OPTIKEREN NR 1, 2026 44 FAGSTOFF ganske store deler av hjernebarken og ved dans så har du en sosial komponent i tillegg. Det at man samtidig må forholde seg til andre mennesker, er en bra ting. Noen studier viser ganske god forebyggende effekt. Det gir mening, fordi dans er kompleks, med nye og sammensatte måter å bruke kroppen på. Det å bli sliten har også god forebyggende effekt av litt andre årsaker. Stoffet BDNF er viktig. Det er et stoff som er med på å beskytte synapsene/ forbindelsene i hjernen og frigjøres når vi er slitne. Det er noen former for trening som er bedre enn andre til å lage stoffet, og løping kommer ganske godt ut sammen med andre utholdenhetsidretter hvor man får opp pulsen litt. DOPAMIN OG SKJERM Vi blir hekta på de visuelle inntrykkene. Bare noe så enkelt som å ha skjermen på svarthvitt, gjør at mobilen ikke blir like attraktiv for oss. – Det er forskjellig grad av hvor mye belønning som trigges av skjermbruk, avhengig av hva vi har på skjermen, men noen ting er jo helt skreddersydd for å kapre det systemet, mener Roa Syversen. Dette gjelder spill og sosiale medier, hvor målsettingen til produsentene er at man skal bruke flest mulig timer på deres produkt. De vet hvilke knapper de (og du) skal trykke på, bokstavelig talt. Systemet vårt er sånn at det skal motivere oss til adferd som i utgangspunktet har vært sunt for oss og viktig for overlevelse. Vi får mye dopamin. Det gir en god følelse når det fester seg til et sted som vi kaller for belønningshjernen, og vi lærer ganske fort i hvilke sammenhenger det skjer. Vi husker hva vi må gjøre og vil gjøre mer av det. Hvis dette løper litt løpsk, så trigges det veldig sterkt, og kan bikke over i avhengighet. Det utkonkurrerer alt annet. Man vil bare ha det igjen. Triggeren blir så sterk at det ikke blir interessant med andre ting som kunne vært bra for oss, som fysisk aktivitet, komme seg ut i frisk luft og få ekte dagslys inn i øynene. Fysisk samvær med andre mennesker er også mye bedre enn skjerm. Det å være sammen gir den beste helseeffekten, selv om eksempelvis Facetime er bedre enn ingenting når man vil holde kontakt over avstander. VANER OG UVANER Hvis man vil endre en vane, må man først bli klar over at man faktisk har denne vanen, sier Roa Syversen. Mye går på automatikk. Man må løfte disse automatiske vanene fram i lyset og gå omveien. Akkurat hva det vil gå ut på, kommer an på vanen. Hvis det er noe du ønsker å endre på, som å gå en annen vei til jobb, så kan du aktivt velge det i et veikryss. Gå til venstre i stedet for høyre. For har man gått samme vei mange nok ganger, blir det automatisk. Skru på bevisste valg. Alle måter å bruke hodet på hvor vi må anstrenge oss, er bra. En vanskeligere vane å endre, er å slutte å røyke. Hvis man har en destruktiv vane som har gitt glede, så kan man bytte ut det med noe annet som gir glede. Å ERSTATTE EN DÅRLIG VANE MED EN NY Kaffedrikking kan for eksempel være psykisk og fysisk avhengighet. Trikset er at man kan koble på noe annet som gir den samme følelsen. Å holde i en varm kopp med te i stedet, er ett eksempel. Man kan legge inn en fast samtale, noe som gir påfyll, eller sende en tekstmelding til noen i stedet for å ta kaffen. Gjør altså noe annet som gir påfyll på samme tid som du ville tatt/ gjort det du vil bli kvitt. EN OPTIKERS HVERDAG Hva kan vi gjøre i vår hverdag for å få en litt bedre hjerne? Å ha en arbeidshverdag er kanskje det viktigste for god hjernehelse, fordi du har en rolle og du er viktig, påpeker Roa Syversen. Du treffer ulike mennesker under synsundersøkelsene. Det er veldig god hjernehelse i seg selv, fordi at alle menneskene er forskjellige. De kommer med forskjellige utfordringer og forskjellige historier, forskjellige måter å være på, og det vil stille krav til deg som optiker. Hvis noe er rutinepreget, kan man gjøre ting på litt andre måter, noe som generelt er lurt i ulike typer arbeidshverdag. Man tar vare på hjernehelsen ved å holde oppe interessen og gjøre utfordrende ting, ting må ikke bli for kjedelig. Våg å utfordre deg selv og tenk litt nytt. £ Hjernen slutter heller ikke å bygges om og formes selv om vi blir voksne, det viser studier fra de 20 siste årene.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy