Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap ÅRSMELDING 2024 MØT OSS I STAVANGER AUTOIMMUN SYKDOM Optikere må avlaste! OPTIKEREN FEBRUAR 2025 N°1
LOW STANDARD HIGH Rodenstock Visual Sensitivity Index DET NESTE STEGET INNEN B.I.G. VISION™ B.I.G. EXACT™ SENSITIVE Med B.I.G. EXACT™ Sensitive har våre forskere benyttet vårt bransjeledende biometriske datasett samt avansert dataanalyse og KI til å utvikle en måte å bestemme individuell visuell sensitivitet på. Resultatet er verdens første brilleglass optimalisert for individuell visuell sensitivitet og biometri. BIOMETRIC INTELLIGENT GLASSES Vil du vite mer? KONTAKT RODENSTOCK: Tlf. 32 77 02 20 post@rodenstock.no
N° F N R OPTIKEREN NR 1, 2025 3 Landsmøtehelg i Stavanger Øyeplager ved Sjøgrens syndrom Kjemper for optikeren NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 35 Slik kan du diagnostisere og behandle okulær allergi 40 Årsmøte og fagkonferanse NorVIS 2024 42 Academy Indianapolis 2024 45 Øyet ved autoimmun sykdom 51 Rett til studiepermisjon Reportasjer 14 Å gi optikere økt ansvar er til det beste for samfunnet 18 Øynene på veien: Når dårlig syn kan koste liv 21 Optikeren som ble en veiviser til briller og design Nyheter 6 Møt lokale helter i Stavanger 7 NOF informerer 8 Ny Master i optometri! 8 God rekruttering på Modul 1 10 Kommunikasjonskveld med kunstig intelligens 13 Gjør vi kloke valg? Forsidefoto: Erik Robertstad (Foto: Dag Øyvind Olsen) Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°1 Bransjenytt 52 Easy On Off 52 Movitra 53 Kryssord 54 INVU 54 Ørgreen
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 2 21.03 28.04 3 23.05 23.06 4 01.08 01.09 5 26.09 27.10 6 14.11 15.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET LINJENE FREMOVER Visste du at Norges Optikerforbund er 80 år i år? Forhåpentligvis en frisk og rask 80-åring! NOF ble etablert etter krigen. Fra å være en håndverker, er dagens optiker en høyt kompetent fagperson som behersker teknologi og tar vare på menneskers syn og øyehelse. Mange lurer på hva fremtiden vil bringe, og utviklingen går stadig raskere. Men det som er helt sikkert, er at det trengs flere kompetente optikere til å ta vare på folks syn og øyehelse i fremtiden. Som med NOF: Norges befolkning eldes også. Når flere lever lenger, øker behovet for å se inn i øynene og å gjøre noe med tilstander som kommer med alderen. Her kan optikeren uten tvil bidra mer enn i dag, og det kan du lese mer om i vårt intervju med Erik Robertstad. Det er slik at rettigheter må man kjempe for. Retten til å bli helsepersonell med henvisningsrett og å kunne benytte diagnostiske medikamenter har ikke kommet av seg selv gjennom årenes løp. De er resultatet av lange prosesser der NOF har vært en pådriver. Nå jobber NOF sammen med bransjen og utdanningen for at optikere skal få flere rettigheter og dermed flere muligheter til å gi befolkningen hjelp med å se bedre og ha god øyehelse. I årets første utgave ser vi bakover og fremover i tid. I årsmeldingen kan du lese om en del av det som skjedde i 2024 i Norges Optikerforbund. Og nå kan du lese programmet til landsmøte og fagkonferanse i Stavanger på nett og melde deg på. Godt nytt optiker-år! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden vår optikerne. no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 5. OG 26. MARS Webinar med NOFs advokat om arbeidsrett Se medlemssidene (kun for NOF-medlemmer) 9. APRIL Webinar om etisk ansvar med optikerhjerte Se medlemssidene (kun for NOF-medlemmer) 25.–27. APRIL Landsmøte Norges Optikerforbund Generalforsamling Optikerbransjen Felles fagkonferanse Clarion Hotel Stavanger www.optikerne.no 16.–18. MAI European Academy of Optometry and Optics Ljubljana, Slovenia https://www.eaoo2025.com/ 5.–7. JUNI BCLA Clinical Conference and Exhibition Kontaktlinsekongress Birmingham, England https://www.bcla.org.uk/ 25.–28. JUNI World Congress of Optometry Minneapolis, Minnesota, USA https://worldcouncilofoptometry.info/ category/world-congress-of-optometry/ PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no #1 i verden på brilleglass² Essilor® Essilor® Stellest®-brilleglass bremser utviklingen av nærsynthet med gjennomsnittlig 67 %1, sammenlignet med vanlige enstyrkeglass, når de brukes 12 timer om dagen. 1 Sammenlignet med enstyrke brilleglass, når de bæres av barn 12 timer hver dag. Bao, J. Huang, Y.; Li, X., Yang, A. Zhou, F., Wu, J. , Wang, C. Li, Y., Lim, E.W., Spiegel, D.P., Drobe, B., Chen, H., 2022. Brilleglass med asfæriske mikrolinser til myopikontroll vs. enstyrke brilleglass: En randomisert klinisk studie. JAMA Oftalmol. 140(5), 472-478. https://doi.org/10.1001/jamaophthalmol.2022.0401. 2 Euromonitor International Ltd. Eyewear 2021 Edition; Essilor International; detaljhandelsverdi basert på utsalgspris.
OPTIKEREN NR 1, 2025 6 NYHETER Nikola Savic har sitt daglige virke hos Interoptik Stavanger Optikk, mens Marianne Eeg Tunes driver og eier butikken Optikk og Syn på Bryne, som er en del av c)optikk. De vil begge dele av sine erfaringer. Nikola jobber mye med barn, mens Marianne har gått nye veier for å hjelpe folk med spesielle behov for harde linser. VR-BRILLER I BEHANDLING AV SYNSSVAKHET HOS SMÅBARN Nikola Savic har i sin masteroppgave stilt spørsmål om dagens behandling av amblyopi kan gjøres bedre og enklere enn tradisjonelt. Han sier at forskningen viser at det bør tenkes nytt når optikere behandler amblyope. I en liten studie har han sett på nytten av VR-briller i behandling av unge pasienter med amblyopi. Rådene Nikola gir er tydelige: Det er god effekt av denne typen trening, og den fungerer på en helt annen måte enn tradisjonell okklusjonsbehandling. I sin masterpresentasjon påpekte Nikola at det er mange optikere i Norge med spesialkunnskap om barn som kan tilby slik behandling. NÅR VANLIGE HARDE LINSER IKKE ER GODT NOK Hva gjør man når linsene er til plage og pasienten ikke blir fornøyd? Noen ganger er et problem vanskelig å løse. Mens det kan finnes løsninger «ute i verden», er de ikke nødvendigvis tilgjengelige i Norge. Marianne Eeg Tunes syntes det var for ille å måtte sende pasienter til andre land for å finne en løsning som fungerer. Dermed tok hun saken i egne hender. Hør Marianne fortelle hvordan hun jobber med å nå kunne få støpt og tilpasset en skreddersydd løsning for sklerallinser for de mest avanserte, irregulære hornhinnene. Marianne vil gjennomgå et kasus hvor hun viser tilpassing av disse linsene i egen praksis. Dette er bare to av flere norske bidragsytere på årets Fagkonferanse. Se programmet på nettsidene til Norges Optikerforbund og Optikerbransjen for alle detaljer. £ MØT LOKALE HELTER I STAVANGER Fagkonferansen er en møteplass for optikere fra hele landet. I Stavanger kan du høre om erfaringer fra lokale optikere som har gjort seg bemerket og gått nye veier. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OG PRIVAT Fagkonferansen holdes midt i Stavanger by! Marianne Eeg Tunes har lang erfaring med tilpassing av sklerallinser. Hun har hjulpet mange med svært irregulær kornea. Nikola Savic vil presentere hovedfunn fra sin masteroppgave om VR-briller i behandling av unge amblyopi-pasienter.
OPTIKEREN NR 1, 2025 7 N Møt våren og kollegaer i Stavanger! Se programmet på nettsidene og meld deg på årets Landsmøte og Fagkonferanse i Stavanger 25.–27. april. Der kan du treffe kollegaer fra hele landet. Bli inspirert og oppdatert, ta diskusjonene og lær noe nytt! Samlingen skjer midt i Stavanger. Vi gleder oss til å se deg! Del opp kontingenten Du kan når som helst ta kontakt med oss for å dele opp kontingenten i halvårlig, kvartalsvis eller månedlig fakturering. Du kan også tegne AvtaleGiro i nettbanken din. Kostnaden av medlemskapet er mindre enn ti kroner dagen. Se oss på nett Følg oss på Facebook og LinkedIn. Der blir du oppdatert på nyheter, og vi lager også egne videoer som skal gi deg et innblikk av NOF innenfra. Husk våre webinarer Følg webinarene som er eksklusivt for deg som NOFmedlem direkte og still spørsmål til vår advokat Karl Tvedt eller leder i Etisk råd Holgeir Klausen. 5. og 26. mars tar vår advokat for seg arbeidsavtaler og arbeidsgivers styringsrett. 9. april er temaet etisk ansvar og pasientskader. Du kan også se webinarene i opptak fra dine medlemssider. NOF i Er DU gratispassasjer? Meld deg inn i NOF. For deg selv og fellesskapet! https://www.optikerne.no/bli-medlem/
OPTIKEREN NR 1, 2025 8 NYHETER Etter pauser og en del frem og tilbake for å få godkjenning, er endelig den nye masteren i optometri og synsvitenskap på plass. Den beskrives av USN selv som et vesentlig nivåløft fra Bachelor-utdanningen. Det er en fremtidsrettet videreutdanning USN nå kan tilby, som tar høyde for at optikere skal få flere oppgaver i fremtidens helsevesen. Det er en deltidsmaster, der det anbefales å kombinere utdanningen med 50 prosent jobb. Det anbefales ikke å jobbe mer enn det, for masterutdanningen forutsetter mye arbeid. Studieleder Elise Dees Krekling sa på et informasjonsmøte for optikerbransjen at det er viktig å sette av nok tid til studiene, i gjennomsnitt 5,4 timer per ukedag. Masterstudiet gir 40 studiepoeng per år, mens et fulltidsstudium gir 60 poeng. Ansatte ved USN har vært i Glasgow for å få kompetanse til å undervise i bruken av terapeutiske medikamenter. Så de som nå tar masterutdanningen, vil være rustet og klar for det når en slik rettighet måtte komme. De optikerne som har tatt relevante og aktuelle kurs, slik som Europeisk diplom, kan søke fritak for deler av studiet. Det gjelder blant annet det store kullet studenter som tok denne modulen i fjor høst. Søknadsfrist er 15. april og studiestart er til høsten. Opptakskrav er å ha bestått Bachelor i optometri. USN tilbyr også kurs innen ulike masteremner, og i det siste har det vært for få søkere til å få satt i gang kursene. USN er opptatt av å tilby kurs som er etterspurte, og ønsker gjerne tilbakemelding på dette. På møtet sa flere at enkeltkurs er populært fordi det kan kombineres med vanlig jobb, og at det har vært stor interesse for terapeutika. Det kan bidra til økt søkning til ny master. £ GOD REKRUTTERING PÅ MODUL 1 Modul 1 Europeisk Diplom startet i fjor høst, med i underkant av 40 studenter. Av disse kom litt over halvparten direkte fra bachelor. Majoriteten av de resterende studentene hadde mellom 2 og 5 års erfaring. De kan bruke utdanningen som en del av den nye mastergraden. TEKST: ELISE DEES KREKLING Modul 1 utgjør til sammen 40 studiepoeng (ECTS), og inneholder emnene avansert kontaktlinsetilpassing, klinisk optometrisk praksis, okulære undersøkelsesmetoder, okulær pediatrisk utvikling, og vitenskapsfilosofi & kunnskapsbasert praksis. Ved å studere Modul 1 får studentene dybdekunnskap om avansert kontaktlinsetilpassing, inkludert mekanismer bak endringer og komplikasjoner forårsaket av kontaktlinser og hvordan håndtere disse, hvordan kontaktlinsebruk blir påvirket av okulære systemiske sykdommer, ulike typer avanserte kontaktlinsetyper og spesiallinser, og ortokeratologi. Studentene lærer om øyets utvikling og myopikontroll, samt å benytte avanserte instrumenter og undersøkelsesmetoder (blant annet applanasjonstonometri, gonioskopi, BIO og OCT) for å undersøke øyet på en mer avansert måte relatert til blant annet patologi. I Modul 1 vil de lære mer om pasienthåndtering og -oppfølging, og lære hvordan jobbe kunnskapsbasert innen optometrisk praksis. Studentene som tar Modul 1 vil utvikle kliniske ferdigheter og bevissthet rundt egen yrkesutøvelse, og gjennom hele modulen vil det være fokus på pasientkommunikasjon, samhandling med andre helseprofesjoner, og juridiske og etiske problemstillinger. De som har fullført Modul 1 Europeisk Diplom (40 ECTS) får tildelt Europeisk Diplom for optometri, som er autorisasjon for optiker på høyeste nivå i Europa. De vil også få innpass for disse emnene i Master i optometri og synsvitenskap, og vil kunne starte på Modul 2/år 2 av mastergraden høsten 2025. £ NY MASTER I OPTOMETRI! Et nytt masterløp starter til høsten og kan søkes på nå. Avansert klinisk kompetanse, mer tverrfaglig samarbeid og terapeutiske medikamenter er alle en del av den nye utdanningen. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Snart kan man ta fullverdig master igjen!
Da trenger vi å styrke bemanningen for å ivareta gamle og nye oppdragsgivere i regionen. Vi ønsker å komme i kontakt med optikere som kan ivareta våre kunder, samt en optiker som føler seg moden til å ta på seg et lederansvar. Ta gjerne kontakt med en av våre regionsansvarlige eller daglige leder for å høre hva en slik stilling medfører av muligheter. Synes du at du vet for lite om Optoteam fra før så avlegg hjemmesiden et besøk før du tar kontakt. PS. Vi hører selvfølgelig også fra gamle og nye oppdragsgivere. www.optoteam.no - info@optoteam.no - Tlf. 411 10 404 Nå setter vi ekstra fokus på Trøndelag!
OPTIKEREN NR 1, 2025 10 NYHETER BETYDNINGEN AV GOD KOMMUNIKASJON Tina Alvær, daglig leder i Optikerbransjen, innledet kvelden med å prate om viktigheten av god pasientkommunikasjon. Befolkningen kjenner i liten grad til at optikere er helsepersonell, og det ønsker vi å gjøre noe med. - Vær bevisst på å fortelle om hva du gjør, slik at kundene og pasientene forstår deg, oppfordret hun. - Dersom dere deler av kunnskapen deres, vil flere forstå hva vi kan bidra med i samfunnet. Sykepleier og rådgiver i Optikerbransjen, Ola Gimse Estenstad, delte innsikt fra sykepleierutdanningen, hvor kommunikasjon er en viktig del av studieløpet. Han snakket blant annet om hvordan omsorgsprofesjonalitet, åpne spørsmål og aktiv lytting kan bidra til en bedre dialog med pasientene. KUNSTIG INTELLIGENS OG FREMTIDENS OPTIKERE Prisbelønt forsker og lege Ishita Barua tok for seg hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker oftalmologien og helsesektoren generelt. Hun presenterte prosjekter som AlphaFold, som kan forutsi proteinstrukturer, samt hvordan KI kan bidra til å oppdage øyesykdommer som diabetesretinopati og AMD. Ifølge Barua gjøres det mye bra i dag, blant annet at det blir implementert verktøy som hjelper med diagnostisering på sykehus. Håpet er at KI skal effektivisere helsetjenesten, lette på arbeidsmengden og sikre bedre pasientbehandling. Ser man inn i glasskulen, så er det ikke umulig at KI i fremtiden kan kurere blindhet sett at teknologien allerede har bidratt til å gi funksjonsevnen tilbake til pasienter med paralyse. VÆR BEVISST PÅ RISIKO OG HUSK GOD KOMMUNIKASJON Barua belyste også etiske utfordringer ved KI, som risikoen for diskriminering og feildiagnostisering. Hun fortalte selv om en opplevelse i utlandet hvor hun prøvde et KI-instrument. I et rom full av mennesker meldte hun seg frivillig til å teste apparatet, som fortalte henne at hun hadde glaukom. – Det var ubehagelig opplevelse, og jeg reiste rett til øyelege når jeg kom hjem til Norge. Legen fortalte Barua at hun ikke hadde glaukom, men et ekstra fettlag på netthinnen. Dette myelinlaget var det som gjorde at Barua hadde slått ut positivt for grønn stær. Modellen var ikke trent til å oppdage dette siden det er under en prosent av befolkningen som har en slik tilstand. Barua oppfordret studentene til å reflektere over hvordan de kan bruke KI på en ansvarlig måte i møte med pasienter. KI kan være en kraftig støttespiller, men det krever at man forstår verktøyene og at man kan tre inn når det er behov. – Når ting går galt, må grunnkunnskapen være på plass, sa hun. £ KOMMUNIKASJONSKVELD MED KUNSTIG INTELLIGENS Hvordan møter man best mennesker med ulike behov og ønsker? Dette var hovedtemaet da Optikerbransjen arrangerte sin årlige temakveld for optometristudentene i Kongsberg. Kommunikasjon og kunstig intelligens stod i sentrum – to viktige temaer for fremtidens optikere. TEKST OG FOTO: ANETTE RAMSTAD OG OLA GIMSE ESTENSTAD, OPTIKERBRANSJEN Et blikk mot fremtiden Kommunikasjon og kunstig intelligens er sentrale temaer i dagens helseutdanninger, og Optikerbransjens temakveld ga studentene en smakebit. Deltagerne fikk både praktiske verktøy og noen etiske tankekors som de kan ta med seg i møte med en teknologidrevet fremtid.
Vil du eie og drive din egen optikerbutikk? Som en del av c)optikk, Norges største sammenslutning av selvstendig eide optikerbutikker, blir det tryggere og enklere å lykkes. Akkurat nå har vi flere butikker der eieren er interessert i å selge. Kanskje er du den rette til å overta? I så fall tar vi gjerne en prat om hvor butikkene ligger og aktuelle modeller for overtakelse – selvsagt helt konfidensielt og uforpliktende. Det finnes også muligheter for å starte en ny butikk, eller bli en del av c)optikk med din eksisterende forretning. De siste årene har vi sett flere vellykkede tilfeller av alle tre, med nye og unge eiere i spissen, så her ligger alt til rette for lønnsom drift i et spennende fagmiljø. Hvorfor bli en del av c)optikk? c)optikk tilbyr svært gode leverandøravtaler med frihet til å velge blant verdensledende produkter. I tillegg håndterer vi markedsføring, nettsider, nettbutikk, linseabonnement og betalingsløsninger, slik at du kan fokusere på å gjøre en god jobb med pasienter og kunder. Vår filosofi er tuftet på faglig utvikling og kompetanse, så selv om du er selvstendig, får du 170 lokale optikere i ryggen som sammen jobber for å bli bedre. Vil du vite mer om hva vi kan få til sammen? Ta kontakt med Olav Vikesdal på telefon 91595247 eller olav@coptikk.no for en uforpliktende og hyggelig prat.
OPTIKEREN NR 1, 2025 12 NYHETER Min arbeidsuke Navn: Steffen Kleivnes Alder: 27 år Utdanningssted: Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Kongsberg Ferdig utdannet: 2019 Arbeidssted: Synspunkt Stensland, Mo i Rana I årsskiftet 2019/20 gikk butikken jeg jobber i ut av en av de velkjente kjedene i Norge for å satse på egne bein. Dette har gitt oss større frihet, men også tilføyd en del ekstra arbeidsoppgaver. I tillegg til å være optiker får jeg jobbe med oppgaver som planlegging, produksjon og distribusjon av markedsføringsmateriale for vår butikk. Butikken vår leier ut arbeidskraft til Slipeservice Rana AS, som er et sliperi som sliper brilleglass. Dette gjør at jeg sliper og produserer briller til flere butikker i Norge, inkludert vår egen. Mitt arbeidsområde dekker også logistikkansvar for et stort lager med innfatninger og lagerglass, håndtere de daglige bestillingene fra våre bedriftskunder og fakturere dem. Denne uka har jeg også fått være med å utvikle en ny nettside for Slipeservice Rana. Arbeidsdagene innebærer med andre ord stor variasjon med mange spennende utfordringer. Vi har en variert kundemasse og noen setter ekstra spor. Som mannen på 47 som aldri hadde sjekket synet før. Grunnen til at han kom innom var fordi han trengte «porno-briller»: Han klarte ikke lenger se porno på telefonen uten selfiestang – noe som var blitt en bekymring. £ Fagutvalget informerer i I midten av desember hadde vi det siste møtet for 2024. Dette ble brukt til å gå gjennom året som har gått, samt lage en møteplan for 2025. Vi benyttet også anledningen til å diskutere eventuelle nye arbeidsområder for Fagutvalget. Vi fortsetter arbeidet med å modernisere retningslinjene for å gjøre disse lettere tilgjengelig digitalt. For øyeblikket er retningslinjene R3 Undersøkelse og tilpasning av kontaktlinser, R9 Undersøkelse av pasienter med risiko for åpenvinklet glaukom, R10 Undersøkelse av pasienter med diabetes mellitus og R17 Generelle råd om administrasjon av klinikken under revidering. Vi ønsker alle våre kolleger et riktig godt nytt år, og håper å se så mange som mulig på Fagkonferansen 25.–27. april. HAR DU EN MORSOM HISTORIE FRA DIN ARBEIDSUKE? KONTAKT trude.elisabeth.henrichsen@gmail.com
OPTIKEREN NR 1, 2025 13 «Får vi aldri nok helsetjenester» var temaet da kampanjen Gjør kloke valg holdt sin årlige konferanse før jul. Tall fra OECD viser at 20 prosent av helsetjenestene vi forbruker, er overforbruk. Forventninger til helsetjenesten fra befolkningen og press på fastleger for å henvise, var stikkord for første del av konferansen. Har det blitt slik at pasientene kommer med en bestilling til fastlegene? Og blir mange pasienter styrt av influensere? Generalsekretær Hans Torvald Haugo fra Norges Optikerforbund var en av to moderatorer da private helseforsikringer ble satt under lupen. Der ble spørsmålet om private helseforsikringer er en pådriver for overdiagnostikk og overbehandling debattert. – Det betyr mye for optikere å være synlig til stede på en slik konferanse og i dette samarbeidet, sier Haugo. Det er Legeforeningen som er initiativtaker til Gjør kloke valg, og Norges Optikerforbund har vært med i flere år. Det er laget en liste med råd for å unngå overforbruk av tjenester i optometrisk praksis. På fagkonferansen til Norges Optikerforbund og Optikerbransjen i Stavanger, deltar Stefán Hjörleifsson fra kampanjen sentralt. Der vil han stille spørsmålet: Gjør optikere kloke valg? Stefán Hjörleifsson vil gi deg et innblikk i Gjør kloke valg, men han har også rettet et skråblikk mot optikerne, bransjen og dens markedsføring. Hvordan ser det ut for en som står på utsiden å se inn på det vi gjør og måten optikerens tjenester fremstilles på? Fremstår optikere som opptatt av å ta kloke valg eller som selgere med lav moral? Du finner våre anbefalinger til optikere her: https://www.legeforeningen.no/ kloke-valg/anbefalinger/ £ GJØR VI KLOKE VALG? Norges Optikerforbund bidro med å lede debatten da 400 medarbeidere fra 13 ulike helseprofesjoner satte overforbruk innen helsetjenester på dagsorden i Oslo. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund med Jørgen Breivold som er spesialist i allmennmedisin og PhDstipendiat ved Universitetet i Bergen, Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge (forsikringsbransjen), Stefán Hjörleifsson som er spesialist i allmennmedisin og fronter kampanjen Gjør kloke valg, og fagdirektør Martin Andre Langaas fra NHO Geneo, som organiserer private helseaktører. Det var stor interesse for Gjør kloke valg fra mange helseprofesjoner. Et knippe optikere på konferansen: Hans Torvald Haugo, Olaug Skrøppa, Karin Lund og Elisabeth Bjerke Egeberg. N
OPTIKEREN NR 1, 2025 14 REPORTASJE Å GI OPTIKERE ØKT ANSVAR ER TIL DET BESTE FOR SAMFUNNET Om 20 år kommer det til å være nær en halv million flere nordmenn over 67 år enn det er nå. For at de skal få den hjelpen de trenger innen øyehelse, må optikere få flere rettigheter. Det er helt klart for Erik Robertstad. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN - Politisk arbeid er viktig hvis optikere skal få nye arbeidsoppgaver, fremholder Erik Robertstad.
OPTIKEREN NR 1, 2025 15 R På klinikken hans i Tønsberg ser man både inn i øyet og inn i fremtiden. For Erik Robertstad er det derfor helt naturlig at optikere bør få flere rettigheter til å behandle pasienter, også med medisiner. Den viktigste grunnen til at det skal skje, er at samfunnet har et behov. Innen øyehelse vil behovet vokse noe voldsomt i årene fremover. Byrden på fastleger, øyeleger og sykehus må avlastes. Her kan optikere bidra. Med endring og utvikling følger motstand, det viser historien helt fra optometriens barndom, ifølge Erik Robertstad. – Endringer i vårt fag og vår utøvelse av faget har skjedd kontinuerlig, helt tilbake til 30-tallet. Da min farfar kom hjem som en av Norges første utdannede optikere fra Berlin på 1930 tallet og hadde lært seg god refraksjon og utmåling av brillestyrker, ble det kritisert av øyeleger som forbeholdt seg eneretten på å foreskrive brillesedler. De ble utfordret av noen andre som også hadde utdannelse og kompetanse til å gjøre denne jobben. – Så, noen tiår frem i tid lyser optikere inn i øynene for å vurdere netthinnen, synsnerven og makula, for å se om det er tegn til øyesykdom. Så kom tonometeret for å måle øyetrykk, tidlig på 80-tallet. Ikke uten protester, det kunne jo føre til uhensiktsmessig diagnostisering. Noen mente at dette hadde ikke optikere nok kompetanse til, så det burde man ikke gjøre. På slutten av 1990-tallet ble funduskameraet introdusert. Noen optikere skaffet seg det, til stor kritikk fra enkelte. – Vi tar jo bare et bilde av noe vi alltid har forsøkt å se inn på gjennom øyets pupill med et oftalmoskop. Et funduskamera er ikke noe annet. Det var stor diskusjon også i optikerkretser om lagring av bildene, for var optikere modne for dette, bevisene lå i filmen. Man kunne ikke «lure seg unna» feil, men det gikk fint. Dette er eksempler på endringsprosesser innen faget vårt som har pågått kontinuerlig. Endringsprosesser kommer som følge av at det er hensiktsmessig. Økt kompetanse har også ført til endring, mener Erik Robertstad. Og det er ikke slik at man bare får en rettighet. Det må jobbes for. Det daværende styret i Norges Optikerforbund i 2016 ønsket at muligheten for bruk av terapeutiske medikamenter skulle utredes. Spørsmålene man stilte seg var: Er det hensiktsmessig? Er det til nytte for samfunnet? Er det til nytte for partene det angår og optikerne selv? Erik fikk jobben med å lede utvalget som utredet spørsmålet. Konklusjonen var et helt klart ja! Rapporten ble levert og presentert for Landsmøtet, som stemte for å jobbe for å få en slik godkjenning. – Det er til beste for samfunnet, det er det viktigste. Vi så allerede da at køene kom til å øke eksplosivt innen øyefaget. Det som har skjedd, kommer bare til å bli verre. Vi blir flere eldre og køene vil vokse. Listen er lang over hva Erik mener optikere kan bidra med for en aldrende befolkning sin øyehelse, med eller uten medikamenter. Flere vil trenge behandling og oppfølging for aldersrelaterte tilstander som glaukom, diabetes, AMD og tørre øyne. Det vil også komme flere medisiner i årene fremover, slik at flere vil få behandling og flere leveår, dersom helsevesenet klarer å takle det. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det være 483 000 flere personer over 67 år om 20 år, sammenlignet med i dag. – I denne gruppen er det stort omfang av øyesykdom. Vi får en voldsom vekst i antall eldre mennesker, og kravstore nordmenn vil kreve behandling. Summen av dette er dynamitt som vil sprenge dagens kapasitet i helsevesenet. Allerede nå er køene ufornuftig lange og svært besværlige. NOF har jobbet langsiktig opp mot politikerne for at optikere skal kunne bidra mer for flere pasientgrupper, men skjer det noe konkret? – Vi har hatt veldig positive møter med både Helsedepartementet og Helsedirektoratet. Samarbeidsutvalget vi har etablert med Optikerbransjen og USN, har vært viktig i denne jobben. Økt oppgavedeling og økt samhandling, blant annet gjennom bruk av ny teknologi, vil ha en effekt for å få ned helsekøene. – For å løse problemene vi står overfor, mener vi det er nærmest umulig å gå inn i fremtiden uten at optikere i større grad bidrar innen behandling. Vil det skje? – Ja, fordi vi har vært flinke til å bygge kompetanse over lang tid. Vi har mange optikere i Norge med 5-årig utdan- - Optikere kan bidra å veldig mange måter for å avlaste, mener Erik Robertstad. – Endringer i vårt fag og vår utøvelse av faget har skjedd kontinuerlig, helt tilbake til 30-tallet.
OPTIKEREN NR 1, 2025 16 REPORTASJE nelse og mastergrad. Det skal svært lite til for å initiere gode behandlinger av ulike øyetilstander. Hva så med flertallet av optikere. Tror du de har lyst på mer ansvar? – I 2019 var det noen kritiske stemmer. Noen ønsket å bli ved sin lest, men det var mange entusiastiske optikere. Og om vi ser på hvordan optometrien er organisert i land vi liker å sammenligne oss med, så pleier optikere der å behandle medikamentelt. ENDRING KAN VÆRE SMERTE «Hvis optikere får gjøre dette, kan det gi stor skade på folk», sa noen kritiske røster da britiske optikere fikk rettigheten i 2010. Men noen stor skade skjedde ikke. Nå legges kompetanse om bruk av terapeutiske medikamenter inn i den nye mastergraden som starter til høsten. Men hvordan kan det raskt implementeres i samfunnet? – Behandling kan tenkes på ulike måter. De fleste optikere driver i dag med behandling allerede. Vi sender pasienter på apoteket ved okulær allergi og vi behandler tørre øyne. Vi behandler også barns synsutvikling gjennom blant annet myopikontroll. Vi samarbeider med fastleger, øyeleger og øyeavdelinger om å skrive ut medisiner. Mange optikere med eksisterende mastergrad er godt rustet, og det kan komme overgangskurs. Hva med fremtiden dersom optikere ikke får en slik rettighet, kan optikere risikere å bli akterutseilt som helsepersonell? – Jeg tror helt ærlig at det vil være bruk for flinke optikere uansett, med eller uten rettigheter for behandling. Men det er hensiktsmessig å utnytte optikere som helsepersonell på en langt bedre måte enn i dag. Erik Robertstad sier det handler om hvordan vi kan bidra mest mulig til samfunnet. – Vi ser at det er flere oppgaver optikere kan gjøre selv. Vi stiller nærmest daglig diagnoser på øyetilstander, vi henviser pasienter og så må de stå i kø. Vi må kunne gjøre mer selv og redusere antall henvisninger, slik at byrden for øyeleger og fastleger blir mindre. Det er absolutt til nytte for samfunnet! £ Erik Robertstad: En av Norges mest kjente optikere. Han driver familiebedriften i Tønsberg videre. Farfaren var en av de første nordmennene som tok optikerutdanning i Tyskland, og tanten var tidlig ute med å få nytt utstyr som tonometer. Faglig og utstyrsmessig har Erik Robertstad alltid vært i forkant og sett til utviklingen i andre land. Han er foredragsholder langt ut over Norges grenser, sitter i styret i Norges Optikerforbund og har det siste året deltatt på flere møteplasser med helsepolitikere på riksplan. Økt oppgavedeling og bruk av ny teknologi vil ha en effekt for å få ned helsekøene. 1988: Optikere ble offentlig godkjent som helsepersonell og fikk rettigheter til å henvise pasienter, blant annet til fastlege og øyelege. 2004: Myndighetene ga optikere rett til å rekvirere diagnostiske medikamenter på resept. 2017: Norges Optikerforbund la bruk av terapeutika inn i sine arbeidsplaner og nedsatte en arbeidsgruppe som skulle utrede bruk av terapeutiske medikamenter. Gruppen skulle ledes av Erik Robertstad. 2019: Landsmøtet i Norges Optikerforbund vedtok at det skulle arbeides for at optikere skal få rettigheter til å rekvirere terapeutiske medikamenter for å behandle pasienter. 2024: I mai ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Universitetet i Sørøst-Norge, Optikerbransjen og Norges Optikerforbund som skulle arbeide mot et felles mål: Optikere skal få rettigheter til bruk av terapeutiske medikamenter. I løpet av 2024 ble det holdt møter i Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet om ventetider i helsevesenet. Gruppen har kommet med innspill om hvordan optikere både kan avlaste og gjøre mer for å få ned køene innen øyehelsefeltet. Bruk av terapeutika ble en naturlig del av dette arbeidet, også i NOFs egne møter med myndigheter og politikere. FAKTA:
Vil du virkelig gjøre en forbedring av barns syn? MiSight® 1 day kontaktlinser gir skarpt syn og bremser samtidig forverringen av nærsynthet.1 En optiker som aktivt jobber med myopibehandling er Trine Flønes Bjarkøy hos Koren Optikk. “Hos oss er det en selvfølge å snakke om mulighetene med MiSight med alle foreldre til barn og unge med nærsynthet.” Skann QR-koden for å se hvordan Trine og kollegene hennes jobber med MiSight® 1 day. Ikke vent med å anbefale behandling av nærsynthet. Gjør det i dag og gi barn og unge bedre syn, både nå og i fremtiden. 1. Chamberlain P et al A 3-year Randomized Clinical Trial of MiSight Lenses for Myopia Control. Optom Vis Sci 2019;96:556-567.
OPTIKEREN NR 1, 2025 18 REPORTASJE ØYNENE PÅ VEIEN: NÅR DÅRLIG SYN KAN KOSTE LIV Trafikklærerstudentene ved Nord Universitet fikk en øyeåpner under den årlige synsdagen arrangert av Optikerbransjens trafikkutvalg. De fikk et innblikk i hvordan dårlig syn kan påvirke trafikksikkerheten, og hvordan de som fremtidige trafikklærere kan bidra til trygge veier. TEKST OG FOTO: OLA GIMSE ESTENSTAD, OPTIKERBRANSJEN Trafikklærer Rune Rodahl og optiker Tina Wammer forbereder seg til å møte studenter.
OPTIKEREN NR 1, 2025 19 R – Det var helt sinnssykt å se hvor dårlig syn noen faktisk kan ha og fortsatt kjøre bil. Nå føler jeg meg bedre rustet til å oppdage synsproblemer hos elever, sier trafikklærerstudent Frida Holm. Studentene var gjennom en hel dag med både teori og praktiske aktiviteter. For mange er det sistnevnte som gjør størst inntrykk. Øvelser som simulerer redusert syn, gir studentene en unik forståelse av hvilke utfordringer folk som sliter med øynene kan stå ovenfor. – Opplegget var midt i blinken for meg. Jeg fikk mest ut av å være ute og kjøre med briller som var akkurat innenfor synskravet. Det ga unik innsikt i utfordringene for dem som sliter med synet, forteller Holm. SLIK KAN MAN OPPDAGE FØRERE MED DÅRLIG SYN Trygg Trafikk konkluderte i 2009 med at det var 300 000 norske bilister som kjørte selv om de var usikre på om synet var godt nok. Synet utgjør hele 80–90 % av sanseinntrykkene og bør sjekkes regelmessig. – Gjennom synsdagen ønsker vi å øke bevisstheten om hvor viktig godt syn er, og gi trafikklærerstudentene praktisk erfaring med hva redusert syn faktisk betyr i trafikken. Sammen ønsker vi å bidra til å gjøre veiene tryggere for alle, forteller daglig leder i Optikerbransjen, Tina Alvær. Optikerbransjen representerer over 500 optikerbedrifter spredt over hele Norge. En praktisk metode trafikklærere kan bruke for å avdekke synsproblemer hos elever, er å be dem lese skiltet på bilen foran. Eleven bør kunne lese skiltet på 20 til 40 meters avstand. – Hvis eleven sliter med dette eller man er usikker på om elevene ser godt nok, bør de henvises til optiker, sier Alvær. 15 ÅR MED FOKUS PÅ TRAFIKKSIKKERHET OG SYN Aksel Røstad har vært universitetslektor for studentene i snart 15 år, og er ansvarlig for synsdagen ved Nord Universitet. I løpet av denne tiden har han sett hvor avgjørende det er at studentene forstår sammenhengen mellom godt syn og trafikksikkerhet. – Mange er ikke klar over hvor avgjørende godt syn er for å kunne kjøre trygt. Gjennom praktiske øvelser får de se dette med egne øyne, sier Røstad. Røstad er selv kjørelærer og har avdekket synsproblemer hos flere av sine elever. – Trafikklærerne må være i stand til å avdekke synsutfordringer hos eleven, og få dem i kontakt med optiker. Det er et av hovedmålene med dagen. BLENDING I TRAFIKKEN Blending og lys er også et sentralt tema på synsdagen. Mange blir overrasket over hvor lett man kan bli blendet, og hvor mye dette kan svekke evnen til å oppfatte det som skjer i trafikkbildet. Rune Rodahl, trafikklærer og medlem av Trafikkutvalget, har bidratt til synsdagen i over 10 år. Han understreker at riktig respons på blending er avgjørende for trafikksikkerheten. – Hvis du for eksempel kjører inn i en rundkjøring og blir blendet av solen eller andre biler, er det viktig å senke farten. Det gir deg bedre tid til å reagere og redusere risikoen for ulykker, sier Rodahl. Han viser også til enkle tiltak som å bruke solskjermen og holde bilens vinduer rene for å minimere blending. Rodahl håper synsdagen gjør studentene mer bevisste på synets rolle i trafikken. – Det viktigste er uten tvil de praktiske øvelsene. De gir en dypere forståelse av hvordan dårlig syn, øyesykdommer og blending kan påvirke kjøreferdighetene. £ Trafikklærerstudent Frida Holm. Universitetslektor Aksel Røstad. – Trafikklærerne må være i stand til å avdekke synsutfordringer hos eleven, og få dem i kontakt med optiker. Det er et av hovedmålene med dagen.
OPTIKEREN NR 1, 2025 20 REPORTASJE Mediemann: Arvid Krogh har alltid vært opptatt av trender og design. Gjennom hele 90-tallet og starten av 2000-tallet frontet forretningsmannen og optikeren solbriller på vegne av landets optikere. (Foto: Krogh Optikk)
OPTIKEREN NR 1, 2025 21 R – Kommer du fra Optikeren? Jeg trodde det var fra NRK, men det spiller ingen rolle, utbryter Arvid Krogh og setter energisk kurs mot trappen opp til andre etasje. – De pleier å låne tidsriktige briller til nye serier, men da er det først i morgen de har avtale. Han viser vei til et åpent kontor som tydelig signaliserer at dette verken dreier seg om en standardisert brillebutikk eller en ordinær optiker. Dype lenestoler, Coffee-table bøker om kunst og mote, innrammede ikoniske sort/hvitt bilder og moderne malerier vitner om at denne mannen er opptatt av mer enn bare optikerfaget. CELEBRE KUNDER Han leder fornøyd oppmerksomheten opp til fotoet og brevet fra Barack Obama, sendt fra hans tid som president i det hvite hus med følgende påskrift: Dear Arvid. I would like to expend my deepest thanks for your kind gift. Your thoughtfulness and generosity are much appreciated. – Han er ikke den eneste berømte personen vi har gledet, her har vi alle slags nasjonale og internasjonale kjendiser og berømtheter blant kundene: politikere, næringstopper, artister, skuespillere, det norske slott, influensere. For over tyve år siden engasjerte jeg en kunstner til å portrettere de mest kjente norske blant dem. Når de så kommer i butikken, sørger jeg for å få bildene signert. Etter hvert har det blitt en stor samling med tegninger som henger på veggene her. Han utbryter smilende: – Det er mange spennende historier og folk, men det får du ikke skrive om. IKKE ET OPPLAGT VALG Arvid Krogh utgjør femte generasjon optikere i Krogh Optikk og leder flaggskipbutikken på Majorstua i Oslo. Nå har han nylig fylt 60 år, en dag som blant annet ble feiret med familie og venner i en lavvo i Holmenkollen. Følte du press på deg angående yrkesvalget? Han oppsummerer raskt: – Den gang var jeg en umoden 17-18 år gammel gutt, i overkant leken og eldst i min generasjon. Min bestefar var opptatt av at jeg skulle bli optiker. Selv var jeg mer interessert i mote og fashion og hvordan trender oppsto. Optikerbransjen ble den gang oppfattet som noe traurig og var ekstremt lite kommersiell. Yrkesvalget ble derfor litt som det ble, men jeg har ikke angret en dag siden. TRENDSETTENDE FILMER Arvid tok optikerutdannelsen på datidens ingeniørhøyskole på Kongsberg, etterfulgt av linseutdannelse i Berlin som sin far og bestefar. – Med tanke på utdannelsen følte jeg ikke at jeg lærte så mye om problemløsning og det å drive en optisk forretning. Fokuset var mer problemorientert rettet mot det kliniske. Briller var kun en synshjelp med datidens svært begrenset vareutvalg. På slutten av 80-tallet skjedde det imidlertid noe: Gjennom filmer som Top Gun med Tom Cruise, begynte folk å kjøpe pilotbriller fra Ray-Ban. Så langt var briller noe man kun gikk med fordi man trengte det. Takket være filmindustrien, og ikke minst våre internasjonale idrettsstjerner, ble det plutselig trendy å gå med solbriller. Gjennom hele 90-tallet og starten av 2000-tallet hadde jeg gleden av å fronte solbriller på vegne av alle norske optikere. Det ble mye TV- og avisintervjuer, rett og slett en kjempespennende tid. IKKE BARE OPTIKER Han forteller: – Etter å ha jobbet en stund med synsprøver i butikken på Majorstuen, fikk jeg nå anledning til å OPTIKEREN SOM BLE EN VEIVISER TIL BRILLER OG DESIGN Selve yrkesvalget ble tatt som følge av bestefarens og farens ønsker, men moteindustrien hjalp ham til å kombinere faget med sin egen store lidenskap. Arvid Krogh er kjent for sin eleganse og sitt skarpe blikk for mote og design. Den innovative optikeren har nå fylt 60 år. TEKST OG FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN Han utbryter smilende: – Det er mange spennende historier og folk, men det får du ikke skrive om.
OPTIKEREN NR 1, 2025 22 REPORTASJE kombinere optikerfaget med min interesse for mote og design. Som en av de aller første optiske forretninger i landet, bestemte vi oss for å lansere briller fra motehuset Armani med flotte annonser og egne kundemagasiner. Armani fikk vi importert via Sverige, og det viste seg snart at briller fra de andre store motehusene også hadde et stort potensial i det norske markedet. Med god drahjelp av amerikanske filmhelter, ble det nå identitetsbyggende å bære briller. At Krogh var først ute med å tilby designbriller, ble starten på hvordan vi også i dag profilerer oss gjennom mote, design og kvalitet. Siden den gang har vi i Krogh Optikk hatt gleden av å Norges-lansere de fleste av de høyprofilerte motemerkene som finnes i vår bransje. ALLSIDIG OG INNOVATIV ENTREPRENØR Innlegg på Instagram-profilen hans forteller om et fargerikt og aktivt liv med høy reiseaktivitet. Alltid iført elegante briller passende til situasjonen, enten han befinner seg under vann eller til fjells. Italia er et land som stadig besøkes på jobbreiser, noe som har inspirert ham til å bli restauranteier midt i Oslo. – Det er bare noe min kone Susanne og jeg har åpnet for gøy sammen med to vennepar, forteller han og ler fornøyd. – Nærmest som en hobby, men i en tid hvor flere må legge ned, kan vi allerede første året vise til overskudd. KONTAKTSKAPER Det står ikke på ideer? – Nei, jeg er nok litt i overkant energisk og kreativ. Og så liker jeg godt å omgås folk. Mine arbeidsoppgaver er å ta meg av kundene. Når de kommer til butikken skal de vite at de møter en Krogh. Faglig sett tok jeg min siste synsprøve for snart femten år siden, men jeg har fjorten superdyktige optikere rundt meg til enhver tid. Så de faglige opplevelsene skal være godt i varetatt her i Norges største optiske forretning. Savner du det? – Nei, på ingen måte, kommer det kjapt. – Jeg er nok en relativt utypisk optiker og er ekstremt utålmodig. Min styrke ligger i at jeg er dyktig på å tiltrekke kompetente ansatte og at jeg har et godt øye for det aller siste som rører seg av trender innen brill- og solbrillemote. ALLSIDIGE OPPGAVER – Oppgjennom har jeg dessuten sikret meg en unik samling historiske og ikoniske briller, forteller han tilfreds. – Skal det lages film eller TV-drama kommer ofte produsentene hit til «museet» i kjelleren, for å leie tidsriktige briller. Det nærmer seg faktisk nesten 300 ulike Skandinaviske produksjoner. Som du skjønner, har jeg gjennom jobben opparbeidet meg et bredt kontaktnett i inn- og utland. Min arbeidsoppgave her på Majorstuen er å være hands-on og sørge for at vår flaggskipforretning holder seg på toppen i Norge. Vi har jo 17 butikker til også, så noe involvering opp mot vår administrasjon og litt styrearbeid brukes det også en del tid på. VEIEN VIDERE – Vi er i dag to brødre som eier Krogh Optikk og som sammen har løftet vårt firma opp til den institusjonen det i dag har blitt for mange i Norge. Min sønn Martin er 6. generasjons optiker i Krogh Optikk, har fullført sin mastergrad på Kongsberg, studert på BI og jobber i vår avdeling på CC-Vest. Eventyret vil nok fortsette, men jeg har ingen umiddelbare planer om å pensjonere meg. Det som driver meg er et indre ønske om at folk skal ha det fint, og så lenge jeg kan strø glitter og skape gode opplevelser og vi kan drive en god butikk, skal jeg nok holde koken litt til. Når jeg ser tilbake føler jeg meg både heldig og privilegert, sier han og smiler bredt. £ Høy kjendisfaktor: Veggene i Krogh Optikk på Majorstuen er dekorert med signerte tegninger av et utvalg norske, celebre kunder. Historisk samling: Han har stadig trålet loppemarkeder og antikvitetsmesser på jakt etter interessante briller og solbriller. Dette til glede for blant annet TV- og filmindustrien, som gjerne låner tidsriktige briller til sine produksjoner.
OPTIKEREN NR 1, 2024 23 ÅRSMELDINGEN 2024 Norges Optikerforbund NOF
ÅRSMELDING 2024 NOF 24 Vi verner om optikeren! Kjære kollega! Jeg håper du ser verdien av å være medlem i NOF. Vi jobber hele tiden med å øke den verdien, slik at alle optikere opplever at vi er viktige! Når vi står samlet, er vi sterkere og kan få gjort mer! Vi trenger mer enn noen gang å stå sammen som yrkesgruppe for å verne om optikerrollen. «Optiker som helsepersonell» er utsatt for både kommersielt press, konkurranse om midler og rettigheter fra andre yrkesgrupper, og blir en glemt ressurs i blant pga. lite kunnskap om hva optikerens kunnskap og ferdigheter består i. Vi har lansert lokale treff som NOF Optikerkafé og håper flere vil bidra til sosiale og faglige møteplasser rundt i landet. NOF Ung er en viktig satsing for å ta vare på våre studentmedlemmer og nyutdannede optikere. De er aktive, og viktige! Digitale kurs som ble lansert i høst med «Eldrebølgen», har fanget interessen til mange av dere, og vi satser videre med nye temaer i vår. Samarbeidet med Akademiker- forbundet er noe mange ser verdien av, slik at vi nå kan tilby flere tjenester og mer rådgivning. Vi har gjort flere grep for å være mer synlige med tilstedeværelse på sosiale medier. I 2025 skal vi jobbe mer aktivt med ekstern kommunikasjon. NOF har bidratt til å bevare en Mastergrad-utdanning for optikere i Norge. For første gang i Norge er det mulig for optikere å få utdanning for terapeutiske medikamenter. Det ligger et årelangt arbeid på dette området for å komme dit vi er i dag. Nå jobber vi med å få rettigheter så vi kan bruke medisiner. Husk at ditt medlemskap i organisasjonen, og vårt felles hjerte for god synshelse i Norge, er det som holder hjulene i gang i NOF. Tusen takk for ditt medlemskap! Elisabeth Bjerke Egeberg Styreleder Tettere på beslutningene 2024 har vært året der du via ditt NOF-medlemskap har vært tettere på beslutningene. NOF har hatt flere møter med de som former fremtidens øyehelse – både i Helsedirektoratet og i Helse- og omsorgsdepartementet. Norges Optikerforbund regnes som en positiv, interessant og seriøs partner i de prosessene vi har deltatt i. Det er viktig for deg – da det er optikerens og din fremtid som diskuteres. De store utfordringene innen øyehelse er nå virkelig kommet opp i dagen, og helseminister Vestre har en gjeng med folk som jobber for å løse opp i flokene. Her har NOF fått en rolle, og vi har aldri tidligere fått være så tett på politiske prosesser der føringene for fremtiden legges. Det er større forståelse enn tidligere for at øyehelse betyr noe for samfunnet. Som du sikkert har sett, har NOF sammen med Norsk Selskap for Optometri tatt noen standpunkt i forhold til bruk av teknologi og medhjelpere. Det er viktig å sørge for at optiker som helsepersonell kan ta det ansvaret vi har for pasientene og samfunnet – uavhengig av hvordan oppgavene blir løst. Fremtiden vil bli mer faglig enn før. På grunn av presset på helsetjenestene vil det bli mindre «kjekt å ha» og mer «tvingende nødvendig» i helsetjenesten. Dette vil også prege optikeres arbeidshverdag. Så det er bare å gjøre seg klar for den store voksende pasientgruppen: voksne folk med synsproblemer. NOF har i 2024 jobbet med at du skal få vite mer om hva som skjer. Meld deg på den lukkede gruppa på Facebook og få informasjon! Hans Torvald Haugo Generalsekretær
25 ÅRSMELDING 2024 NOF Politisk arbeid Et møte med ledelsen i et departement eller en høring i Stortinget, hva betyr det for deg? Vi synliggjør for politikere og byråkrater hvilken kompetanse optikere sitter på. At vi kan bidra mer, med flere oppgaver, for å løse helsevesenets utfordringer med lange køer og stadig økende behov for helsehjelp. I 2024 har det vært mange og viktige politiske møteplasser for å fremme optikeren som fagperson. Vi har deltatt i 10 skriftlige høringer og 4 åpne høringer i Stortinget. Vi har jobbet fagpolitisk med alt fra store overordnede saker som fremtidens helsetjenester, til konkrete saker som barnebriller. Terapeutiske Arbeidet med at vi skal kunne bruke terapeutiske medikamenter er vedtatt av Landsmøtet og en prioritert oppgave i vår arbeidsplan. I løpet av 2024 har vi deltatt i møter med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet, vi har sendt innspill til hvordan vi kan avlaste, og vi har vist frem at optikere sitter på kompetanse, avansert utstyr og kan tilby helsetjenester uten ventetid over hele landet. Faglig støtte Dersom du har behov for råd og veiledning, er vi her for deg! Vi kan svare på spørsmål rundt fag og yrkesutøvelse, etikk og helsepersonellrollen du har som optiker. Vi har et eget etisk råd som kan bistå i etiske spørsmål, og et fagutvalg som hele tiden jobber med å oppdatere våre interne kliniske retningslinjer. De kliniske retningslinjene er grunnstammen for vårt arbeid. Støtte på jobb Jobben som optiker kan for mange være ensom der man kan være eneste optiker og der man ikke er del av et faglig fellesskap. Vi er den eneste aktøren som ivaretar dine interesser på tvers av kjeder og arbeidsgivere. Ut over støtte fra vår administrasjon og utvalg, kan du få bistand fra NOFs advokat og vår samarbeidspartner Akademikerforbundet. For deg som er student eller nyutdannet, har NOF Ung mange aktiviteter. NOF Optikerkafe har blitt holdt flere steder i landet i 2024, et lokalt samlingssted med sosialt samvær og litt fag på programmet. Vi er her for DEG! Alt vi gjør skal komme deg som fagperson og vårt fellesskap av optikere over hele landet til gode. Sammen skal vi vise samfunnet hva optikere kan bidra med, og vår kompetanse skal verdsettes. La oss se litt nærmere på det NOF jobbet med i 2024:
ÅRSMELDING 2024 NOF 26 Vær oppdatert! Et medlemskap i NOF gjør at du er oppdatert på hva som skjer og på det som angår deg på din jobb som optiker. Du får tilsendt nyhetsbrev på e-post og har egne medlemssider der relevant informasjon legges ut. Du får tilgang til vår lukkede gruppe på Facebook og får Fagtidsskriftet Optikeren tilsendt som en del av ditt medlemskap. Vi viser kompetansen Alle optikere bør holde seg faglig oppdatert. Vi hjelper deg med det! Gjennom vårt NOFEP-system får du dokumentert kurs og faglig oppdatering. Våre spesialiteter godkjennes og gir deg synlig bevis på at du har spesiell kompetanse. Vi jobber hele tiden for å vise at optikere har ulik kompetanse og at det brukes og verdsettes. Samarbeider inne og ute Vi holder foredrag for optikerkjeder, studenter og andre aktører i inn- og utland. Å bygge nettverk er viktig. Det bidrar til å løfte oss selv og andre, sammen. Samarbeid med andre helseprofesjoner er viktig for NOF. Vi arbeider for å spre kunnskap om optikere, som på Arendalsuka. Meld deg på digitale kurs! Nytt av året er vår satsing på digitale kurs. Eldrebølgen, der vi satte fokus på den aldrende pasient høsten 2024, ble en suksess som fortsetter i 2025. Kontaktlinser og jus på jobben er fokus i 1. halvår. Kursene kan du delta på direkte en formiddagstime, eller se i opptak. Kursene er utviklet eksklusivt for NOFs medlemmer. Møt kollegaer fra hele Norge! Landsmøtet og fagkonferansen er vår felles nasjonale møteplass for optikere fra hele landet. På Kongsberg deltok over 200 optikere og bedriftseiere i vår felles samling med Optikerbransjen. Der møter du kollegaer fra alle ulike arenaer der optikere jobber. Der kan du bidra til å forme fremtidens Norges Optikerforbund på vårt Landsmøte. I 2025 samles vi i Stavanger 25.–27. april.
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy