OPTIKEREN NR 1, 2026 42 FAGSTOFF HVORDAN FÅ DET BESTE UT AV HJERNEN TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN FOTO: ANNGUNN FLATEBØ DÅRFLOT Hva kan vi gjøre for å sparke i gang de små grå, tenke nytt og unngå demens? Hvor formbar er egentlig hjernen? Kanskje lærer du noe nytt i denne artikkelen og får formet din hjerne litt mer. Marte Roa Syversen er lege og forsker på nevrologi. Hun har gitt ut bøkene Ungdomshjernen, Menneskehjernen og Hjernen – en biografi, og er nå forskningssjef ved Drammen sykehus. Du kan godt ha hørt henne på radio eller i en podcast, hvor hun engasjert forklarer om hjernen og hvordan vi kan bruke den. Hun kommer inn på mange områder hvor endringer i hjernen spiller en rolle. – Nevroplastisitet er et bredt begrep som gjenspeiler hjernens formbarhet, forklarer hun. Hjernen er plastisk og formbar som plastelina. Dette bruker hun som et bilde på hjernens evne til å koble om synapsene sine. – Hjernen kan lage nye nettverk og baner som «strømmen» kan sendes på, gjennom hele livet. Dette er grunnlaget for alt av hjernefunksjoner, for celler snakker sammen. Noen mønstre er veldig fastsatt, men vi driver også og bygger om hjernen vår hele tiden. Det er jo forutsetningen for å lære og huske noe som helst. Det blir nye strømspor eller baner, en omorganisering etter læring. HVORDAN KAN VI TRENE HJERNEN? – Vi må bruke den, rett og slett. Jo mer man bruker en synapse, jo mer triggbar/reaktiv blir den. Den veien vi har brukt mye, blir veldig lett å bruke. Vi kan gå opp nye veier og stier, og bygge enda bredere kart enn det vi hadde fra før. Det gjør vi typisk når vi gjør noe uvant og når vi lærer noe nytt. Nybygging i hjernen kan være sosiale relasjoner. Det å møte andre mennesker setter i gang hjernen veldig bredt, over mange forskjellige nettverk. Fysisk aktivitet bruker også store deler av hjernen. Det er viktig med god søvn, finne ro og ikke være for mye i stressituasjoner. NEVROPLASTISITET OG MOTORIKK Nevroplastisitet er hvordan man omorganiserer hjernebarken, også basert på bruk. Det dannes synapser og forbindelser. Hver kroppsdel har sin sone i hjernebarken, og hvis du bruker en kroppsdel, som f.eks. tuppen på venstre lillefinger, veldig mye, så vil tilsvarende sone i hjernebarken bli større. Man har bevist at det er nevroplastiske forandringer basert på bruk, så hva skjer hvis bruken faller bort? – Sansene har sine soner i hjernebarken fordi det kommer input fra lukt, syn, hørsel og så videre. Sansesignalene går til et bestemt sted i hjernebarken hvor det tolkes og blir til mening, noe vi kan bruke som informasjon om omverden. Det er ganske fastsatt hvor informasjonen skal lande i nettverkene. Med synssansen har man disse signalene som «rutes» fra øynene gjennom synsnerven, gjennom hele hjernen, før de ender opp i bakhodet hvor synsbarken er. Slik skjønner vi hva vi ser. HVIS MAN MISTER EN SANS Når sanseinntrykk faller bort, kan andre funksjoner «flytte inn»/ta over i det aktuelle hjernebarkområdet. Det blir en form for omorganisering. Det er som om tomter blir ledig og da kan noen andre bo der istedenfor. Dette har man nå fått gode funn fra forskning på at skjer. Å SE LYD I det Roa Syversen skal til å sovne og det kommer en lyd, kan hun få et synsinntrykk samtidig. Dette skjer Vi kan gå opp nye veier og stier, og bygge enda bredere kart enn det vi hadde fra før.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy