ble avsluttet på studentkroa Louis. Hans Torvald Haugo tok for seg hva Norges Optikerforbund har oppnådd for optikere opp gjennom årene. Akademikerforbundet snakket om hvordan man kan ha det best mulig på jobb og bli ivaretatt som arbeidstaker. £ Fra Akademikerforbundet deltok Martin Ølander og Synne Heggertveit. Her sammen med Knut Solheim og Saman Bashirey i NOF Ung. Hygge på studentkroa etter presentasjoner på Krona. (Begge foto: Lotte-Guri Bogfjellmo Sten)

OPTIKEREN NR 1, 2024 8 NYHETER Kommunikasjon med pasienter er nøkkelen til å lykkes. Tina Alvær og Rita Ludviksen fortalte om egne opplevelser og hvor viktig det er at man utstråler trygghet i rollen som helsepersonell, også når man er usikker. Optikere er viktige i samfunnet og vil få større bredde i sin yrkesutøvelse fremover, sa Rita Ludviksen. Det kan også bety at flere må spisse sin kompetanse, slik at optikere som profesjonsutøvere favner bredere. – Husk at folk er opptatt av syn. Vær litt optiker også utenfor synsprøverommet, oppfordret hun. GODE RÅD FRA KJENDISLEGE Wasim Zahid var kveldens trekkplaster. Han er lege kjent fra TV og med mange tusen følgere på sosiale medier og YouTube. Han fortalte at helsevitenskap er veldig inn. Folk sjekker mye selv på nettet. Ikke bare googler man, mange pasienter går proffere til verks på kunnskapsbaser som Cochrane og PubMed. – Vi har en utdannet og opplyst befolkning. Men «den opplyste og kunnskapsrike pasienten» er bare en del av bildet, og du må forholde deg annerledes til ulike typer mennesker. EFFEKTIVE SPØRSMÅL Wasim Zahid fikk deltakere opp på scenen og illustrerte eksempler på god og mindre god pasientkommunikasjon. Det er viktig å få pasienten til å selv fortelle, begrense ja- og neispørsmål og å være synlig tilstedeværende. Lukkede spørsmål, der pasienten har lite rom for å gi svar tilbake, er uheldig. Ikke avbryt pasienten, still åpne spørsmål. – Vær profesjonell og gi passende tilbakemeldinger. Du kan være tydelig og streng, men det må være passende. Empati er uvurderlig: Når pasienter føler seg støttet og forstått, bygger det tillit. TYDELIG KOMMUNIKASJON Når man så er «ferdig», er det viktig å sikre at pasienten forstår informasjonen, behandlingsplanene og instruksjonene. Det øker sjansen for etterlevelse og gode resultater. – Det er viktig at pasienten blir involvert i beslutninger og har forstått alternativene. Skjer det, vil ni av ti pasienter følge den faglige anbefalingen. Og til slutt: «Teach back»: oppsummering, hva skjer videre, få pasienten til å fortelle tilbake det du nettopp har sagt! – Kan du gjenta for meg det jeg sa nå? Pasientkommunikasjonen blir da så mye bedre. £ KOMMUNIKASJON ENGASJERTE STUDENTENE I møte med menneskene på synsprøverommet får man virkelig testet seg i jobben som optiker. Forbli Optiker-utvalget og Optikerbransjen holdt i januar temakveld for lyttende studenter. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: OLA GIMSE ESTENSTAD På årets kommunikasjonskveld: Tina Alvær, Wasim Zahid, Rita Ludviksen og studenter fra alle tre trinn. Hva så med kunstig intelligens? – Det er ingen motsetning mellom humanisme og teknologi. Fagpersonen er viktig. Vi hjelper folk, sa Wasim Zahid. Dr. Wasims 10 råd om god kommunikasjon: - Aktiv lytting - Empati - Tydelighet - Ikke-verbal kommunikasjon - Respekt - Myndiggjøring - Effektive spørsmål - Passende tilbakemeldinger - Profesjonalitet - Konfliktløsing

OPTIKEREN NR 1, 2024 10 NYHETER Uklarhetene resulterte i at noen har mottatt stønad og andre ikke, når det har vært briller i et abonnement. På slutten av 2023 kom det avklaringer rundt dette med brilleabonnement. Denne informasjonen ligger på NAV. no under stønadsordningen for briller til amblyopi og briller til barn. Brilleabonnement er en leieavtale på briller som blant annet også inneholder synsundersøkelser, forsikringer og pussemidler. Dette er produkter og tjenester som faller utenfor stønadsområdet til NAV. Slik regelverket er utformet i dag, er det ikke lagt opp til at du kan kombinere abonnement med støtte fra NAV. Ordningen er utformet for å gi støtte ved kjøp av briller. NAV må derfor ha dokumentasjon på den faktiske og totale kostnaden for den konkrete brillen som det søkes støtte for. Eventuell pris på månedsleie og bindingstid i et abonnement, kan dermed ikke brukes som grunnlag. NAV kan heller ikke ta utgangspunkt i hva brillen ville ha kostet dersom den ikke var en del av et abonnement, det vil si dersom du hadde kjøpt brillen kontant. Bakgrunnen for dette er forskriften, som sier at ”Utbetalt stønad skal ikke være høyere enn dokumentert kostnad for brillen kravet gjelder” (http://lovdata.no). Det er viktig at optikere informerer sine kunder om at det IKKE kan gis stønad fra NAV til briller på brilleabonnement. Det kan ikke sendes inn søknader for stønad til briller basert på pristilbud som ikke er reelle utgifter for den det søkes for; en liten påminnelse om at de ulike stønadsordningene ikke kan kombineres på en og samme brille. Satser fra NAV ble justert 01.01.2024, så det kan være lurt å ta en kikk på oversikten over satser på http://nav.no/satser. £ NAV STØTTER IKKE BRILLEABONNEMENT Enkelte butikker tilbyr brilleabonnement, og det har i lengre tid ikke vært helt klart hvordan dette skal håndteres. Nå er det avklart. TEKST: MERETE BØE Foto: Colourbox

Selvfølgelig er de det. Og i tillegg hender det at de er syke eller trenger permisjon – akkurat som alle andre i arbeidslivet. Da er det trygt og godt å spille på lag med Optoteam som hjelper til med gode planer for din bemanning. Ingen forplikelser. Ingen faste kostnader. Kun fordeler for deg og din forretning slik at du kan gi topp service til dine kunder hele året. Ta kontakt for en forutsigbar og god håndtering av din bemanning. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 Optikere er vel aldri på ferie? Vi bemanner din optikerforretning

OPTIKEREN NR 1, 2024 12 NYHETER I fjor høst begynte optikerne Christian Haukebø i Harstad og Lene Stokkvåg Eide på Vinstra å teste ut Helseboka og Norsk helsenett. Nå har rundt 40 butikker i c)optikk koblet seg opp, og dette er bare begynnelsen. – En milepæl, er ord som går igjen. Engasjementet var stort da status ble gjort opp på c)optikks fagsamling og messe på Gardermoen i begynnelsen av februar. Gjennom Helseboka på portalen Norsk helsenett, kan optikere selvstendig kommunisere direkte med fastleger, sykehus, øyeleger og annet helsepersonell på en sikker, lovlig og rask måte. Ikke er det vanskelig heller, ifølge pioneerene Lene Stokkvåg Eide fra Vinstra Synsenter og Christian Haukebø hos Pibo Optik i Harstad. LANG PROSESS I bransjen har det i mange år vært jobbet for at optikere skal komme på Norsk helsenett. I c)optikk var det på agendaen da det ble byttet journal- og it-system i 2018, men det var først i fjor at pilotprosjektet kom i gang. Da hadde Christian Haukebø etablert kontakt med Marius Christensen i samme by – lege og gründer av Helseboka, en serviceportal opp mot Norsk helsenett. Christensen har selv lang erfaring som fastlege og fortalte til Harstad Tidende i fjor at han opplevde kommunikasjon med optikere og leger via brev i posten som en utfordring. Han mener optikere bør være mer integrert mot fastleger og sykehus. – De besitter masse kompetanse som det er viktig at brukes riktig i fremtiden. Med det de er gode på, kan de bidra til å avlaste annet helsepersonell. Christian Haukebø presenterte planene for c)optikk sentralt. Han mente at dette kunne være en løsning alle optikere kan være tjent med og sa seg villig til å være pilot. Han fikk med OPTIKERE PÅ NORSK HELSENETT Endelig kan optikere på selvstendig grunnlag, kommunisere direkte med annet helsepersonell digitalt. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Fra lanseringen på Gardermoen: Mette Kjærnet Udø (Norsk helsenett), Olav Vikesdal (c)optikk), Christian Haukebø, Marius Christensen og Lene Stokkvåg Eide.

OPTIKEREN NR 1, 2024 13 N seg Lene Stokkvåg på Vinstra og erfaringene er veldig bra. Nå sendes henvisninger til øyelege og øyeavdeling på sykehus, og man mottar epikrise og meldinger på samme trygge og raske plattform. – Nå kan vi gå rett inn i pasientens journal, for eksempel for diabetes-­ screening. Før måtte en sekretær skanne og legge det inn i journalen. Vi kan også sende dialogmeldinger og chatte med fastleger på en kryptert, trygg og rask måte. Haukebø mener dette er en gledelig utvikling for hele optikerbransjen, og ikke minst at det er optiker som helsepersonell som står som avsender. – Dette kan også bidra til å bygge relasjoner til fastleger og annet helsepersonell. Dessuten er det en ansvarliggjøring av optikeren her. Gjør du en god jobb, blir du anerkjent og brukt av andre. – Dette er et tidsskille som forenkler hele samhandlings- og henvisningsprosessen. Det er en stor seier for oss optikere, som fører til besparelser, raskere pasientbehandling og mye mer smidighet. VIKTIG STEG FOR SAMHANDLING – Å få optikere hos oss i c)optikk på Norsk Helsenett har vært en viktig del av en større satsning vi startet for ett år siden. Et stort antall av våre medlemmer valgte å definere seg som øyehelseklinikk, med fokus på å synliggjøre egen kompetanse og rollen som helsepersonell lokalt, sier direktør Olav Vikesdal i c)optikk. Han sier at samarbeidet med Helseboka, som første privatpraktiserende optikere selvstendig på Norsk helsenett, er stort og et viktig steg. – Jeg håper virkelig at resten av bransjen kommer etter. Det jeg mener er en viktig faktor, er at den enkelte optikerpraksis blir synlig og søkbar på NHN, slik at annet helsepersonell, som for eksempel fastleger, kan finne oss og henvise til optikeren. Vi skal være første kontakt for bedre syn. Også for annet helsepersonell. MILEPÆL FOR OPTIKEREN Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund, sier dette er en stor dag for optikeren som fagperson og som en del av øyehelsetjenesten. – Nå åpnes det dører inn i andre viktige deler av helsetjenesten som optikere ikke har samarbeidet tett med tidligere. Norges Optikerforbund har i mange år ment at digital og sikker kommunikasjon via Norsk helsenett er en nødvendig og viktig vei for å fremme optikeren som fagperson. Trygg digital kommunikasjon er veien frem for norsk optometri. £ NORSK HELSENETT Norsk helsenett er et IKT-selskap som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren. NHN utvikler, forvalter og drifter digital infrastruktur og nasjonale e-helseløsninger. NHN leverer også tjenester til helseforvaltningen. Helsenorge, e-resept og kjernejournal driftes av den statlige tjenesten, og alle fastleger er koblet opp. HELSEBOKA Helseboka binder sammen privatpersoner og helseaktører i ett og samme system. Privatpersoner tar i bruk Helseboka til å lagre egne helseopplysninger, mens helseaktører får et journalsystem som hjelper dem å gi persontilpasset behandling. Det har vært enkelt å bruke Helseboka for å kommunisere på Norsk helsenett, mener optikerne Christian Haukebø og Lene Stokkvåg Eide. Her sammen med fastlege Marius Christensen, som også er gründer av Helseboka. – Det er på høy tid at optikere kan kommunisere digitalt med annet helsepersonell, mener optiker Christian Haukebø. Olav Vikesdal feiret med kake til 500 kolleger i c)optikk.

OPTIKEREN NR 1, 2024 14 REPORTASJE ØNSKER ÅPENHET OM KUNSTIG INTELLIGENS Alliance optikk tok debatten og satte kunstig intelligens (KI) på dagsordenen. – Vi skal ikke la oss overstyre av kunstig intelligens og teknologi, men finne en modell som hjelper oss, sa fagansvarlig Morten Helgesen. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: MONIKA JOHANSEN – Med økt kompetanse kommer også nysgjerrighet, og jeg opplever at våre optikere har fått større forståelse for KI-assisterte systemer, sa debattleder Morten Helgesen, etter å ha ledet en to-timers seanse med denne gjengen: Olav Torgersen (Synsam), Ishita Barua (KI-helseekspert), Tina Alvær (Optikerbransjen) og Hans Torvald Haugo (NOF).

OPTIKEREN NR 1, 2024 15 R Et panel bestående av Olav Torgersen fra Synsam, Hans Torvald Haugo fra NOF og Tina Alvær fra Optikerbransjen, møtte en av de fremste ekspertene innen KI her til lands: Ishita Barua. Sistnevnte er lege med doktorgrad i kunstig intelligens, et tema hun også har skrevet bok om. KI brer om seg med økende hastighet og er allerede blitt tatt i bruk på flere sykehus. I optikerbransjen brukes det på refraksjoner hos blant andre Synsam og Okkult. – Vi ønsket også å utforske de fremtidige aspektene for bruk av KI til eksempelvis bildediagnostikk, fortalte Morten Helgesen i Alliance. SKUMMELT? – Utdannelsen av våre egne optikere er viktig. KI kan virke litt «farlig» når man først får høre om det. Men med økt kompetanse, ser man mulighetene det kan gi oss, sa Helgesen. Debatten bar også preg av dette. Etter en lærerik innledning av Ishita Barua, endte første del av debatten i en felles enighet om at optikeren ville forbli viktig sammen med KI. – Siste del av debatten tok utgangspunkt i dette. Men det var bred enighet om at mye vil skje i et 3-årsperspektiv. KI i optikerbransjen er i dag todelt. Hos noen aktører er refraksjon allerede delegert til optikerassistenter og KI. Når det kommer til KI-assistert tolkning av fundusbilder, er dette mer utfordrende, og det var den delen som ble diskutert mest. Men konklusjonen var entydig; optikeren er den som har avgjørende ord ved eventuell KI-assistert bildediagnostisering. FAGPERSONEN MÅ BALANSERE Liv Barane Frøyland var en av de engasjerte optikerne som fulgte debatten. – Ishita la frem dette på en inspirerende måte, hun er dypt inne i tematikken. Jeg setter pris på at Olav fra Synsam kommer og legger fram sine tanker. Jeg mener det er best for alle parter når vi kan diskutere og lære av hverandre, selv om vi har ulike måter å møte fremtiden på. Selv mente Liv det er en miks av fascinasjon og frykt som preger henne og mange andre optikere. – Hva vil det bety for livene våre og arbeid i fremtiden? Frykten er litt borte etter denne seansen, sa optikeren. Hun følte seg betrygget av eksperten Barua: Kvalitetssjekk gjennomført av en fagperson er viktig. – Jeg tror absolutt at maskiner kan kvalitetssikre mye av det mekaniske og gjentakende i jobben vi gjør. Men det er vi som fagperson som kan finne nyansene, balansere det hele og ivareta folk. Selv om KI kan gjøre noe av min jobb, føler jeg meg ikke truet av det. Ansvarsforholdet er et nøkkelpunkt her: – Det er et menneske, og ikke en maskin, som må være ansvarlig. Og som optiker må man ikke bli sløv, men være på hugget. Som bransje vil det skje mye de neste 10 årene, og det er helt essensielt at vi er åpne og nysgjerrige. Jeg har troen på at vi optikere fortsatt skal ivareta folk, og ikke jobbe som på et samlebånd, sa Liv Barane Frøyland. £ Liv Barane Frøyland, optiker i Egersund, var en av flere som syntes seansen var inspirerende og lærerik.

OPTIKEREN NR 1, 2024 16 REPORTASJE – Det er ganske emosjonelt å se så mange sitte og vente på oss for å få synshjelp, forteller Kristine Ansnes, som til daglig jobber som butikksjef hos Brilleland på Tveita. Sist november satte hun kurs mot Peru med 17 kilo briller i kofferten. I tillegg hadde gruppen på fire optikere og to assistenter med seg fem prøvekasser og en autorefraktor trygt forvart i håndbagasjen. VARM MOTTAGELSE Hun forteller: – Oppdraget var delt i to, hvor den første del av reisen var til Trujillo og Huanchaco. Så gikk turen over de mektige Andesfjellene til Chanchamayo. – Og for en velkomst vi fikk, utbryter hun. – I Huanchaco var det satt opp telt med stoler der det var gitt plass til oss og alle de som ventet for å få sjekket øynene sine. Barna hadde kommet i hopetall med små norske og svenske flagg som de viftet entusiastisk med. Borgermesteren holdt en takketale for Vision For All og innsatsen organisasjonen har gjort i lokalsamfunnet og i Peru. Så ble den peruanske, svenske og norske nasjonalsangen sunget og alle lands flagg høytidelig reist. ARBEIDSFORDELING – Min oppgave, sammen med vår prosjektleder, var å dele ut briller til pasientene som først hadde vært gjennom en synsundersøkelse hos optikerne. Arbeidsforholdene var kummerlige, og det var viktig hele tiden å ha oversikt og kontroll over hvor mange briller det omtrent var igjen i de forskjellige styrkene. Beregningen var at vi i snitt kunne ta 12 spesialbestillinger på briller om dagen, der vi ikke hadde et egnet brillealterna­ – Jeg har fått klemmer, velsignelser og opplevelser som ikke kan måle seg med noe, sier Kristine Ansnes. Butikksjefen er tilbake fra Peru og sin første prosjektreise med Vision for All. TEKST: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN FOTO: KRISTINE ANSNES OG VFA FØRSTEREIS MED VISION FOR ALL Selv om det var lange arbeidsdager, ble det også tid til å se seg omkring.

OPTIKEREN NR 1, 2024 17 R tiv med oss. Vi samarbeidet også med en øyelege som jobbet på det lokale sykehuset. – Mange av dem som bor og arbeider i dette området, jobber på sukkerrørsplantasjene. På grunn av den sterke solen, er det stor risiko for synsskader. Vi deler derfor også ut solbriller. TIL ETTERTANKE Andre del av prosjektreisen gikk blant annet til Union Palca og opp 1500 meter over havet til en strømløs klynge av små hus. I denne vanskelig tilgjengelige landsbyen, fikk vi tatt nesten 70 synsundersøkelser. – Det setter ting i perspektiv når man får oppleve den takknemmeligheten, tilliten og genuine gleden som folk viste oss over å kunne se bedre igjen, understreker hun. – Å delta på et slik prosjekt, har satt spor for livet og gitt minner og opplevelse som ikke kan måle seg med noe. £ FAKTA: Tilsammen fikk prosjektdeltakerne tatt 822 synsundersøkelser og delt ut 995 briller, 429 solbriller og 68 spesialbriller. VFA opererer også i Guatemala og Kambodsja, og sender jevnlig innfatninger til Eritrea. Les mer på visionforall.no – Norske, svenske og peruanske flagg; mottagelsen vi fikk i Huanchaco var en av mange ubeskrivelige opplevelser, forteller Kristine. Det er tydelig at VFA sin innsats gjennom mange år blir satt pris på. Man blir godt kjent og må være både smidig og tålmodig når man er ute i felt. Arbeidsforholdene er ganske annerledes enn hjemme i Norge.

OPTIKEREN NR 1, 2024 18 REPORTASJE For ti år siden studerte Hana Cemer i Oslo for å bli bioingeniør. Samtidig jobbet hun som medarbeider hos Brilleland på Vinterbro. Nå er hun optiker med mastergrad. Fra hjemstedet Ski har 29-åringen nå havnet i Kristiansand. Her jobber hun hos Alliance Optikk Borning, i enden av den travle handlegaten Markens, etter å ha vært hos Tvedt Optikk i samme gate. Det har gått fem år siden hun begynte på bachelorgraden, og i fjor sommer presenterte hun sitt mastergradsprosjekt på en overbevisende måte. Overgangen fra bioingeniør til optiker har hun ikke angret på. – Jeg trivdes på studiet fra første dag. Det ga meg en god følelse, etter å ha vært usikker på bioingeniørstudiet. Og trivselen som student førte til at Hana gikk rett på industri/næringsmaster etter endt bachelorgrad. Dermed var hun blant de aller første som fikk kombinere jobb og studier 50/50, da som optiker hos Krogh Optikk på Karl Johan i Oslo. Der ble hun i to år, før hun flyttet til Kristiansand høsten 2022. SMART Å TA MASTER ETTER BACHELOR Hektiske dager fulgte med jobb og studier, og Hana erkjenner at det ble en strevsom periode. Men hun angrer ikke på at hun tok fatt på næringsmasteren. – Jeg ønsket å praktisere det jeg lærte med en gang, og kunne diskutere med andre optikere. Hos Krogh Optikk var det et par andre som også gjorde det samme. Jeg vil anbefale alle andre å ta næringsmasteren også. 50/50 jobb og studier er topp, og jeg ble positivt overrasket over hvor greit det gikk. Og det selv om hun tok mastergraden midt i koronapandemien, med alle restriksjoner det medførte. Men som fersk student var det ikke vanskelig å forholde seg til digitale løsninger og moderne plattformer for studiearbeidet. Med lønn og studielån gikk det rundt økonomisk, men det var noen av de andre studentene som jobbet i tilnærmet full stilling i tillegg til å studere. – I all hovedsak er det positivt å ta master rett etter bachelor, selv om det ble noe repetisjon fra tredjeåret. DRYPP UT UNGE VOKSNE! Det er rådet Hana Cemer gir etter sitt mastergradsprosjekt. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: SIGRUN TØRRESEN

OPTIKEREN NR 1, 2024 19 R – Du kan gjøre viktige funn ved å dryppe ut unge voksne med cyclopentolate 1 %, sier Hana Cemer. Dersom de ikke er fornøyde første gang med synskorreksjon uten utdrypping, er det noe man absolutt bør vurdere, sier hun.

OPTIKEREN NR 1, 2024 20 REPORTASJE HVILKE DIAGNOSTISKE DRÅPER ER BEST? I mastergradsprosjektet så Hana nærmere på hvilke resultater bruk av ulike diagnostiske dråper kan gi på unge voksne, det vil si unge i alderen 18-25 år, som vanligvis ikke dryppes ut under synsundersøkelse. Funnene viste at cyclopentolat bør foretrekkes også hos unge voksne, ikke bare hos barn. I dag brukes det mest tropikamid for de som ikke er barn. Den okulære linsen blir tynnere og flyttes bakover etter bruk av begge typer dråper, samtidig som det resulterer i dypere kammerdybde. Selv om hun satt igjen med bare 36 deltakere i studien, fant hun at noen som ble dryppet ut, kan gå rundt med inntil pluss to ukorrigert. – Det er unge voksne som går ukorrigert. Nå drypper jeg flere unge voksne enn før. For å oppnå best resultat, anbefaler jeg å bruke cyclopentolat 1 % og ikke tropikamid 0,5 %, og å heller informere om bivirkninger på forhånd. Til de som har lys iris, er en dråpe nok, mens de som har mørk iris bør ha to dråper. Et par av deltakerne i studien ble sendt videre til klinikk for oppfølging. HVORFOR VALGTE DU DENNE OPPGAVEN? Diagnostiske dråper er noe jeg bruker i hverdagen, og jeg var nysgjerrig på om jeg kunne finne noe nytt. Det var egentlig en ny problemstilling for meg, noe jeg ikke hadde tenkt over tidligere. Min viktigste konklusjon er at det er viktig å dryppe ut unge voksne. De må ikke bli glemt! £ ABSTRAKT FORMÅL: Å sammenligne effekten av cyclopentolat 1,0 % versus tropikamid 0,5 % på linsetykkelsen (LT), forkammerdybden (ACD), øyets aksiallengde (AL) og krumning på hornhinnen (CC) hos unge voksne i Norge. METODER: Studiet inkluderte det dominante øyet av 36 deltakere (16 kvinner og 20 menn) med gjennomsnittelig alder ± SD, på 21,4 ± 1,7 år (spredning: 19–25). Alle deltakere hadde god øyehelse og generell helse. Målingene ble gjort på tre ulike dager, hvor innledende tester ble gjort på dag 1. Dag 2 og 3 besto av drypping med diagnostiske øyedråper, enten med cyclopentolat 1,0 % eller tropikamid 0,5 %, og målinger av okulære biometriske parametere med IOLMaster 700. Disse målingene ble tatt før og 10, 20, 30, 40, 50 og 60 minutter etter drypping med øyedråper. Dosering av øyedråper baserte seg på irisfargen, hvor deltakere med blå irisfarge fikk en dråpe, og deltakere med grønn eller brun irisfarge fikk to dråper. Huvitz HRK 8000A autorefraktor var brukt for å kontrollere den objektive målingen av brytningsfeil hos deltakere, 30 minutter etter at cyclopentolat 1,0 % var gitt. Nærsynthet ble definert som sfærisk ekvivalent (SE) ≤ -0,50D, emmetropi -0,50D<SE<+0.50D og langsynthet som SE≥+0.50D. Statistiske analyser ble gjort med linear mixed models. RESULTATER: Analysen inkluderte 36 øyne, hvor 10 var nærsynte, 11 var emmetrope og 15 var langsynte, og 13 av dem hadde mørk irisfarge og 23 hadde lys irisfarge. Basert på irisfargen, ble deltakere delt i 2 grupper. Øyelinsen ble målt å være signifikant tynnere (p < 0.05) for begge gruppene med cyclopentolat 1,0 % sammenliknet med tropikamid 0,5 %. Forkammeret ble målt å være signifikant dypere (p < 0,05) med cyclopentolat 1,0 %. Det var ingen signifikant forskjell i endringer målt på krumning av hornhinnen eller øyets aksiallengde (p > 0,05). KONKLUSJON: Dette forskningsstudiet viser at cyclopentolat 1,0 % gir tynnere linse og dypere forkammerdybde enn tropikamid 0,5 %, uansett irisfarge, målt mellom 10 og 60 minutter etter drypping med diagnostiske øyedråper. Det indikerer også at cyclopentolat 1,0 % burde være første valg ved vurdering av okulære biometriske parametere, men det anbefales videre forskning. Veileder var Lene A. Hagen Sin unge alder til tross, Hana Cemer har jobberfaring fra både Brilleland, Krogh, c)optikk og Alliance Optikk.

KONTAKTLINSER FOR BARN MiSight® 1 day er kontaktlinsen som gir skarp syn samtidig som den bremser forverring av nærsynthet.* *Chamberlain P et al A 3-year Randomized Clinical Trial of MiSight Lenses for Myopia Control. Optom Vis Sci 2019;96:556-567. Les mer om MiSight® 1 day

OPTIKEREN NR 1, 2024 22 REPORTASJE SKREDDERSYR FØRSTEHJELPS- KURS FOR OPTIKERE – Som helsepersonell er du pålagt å hjelpe personer i nød, understreker optiker Andreas Arnøy. Med lang erfaring som frivillig instruktør og ambulansepersonell for Røde Kors, har han utviklet et eget undervisningsopplegg i livreddende førstehjelp for optikere og ansatte i bransjen. TEKST: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN FOTO: PRIVAT Kurset er rettet mot relevant førstehjelp for optikere og støttepersonell, og består hovedsakelig av praktiske øvelser.

OPTIKEREN NR 1, 2024 23 R – Vi var så vidt innom temaet i løpet av studiet på Kongsberg. Siden har det vært opp til den enkelte optiker å holde seg oppdatert på livreddende førstehjelp. I en hektisk arbeidsdag er dette noe som ofte ikke blir prioritert. Dette til tross for at du som helsepersonell plikter å yte hjelp i nød. Andreas Arnøy representerer tredje generasjons optikere. Valg av yrke sto likevel mellom å følge i familiens fotspor eller å bli ambulansepersonell. Med årelangt og aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps har han fått kombinert begge karrierene. Lang arbeidserfaring har også lært ham viktigheten av å beherske grunnleggende førstehjelpskunnskap. ERFARINGSBASERT – Sannsynligheten for at du skal komme opp i livstruende situasjoner, er kanskje ikke stor. Skulle det oppstå, er det likevel viktig å vite hvordan du skal forholde seg. Som optiker kan du oppleve å få pasienter i stolen som kan ha subtile symptomer på drypp eller hjerneslag. Folk kan falle bevisstløse om, andre kan få en sterk allergisk reaksjon ved øyedrypping. Jeg har selv ringt 113 fire ganger, forteller han. – I tillegg hender det ofte at jeg må ringe legevakten (116 117). Bare den siste måneden har det skjedd to ganger. VIKTIG Å KJENNE SYMPTOMENE – For en måned siden kom det en dame til meg, fortsetter han. – Hun fortalte at synet av og til plutselig ble borte på ene øyet. Jeg tenkte det kunne være amaurosis fugax og fikk henne innlagt på sykehus. Noen uker senere kom hun tilbake med blomster og kunne fortelle at jeg hadde reddet livet hennes. Legene hadde fortalt at den ene pulsåren til hodet var helt tett. Hun kunne ha fått et større hjerneslag når som helst. BEHOV FOR ØVELSE Hvordan er kurset lagt opp? – Kurset er basert på teori og praksis hvor vi gjennomgår følgende moduler: • Varsling: Hvordan foregår en nødsamtale? • Bevisstløs pasient: Undersøkelse og sideleie, praktisk øvelse • HLR: Prinsipper, demonstrasjon og praktisk øvelse • Hjertestarter: Enkel introduksjon og kjennskap • Praktisk øvelse i hvordan den opereres • EpiPen: Når og hvordan skal den brukes • Slag og TIA: Kjennetegn og tiltak Modulene er valgt for å dekke den mest nødvendige livreddende førstehjelpen, samt spesielle momenter som er ekstra relevante i optometrisk praksis. Hovedvekten er lagt på praktiske øvelser i små grupper. – Teorien er fin å forstå, men det er utførelsen og handlingen som redder livet, poengterer Arnøy. £ Med bakgrunn fra Røde Kors Hjelpekorps har han lang erfaring som instruktør. Nå har Andreas Arnøy utviklet et eget førstehjelpskurs skreddersydd for optikere. FAKTA: Få med deg et kort kurs i førstehjelp med Andreas på Fagkonferansen 20. april! Kurset tar rundt to timer og foregår i den enkelte butikk/klinikk. Kursbeviset kvalifiserer til 2.5 etterutdanningspoeng fra Norges Optikerforbund. Kontaktinfo til : tlf: 47503024 epost: arnoy.forstehjelp@gmail.com

OPTIKEREN NR 1, 2024 24 NYHETER Min arbeidsuke Navn: Nikola Opland Savic Alder: 37 Utdannelsessted: Kongsberg Profesjonsgrad: 2010 (aldri ferdigutdannet) Arbeidssted: Stavanger Optikk Denne uken fikk jeg en hyggelig melding fra USN (Universitetet i Sørøst-Norge) om at Regional Etisk Komité nå endelig, etter åtte måneders betenkningstid, har godkjent at vi kjører en pilotstudie på bruk av Virtuell virkelighet (VR) i behandling av amblyopi. VR tillater en effektiv dikoptisk presentasjon, bedre beskrevet som monokulær fiksasjon i et binokulært miljø. Digital «penalisasjon» (digital de-fokus, redusert luminans og kontrast) av den primære kanalen vil tillate styrket persepsjon fra den sekundære kanalen. Simultan persepsjon er nødvendig for å mestre spill-oppgavene, som går ut på å fange ball, tennis, skyte blink, poppe såpebobler med mer. Hypotesen er at behandlingen vil tillate et skifte i maktforholdet mellom øynene, redusere suppresjon av sekundær kanal. Forhåpentligvis vil 25 timers trening over 10 uker være nok til å vinne en klinisk signifikant økning i stereopersepsjon og visus. Planleggingsfasen for masteroppgaven har vart i tre år allerede, men nå har rekrutteringen startet av anisometropiske amblyope 10-14 åringer som ønsker å gjøre en aktiv innsats for å forbedre sin synsfunksjon. Arbeidshverdagene mine besto ellers i stor grad av utredning og behandling av tørre øyne, i tillegg til noen skleral-linsetilpasninger, og vanlig refraksjonsbestemmelse. £ I fjor fikk hun være med på akkreditasjonsbesøk med European Council of Optometry and Optics (ECOO) til Tel Aviv, gjennom deres student visitor prosjekt. Hun forteller i ECOOs nyhetsbrev at hun er interessert i hvordan optikerutdanningen er organisert og strukturert i ulike land. For fremtiden håper hun at praksis vil bli bedre harmonisert og at flere vil få rettigheter fra respektive lands myndigheter til å drive mer avansert praksis og behandling, og ha en større rolle innen offentlig helse. - Jeg håper flere optometrister vil ha rettigheter til å ta cycloplegisk refraksjon på egenhånd slik at de kan finne best mulig optisk korreksjon for barn, sier Rita Dassouli. Hun mener Europeisk Diplom er viktig for å få anerkjennelse i andre europeiske land. - Europeisk Diplom oppmuntrer universitetene til å forbedre sine standarder innen utdanning og kan gi nyttige anbefalinger på hvordan de kan bedre kompetanse og kurs i sine utdanningsprogrammer. Selv har hun planer om å få seg jobb i Oslo etter endt bachelorgrad til sommeren, starte på master, ta Europeisk Diplom og spesialisere seg på et område hun synes er interessant. £ BRENNER FOR BEDRE SAMORDNING Optometriutdannelse og hva optikere kan gjøre i ulike europeiske land varierer. Rita Dassouli er en engasjert tredjeklassestudent som håper optikerpraksis vil bli bedre harmonisert på tvers av landegrenser i fremtiden. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRIVAT Rita Dassouli mener Europeisk Diplom i optometri er viktig!

OPTIKEREN NR 1, 2024 1 ÅRSMELDINGEN 2023 Norges Optikerforbund NOF

ÅRSMELDING 2023 NOF 2 Se oss! Kjære medlem og kollega! Vi har lagt bak oss et år med høyt aktivitetsnivå. Nå håper vi det synes enda bedre! Det siste året har vi tatt et krafttak for å vise frem arbeidet som gjøres i Norges Optikerforbund for deg og for fellesskapet. Vi har hatt fokus på digitale plattformer. Vi har opprettet en åpen Facebook-side og en egen gruppe eksklusivt for våre medlemmer. Der meldte over 700 medlemmer seg raskt inn og erfaringene er veldig positive. Vi jobbet også med en ny og oppdatert hjemmeside som nå er lansert. Det sendes jevnlig ut nyhetsbrev på e-post, og Optikeren holder den sterke posisjonen som vårt eget fagblad. Etter grundig forarbeid og flere sonderinger har vi inngått et samarbeid med Akademikerforbundet. Det er fordi vi ønsker å styrke deg som optiker, både som fagperson og som arbeidstaker. Vi vil at du skal ha en trygg fremtid på arbeidsplassen din! Lenge har styret hatt et ønske om å inkludere de unge på en bedre måte. Høsten 2022 kickstartet vi en ny undergruppe, NOF Ung, for studenter og de som er i sine første fem arbeidsår. I 2023 har dette arbeidet fortsatt. Våre yngste medlemmer er en engasjert gjeng, og det er viktig at NOF er relevant for både studenter og nyutdannede. Men vi må ikke glemme den store drømmen: Vi ønsker oss retten til å benytte terapeutiske medikamenter. Denne jobben har startet og vil fortsette med full gass inn i 2024. Håper vi ses på landsmøtet! Heidi Rygh Refseth Fungerende styreleder Alt blir tøffere! Verden er i en litt uklar situasjon nå. Det kriges og kjegles, økonomien er usikker, helsekøene vokser, og ny teknologi skaper diskusjon og muligheter. I dette skal pasientene og helsepersonellrollen ivaretas på en god måte. Myndighetene har laget lover og reguleringer for å sørge for at det er gode faglige beslutninger som møter pasientene, ikke profittjag og kommersiell tankegang. Det er på tide å synliggjøre hvordan helsepersonell skal kunne gå på jobb og føle at det er helsetjenestene som står i sentrum. Dette blir viktigere for NOF. Debattene raser i helse-Norge. Jo lenger nord man kommer, jo større er problemene og jo tøffere er ordvekslingen. Den offentlige kontrollen over helsetjenesten er stor, og det spyttes inn betydelige midler for å sørge for balanse og utvikling. Satsingen innen det offentlige går på bekostning av andre. Profesjonsutviklingen innen mindre helsefag er mer utsatt. Betydelige kutt i statsbudsjettet for kiropraktorene er et signal om hvordan utviklingen kan bli fremover. Optikere har ikke mye å tape da vi i for liten grad er en del av den offentlige helsetjenesten. Men vi kan vinne mye fordi bruk av optikere er fornuftig! Digital kommunikasjon, mer samarbeid og større faglig aksept for din kunnskap vil skape bedre øyehelsetjeneste i Norge. NOF vil i tiden fremover jobbe for dine faglige utviklingsmuligheter og rettigheter, men skal også jobbe for at du går på jobb og utfører oppgaver du mener er faglig begrunnet. Rollen vår er utsatt. I møte med fremtiden nytter det ikke å være alene, man må ha en gjeng i ryggen. NOF er gjengen din! Hans Torvald Haugo Generalsekretær

3 ÅRSMELDING 2023 NOF På jobb Samarbeidsavtalen med Akademikerforbundet skal bidra til å gi deg bedre støtte på jobb, både faglig og som arbeidstaker. Avtalen, som ble signert høsten 2023, er resultat av et ønske fra mange medlemmer og grundige sonderinger, der vi har hatt samtaler med flere fagforeninger. Faglig De kliniske retningslinjene er grunnstammen for vårt arbeid. I 2023 har Fagutvalget revidert hele 10 retningslinjer. Klikk deg inn på nettsiden og bli oppdatert! Vi har holdt fagkonferanse og fagkvelder i samarbeid med Optikerbransjen og fagtidsskriftet SJOVS, og driftet etterutdanningssystemet NOFEP. Vi holder faglige foredrag for studenter, kjeder og i andre sammenhenger. Politisk Det politiske arbeidet for å fremme optikeren som helsepersonell og fagperson, innebærer møter med politikere, deltakelse i høringer i Stortinget og å svare på offentlige høringer. I 2023 tok vi opp temaer som optikers helsepersonellrolle og offentlig betaling for noen av våre tjenester. Optikere i media Vi har deltatt i et bredt spekter av saker, i mange medier, fra nettaviser og riksdekkende TV, til lokalaviser og ukepresse. Vi har informert om skjermbruk, solbriller, tørre øyne, kontaktlinser og mye mer. I Dagsrevyen har vi snakket om at optikere kan avlaste øyelegene mye mer enn i dag. Samarbeid med andre Vi har mange viktige samarbeidspartnere innen helsefeltet. Sammen stiller vi ofte sterkere i møte med myndigheter og politikere. Vi har for eksempel bidratt til å utvikle ny nasjonal strategi for oppfølging av hjerneslag i NorVis-nettverket. Vi har etablert et nettverk sammen med fire andre interesseorganisasjoner innen helse, fordi vi har lignende utfordringer i helsepolitisk jobb. Høydepunkter 2023 Her er en veldig kort oppsummering av det viktigste vi har jobbet med i 2023:

ÅRSMELDING 2023 NOF 4 Møteplasser Våre medlemmer er spredt over hele landet. Vi har ønsket å få på plass flere lokale møteplasser, og på høsten kom den første optikerkafeen i stand i Tønsberg. Interessen er stor, og det er holdt og planlagt flere uformelle treff arrangert av lokale ildsjeler. Tettere på medlemmene Vi har lansert to Facebook-grupper for Norges Optikerforbund som fylles med relevant innhold. Den lukkede gruppen som er eksklusivt for medlemmene, har allerede vist seg å bli en effektiv informasjonskanal, med rundt 750 medlemmer. Møtet med studentene skjer allerede rett etter studiestart og vi følger dem gjennom hele utdanningen med foredrag og arrangementer. Foredrag Vi holder stadig foredrag for optikerkjeder, studenter og andre aktører i inn- og utland. Vi hadde innlegg på optometrikonferanser både i Budapest og København, der de aktuelle temaene var bruk av ny teknologi og kunstig intelligens. På Arendalsuka deltok vi i debatt arrangert av Virke. Rådgiver Mange spør oss om råd, fra forbrukere, til andre helsepersonell og myndigheter. Vi har jobbet opp mot Helsedirektoratet om ny teknologi og eierskap til pasientjournal og pasientopplysninger. NOF er også benyttet som rådgiver for kjedene fo å utvikle nye kliniske tjenester innen eksempelvis diabetes. Vår arbeidsplan Gjeldende arbeidsplan gjelder frem til 2026, og det viktigste satsingsområdet fremover nå er å jobbe for at optikere skal kunne få benytte terapeutiske medikamenter. Vi har de siste årene hatt stort fokus på barn og syn, og barnebrilleordningen er et godt eksempel på det. På dine medlemssider finner du arbeidsplanen i sin helhet.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy