OPTIKEREN NR 1, 2025 51 F RETT TIL STUDIEPERMISJON AV JAANUKA ARULANANTHAM OG MARTIN ØLANDER Alle skal gis mulighet til faglig utvikling Arbeidsmiljøloven § 4-2 annet ledd slår fast at det skal legges til rette for at alle arbeidstakere får tilstrekkelig utvikling gjennom sitt arbeid. Arbeidstakere skal få opplæring dersom det innføres ny teknologi som er relevant for arbeidsoppgavene og eventuelt bli vurdert for videreutdanning dersom det formelle kompetansekravet endrer seg. Retten til studiepermisjon er gitt i § 12-11. Hensikten med denne bestemmelsen er å stimulere til utvikling av arbeidstakernes kompetanse. En arbeidstaker kan få inntil tre års permisjon for å delta i organiserte utdanningstilbud, dersom: • Vedkommende har vært yrkesaktiv i minst tre år. • Arbeidstaker har vært ansatt hos arbeidsgiver de siste to årene. • Utdanningen er yrkesrelatert. • Permisjonsfraværet er forenelig med forsvarlig drift. En arbeidstaker som fyller alle vilkårene ovenfor, har i utgangspunktet rett til å ta permisjon på det tidspunktet arbeidstakeren selv ønsker det. Arbeidsgiver kan imidlertid avslå krav om utdanningspermisjon dersom den vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personalmessige forhold. Virksomheten må få mulighet til å innrette seg permisjonen på tilfredsstillende måte. Bestemmelsen er ufravikelig og gjelder ulønnet permisjon. Det vil si at man ikke kan avtale bort retten til studiepermisjon i en tariffavtale eller annen avtale. Partene kan imidlertid bli enige om bedre vilkår. Også arbeidsgiver kan være interessert i at en arbeidstaker utvikler sin kompetanse innenfor virksomhetens område. I slike tilfeller kan det for eksempel avtales at arbeidstaker får lønn under utdanningsløpet, eller at arbeidsgiver dekker kostnader i forbindelse med studiet, slik som pensumbøker og studieavgifter. I forbindelse med dette aktualiseres gjerne flere problemstillinger. 1. KAN ARBEIDSGIVER KREVE BINDINGSTID ETTER ENDT UTDANNING? Utgangspunktet for bindingsklausuler er avtalefrihet. I Eiendomsmeglerdommen fra 2006 fastslår Høyesterett at bindingsklausuler på visse vilkår aksepteres. I den konkrete dommen var det inngått en bindingsklausul på fire år. Eiendomsmegleren sa opp jobben for å begynne i en konkurrerende virksomhet. Klausulen ble anerkjent, men Høyesterett uttalte samtidig at dette var nær grensen for hva som kunne aksepteres. Det fremkommer flere skranker for utgangspunktet om avtalefrihet. Avtaleloven § 36 slår fast at avtaler ikke skal stride mot rimelighet. Arbeidstaker er også beskyttet av de generelle oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven. Oppsigelsestiden kan for eksempel ikke være lenger for arbeidstaker enn for arbeidsgiver. Bindingsklausulen må være rimelig og saklig. Bindingstidens lengde, samt konsekvensene av et brudd, bør fremkomme tydelig av avtalen. Brudd på en slik avtale kan utløse erstatningsplikt. I den nevnte dommen ble meglerforetaket tilkjent én million kroner i erstatning. 2. HAR MAN RETT PÅ LØNNSØKNING ETTER ENDT UTDANNING? Som med bindingstid står partene fritt til å avtale lønnsøkning etter endt kompetanseheving, men det er ikke nødvendigvis en automatikk i at lønnen økes. En slik avtale bør derfor inngås skriftlig før utdanningsløpet. En del virksomheter kan ha mer formaliserte forhåndsavtalte strukturer for kompetanseutvikling hvor én bestemt type videreutdanning utløser et lønnstillegg. Dette er ofte gjengitt i en lokal lønnspolitikk, personalhåndbok, lønnsplan eller tariffavtale. Dersom kompetansehevingen gir nøkkelkompetanse som virksomheten er avhengig av, er dette en god forhandlingsposisjon for arbeidstakeren. £ AKADEMIKERFORBUNDET INFORMERER Planlegger du videreutdanning og studiepermisjon? Ta kontakt med Akademikerforbundet på raadgivning@akademikerforbundet.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy