OPTIKEREN NR 2, 2024 41 F sammen. Vi har kontorene våre i samme enden av gangen og sender pasientene mellom oss når de er på undersøkelse, forklarer de. For noen år siden etablerte de et standardisert forløp for keratokonusoppfølgingen, for å få litt mer struktur. Dette førte til en oppgaveglidning slik at mye av ansvaret faller på optikerne. Første gang pasienten kommer til utredning, kommer de til optiker først. De tar anamnese, pentacam (et roterende Scheimpflug-kamerasystem for analyse av fremre segment), objektiv refraksjon og visus, og pasienten informeres om keratokonus og behandling før de skal inn til øyelege. Når pasienten kommer tilbake til behandling, etterkontroll eller oppfølging, er det kun til optiker, og det er lav terskel for å konferere øyelege ved behov. Legene har dermed mer tid til å ta inn pasienter med andre hornhinnesykdommer. – Vi innser jo at tilliten kollegaene våre har til oss er helt unik, det at de stoler på at vi selvstendig kan behandle og følge disse pasientene. Er det unikt at dere som optikere har dette ansvaret? – Vi er usikre på om det er andre optikere som har ansvaret for så stor del av denne pasientgruppen ved norske sykehus. Vi vet at ved Moorfield Eye Hospital i England, er det sykepleiere som har denne oppgaven fra utredning, behandling og oppfølging. EGEN CORNEABANK – Vi er stolte over å kunne si at vi har corneabank på sykehuset. Der høstes det transplantat fra donorer, som senere blir operert på våre pasienter. De senere årene har vi langt flere endoteltransplantasjoner enn gjennomgående transplantatasjoner. Avdelingen er med i et nordisk samarbeid hvor alle transplantasjoner registreres. Mellom 2019 og 2022 ble det transplantert 14 øyne med keratokonus, og til sammenligning ble det crosslinket 350 øyne i samme periode. Synspotensialet, og ikke minst livskvaliteten, for keratokonuspasienter i dag er noe helt annet enn det var for 20 år siden. Nguyen har ansvar for å føre detaljert statistikk på disse pasientene og sørger for å ha en avsluttende kontroll på dem 2 år etter at de er transplantert. FAGLIG OPPDATERING Årlig reiser en av dem sammen med legene på kongress, ofte ESCRS, og får faglig oppdatering på keratokonus, crosslinking og ny forskning innen feltet. Det forskes stadig på nye metoder for å bedre refraktivt synsutfall, utføre CXL mer skånsomt og dermed gi mindre smerter postoperativt. – Det som er interessant, er hvor langtkommen keratokonus det er mulig å behandle forsvarlig, forteller Ekker. – Det er generell konsensus om at cornea bør være mer enn 400 µm før UV-lysning, men det forskes på om UV-belastningen kan reguleres slik at tynne hornhinner under 400 µm også kan behandles (sub400). Dette vil føre til at enda flere kan få tilbud om crosslinking og dermed unngå gjennomgående transplantasjon. Siden 2018 har vi kunnet tilby CXL kombinert med laserbehandling, hvor vi fjerner epitelet med PTK-laser i stedet for Amoils børste. Ekker analyserte resultatene av disse behandlingene i masteroppgaven sin, og kunne faktisk konkludere med at de som fikk phototherapeutic keratectomy (PTK) kombinert med CXL, i mange av tilfellene fikk bedre visus og redusert refraksjon, sammenliknet med de som fikk standard CXL-behandling med børste. – Dette samsvarte også med hvordan både vi optikerne og øyelegene
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy