OPTIKEREN nr. 2 - 2023

Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap OPTIKEREN APRIL 2023 N°2 PROFESSOR VIBEKE TØRRE ØYNE LÆRER AV AFRIKA Omreisende optiker

1. JJV Data on File 2022. TearStable Technology Definition. Important safety information: ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. As with any contact lens, eye problems, including corneal ulcers, can develop. Some wearers may experience mild irritation, itching or discomfort. Contact lenses should not be used in case of eye infections or any other eye conditions, or in case of a systemic disease that may affect the eye. For complete information, including contraindications, precautions and adverse reactions, please consult the Instructions for Use or visit our J&J website www.jnjvisioncare.no, www.jnjvisioncare.dk, www.jnjvisioncare.se ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL, TearStable™ and OptiBlue™ are registered trademarks of Johnson & Johnson. ©Johnson & Johnson AB 2023. PP2023MLT4995. Also available in Multifocal Product image for illustrative purpose only Life demands more of our eyes Learn the latest about our new contact lens Experience our latest contact lens innovation! ACUVUE® OASYS MAX 1-DAY CONTACT LENSES + TEARSTABLE™ TECHNOLOGY OPTIBLUE™ LIGHT FILTER An unprecedented combination of two new technologies1: NEW

Foto øverst: Xxxxxxxxxxx NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF OPTIKEREN NR 2, 2023 36 Virtual perspectives: Kontaktlinser 38 Nasjonalt tverrfaglig møte om tørre øyne 2023 40 Slik kan optikere bidra 42 Bryter optikere lovverket? 44 Optikerne vet alt om deg… Bransjenytt: 50 – ZEISS MyoCare bremser myopiprogresjon hos barn – Brilleinnfatninger designet i Malmö 52 SILMO Paris: Optikk-bransjens internasjonale møteplass 18 Møt Vibeke: Den allsidige professoren 21 Kunstig intelligens kan true minoriteter 24 Optiker på hjul og hjemmebesøk 28 Optometri i Kenya 33 Øynene røper fremtiden 34 Synshjelp til Guatemala 04 Leder 07 – NOF informerer – Dette skjer på usn 08 Barns syn er det offentliges ansvar 10 Forhåndssignerte attester er uforsvarlig praksis 12 Bekymret over optikere på utgått lisens 13 Kortnyheter 14 Fever is the fire of life 17 – Min arbeidsuke – Spontan dugnad til ukraina Forsidefoto: Optiker Håkon Bærland (Foto: Trude Elisabeth Henrichsen) Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet Stor interesse for tørre øyne Synserfaring fra Afrika Gjør kloke valg F N R N°2

Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 OPPLAGSKONTROLLERT MILJØMERKET PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år OPTIKEREN www.optikerforbund.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. INSPIRASJON I HVERDAGEN Det finnes flere muligheter til å få ny inspirasjon i arbeidsdagen, enn du kanskje aner. I denne utgaven av Optikeren møter du optikere og studenter som har reist ut for å gi synshjelp og for å få ny livserfaring langt borte fra hjemlige synsprøverom. Det er en vekker og viser tydelig hvor viktig og meningsfull jobben med å hjelpe folk til å se best mulig er, uansett hvor man bor og hvor mye eller lite man har i livet. Du kan også bli med en optiker som har skapt sin egen arbeidsplass på hjul og driver med hjemmebesøk i Vestfold. I et lite geografisk område, med flere byer og god optikerdekning, er det like fullt behov for at optikere kommer på hjemmebesøk. Det behovet er garantert til stede i storbyer også, slik det er der det er langt mellom naboene. Slike hjemmebesøk skaper en helt egen nærhet til pasienten, og for pasienten til optikeren. Det er et stort engasjement for Norges Optikerforbund blant studenter og unge optikere. På kort tid er det etablert en egen undergruppe som skal lage gode møteplasser gjennom NOF Ung. I dette nummeret av Optikeren kan du også lese artikler skrevet av optikerstudenter. Noe som er fint og unikt med vårt blad, er at mye av innholdet skrives av NOFs egne medlemmer. Norges Optikerforbund har nettopp gjennomført et landsmøte og fagkonferanse i samarbeid med Synsinformasjon. Det blir fyldig dekket i vår neste utgave. £ Riktig god lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 3 25.05 26.06 4 29.07 28.08 5 22.09 23.10 6 17.11 18.12 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Aksell Trykk: Aksell Opplag: 2265

AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden til optikerne. no. Denne kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Her finner du også aktive lenker til arrangementene. 23.–27. APRIL ARVO New Orleans USA www.arvo.org/annual.meeting 11.–12. MAI European Academy of Optometry and Optics Poznan, Polen www.eaoo2023.com 9.–11. JUNI BCLA kontaktlinsekonferanse Manchester, England www.bcla.org.uk 8.–10. SEPTEMBER World Congress of Optometry Melbourne, Australia www.omega-event.org 29.–31. SEPTEMBER Silmo Paris Paris, Frankrike www.silmo.fr 11.–14. OKTOBER American Academy of Optometry New Orleans, USA www.aaopt.org 23.–25. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge (info kommer) PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen på papir og nett: dag@optikerforbund.no Eyezen® Start & Boost Den nye generasjonen av enstyrkeglass Eyezen®-brilleglass beroliger og beskytter øynene dine*, slik at du kan holde tritt i en online verden. *Forbrukerstudier av Eyezen® under produktets levetid. Beskyttelse mot skadelig lys: UV-filtrering og delvis filtrering av blåfiolett lys. (Opptil 455 nm, med høyest toksisitet mellom 415 og 455 nm). EYEZEN® KIDS Unike brilleglass for barn fra 6 til 12 år DESIGNET ETTER HVORDAN BARN SER VERDEN Tilpasset barns morfologi, avstand til gjenstander og blikkretninger.

6 OPTIKEREN NR 2, 2023 NYHETER Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier. Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg. Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg tenkbyra.no

7 OPTIKEREN NR 2, 2023 N Humanitært Landsmøte NOFs humanitære utvalg har fått ny leder, han heter Martin Leander Olsen. NOFs humanitære utvalg rådgir oss innenfor humanitære spørsmål og sørger for at kunnskapen rundt synsrelatert humanitært arbeid øker hos medlemmene våre og i befolkningen generelt. Vi ønsker Martin lykke til og gleder oss til videre samarbeid. Vi håper alle som deltok på årets fagkonferanse og landsmøte, hadde en god helg der du fikk møte kollegaer på tvers av kjeder, og møte optikere som jobber annerledes enn deg selv. Vi har tro på at dette er nyttig erfaringsutveksling og et godt møtested for bygge nye nettverk. Refusjon Styret har godkjent revideringen av klinisk retningslinje nr. 23 Refusjonsrettigheter. Rettigheten til refusjon er i stadig endring, derfor er dette en retningslinje som må oppdateres fortløpende. Vi oppfordrer medlemmene til å holde seg oppdatert og ikke minst informere pasienter om hvilke rettigheter de har. NOF Ung NOF Ung er et av prosjektene som styret har satt i gang, blant annet etter innspill fra medlemmer på Landsmøtet 2022. Vi har allerede en engasjert gjeng med studenter fra USN, og vi er i ferd med å bygge nettverk også for nyutdannede optikere. Vi håper at opprettelsen av gruppa vil sette fokus på saker de unge er opptatt av, og støtte dem i de første årene. NOF ser frem til innspill fra yngre optikere. NOF i DETTE SKJER PÅ USN Et studieår nærmer seg slutten. Et nytt kull optikere skal snart ut i jobb, mens andre fullfører sin videreutdanning. Det skal selvsagt markeres! Det går raskt mot studieavslutning og masterpresentasjoner. Vårens masterprosjektframlegging blir digital fredag 12. mai. Klikker du deg inn på nettsiden optikerne.no, kan du følge lenken til høyre på aktivitetskalenderen. – Det er mange studenter i begge masterprogrammene våre som skal levere og presentere sine prosjekter i vår, så jeg regner med at vi kommer til å bruke store deler av dagen, sier Hilde Wedde som leder Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse. Nærmere program og lenke til påmelding for masterpresentasjonene ser du på nettsiden. Årets bachelor- og masteravslutning holdes torsdag 15. juni i Kongsberg Musikkteater. Som i fjor planlegges det en felles avslutningsdag for alle institutt på Campus Kongsberg. Kongsberg Vision Meeting er i år satt til uke 43, mandag 23. oktober – onsdag 25. oktober. Endelig program er ikke klart, men hold av dagene! £ TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Her fra fjorårets studieavslutning og et knippe optikere som nettopp har fullført sin mastergrad. I mai og juni er det igjen klart for Vårens vakreste optikereventyr!

8 OPTIKEREN NR 2, 2023 NYHETER BARNS SYN ER DET OFFENTLIGES ANSVAR Selv om det nå er innført et tilskudd som bidrar til å dekke brilleutgiftene til unge under 18 år, dekkes ikke synsundersøkelsen hos optiker. Det mener et stort flertall av befolkningen er feil, ifølge undersøkelsen Helsepolitisk barometer, som er gjennomført av Kantar. Her har et representativt utvalg på 2000 nordmenn deltatt. 65 prosent mener synsundersøkelsen av barn under 18 år bør dekkes i sin helhet av det offentlige. Totalt mener 91 prosent at denne utgiften helt eller delvis bør finansieres av myndighetene. – Disse funnene viser at befolkningen bryr seg om synet til barn og unge og ønsker at det offentlige skal ta hovedansvaret for å dekke synsundersøkelse hos optiker, sa daglig leder Tina Alvær i Synsinformasjon, da funnene ble presentert før påske. VIKTIG UNDERSØKELSE En synsundersøkelse er nødvendig for å avdekke eventuelle synsfeil, slo hun fast foran landets helsepolitikere. Ni av ti nordmenn stiller seg positive til offentlig finansiering av synsundersøkelser for barn under 18 år, viser ny kartlegging. – En synsundersøkelse hos optiker kan avdekke behov som enkelt kan korrigeres med briller, men også andre tilstander som må følges opp. I noen tilfeller er det nødvendig at optiker henviser barna til øyelege, men for de aller fleste løses problemet der og da etter synsundersøkelsen, sier Tina Alvær. Noen ganger blir barn utredet for dysleksi eller atferdsproblemer, når de i realiteten har en synsfeil som lett kan korrigeres. FLERE TRENGER STØTTE I fjor høst ble det innført en ordning med tilskudd til barnebriller. Ordningen skulle fange opp over 140 000 barn, men frem til nå er det kun 21 000 som har søkt om støtte. – Dersom støtteordningen også dekker synsundersøkelsen og en større del av brillens kostnad, vil langt flere få støtte. I dag ligger en stor del av kostanden på den enkelte foresatte. Høy egenbetaling kan være en viktig grunn til at mange barn som trenger synshjelp, ikke får det, mener Tina Alvær. I dag gjøres det ingen systematisk undersøkelse av barns syn etter 4-års kontrollen på helsestasjonen. Etter det ligger ansvaret på foreldre eller barna selv. – Synet endrer seg gjennom oppveksten. Vi ønsker tettere oppfølging av synet gjennom barneårene og at det offentlige tar et større ansvar for det, sa Tina Alvær i Synsinformasjon under fremleggingen av Helsepolitisk barometer. £ (Kilde: Pressemelding fra Synsinformasjon) – Det hjelper ingenting med gratis briller hvis ikke behovet blir avdekket med en synsundersøkelse, sa daglig leder Tina Alvær i Synsinformasjon under presentasjonen av Helsepolitisk barometer før påske (Foto: Kantar)

9 OPTIKEREN NR 2, 2023 N

10 OPTIKEREN NR 2, 2023 NYHETER FORHÅNDSSIGNERTE ATTESTER ER UFORSVARLIG PRAKSIS Advokaten Norges Optikerforbund er blitt kjent med saker, der bedrifter har hatt som rutine at optikere signerer på skjemaet «Helseattest førerrett – syn» for førerkort, før alle tester er gjennomført. TEKST: KARL THOMAS TVEDT, NOFS ADVOKAT Rutinen har vært at en optiker gjennomfører de første undersøkelsene. Dersom kundens syn fremstår som tilfredsstillende på de første testene, blir helseattesten signert av optiker og overlevert til andre medarbeidere uten optikerutdannelse. Disse medarbeiderne gjennomfører så de siste tester og den avsluttende oppfølgingen av kunden. Bakgrunnen for praksisen med forhåndsignering er effektivitetshensyn. Hvis det er stort arbeidspress, med mange kunder, kan det spares tid ved at den ansvarlige optikeren ikke foretar en avsluttende gjennomgang, før signering av attesten skjer. Det er imidlertid viktig å være klar over at vedkommende optiker som utsteder helseattest, har ansvaret for at innholdet i attesten er riktig. Da er det også selvsagt at attester ikke utleveres kunder, før den ansvarlige optikeren har fått gjennomført en sluttkontroll. Norges Optikerforbund har blitt koblet inn i saker der kunder som ikke har oppfylt helsekravene, har fått utlevert godkjent helseattest på feilaktig grunnlag etter bruk av forhåndsignert attest. I en slik situasjon vil den optikeren som har forhåndssignert befinne seg i en sårbar posisjon. Selv om det er andre enn optikeren som er skyld i at godkjent helseattest feilaktig er utlevert, vil optikeren som har signert lett kunne regnes som medansvarlig for feilen. Helsepersonellovens § 15 stiller krav til den som utsteder attester om å være «varsom» og «nøyaktig». Etter rundskriv I-20/2001, heter det videre at helsepersonell ved utstedelse skal følge de krav til «god yrkesetikk» som gjelder for profesjonsgruppen. En rutine med forhåndssignerte attester der det fremstår som at alt er i orden, før alle undersøkelser er foretatt, er uforsvarlig og en praksis som ikke bør forekomme. £ Karl Thomas Tvedt er advokaten du kan kontakte som medlem i Norges Optikerforbund. Han har i det siste fått flere henvendelser om en praksis som kan sette optikere i en vanskelig situasjon (Foto: Dag Øyvind Olsen)

11 OPTIKEREN NR 2, 2023 N

12 OPTIKEREN NR 2, 2023 NYHETER BEKYMRET OVER OPTIKERE PÅ UTGÅTT LISENS Norges Optikerforbund vet via håndtering av søknader for å få diagnostiske medikamenter at lisens-optikere med utgått lisens jobber som helsepersonell. Dette bekymrer fordi det kan sette pasientsikkerheten i fare og skape problemer for arbeidsgiveren. TEKST: HANS TORVALD HAUGO Flere enn tidligere søker nå om autorisasjon som optiker i Norge med utdanning fra utlandet. Et krav for autorisasjon, er at man har godkjenning for diagnostiske medikamenter, noe mange søkere fra andre land ikke har i sin utdanning. Siden 2004 har Norges Optikerforbund vært med på å gi optikere godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. NOF ser nå stadig oftere at noen optikere som jobber på lisens, ikke følger opp vilkårene godt nok. Hvis kunnskapen ellers er god nok, får disse utenlandske optikerne en tidsbegrenset lisens på spesifikke vilkår med begrensninger, sammenliknet med full autorisasjon. Svært ofte er bestått GKD2-kurs (diagnostiske) døråpneren inn til full autorisasjon som optiker i Norge. Normalt settes en tidsbegrensning på to år for å få vilkårene i lisensen på plass. Arbeidsgiver har et ansvar for å følge vilkårene gitt i lisensen. Lisens-optikere vil normalt ikke ha et selvstendig ansvar for pasientenes øyehelse, og skal følges opp av optiker som kan hjelpe til med dette og bruke diagnostiske ved behov. Lisens-optikere kan ikke jobbe like fritt som optikere med norsk autorisasjon, og de har ikke tilsvarende rettigheter, for eksempel ved attestering. Norges Optikerforbund har sett at lisens-optikere jobber selv om den tidsbegrensede lisensen er utløpt. Det betyr at arbeidsgiver har folk i arbeid som utfører helsetjenester uten å ha det formelle på plass. Dette er svært uheldig og kan sette både lisens-optikeren og arbeidsgiver i en vanskelig situasjon. Lisens-optikeren tror kanskje at de utfører helsepersonelloppgaver lovlig. Arbeidsgiver kan tenke det samme. Konsekvensen kan være tilsyn og muntlige eller skriftlige pålegg til begge parter. Lisensvilkårene skal følges opp korrekt. Er du arbeidsgiver og har lisens-­ optikere ansatt, har du ansvar for å oppfylle lisensvilkårene. Les disse nøye og følg dem! Hjelp den ansatte slik at vilkåret for å kunne søke autorisasjon oppfylles innenfor de satte tidsfristene. Hjelp også den ansatte videre i søkeprosessen på veien mot full autorisasjon. Norges Optikerforbund får jevnlig spørsmål om å gi slik hjelp, noe vi ikke kan gi utover generell informasjon, støtte og veiledning. Vi vet at for en del av våre nye kommende kollegaer er det vanskelig å orientere seg i norsk byråkrati. Arbeidsgivere kjenner den norske kulturen og kan hjelpe på en god måte. Skjer det uheldige hendelser og det i ettertid viser seg at ansatte ikke har papirene i orden, og arbeidsgiver ikke følger lover og regler, kan situasjonen for arbeidsgiver bli vanskelig. Å tilby helsetjenester krever at intensjonene i helselovgivningen følges opp, spesielt når en har ansatte på lisens. £ ©Colourbox

13 OPTIKEREN NR 2, 2023 N NIKE VISION Nike 7270 SCANDINAVIAN EYEWEAR / MARCHON EYEWEAR | 00800 7200 2020 ORDER@SCANDINAVIANEYEWEAR.SE | WWW.MARCHON.COM © 2023 NIKE, INC. AD STYLE: NIKE 7270_900 CLEAR/MYSTIC NAVY FORDELER MED BRILLEVASK En god brillevask gir ikke bare rene glass og godt syn. Det kan også bidra til at du ikke får byller eller akne i ansiktet. RENE HENDER OG RENE BRILLER Flere forskningsrapporter viser at manglene rengjøring av briller kan føre til at bakterier overføres til ansiktet. Blant disse er stafylokokker som kan føre til byller og infisert akne i ansiktet. Det skyldes at vi ofte tar på brillene med urene hender og dermed overfører bakterier til ansiktet. Dagbladet TV har blant annet snakket med Norges Optikerforbund og forsker Henning Sørum ved universitetet NMBU på Ås om temaet. Hans Torvald Haugo i NOF sier urene briller også kan bidra til tørre og rennene øyne. Hans råd er blant annet jevnlig brillevask med lunkent vann og såpe, brilleklut, god håndhygiene og å ikke låne bort eller bruke andres briller. £ KORTNYHETER FRA OPTIKERNE.NO FORELDRE KAN SØKE BRILLESTØTTE NAV åpner nå opp for at innbyggere selv kan søke om brillestøtte til barn. Men den enkleste måten er at optiker søker. Foto: Dag Øyvind Olsen ©Colourbox UTVIDER SØKEMULIGHETENE NAV har sendt informasjon om tilskuddsordningen for barn og unge som trenger briller. Det er nå mulig for innbygger å søke om tilskuddet direkte fra NAV. Den enkleste måten å få denne brillestøtten er fremdeles å bestille brillene hos en optiker. Optikeren vil da søke om støtten for barnet, og beløpet trekkes av med én gang. Ved noen tilfeller kan søknaden bli avvist hos optiker. Eller det kan være andre grunner til at man heller vil søke støtten fra NAV selv. Da kan innbygger sende søknaden til oss for å få saken vurdert av en av våre saksbehandlere, skriver NAV i en melding til Norges Optikerforbund. £

14 OPTIKEREN NR 2, 2023 NYHETER FEVER IS THE FIRE OF LIFE Disse sterke ordene kom spesialist i barnesykdommer, Ketil Størdal med under årets «Gjør kloke valg»-arrangement da han argumenterte for å redusere bruken av febernedsettende medisiner. I debattene ble det diskutert hva som er normalt og unormalt innen helse og sykdom og om det er helsetjenester som gjøres i dag som samfunnet må nedprioritere fremover. TEKST OG FOTO: HANS TORVALD HAUGO En nær fullsatt sal hørte spesialist i fødselshjelp, Bente Kristin Johansen åpne konferansen, som i år hadde tittelen: Mer er ikke alltid bedre – når det normale blir sykt. Johansen jobber i Den norske legeforening, som er en viktig partner i «Gjør kloke valg»-samarbeidet.

15 OPTIKEREN NR 2, 2023 N Konferansen satte fokus på overutredning og overbehandling av muskel- og skjelettplager, kroppspress og estetiske helsetjenester, samt satte helsebekymring og helsekompetanse på kartet. Arrangementet var tverrfaglig, og ulike profesjoner kom med innlegg og deltok i debattene. Deltagelse var gratis for de 400 påmeldte. AKTIVE DELTAGERE Diskusjonene rundt overbehandling av muskel- og skjelettplager, og paneldebatten om estetisk medisin (kosmetisk kirurgi) var høyaktuelle for optikere. Helsekompetanse – som er pasientens kunnskap om seg selv og egen helse, er interessant for optikere, som bruker tid på å lære pasientene om øyehelse. 1) En av debattene med stort engasjement: Behandling av muskel- og skjelettplager. I offentlig og privat helsetjeneste settes sprøyter med ulike virkestoffer, men dokumentasjonen på effekt er mangelfull. Konklusjonen er at pasientene bør trenes mer og hvis det stikkes, må tiden medikamentene gir lindring utnyttes til opptrening. 2) Temperaturen ble høyest i diskusjonen om kosmetisk kirurgi. Heming OlsenBergem er president i Den norske tannlegeforeningen, og Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin. De stilte legene i den sorte sofaen, Karim Sayed og Bjørn Rosenborg, spørsmål som utfordret etikken innen estetisk medisin. 1 2 3 Lege Tom Farmen Nerli ved Kysthospitalet påpekte at det behandles muskel og skjelettplager uten dokumentert effekt – både i det private og det offentlige. Paneldeltagerne drøftet erfaringer rundt egen praksis, og konkluderte med at flere av behandlingene som tilbys i dag ikke alltid virker slik en tror. Dette kan gjøre pasientene til ufrivillige prøvekaniner og skape et eldorado for overbehandling. «Det stikkes for mye og trenes for lite», var konklusjonen. Legene Karim Sayed og Bjørn Rosenberg tilbyr estetisk medisin (ulike typer kosmetisk kirurgi). De fikk engasjerte og kritiske spørsmål relatert til etikk og samfunnsansvar fra salen. Fastlege Stefán Hjörlefsson ledet debatten og stilte spørsmålet om det i fremtiden er en mulighet for at dyktige kirurger bruker tiden sin på skjønnhet og skavanker, i stedet for på brannskader, ulykker eller sykdom. OPTIKER HAR SAMME UTFORDRINGER SOM ANNET HELSEPERSONELL Optikerne Karin Lund (Brilleland) og Olaug Skrøppa (Interoptik) deltok. Begge er fagsjefer i sine kjeder. Karin peker på at det er veldig interessant å se paralleller til hvordan andre tilsvarende bransjer, som for eksempel tannleger og fysioterapeuter, tenker rundt kloke valg. På spørsmålet om hva som er det mest interessante hun sitter igjen med etter dagen, svarer Karin: 3) Studentene vil ikke sitte rolig og se på. De vil skape endringer! Alle på scenen kom med noen av sine personlige erfaringer. Legestudentene inviterer til å bli med, kanskje noe for optikerstudentene på Kongsberg?

16 OPTIKEREN NR 2, 2023 NYHETER – Jeg synes i stor grad diskusjonen rundt medisinsk overforbruk er høyaktuell også i vår bransje. Vi optikere er veldig glade for å måle og screene for mye forskjellig, men bør også tenke over om en undersøkelse faktisk er i pasientens interesse. Vi må bli mer bevisste på både hensikten med en undersøkelse og nytteverdien for pasienten. Det er viktig å hverken sykeliggjøre normale tilstander eller skape unødvendig utgift for pasienten, samtidig som vi selvfølgelig skal tilby gode og nødvendige undersøkelser og behandlinger til våre pasienter basert på en individuell vurdering. Olaug svarer på det samme spørsmålet at det er interessant å høre utfordringene helsevesenet står overfor i denne sammenhengen. – Det er lærerikt å forstå hvorfor mer ikke alltid er bedre og hvordan dette henger sammen hos andre helseprofesjoner. Vi hører mye om dette i media, men her fikk jeg en dypere forståelse av rasjonaliseringen som må til når det gjelder undersøkelser. DET BLIR FOR FÅ HELSEPERSONELL Olaug tenker at den varslede mangelen på helsepersonell i fremtiden vil påvirke hva helsepersonell skal og ikke skal gjøre. Hun understreker at mer ikke alltid er bedre, altså at alle ekstra undersøkelser og behandlinger ikke skal foretas. Samtidig er det kjent at pasientene kan presse på og ønske visse undersøkelser. Interoptik sin fagsjef Olaug nevner en problemstilling som ble debattert: At flere profesjoner utfører samme type diagnostisering og behandling, men med ulik kompetanse og tilnærming. Hun tenker det bør være mulighet for rasjonalisering gjennom samhandling. Karin tillegger: – Når helsepersonell er en begrenset ressurs blir det ekstra viktig å ta gode valg. Vi er nødt til å være bevisste på å tilpasse undersøkelse, behandling og hyppigheten av undersøkelser etter den individuelle pasienten. Vi er også nødt til å ta i bruk kvalifiserte assistenter og ny teknologi der dette kan hjelpe til med å spare tid. Samtidig er det veldig viktig med gode diskusjoner i bransjen, slik at dette ikke skjer på bekostning av den faglige kvaliteten på en undersøkelse. Karin er veldig opptatt av at vi forholder oss til bransjens kliniske retningslinjer og ikke etablerer rutiner som ikke er i henhold til god klinisk praksis. Vi kan være stolte av faget vårt. Olaug mener det har vært stille vedrørende «Gjør kloke valg» og problematikken relatert til dette i optikerbransjen. Hun opplever ingen merkbar forskjell fra før vi ble med i kampanjen og fram til nå. Da er jo spørsmålet om pasientene merker noen forskjell. £ Karin Lund og Olaug Skrøppa ønsker at optikere gjør kloke valg. Karin vil absolutt anbefale optikere å delta på denne konferansen. Selv om man kanskje umiddelbart tenker at temaet ikke har så mye med optikerens jobb å gjøre, så er det veldig mange likhetstrekk mellom helseprofesjonene. Vi må få gode faglige diskusjoner om etikk og begrensning av overforbruk også i vår bransje.

17 OPTIKEREN NR 2, 2023 N Min arbeidsuke Det har vært en relativt stille uke. Siden det er deilig vårvær med sol, reiser bergenserne på fjellet for å gå på ski. Jeg arbeider min siste yrkesaktive måned nå i mars, og blir etter det pensjonist. Selv om jeg alltid har vært glad i jobben min, gleder jeg meg nå til et roligere liv. Tiden skal brukes på barn og barnebarn. Navn: Vibeke Pettersen Alder: 65 år Utdannelse: Kongsberg og Philadelphia Ferdig utdannet: 1983 (som optiker), 2007 (Mastergrad) Arbeidssted: Krogh Optikk Xhibition, Bergen SPONTAN DUGNAD TIL UKRAINA Da ukrainske Valentyna Sukhina kom tilbake på jobb etter mammapermisjon, bestemte kollegene seg raskt for å gjennomføre en dugnad for hjemlandet hennes. Allerede uken etter ble det av de ansatte på servicekontoret i Synoptik arrangert en privat innsamling. TEKST: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN – Dugnaden har inspirert meg til å lage lignende innsamlinger også utenfor jobben, forteller Valentyna Sukhina, som har bodd i Norge siden 2007. STORT ENGASJEMENT – Responsen var stor, forteller hun. – Alle tok med seg noe hjemmefra. Det var alt fra tørket mat, hermetikk, medisiner og hygieneartikler, til varme tepper, klær, sko og soveposer, termos, batterier og lys. I tillegg sto Synoptik som selskap for innkjøp av powerbanker som ble sendt til frivillige organisasjoner i Ukraina. Hele servicekontoret var engasjert i pakkingen, og i løpet av to timer var 36 bokser med humanitær hjelp klare til å sendes. – Jeg er veldig heldig som jobber med så engasjerte mennesker som bryr seg og vil hjelpe, understreker Sukhina. – Alle pakkene kom fram i løpet av tre uker, og vi har fått mange takknemlige meldinger fra familier der hjelpen ble distribuert. Det at noen tenker på dem og sender hjelp, betyr så mye. Det gir dem håp. £ Jeg har vokst opp i en urmaker/­ optikerforretning, så yrkesvalget var tidlig klart. I dag ville jeg ikke valgt annerledes, og jeg vil anbefale alle som liker å jobbe med mennesker å bli optikere. Det har vært en takknemlig jobb og en yrkesvei med et utall av muligheter til å utvikle seg. £

18 OPTIKEREN NR 2, 2023 REPORTASJE MØT VIBEKE: DEN ALLSIDIGE PROFESSOREN Vibeke er en travel dame, og akkurat som da hun ble portrettert i Optikeren for ti år siden, var det ikke enkelt å få gjort en avtale denne gangen heller. – Jeg liker å grave meg ned i ting, og så er jeg glad i mennesker, sier vår professor i optometri og helsetjenesteutvikling når vi får besøk av henne på kontoret. Mange kjenner Vibekes arbeid for delt og bedre omsorg av diabetespasienter. Hun har jobbet iherdig for at optikere skal få en større og viktigere rolle i oppfølging av øyehelse hos denne pasientgruppen. Men hun har også vært veileder for masterstudenter, hun har drevet forskning og utvikling innen flere felt, hun har undervist, selvsagt, og hun har vært med på å videreutvikle alle masterprogrammene som optikere kan ta. Hun har klare meninger om hva optikere kan jobbe med i fremtiden, og hun bobler av ideer. Studier og arbeid i England har vært med på å forme det, men hun har en allsidig karriere også utenfor forskning og utdanning. Hun har arbeidet i optikerforretning, på sykehus og på Hjelpemiddelsentral. Doktorgraden innen «Diabetic Eye Care in Norwegian Optometric Practice» tok hun ved Medisinsk Fakultet på Universitetet i Oslo for ti år siden. HVA PLAGER PASIENTEN? Eldre pasienter har vært et hovedfokus for Vibeke gjennom yrkeskarrieren. Det er en spennende pasientgruppe som ofte har sammensatte helseplager. Og når de kommer til optikeren, kan det by på utfordringer. Optikere og pasient kan ofte ha litt ulikt perspektiv, og optikeren kan oppdage noe annet enn det seniorpasienten tok kontakt for. – Eldre pasienter kan for eksempel være plaget av tørre øyne eller andre ting, uten at det er derfor de tar kontakt med optikeren. Det kan komme frem gjennom synsundersøkelsen, men det er litt ulikt hvordan optikeren adresserer det i etterkant. DIABETES Arbeidet med diabetes startet da hun fikk et stipend fra Norges Optikerforbund til en pilotundersøkelse om delt omsorg innen diabetes og synsendring. Vibekes innsats har vært et viktig bidrag til at vi fikk en nasjonal retningslinje for et system om øyebunnsundersøkelse av pasienter med diabetes. Hva er status nå, 14 år etter at retningslinjen kom på plass? – Optikere kan ta foto av øyebunnen og ha en rolle i oppfølgingen, men det er ikke helhetlig systematisert. Helseforetakene kan selv bestemme hvordan de løser dette. Det har dessverre ikke blitt en systematisering av dette arbeidet nasjonalt. Professor Vibeke sier at utfordringen er organiseringen av helsetjenesten, der involverte parter må ha en forståelse av hverandres ulike roller og hva de forskjellige har av kompetanse. Denne rolleforståelsen, enten man er øyelege, I 1990 kom Vibeke Sundling tilfeldig over en brosjyre om optikerutdanningen i ungdomsbladet Det Nye. Lite ante hun da om at hun en dag skulle bli professor i faget. Men nå er hun vår femte professor, med meninger og massevis av ideer! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN

19 OPTIKEREN NR 2, 2023 R optiker eller øyesykepleier, må bli bedre. Egenbetaling av pasienten selv er også en barriere. Hun jobber nå med et EU-prosjekt om oppgavedeling. TaSHI, som er navnet på prosjekter, har flere pilotprosjekter i fem europeiske land. Pilotene som gjennomføres i Nederland ser spesielt på oppgavedeling mellom optiker og øyelege innenfor glaukomoppfølging og primær øyehelse. OPTIKERE VIL HA MER ANSVAR Optikere er interessert i å ta et ansvar, og de er viktige innen helse og øyehelse. – Vi må huske på at diabetespasienter skal følges opp på andre områder enn netthinnen også. De har et syn som skal tas vare på, visus skal måles, refraksjon er viktig og annen øyesykdom kan dukke opp. Noen slike tilstander kan være synstruende, ikke bare diabetes retinopati. Det er viktig å få frem at en optiker gjennomfører en synsundersøkelse fra A til Å. Hos pasientgruppen med diabetes skjer det ofte endringer i øyets fremre segment. I et nytt doktorgradsprosjekt hvor optiker Siv Aaseth Sandvik er stipendiat, jobber vi nå med å se om vi kan avdekke endringer i korneale nervefiber før man finner diabetesforandring i øyebunnen. Og potensialet dette kan ha for å avdekke forandringer ellers i kroppen på et tidlig tidspunkt. Hvordan ser du på den teknologiske utviklingen og bruk av kunstig intelligens? Hva betyr det for optikers oppgaver i fremtiden? – AI og teknologi er kun verktøy for å gjøre en god jobb. Optikers relasjon til pasienten ansikt til ansikt tror jeg blir vanskelig å erstatte med en avatar basert på menneskelig læring. Optikeren skal kartlegge hva som er pasientens behov og gjøre en god jobb med å finne brytningsfeil og øyepatologi, og ikke minst gi tilpassede råd om syn og øyehelse. Vibeke Sundling påpeker at optikere allerede i dag driver med behandling innenfor sitt kompetanseområde, som ved tørre øyne og i samarbeid med øyelege med bruk av reseptbelagte medikamenter. – Jeg har tro på at det vil utvikle seg, fordi det er lett å få time hos optiker og de har henvisningsrett. Men det er viktig at hver enkelt optiker kjenner sitt kompetansefelt. Vi er ikke en homogen gruppe. HVA SKAL JEG BLI? Tilbake til 1990. Vibeke Sundling var ferdig med videregående skole og visste ikke helt hva hun skulle bli. Det var da hun kom over en brosjyre fra Norges Optikerforbund som het «Vil du bli optiker?». Så rekrutteringsarbeidet til yrket er ikke av ny dato! Dette ser gøy ut, tenkte 19-åringen fra Østfold. Kombinasjonen av å jobbe med mennesker, helse og teknologi var spennende. Dermed søkte hun optometri på førsteplass og bioingeniør på andre. Vibeke Sundling er allsidig. Hun liker både å grave seg ned i arbeid alene og å utvikle utdanning på nye plattformer som bygger refleksjon og analyse. Her i påskesola hjemme (Foto: Privat)

20 OPTIKEREN NR 2, 2023 REPORTASJE – Første studieår visste jeg ikke helt hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg forstod at jeg måtte ha praksis for å få en følelse av hva yrket besto av. I andreklasse kom muligheten for å ta en bachelor i England, så hun flyttet fra Kongsberg til Manchester. – Jeg likte veldig godt klinikk, patologi og praksisen som fulgte på sykehus i England. Der fikk jeg også jobbe mye med svaksynte. Vel hjemme ble det arbeid på Ullevål sykehus, Hjelpemiddelsentral og optikerbutikk i Drammen, før hun havnet på Høgskolen i Buskerud, avdeling optometri, Kongsberg. GØY Å JOBBE MED STUDENTER Kommunikasjon med eldre og tverrfaglighet har vært en rød tråd i mye av arbeidet, både før og etter at hun tok sin doktorgrad i 2013. Nå ti år etter er hun professor. Hun tiltrådte professoratet i november i fjor. – For meg har det handlet om å være nysgjerrig og gripe de mulighetene som dukker opp. Hva har vært mest gøy å jobbe med? – Jeg er veldig glad i å grave meg ned i ting og jobbe for meg selv. Men det er også givende å jobbe med andre mennesker. Noe av det jeg setter mest pris på, er å være veileder innen forskning og å utvikle utdanning. Det å finne nye former for læring er kjempespennende. Og det er givende å få feedback fra studentene! I undervisningsøyemed tar Vibeke i bruk mange metoder, som workshop, videosnutter, Kahoot og simulering av kasus. – Kunsten når man skal undervise, er å få frem refleksjon, diskusjon og påfyll av kunnskap. Ofte er det svarene som er feil som er interessante å diskutere videre. Det gir kunnskap og kompetanse gjennom en prosess og praksis. FYLL PÅ I KOMPETANSEBANKEN Å tilegne seg kunnskap handler ofte om å få overblikket, se hvor ting passer sammen og se ting i et litt større perspektiv. Hvordan ser du på veilederrollen overfor masterstudentene? – Studentene velger et prosjekt som de er interessert i. Jeg er opptatt av at de skal finne noe de brenner for og å formidle entusiasme rundt det. Jeg tenker det er viktig at de finner en nytteverdi og tenker på hvordan de kan utvikle og bygge videre på kompetansen de får i sin egen praksis. Jeg synes det er viktig å ufarliggjøre ting. I dag er det for få som søker seg til master. Hva kan motivere flere? – Det er viktig å se den verdien det har å fylle på i sin egen kunnskap- og ferdighetsbank. Øke evnen til refleksjon og klinisk kunne utvikle sin egen arbeidsplass. Det handler om å se muligheter og bygge sin egen kompetanse, gjerne på et nisje-område der man kan spisse seg. Og for å bli god på noe, må man praktisere det og ha et visst volum, slik som innen keratokonus. Og mens Vibeke fortsetter å fylle på egen og andres kunnskapsbank, sier vi: Lykke til videre på ferden! £ Optikere ser hele mennesker og kartlegger behov. Den kompetansen kan ingen maskin erstatte, mener professor Vibeke Sundling.

21 OPTIKEREN NR 2, 2023 R KUNSTIG INTELLIGENS KAN TRUE MINORITETER Bruken av kunstig intelligens (AI) i helsesektoren øker raskt. På flere områder har AI vist seg å ha tydelige fordeler og forbedringer. Men for utsatte grupper kan den utgjøre en ekstra trussel. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Det skriver et panel eksperter innen helselovgivning fra ulike europeiske universiteter i en nylig publisert rapport. Her lister de opp en rekke punkter som EU og helselovgivere nå bør være oppmerksomme på etter hvert som AI får fotfeste innen en rekke ulike tester og diagnostiseringer av sykdommer og tilstander både fysisk og mentalt. Spesielt innen diagnostisering av noen typer kreft og kardiovaskulære sykdommer har bruken av AI vist seg å ha stor nytteverdi, men også for mange andre diagnoser. Med god og riktig utvikling og bruk kan AI bidra til å redde liv. MANGLER RETTSVERN Fokus i artikkelen er imidlertid rettsvern for ulike grupper av befolkningen, som kan bli skadelidende hvis ikke dagens lovverk endres. Det er nemlig en potensiell risiko for at en pasients fundamentale rettigheter kan trues dersom det ikke finnes et rettslig rammeverk som gir spesielt vern til utsatte grupper i befolkningen. Dette kan avspeiles i alder, kulturell identitet, etnisitet, seksuell orientering, mental helse og flere andre faktoret. En rekke av EUs regelverk må tilpasses en ny tid, mener forfatterne. Når AI benyttes i helsevesenet trengs det spesiell oppmerksomhet fordi menneskers helse står på spill og enkeltindivider kan være i en vanskelig situasjon når de trenger helsehjelp. PROFITTHENSYN Ekspertene lister opp en rekke faktorer der man skal være spesielt oppmerksomme: Det er knyttet bekymring til at AIsystemer kan ha svakheter hvis de er matet med data av for dårlig kvalitet. AI er i stadig større grad drevet fremover at private, profittdrevne selskaper. Det kan føre til at profitt blir viktigere enn pasientens behov. Mulig partiskhet i opplæringsdata innen AI kan utgjøre en risiko for helse og fundamentale rettigheter, som kan føre til diskriminering. I verste fall kan det føre til både skade og død. IKKE FOR ALLE AI i helsetjenesten har et enormt potensial for å være livreddende innovasjon, men kan også utgjøre en trussel for noen grupper siden de kan være matet med data som kan ramme minoriteter, eldre eller andre, fordi de ikke utgjør «normalen». Et eksempel på dette er at risikoen for å avdekke hudkreft er mindre med AI for mørkhudede personer, fordi modellen som brukes er laget basert på data for mennesker med lys hud. Ved AI mangler ofte pasienten innsyn i hvordan man har kommet frem til en diagnose. Det er også slik at data fra minoriteter som bruker helsetjenesten lite, ofte ikke inkluderes i utviklingen av slike verktøy. Ekspertgruppen advarer om at AI kan bli et verktøy som gir helsegevinst til deler av befolkningen, og ikke alle. Og da er det de som allerede stiller svakest, som rammes hardest. £ (Kilde: EU Health Policy Plattform Thematic Network 2022-23: Navigating Health Inequalities in the EU through Artificial Intelligence, published by Brunel University London og Health Action International) ©Colourbox

22 OPTIKEREN NR 2, 2023 • Zalispray inneholder Perilla som er en antioksidant som bidrar til å motvirke akkumulering av oksidativt stress. • Den kombinerte virkningen av Per-Lip® komplekset (perilla og liposomer) og hyaluronsyre bidrar også til holde øyets overflate godt hydrert og smurt ved allergi KLØENDE ØYNE TRENGER LINDRING OG PLEIE Allergi-sesongen er her, og for mange nordmenn som sliter med tørre og irriterte øyne kan plagene bli forsterket på denne tiden. LiseMette slet med kløende øyne på grunn av allergi og fikk et godt tips av optikeren sin. Optiker Elisabeth Cordt-Hansen, en av eierne av Synsenteret i Drammen, er spesialist på blant annet tørre øyne. Dette er en tilstand hvor tårefilmen svekkes enten på grunn av nedsatt tåreproduksjon eller økt fordamping fra øyets overflate. Symptomene oppleves på ulike måter. Noen har svie og grusfølelse på øynene, kanskje de føles tørre og irriterte og blir røde. Rennende øyne kan også være et symptom på tørre øyne. - For noen er tørre øyne så alvorlig at det går ut over livskvaliteten. Men de fleste har lette til moderate symptomer. I allergisesongen er det vanlig å oppleve at symptomene på tørre øyne forverrer seg, og at øynene i tillegg klør. Det er enkelt å lindre med riktig type dråpe, sier Cordt-Hansen. Lise-Mette er en av kundene til CordtHansen som beskrev kløe og irriterte øyne. Hun opplever symptomene først og fremst i allergi-sesongen, fra tidlig vår og utover sommeren. - Jeg har litt tørre øyne i utgangspunktet, og kan merke det om jeg sitter mye foran pc-skjermen. Men i allergisesongen har jeg også kløende øyne som blir røde og irriterte, og jo mer jeg klør jo verre blir det. Jeg startet med Zalispray i fjor vår, og bruker det to til fire ganger om dagen etter behov. Zalispray påføres ved å spraye med flasken cirka 10 cm fra ansiktet på lukkede øyne. Dråpene beveger seg inn på øyet ved blunking, og lindrer kløe forårsaket av allergi, i tillegg til at dråpene smører øyet. Hos Synsenteret i Drammen sjekker de for tørre øyne når du bestiller synsundersøkelse. - Vi sjekker tårefilmen på våre kunder, og spør selvsagt også spørsmål rundt eventuelle plager tilknyttet øynene. Mange med allergi har også tørre øyne, og disse plagene kan forsterkes når pollensesongen kommer. Da er det viktig å FAKTA OM ZALISPRAY: - Medisinsk utstyr klasse IIa -

23 N OPTIKEREN NR 2, 2023 Tips! Pollen spres med vinden og setter seg i slimhinnene, på øyelokket og øyevippene rundt øyet. Bruk Blephaclean våtservietter for å fjerne allergener fra øyet før applisering av Zalispray! ANNONSE informere om at det finnes dråper både for tørre øyne, og også denne sprayen som både lindrer kløen og smører øyet ved allergi. Cordt-Hansen er tydelig på at det er viktig å forebygge hvis man begynner å få symptomer på tørre øyne. Hun anbefaler øyedråper og rensing av områdene rundt øyet og øyelokk slik at tårefilmen bygger seg opp igjen. Hun understreker også viktigheten av at dråpene er uten konserveringsmidler. Bruk av dråper med konserveringsmidler kan over tid faktisk forverre symptomene på tørre øyne. - Zalispray har selvsagt ikke konserveringsmidler, og er lett å påføre. Mange av våre kunder er eldre mennesker som gjerne trenger hjelp med vanlige dråper som skal dryppes inn i øyet. Med denne sprayen kan de gjøre det selv. Zalispray er tilgjengelig hos optikere over hele Norge. Sprayen kan brukes alene eller sammen med antihistaminbehandling. Ta ut kontaktlinser før sprayen påføres. THEA NORDIC • order.nordic@theapharma.com • www.thea.no

24 OPTIKEREN NR 2, 2023 REPORTASJE OPTIKER PÅ HJUL OG HJEMMEBESØK

25 OPTIKEREN NR 2, 2023 R Det tar litt tid før han åpner opp. Holger Austad bor i omsorgsleilighet og har et stykke å gå til inngangsdøren med rullatoren. De siste seks årene har Håkon Bærland vært hans faste optiker og er godt kjent med hans rutiner og behov. – Der har vi den gode mannen som kommer hjem til meg, sier Holger, og viser fornøyd vei til stuen. Fra sin dype lenestol med utsikt til TVen har han innrettet seg med briller etter behov. Kikkertbriller, filterbriller, solbriller med styrkeglass, lesebriller og avstandsbriller ligger parat i hvert sitt etui. Glaukom har gjort at han har mistet synet på det ene øyet. I tillegg er nervetrådene i synsnerven skadet i det andre. – Vi kan kanskje begynne med å ta en synstest, sier Håkon, og rigger seg til med utstyrskofferten på salongbordet. Han plasserer et lesebrett på en kommode og henter opp bokstaver i ulike format via en app på mobilen. UVURDERLIG HJELP – Jeg er så glad for å ha en optiker som kan komme hjem til meg, sier Holger takknemlig, mens han konsentrerer seg om å tyde det han ser. – Siden jeg er avhengig av å bruke rullator, er det mange ganger nesten umulig å komme seg frem. Særlig vanskelig er det når snøen ligger kram, og hjulene setter seg fast. I tillegg er det ofte ventetid på butikksentrene selv om du har time hos optiker der. Han oppsummerer: – Det gjør noe med hele helsen og velværen at Håkon kommer. Jeg er innrullert i løpet med sykehusøylege to ganger i året, men det er veldig godt å ha en å ringe til utover det. Håkon skaffer meg det som trengs av brilleutstyr og er alltid behjelpelig. Noe annet som er fint, er at han også hjelper meg med søknad til NAV. Denne tjenesten er til uvurderlig hjelp. Jeg har sørget for at både venner og familie som heller ikke er så mobile, benytter seg av denne muligheten, forsikrer han. STOR OMVELTNING Håkon har tjue års erfaring som optiker med mastergrad fra Australia. I 2008 flyttet han til Åsgårdstrand, hvor han omtrent samtidig kjøpte en optikerforretning i Skien sammen med en tidligere studiekamerat. Da han og kona fire år senere adopterte to barn fra Chile, ble det derimot vanskelig å kombinere pendlingen med den nye familiesituasjonen. – Barn med spesielle behov gjorde behovet for oppfølging hjemme mye større enn beregnet, forteller han. – Jeg solgte meg derfor ut av forretningen i Skien. I stedet begynte han å jobbe deltid hos en optiker i Horten og kombinerte optikerstillingen der med behovet for ekstra oppfølging på hjemmebane. EGET FIRMA For å kunne jobbe mer med en timeplan han selv bestemte, startet Håkon i det stille firmaet Optikerbesøk AS. Sakte, men sikker gikk det rett vei. I 2021, fem år senere, bestemte han seg for å si opp deltidsstillingen i Horten for å kunne jobbe med Optikerbesøk på fulltidsbasis. – Jeg liker å bygge opp ting og være kreativ, forteller han. For å få frihet til å legge opp dagene som han trengte, etablerte optiker Håkon Bærland sin egen arbeidsplass. Gjennom Optikerbesøk.no tilbyr han synshjelp til pasienter der de er. Firmaet rommer også en nettbutikk med spesialoptikk, samt kosttilskudd til øyet. TEKST OG FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN Etter å ha jobbet både som butikkansatt og butikkeier, har optiker Håkon Bærland etablert sitt eget rullende arbeidssted under firmanavnet Optikerbesøk AS.

26 OPTIKEREN NR 2, 2023 REPORTASJE ALLSIDIG TILBUD Snart ble også tanken om å drive nettbutikk realisert. I dag er det opprinnelige lageret i garasjen byttet ut med 100 kvadratmeter kontor i det gamle hønsehuset på gården til svigerfar. Det siste halvannet året har han drevet Optikerbesøk.no, som inkluderer nettbutikken, på heltid. Med seg på laget har han også sin svoger, som har kjøpt seg inn i bedriften og er 10 prosent eier av aksjene. – Koronaen gjorde at jeg har vært litt urolig for å satse for fullt på dette, forteller han. – Det tar tid å bygge opp en slik tjeneste, ikke minst å få den kjent. Når det gjelder nettbutikken har jeg valgt å satse på spesialoptikk som dykkerbriller med styrke, filterbriller, håndluper, sport- og svømmebriller. Andre produkter er tilbehør til linser og kosttilskudd for øyet. Jeg tilbyr også vernebriller til bedrifter hvor jeg reiser ut og tar synsprøver på de ansatte. ULIKE PASIENTGRUPPER Med Skoppum som tilholdssted, tilbyr Håkon sine mobile, optiske tjenester primært i Vestfold, Drammen, Oslo og Moss, men han tar også andre oppdrag etter avtale. Pasientene og kundene er alt fra privatpersoner, sykehjem, institusjoner og bedrifter. – Selv om jeg jobber i distrikter med relativ god optikerdekning, er det mange som Holger som ikke har så lett for å komme seg ut, forklarer han. – Når det gjelder pasientene, er de fleste eldre. Av de yngste er det første og fremst MEpasienter, men også noen med slag og andre sykdommer eller lidelser som gjør at de ikke er mobile. MANGE SKJEBNER – Man kommer tett innpå folk når man jobber på denne måten. Du må være både fleksibel og glad i mennesker, understreker han. – Jeg er på et nytt sted hver gang og jobber – Det gjelder å være fleksibel, forteller Håkon, som har utrustet seg med egen synstest-app og bærbart utstyr.

27 OPTIKEREN NR 2, 2023 R under enkle forhold. Når du jobber i butikk, har du bedre flyt og vet hvor ting har sin faste plass. Det er mange skjebner og ensomme mennesker med sykdommer som gjør dem avhengig av hjelp og pleie på døgnbasis. Andre sitter alene i en leilighet hele dagen. De ser nesten ingen ting og hører kanskje dårlig i tillegg. Innholdet i de enkelte historiene uavhengig av alder, kan gå inn på meg. Som gruppe, er det de yngre i situasjoner som frarøver dem mye de skulle ha vært ute og levd. Noen har mistet språket, taleevnen og i tillegg blitt lamme. Innimellom kan det være tungt å dra videre. MED FRIHET SOM PRIVILEGIUM Savner du kolleger og å ha et faglig nettverk rundt deg? – Jeg kan savne å kunne bruke bredden av den kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom en mastergrad og 20 års erfaring som optiker, svarer han. – Det er ikke det at jeg ikke har faglige utfordringer i hverdagen, men det er for eksempel ikke mye barn eller linsetilpasninger på sykehjemmene jeg er på. Innimellom har jeg gjort gjesteopptredener for en lokal optiker, så helt tørke har det heldigvis ikke vært så langt, legger han smilende til. – Den største fordelen ved å drive som jeg gjør, er den friheten det gir. Jeg planlegger dagene og ukene som det passer meg. Det trives jeg godt med. Og hvem vet, hvis ting går som jeg håper, kan jeg kanskje få noen kollegaer etterhvert! £ Holger Austad er avhengig av ulike briller i hverdagen og kan ikke få lovprist nok tilbudet om å få optiker hjem til seg. – Noen ganger kan det være vanskelig bare å gå, sier Håkon. Det er mange triste, ensomme skjebner. – Jeg trenger friheten til å innrette dagene som jeg vil, sier Håkon Bærland. – Det er den store fordelen med å drive som jeg gjør. – Jeg kan savne kolleger, men jeg snakker med kunder i nettbutikken, pasienter ute på oppdrag og leverandører, så ensomt er det absolutt ikke, sier gründeren av optikerbesøk.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy