45 OPTIKEREN NR 2, 2023 F forstås, burde vi snakke med pasienten om at det kan være lurt at nære personer i pasientens liv også får vite om hvilke funn og tiltak som er gjort. Vil ikke pasienten dette, er det viktig at vi noterer det i journalen. Slik kan neste optiker som overtar vite at kanskje ikke tiltakene har blitt gjort tilstrekkelig siden forrige besøk. Hva skjer når vi må innhente informasjon fra andre steder? Under en undersøkelse merker du at du gjerne skulle hatt tidligere opplysninger om pasienten. I kapittel 5, § 21 i helsepersonelloven står det at vi har taushetsplikt. Vi skal ikke dele informasjon om pasienter til andre utenforstående. Men for å kunne yte tilstrekkelig helsehjelp, så trenger vi både å få og gi nødvendige og relevante helseopplysninger. Derfor står det i kapittel 8, § 45 at vi i disse tilfellene ikke er bundet til taushetsplikten, så lenge informasjonen trengs for å yte helsehjelp. Dette betyr at vi kan ringe til tidligere behandler for å få informasjonen vi trenger, om pasienten gir oss lov. I en travel hverdag er det ikke alltid optikeren kan eller har tid til dette selv. Ute i butikken jobber det optikerassistenter eller salgsmedarbeidere. Disse vil ut ifra helsepersonelloven falle inn under samarbeidende personell. Videre i kapittel 5, § 25 står det at taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når det er nødvendig for å gi tilstrekkelig helsehjelp, med mindre pasienten nekter. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for å behandle informasjonen elektronisk, så lenge informasjonen skal fremme helsehjelp. Noen ser ikke hvilken verdi en synsundersøkelse kan bringe til allmenntilstanden, og vil derfor holde noe av informasjon tilbake. Optikere er underlagt de samme pliktene som annet helsepersonell, derfor er det ingen grunn til å holde tilbake informasjon. Optikere har de beste intensjonene for pasientenes helse, og det er viktig å bygge et godt forhold til pasienten. Samtidig er det viktig å ha godt samarbeid med andre optikere og andre helseinstitusjoner dersom informasjon om pasient må innhentes. £ Helt siden helsepersonelloven ble vedtatt i Stortinget våren 1999, ble ulike helsevirksomheter samlet under en paraply. Her beskrives klart hva helsepersonell skal og plikter å gjøre. Dette har nok de fleste optikere oversikt over, men hva har egentlig helsepersonelloven å si for våre pasienter? Det finnes også en rekke lover som beskytter dem og deres informasjon. Med optikerens kunnskap om anatomi og nevrologi innebærer det at vi må innhente sensitive personopplysninger om våre pasienter. Dette er noe vi må gjøre, fordi i helsepersonelloven kapittel 8, § 39, står det at vi plikter å føre journal. Noen medisiner kan gi bivirkninger på synet og okulær helse, og mange systemiske sykdommer gir utslag på synet. Hva skjer når pasienter må ledsages av andre inn på synsprøverommet? Ofte ledsages eldre av sine voksne barn, og de er ikke nødvendigvis alltid oppsatt som verge. Så lenge pasienten samtykker til det, kan noen andre være med inn i synsprøverommet. Pårørendes adgang til journalinnsyn følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 fjerde ledd. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i den grad pasienten samtykker. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har likevel nærmeste pårørende rett til innsyn. Vi plikter å sikre oss at funn som kommer frem i undersøkelsen er forstått. For en eldre pasient kan det være betryggende at flere personer i den eldres liv også vet om hva som er funn og tiltak. Den eldre kan fremdeles ha sin samtykkekompetanse og gi andre innsyn, men også nekte. Vi må respektere pasientens valg, men samtidig ønsker vi pasientens beste. Ved mistanke om at informasjonen ikke Visste du at: • En lov som gjelder for alt helsepersonell er unikt, og det er få andre land i Europa som også har det slik. • Leger og optikere har samme plikt om å yte øyeblikkelig hjelp • Helsepersonell har plikter fordi pasienter har rettigheter • Helsepersonelloven gjelder for helsepersonell uansett når og hvor de er
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy