29 OPTIKEREN NR 2, 2023 R OPTOMETRI I KENYA Kenya fikk først på plass utdanning i optometri i 2010. Men de kan skrive ut medikamenter og foreta enkel kirurgi. Det fikk norske tredjeklassestudenter lære mer om på sin praksis i landet i vinter. TEKST OG FOTO: KLAUDIA MIELKE OG SINDRE SØGÅRD Som yrkespraksisen i tredje året på optometriutdanningen, reiste vi til Kenya. Her har vi fått reist litt rundt og deltatt på ulike screeningprosjekter, blant annet med Right to Sight i Masai Mara og med Specsavers på Zanzibar. Dette er områder med lite tilgang på øyehelsetjenester, hvor vi har fått en del å henge fingrene i. Dette har vært veldig interessant og givende av flere årsaker, ikke minst på grunn av de ulikhetene og likhetene vi har fått sett mellom optometri i Norge og Kenya. For å være sikre på at vi gir det rette inntrykket, har vi intervjuet Alfred Ragot, som var en av de første til å utdanne seg som optometrist ved Masinde Muliro University of Science and Technology. Han har vært en nøkkelperson i utformingen av en bransjeorganisasjon for Kenya, sitter på dens Judiciary Board, og har for tiden en komitéstilling på The African Council of Optometry. BEGRENSEDE RESSURSER Et av våre første inntrykk var at optometri på mange måter er mindre etablert i Kenya enn i Norge. Alfred kan fortelle at den offentlige optometriutdanningen i Kenya er rimelig ung, og først ble etablert i 2010. Det første myndighetssubsidierte kullet ble tatt opp i 2011, og mastergraden ble ikke etablert før i 2016. Det er heller ikke mer enn ca. 500 optometrister i hele Kenya, som har en populasjon på nesten 54 millioner. I likhet med Norge er det også stor mangel på øyeleger her, med 115 praktiserende i 2016. De kenyanske myndighetene har prøvd å avhjelpe dette med å utdanne Clinical Officers, som i praksis er spesialiserte allmennleger, slik at de ikke trenger det fulle løpet på 12 år. Dette har imidlertid litt begrenset effekt, da grovt sett halvparten av øyeleger og Clinical Officers praktiserer i hovedstaden Nairobi, og av de resterende finnes de fleste i de større byene. Dette gjør det vanskeligere å angripe unødvendig blindhet, og setter enda en begrensning på øyelegenes evne til å dekke behovet. KIRURGISKE INNGREP Like fullt har de uttrykt at optometrister ikke kan hjelpe dem med å ivareta folks behov, og at selv det å plukke øyevipper er et kirurgisk inngrep som de derfor ikke bør gjennomføre. Takket være iherdig arbeid fra optometristene har det imidlertid vært fremgang, slik at de derfor nå har flere fordeler sammenlignet med Norge. Nå kan optometristene ikke bare skrive ut diagnostiske medikamenter, men også med noen I forbindelse med Right to Sight prøver Sindre ut styrkene
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy