OPTIKEREN NR 1, 2026 47 F ET BOKTIPS Hjernesnurr er en ny bok som kom ut i 2025. Det er flere som har bidratt til det ferdige resultatet, men felles for alle er at de har opplevd hjerneslag i ung alder, og selv erfart hvor vanskelig det kan være å finne relevant informasjon. Brukerperspektivet er grunnlaget for hvorfor denne boken har blitt til, og formålet med boka er å være et verktøy som gjør kunnskap om livet etter et hjerneslag lettere å huske og forstå. Den gir et godt innblikk i hverdagslige utfordringer, og viser hvordan det kan oppstå en mismatch mellom forutsetninger og forventninger til mestring. Leseren får et innblikk i hvordan det er mulig å drive med klatring selv om det å gå på et underlag som ikke er fast, oppleves som helt grusomt, i tillegg når finmotorikk er vanskelig. Klatring er «multitasking»: det skal sikres, det er ulike armbevegelser, balansen utfordres, visuelle vurderinger må gjøres samtidig som det skal kommuniseres. Alle disse elementene hadde det vært vanskelig å få gjennomført som én treningsøvelse. Det sier noe om hvor viktig det er å tenke trening i mange ulike situasjoner og hverdagsoppgaver. Tenking i seg selv krever like mye energi fysisk trening, og flere kan fortelle hvordan brillene dugger ved ulike problemløsninger. Mange som får hjerneslag skrives raskt ut til hjemmet, og kommunene overtar ansvaret for rehabilitering. Dette gjelder spesielt de med «lettere» skader. Den første tiden kan ofte beskrives som veldig kaotisk, det er mye informasjon som skal bearbeides, og kanskje nye ferdigheter må læres. Nettopp dette med syn, leseferdigheter, tale og forståelse er vanskelig for mange, og kan gjøre dette med informasjon vrient, selv om det er laget mange infohefter og nettsteder. Hjernesnurr skal gi hjelp og støtte det første året etter et hjerneslag, i en periode hvor mange føler seg alene. Boka kombinerer fagkunnskap med personlige erfaringer og er fargekodet, noe som kan bidra til å lettere huske hvordan finne frem. Boka inneholder også lenker til 3D-figurer, små filmer, podkaster og lydbokversjoner for å gjøre innholdet mer tilgjengelig. Dette er en bok som anbefales til alle som jobber med pårørende eller mennesker som har opplevd et hjerneslag. Den er med på å gi en bedre forståelse til alle som jobber med rehabilitering og synsrådgivning. Å LEVE MED SYN OG HØRSELSPROBLEMER ETTER ET HJERNESLAG For mange slagpasienter er det store usynlige utfordringer i hverdagen. Lyd- og lyssensitivitet kan vare i flere måneder og oppleves som smertefullt. Selv om stress oppleves som utrolig energitappende, er det viktig å forsøke å gjøre ting som oppleves som vanskelig. Når en har følelsen av at alt i hele verden har flyttet seg noen cm, er det naturlig at en kanskje går på ting til stadighet. Selv om synet oppleves normalt ved ulike målinger, trenger det ikke bety at det fungerer. Noen kan oppleve å bli kvalm av å se på TV, eller at raske bilder gjør deg svimmel som ved bevegelse. Når hjernen blir overstimulert, kan dette igjen gå utover talen.En kan fort få en følelse av udugelighet når en leser sin egen epikrise hvor det står sort på hvitt. Det å få hjelp av fagpersoner til en helhetlig prioritering og å legge inn pauser i rehabiliteringen, er viktig. Det er ikke alle som får et tilbud om rehabilitering, selv om det er der. For pasienter i et rehabiliteringsløp jobbes det ikke bare med én ting av gangen, det kan være en kombinasjon av blant annet fatigue, mobilitet, syn og andre områder. HVA NÅ NORVIS? Siste del av årets program på fagkonferansen satte fokus på fremtiden til NorVIS. Løsningen for hvordan en langsiktig drift av nettverket NorVIS skal være, krever tid, planlegging og midler. Det er viktig å ha et aktivt, tverr-profesjonelt nettverk som fremmer tjenestene til slagrammede med synsproblemer. Vi er ikke i mål, selv om NorVIS absolutt har gitt et stort bidrag med å sette sammenhengen mellom syn og slag på agendaen! £ Helle Falkenberg ønsker oss velkommen og loser oss som vanlig profesjonelt gjennom et godt faglig program. (Foto: Merete Bøe) Faktasjekk og gode diskusjoner og om hvor vi vil at veien videre skal gå for NorVIS. (Foto: Helle Falkenberg)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy