Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap MARIANNE STØPER LINSER BRILLER MED HISTORIER STUDENTER UT I VERDEN Unik jobb på sykehus OPTIKEREN APRIL 2024 N°2
Medisinsk utstyr IIa Naturlige fosfolipider, triglycerider, glyserin Naturlige fosfolipider THEA NORDIC • order.nordic@theapharma.com • www.thea.no Nyhet
N° F N R OPTIKEREN NR 2, 2024 3 Optikerbransjen med kartlegging Netthinnen under lupen Norsk linse-innovatør NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 36 Type 2-diabetes hos yngre gir økt risiko for øyekomplikasjoner 39 Optikere på St. Olavs med unik jobb 44 N etthinnen under lupen – tidlige indikatorer på hjerte- og karsykdom hos kvinner 46 E uropean Life after stroke konferanse, Dublin 11.-12. mars Reportasjer 16 Marianne støpte sin egen fremtid 20 Sviktende syn ga ham en lys ide 22 Optiker-verden møtes i Milano 24 Mokki i medvind 26 Movitra: Italiensk design med patentert beskyttelse 27 Ingen skygger for Silhouette 30 1416 personer fikk synet på plass: Ga håp på Zanzibar 32 «Better vision for everyone» – Madagaskar, et land med behov for øyehelsetjenester Nyheter 6 Barn og syn: Statsråden på banen 7 Nytt fra NOF 7 Optikeren er digital 8 Vet lite om optikere 8 Flere unge voksne sliter med synet 10 Se godt uten bakrute? 12 Øker kompetansen for optikk i butikk 14 Min arbeidsuke 14 Fagutvalget informerer Forsidefoto: Solveig Hovstein Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°2 Bransjenytt 50 Edelsteininspirasjon: Frigjør dristig briljans i briller for fryktløse kvinner 50 V idereutdanning i barns syn og synsutvikling Kongsberg - Deltid
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 3 24/05 26/06 4 26/07 28/08 5 20/09 23/10 6 15/11 18/12 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Dag Øyvind Olsen, Solveig Hovstein ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET HISTORISK FREMDRIFT Bladet du leser, har kommet ut siden 1980. I løpet av disse 43 årene har optikeryrket gått gjennom store endringer. Optikere har i dag langt mer varierte arbeidsdager, med flere rettigheter og større anerkjennelse enn noen gang. I alle disse årene har Norges Optikerforbund hatt en nøkkelrolle som en pådriver for fagutvikling og ansvarliggjøring blant den enkelte optiker. Mye takket være det arbeidet som er gjort, har du et selvstendig ansvar som helsepersonell. Dette arbeidet må ikke stoppe opp. Det må hele tiden videreføres. At en partileder stiller spørsmål til helseministeren i Stortinget om hvordan optikere kan få en større og viktigere rolle i synsomsorgen for barn, er et viktig bevis på det. Eksempelet er fra i vinter. Slikt skjer ikke av seg selv, det er et resultat av politisk arbeid. Optikerbransjen og optikerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge er også sterke bidragsytere til at faget står sterkere i Norge enn mange andre land. På nyåret fikk vi sluttført arbeidet med å lage en ny og tidsriktig digital utgave av Optikeren. Den nye og moderne nettsiden gjør det enklere for deg å lese Optikeren på digitale flater. Der ligger det også klikkbare lenker til referanser, nettsider og annonsører. Vi har overført Optikerens historiske arkiv med søkefunksjon til den nye nettsiden, slik at du kan lese eldre utgaver og finne innhold av spesiell interesse ved noen tastetrykk. Du finner oss her: https://fagtidsskriftet.optikerne.no/ God lesning, på papir eller digitalt. Dag Øyvind Olsen Redaktør
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden til optikerne. no. Denne kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 19.–21. APRIL Generalforsamling Optikerbransjen Landsmøte Norges Optikerforbund Fagkonferanse Kongsberg, Norge www.optikerne.no 28.–29. APRIL Optometry Tomorrow (med fokus på kontaktlinser) Telford, UK www.bcla.org.uk 5.–9. MAI ARVO Vision for the future Seattle, USA www.arvo.org 10.–12. MAI European Academy of Optometry and Optics Helsinki, Finland www.eaoo.online 20.–23. SEPTEMBER Silmo Paris Paris, Frankrike https://en.silmoparis.com/ 24. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference Oslo, Norge https://viewpoint.online/clinical- conference/ PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no transitions.com *90 dagers fornøydgaranti fra du mottar dine Transitions™. Transitions™ kan byttes til klare brilleglass, i samme design eller rimeligere, i samme index og coating. Transitions and the Transitions logo are registered trademarks and Transitions Light Intelligent Lenses is a trademark of Transitions Optical Inc. used under licence by Transitions Optical Ltd. ©2023 Transitions Optical Limited. Photochromic performance is influenced by temperature, UV exposure and lens material. Lens colors simulated for demonstration purposes. Ask your eye care professional for a demonstration in order to experience Transitions lenses for yourself. Frames by RAY-BAN® - Lenses Transitions® Amber. ONE FOR ALL LIGHTS. Fornøydgaranti* Fargeskiftende Transitions™- brilleglass. Tilpasser seg automatisk etter skiftende lysforhold.
OPTIKEREN NR 2, 2024 6 NYHETER NOF ønsker et bedre og tettere samarbeid mellom aktørene i førstelinjen. Offentlig betaling av optikertjenester vil fjerne en viktig barriere for et tettere samarbeid mellom helsestasjon og skolehelsetjeneste og lokal optiker. Guri Melby sendte etter møtet et skriftlig spørsmål til statsråden: «Vil statsråden ta initiativ til at man ser på mulighetsrommet for et bedre samarbeid mellom optikere og skole, helsestasjoner, fastlege og annet helsepersonell for at man skal få en mer systematisk screening av syn hos skolebarn etter fire års kontrollen, sikre bedre samhandling og redusere press på spesialistkompetansen i helsetjenesten?» Melby pekte på at uoppdagede synsfeil kan være medvirkende årsak til redusert læring og mestring hos barn i barne -og ungdomsskolen. - Mange barn vil kunne få hjelp hos en optiker og har ikke synsfeil som nødvendigvis trenger å behandles av en øyelege. Likevel opplever optikere at helsestasjonene vegrer seg for å henvise barna til en optiker, fordi de ikke er en del av den offentlige helsetjenesten og et besøk hos optiker dermed medfører kostnader for familien. Samtidig er ventetid hos spesialist lang, selv for prioriterte pasientgrupper som skole- barn. Og mange barn henvises til slutt likevel til en optiker. Ingvild Kjerkol skriver i sitt svar at det er viktig at synsutfordringer hos barn blir fanget opp tidlig. Her har både optikere, helsesykepleiere, fastleger og øyeleger viktige funksjoner. Hvilke faggrupper man først er i kontakt med, vil avhenge av flere forhold, ikke minst synsutfordringenes karakter. Hun henviste til helsepersonelloven om forsvarlig yrkesutøvelse, dagens ordning med fireårskontroll på helse- stasjon og at man kan kontakte helse- sykepleier utenom faste kontroller for å få en vurdering. «Jeg legger til grunn at relevante faggrupper samarbeider ved behov.» skriver Kjerkol. «De fleste optikere arbeider i et privat marked uten prisregulering eller offentlig finansiering. En endring av dette med innføring av refusjonsordning vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet. Optikerne har i dag fri prissetting og det er usikkert hvordan prisene for pasientene vil bli selv om det skulle bli innført en refusjonsordning for syns- test. Noen kommuner har imidlertid inngått avtale med lokale optikerforretninger om undersøkelse av syn hos skolebarn.» skriver statsråden. - Norges Optikerforbund føler at Guri Melby stiller gode og konkrete spørsmål til helseminister Kjerkol. Melby har god forståelse for utfordringene – både for barna med synsproblemer, men også for hvordan helsesykepleiere har etiske utfordringer med et tettere samarbeid med lokale optikere, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo. Helseministerens svar er mer overordnet og peker på dagens løsninger, som vi vet ikke fungerer optimalt. - Ut fra dette er det bra at vi nå har politikere på Stortinget som ønsker å løfte tematikken, og vil drøfte med Optikerforbundet hvordan barrierene mellom optikere og helsesykepleiere kan senkes. Det vil være bra om dette kan komme høyere på den politiske agendaen, og gjerne en del av den kommende valgkampen, sier Hans Torvald Haugo. £ BARN OG SYN: STATSRÅDEN PÅ BANEN Etter et møte med Norges Optikerforbund, stilte Venstres leder Guri Melby spørsmål til Helse- og omsorgsminister Ingvil Kjerkol om hvordan optikeres kompetanse kan utnyttes bedre for de minste. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: CAMILLA B. JOHANNESSEN – Vi har i dag kunnskap om at dårlig syn påvirker skolehverdagen til barn og unge. Samfunnet har ikke råd til at barn og unge sliter unødvendig i skolen og dropper ut av videregående opplæring, sa NOFs generalsekretær Hans Torvald Haugo til Venstres leder Guri Melby. Han talte ikke til døve ører.
OPTIKEREN NR 2, 2024 7 N Fremdrift terapeutiske Det er satt av midler, og det er et prioritert mål at optikere skal få benytte terapeutiske medikamenter i fremtiden. Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Optikerbransjen, Universitetet i Sørøst-Norge og Norges Optikerforbund, som skal jobbe med dette. Oppstart på arbeidet er på forsommeren. Utenforskap Barn som sliter på skolen og havner i utenforskap, er et stort problem. Noen ganger kan det være synsproblemer som fører til at barn sliter på skolen. Dette var et viktig tema da vi hadde politisk møte med Sosialistisk Venstreparti. Bedre oppfølging av skolebarn og raskere synshjelp der man undersøker mere på kortere tid, er en endring SV ønsker. Sjekk din adresse For at du skal være godt informert om det vi arbeider med og tilbyr deg som medlem, er det viktig at vi har dine riktige kontaktdetaljer. Det innebærer postadresse, e-postadresse og telefonnummer. Gå inn på medlemssidene og sjekk at alt stemmer. Du kan også kontakte oss for hjelp. Må avlaste mer Vi har vært i møte med Helsedirektoratet og informert om rapporten fra arbeidet Erik Robertstad ledet, med om bruk av terapeutiske medikamenter. I rapporten vår, som ble presentert i 2021, peker vi på at hvis optikere kan benytte terapeutiske medikamenter, vil det kunne avlaste helsetjenesten på en god måte. NOF i OPTIKEREN ER DIGITAL Optikeren har nå fått en ny nettside der du enkelt kan lese og søke deg gjennom våre blader. Lett å søke og lett å lese i, med klikkbare lenker til annonsører og referanser. Det er viktige stikkord for den helt nye og fremtidsrettede nettutgaven av Optikeren som nå er lansert. Der skal det være brukervennlig å lese magasinet på alle flater, og raskt komme seg til artikler og det man ønsker å søke seg til. Nettutgaven er tilpasset ulike digitale flater. Optikeren får en helt ny og bedre tilgjengelighet på digitale plattformer. Men samtidig verner vi om papirutgaven. Den trykkes fortsatt på godt papir og distribueres til alle medlemmer i Norges Optikerforbund og Optikerbransjen. Som en fordel for alle abonnenter, slippes den digitale utgaven først uken etter at den er sendt ut i posten. De gamle utgavene av Optikeren forsvinner ikke. De vil fortsatt være tilgjengelige som søkbare PDF-filer, helt tilbake til starten i 1980. Du finner lenke til arkivet på den nye nettsiden. Der er det også informasjon om utgivelser fremover, med frister for materiell, annonser og mye mer. Stillingsannonsene er viktig innhold, og nå kan de gjøres enda mer aktuelle, siden det legges inn aktive lenker der man kan gå til annonsørens oppdaterte nettside. I tillegg har nettsiden til NOF, optikerne.no, en egen ny og dynamisk stillingsportal. I sum er dette et viktig fremskritt for alle, for medlemmer, annonsører og Optikeren som fagtidsskrift. Fornyelsen er gjennomført av Merkur Grafisk, Digifix, Optikerens redaktør og annonseansvarlig. Du finner den nye nettportalen her: https://fagtidsskriftet.optikerne.no/ £
OPTIKEREN NR 2, 2024 8 NYHETER Det viser Forbrukerundersøkelsen som Kantar har gjort for Optikerbransjen. Dette er en undersøkelse som gjennomføres annethvert år. 28 prosent sier de vet ikke hva slags utdannelse optikere har. 19 prosent tror de har fagskole, 36 prosent bachelorgrad og 28 prosent mastergrad. – Norske optikere har solid utdannelse og nyter stor anerkjennelse i befolkningen, selv om mange ikke vet at utdannelsesnivået er på universitetsnivå, sier daglig leder Tina Alvær i Optikerbransjen. I den samme undersøkelsen sier nemlig 76 prosent at de har høy tillit til norske optikere. Blant dem som selv går til optiker, er tillitsscoren på 83 prosent. At optikere er helsepersonell, er det kun 37 prosent av befolkningen som vet, ifølge samme undersøkelse. £ FLERE UNGE VOKSNE SLITER MED SYNET Ser folk flest godt nok? Nei! 76 prosent av Norges befolkning over 15 år trenger briller eller kontaktlinser. Og de yngste velger kontaktlinser fremfor briller. Det viser Forbrukerundersøkelsen 2024. Hvis du synes det er mange brillebrukere, så er faktisk tallene ganske stabile. Kartleggingen er gjennomført annethvert år siden 2005, og andelen har økt fra 67 prosent, men har nå holdt seg stabil siden 2016. Det er en stor økning blant de yngste voksne som nå bruker briller eller linser. Over halvparten av dem som er under 30 år, benytter nå synshjelpemidler, mot rundt en av tre i 2005. GÅR TIL OPTIKEREN Flere enn ni av ti som bruker briller, skaffer seg brillene hos optiker etter en synsundersøkelse. De aller færreste bruker kun ferdigbriller. Ferdigbriller brukes mindre nå enn før. De nådde en topp i 2016. Når man skaffer seg nye briller, er endringer i synet den viktigste årsaken. 78 prosent oppgir at de opplever at synet endrer seg når de får nye briller. £ VET LITE OM OPTIKERE Til tross for at flertallet av befolkningen jevnlig er i kontakt med optikere, er kunnskapen om yrket ganske lav. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: OLE GIMSE ESTENSTAD Daglig leder Tina Alvær i Optikerbransjen synes det er gledelig at de som er i kontakt med optikere, er fornøyde. Men kunnskapen om hva slags utdannelse optikere har og at de er helsepersonell, er lav. FAKTA: • 76 prosent av alle nordmenn over 15 år bruker synshjelpemidler som briller eller kontaktlinser. • 91 prosent som bruker briller, får dem tilpasset av optiker. • Blant dem som bruker briller eller kontaktlinser, sier 83 prosent at de har høy tillit til optikeren. (Kilde: Intervju med 1400 personer over 15 år, gjennomført av Kantar for Optikerbransjen januar 2024)
Selvfølgelig er de det. Og i tillegg hender det at de er syke eller trenger permisjon – akkurat som alle andre i arbeidslivet. Da er det trygt og godt å spille på lag med Optoteam som hjelper til med gode planer for din bemanning. Ingen forplikelser. Ingen faste kostnader. Kun fordeler for deg og din forretning slik at du kan gi topp service til dine kunder hele året. Ta kontakt for en forutsigbar og god håndtering av din bemanning. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 Optikere er vel aldri på ferie? Vi bemanner din optikerforretning
OPTIKEREN NR 2, 2024 10 NYHETER Polestar 4 er en av bilene uten bakrute. Grunnen til valget skal være et bedre design og en romsligere kupe. Leverandøren selv mener at løsningen allerede er velprøvd og kan ha fordeler når man er vant med den. Men hvilke synsmessige forhold kan påvirkes, og hva skal man som optiker/ synsrådgiver være klar over? Hvordan må man bruke synet annerledes? Uten bakrute må man se ved hjelp av en speil-skjerm, som viser bildet fra et kamera som er montert bak på bilen. Biler med kamera finnes fra før, men at man ikke har muligheten til å bytte tilbake til et vanlig speil for å se trafikken bak eller snu seg og se ut, for de som foretrekker det, er nytt. Man mister også oversikten en bakrute kan gi. AVSTAND OG NÆR Fredrik Grufman er en kjent YouTubeprofil i Sverige, som eier og driver eget bilfirma. Han mener en bil uten bakrute går på sikkerheten løs, fordi man ved kjøring blir nødt til stadig å bytte mellom langsyn og nærsyn når man titter i speilet, noe man ikke trenger når man har et speil av den tradisjonelle typen. Progressive briller kan som kjent fungere dårlig når man ser opp på en høyt plassert skjerm. En skjerm ved instrumentpanelet vil kunne fungere bedre for de med progressive briller. Som optikere har lært, men som kanskje ikke alle andre vet, er øynene og linsa i øyet avslappet og fokusert på lang avstand når man kjører bil. Dette gjelder syn fram gjennom frontruta og når man bruker bilens speil. Når man trenger å se noe på nært, trekker musklene seg sammen, slik at linsa blir tykkere, man akkomoderer og øynene konvergerer. Når man da har en skjerm i stedet for bakspeil, må øynene endre fokus fra avstand til nær hver gang man veksler mellom blikk framover og opp til kamera-bakspeilet. Dette er da egentlig en skjerm på nær-avstand. Optikere bør huske å spørre om skjermer som er plassert annerledes enn at de passer ved bruk av standard nærfelt. Rune Brautaset, professor i optometri vid Karolinska institutet, ser både fordeler og ulemper ved Polestars løsning, i en kommentar til svenske Carup.se.: Det tar ikke lang tid å veksle mellom langsyn og nærsyn. Men hvis du er eldre, kan du trenge briller for å se kamerabakspeilet tydelig på nært hold. Det er ikke nødvendig ved bruk av et tradisjonelt bakspeil. Ulempen er at ikke alle har på seg briller som er tilpasset skjermen. Men det kan også være fordeler, siden du får bildet lysforsterket. Dessuten er skjermen alltid justert slik at du får hele bildet. TIDLIGERE ERFARINGER For noen år siden, ble sidespeil erstattet med skjermer på noen lastebiler, og dette har ført til visse utfordringer. Hans Torvald Haugo, generalsekretær i NOF, har blitt kontaktet av arbeidsgivere, ansatte og Norges Lastebileier-Forbund, og det har blitt stilt spørsmål ved to ting: Hvordan påvirker dette synet, og hvordan håndteres ansvarsforholdet i kritiske situasjoner der teknikken gjør hverdagen vanskelig for sjåføren? – Bruk av skjermer i stedet for speil, har noen åpenbare ulemper når det gjelder syn, spesielt for personer med presbyopi. Et speil kan bli delvis tildekket av snø, men likevel brukes. Et kamera som blir tildekket av snø, blir imidlertid raskt ubrukelig. Avansert teknologi har ofte kortere levetid enn enklere løsninger som speil. – Fra et miljøperspektiv antar jeg at slike teknologier ikke er bærekraftige på lang sikt, men det vil ta tid før dette påvirker bilbransjen, tror Haugo. £ Referanser: https://dinside.dagbladet.no/motor/forby- dritten-na/80944682 https://carup.se/kritik-mot-polestars-nyhet-forbjud-skiten/#google_vignette SE GODT UTEN BAKRUTE? Nå kommer det nye bilmodeller uten bakrute. I disse bilene ser du trafikken bak deg via en speil-skjerm. Det kan by på synsmessige utfordringer for godt voksne. TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN Et speil som dekkes av snø, kan børstes og brukes. Det er verre med et kamera.
Designed for fast fitting1 and easy handling.2 Priced to make new wearers smile.1 * Warning: UV-absorbing contact lenses are not substitutes for protective UV-absorbing eyewear, such as UV-absorbing goggles or sunglasses, because they do not completely cover the eye and surrounding area. Patients should continue to use UV-absorbing eyewear as directed. 1. CVI data on file, 2022. Verve Online Survey with ECPs who recommend somofilcon A for new wearers in US, Spain, Italy, UK and Korea. n=249 wearers. 2. CVI data on file, 2019. clariti® 1 day Wearer Experience Survey conducted online in U.S., n=298: sphere, toric or multifocal; habitual FRP, DD, and new wearers who purchased clariti® 1 day; strongly or somewhat agree. The clariti® 1 day family. Here to stay. Future ready. Recommend clariti® 1 day to your new wearers today. The easy way to make new wearers smile. Fast fitting1 88% of eye care professionals agree clariti® 1 day is fast to fit.1 Easy handling2 93% of clariti® 1 day wearers agree their lenses are easy to apply and remove.2 Excellent value1 The benefits of silicone hydrogel at a price comparable to hydrogel.1 clariti® 1 day is the easy choice for health. clariti 1 day family of contact lenses has UV blocking to help protect the eye.*
OPTIKEREN NR 2, 2024 12 NYHETER I fjor høst satte 15 butikkmedarbeidere fra optikerforretninger fra Stavanger i sør til Tromsø i nord seg på skolebenken som pilotstudenter for den nye utdanningen. Basert på ukentlige digitale forelesninger og tre fysiske ukessamlinger på Krona, Kongsberg, har de vært gjennom mye! Denne dagen tar NOFs generalsekretær for seg helsepersonelloven og hva det innebærer for butikkmedarbeidere som medhjelpere for optikere. Innføring av ny teknologi, bærekraft, taushetsplikt og hva som kan delegeres er stikkord for dagen. Det er virkelig en engasjert klasse som tør å stille gode og vanskelige spørsmål om etikk på jobben, blant annet. OMFATTENDE LÆREPLAN På studieplanen er det tre moduler: Oftalmisk optikk og optoteknikk, optikk og øyehelse og bransjekunnskap om optikk som alle gir 10 studiepoeng hver. Utdanningen er utarbeidet i nært samarbeid med optometriutdanningen ved USN og med innspill fra bransjen om deres behov. Fagansvarlig lærer er Elisabeth Neergaard Blix. Hun har lang bransjeerfaring, både som optiker, butikkeier og som styreleder i Synsinformasjon. Hun brenner for bedre opplæring og oppfølging av butikkmedarbeidere. - Når optikere skal ta mer ansvar for øyehelse, er det en stor fordel for alle at deres kolleger har kompetanse og opplever mestring i jobben. I bransjen vår mister vi mange gode medarbeidere, og ikke bare optikere. Det er en av de største kostnadene vi har. Det må vi gjøre noe med, sier Elisabeth. Studentene skal gjennom svært mye ulikt i løpet av året, ved siden av full jobb. Men den erfaringen Elisabeth har gjort dette året, beskriver hun som magisk. - De vil takle jobben på en helt annen måte og tilbakemeldingene fra studentene er overveldende positive. Jeg mener dette er den beste investeringen optikerbransjen kan gjøre. Arbeidslivets skole - For Fagskolens del har dette vært positivt. Det er alltid spennende med ØKER KOMPETANSEN FOR OPTIKK I BUTIKK 15 studenter fra hele landet er nå i innspurten av å fullføre pilotstudiet Optoteknikk for butikkansatte i regi av Fagskolen i Viken. Vi møtte en engasjert klasse som var fulle av lovord om det de har lært. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Denne gjengen jobber alle i optikerbutikk. Noen i små butikker, andre i store. Felles for alle er de nå kan mer og føler seg tryggere i jobben, viser skriftlige tilbakemeldinger. Fagansvarlig lærer Elisabeth Neergaard Blix sier bedriftene er svært fornøyd med å ha fått ansatte med mer kompetanse. – Tilbakemeldingene fra studentene, bedriftene og Fagskolen er alle veldig gode. Det forrige optikerassistent-kurset som ble holdt i Norge, ble avviklet i 1995.
OPTIKEREN NR 2, 2024 13 N gode pilotprosjekter, sier prorektor Nils Ivar Pedersen. Han er ikke bare fornøyd med at klassen ble fylt, men også med at alle studentene ser ut til å fullføre. - For at studiet skal etableres permanent må bransjen ønske det og penger bevilges fra Fylkeskommunen for å tildele studieplasser. Fagskolen er arbeidslivets skole og skoleslaget er i sterk vekst. I Buskerud har den 90 ansatte og 1400 studenter. Antallet studenter er flerdoblet siste fem år. De fleste er voksne og står i jobb. Det betyr mye for å få gode diskusjoner og faglig utveksling. Hvis det vedtas å etablere Optoteknikk som et ordinært studietilbud, vil tidligst mulige oppstart være høsten 2025. Studiet er gratis. £ VI SPURTE TRE STUDENTER HVORFOR DE VALGTE Å TA UTDANNINGEN OG HVILKET UTBYTTE DET HAR GITT: Simen August Irgens, Krogh optikk Majorstuen: Jeg ønsket å få videreutviklet kompetansen på jobb, få formalisere kompetansen og bli en bedre ansatt å jobbe med. Utbyttet har vært stort. Vi har skrapt på overflaten av nesten alt. Vi har fått fordypelse i det vi kunne noe om og for min egen del har jeg fått mye mer trygghet i jobben, både i forhold til anbefalinger, men også med tanke på å hjelpe pasienter med akutte ting. Anna Maria Niemyjska, Specsavers Haugesund: Jeg ønsker å være en enda bedre ressurs på jobben min og få litt bedre perspektiv på det jeg gjør daglig. Perspektivet har blitt større. Det har vært veldig lærerikt og spennende, selv å lære om lover og regler som i utgangspunktet er tørt tema. Det var ekstremt lærerikt for meg. Simone Amalie Elgsveen, Synsam Moelv: Jeg ønsket å være mer tilstrekkelig i et lite team, å kunne gjøre mer enn å bare jobbe med briller. Det har gitt veldig mye trygghet i min rolle som butikkansatt å ta imot kunder og hjelpe til. Vi er en liten plass og har ikke optiker hver dag. Å kunne føle at jeg takler litt andre situasjoner, selv om jeg er alene på jobb. Føle at jeg har mer kontroll. Det har vært til veldig stor hjelp. Simen August Irgens fra Krogh Optikk Majorstuen, Anna Maria Niemyjska fra Specsavers Haugesund og Simone Amalie Elgsveen fra Synsam Moelv er alle godt fornøyd med utbyttet av |utdanningen. Verkstedarbeid, optoteknikk, er en naturlig del av utdanningen. Butikkmedarbeiderne bruker fasilitetene til optometriutdanningen på Kongsberg. Stort engasjement og mange spørsmål i undervisningstimene. Prorektor Nils Ivar Pedersen i Fagskolen Viken (Buskerud) sier det er et stort sug etter mer kunnskap blant folk som er i jobb. Det er Fagskolens spesialfelt. Les mer om utdanningen her: https://fagskolen-viken. no/studier/helsefag/optoteknikk-butikkansatte Du kan også kontakte Elisabeth Neergaard Blix på epost : elisabebl@viken.no og på Fagkonferansen.
OPTIKEREN NR 2, 2024 14 NYHETER Min arbeidsuke Pasientgruppen her på øyelegesenteret er fra 0 til 100 år, noe som gjør optikerjobben ganske unik. Jeg undersøker flest barn og har opp mot 12 pasienter om dagen. Jeg har jobbet på øyeavdelinger ved sykehus i 18 år og flyttet hjemover til Innlandet for 1,5 år siden, da jeg ble spurt om å ta denne jobben. Arbeidsuken her på senteret er som på et sykehus, men siden dette er et øyelegesenter, kan jeg ikke løse takst, selv om arbeidsoppgavene er de samme. Vi jobber med barn fra de er nyfødte, og min oppgave er å vurdere om utviklingen går som normalt eller om det kan være stans i utviklingen slik som f.eks. ved skjeling. Jeg gjør ortoptisk status og tilpasning av synshjelpemiddel ved behov, og samarbeider med øyelegen som gjør vurdering av øyehelsen. For å nevne noen eksempler på pasienter vi har jobbet med den siste tiden, så har vi blant annet undersøkt et barn på litt over et år denne uken, som hadde begynt å skjele innover på venstre øye for kun kort tid siden. Det ble tilpasset en brille med +5,5 og +6,0, og det ble utelukket om barnet hadde andre årsaker til skjeling annet enn den refraktive. Barnet følges så tett i starten for å se om skjelingen rettstilles kun med brille. Et annet tilfelle var et barn på 4 år som kom for vurdering av utoverskjeling. Der fant vi en nærmest utslukket rød refleks på det skjelende øyet. Barnet behandles nå for en intermediær uveitt ved Ullevål sykehus. Ellers har vi undersøkt en voksen mann med dobbeltsyn og partiell abdusensparese, som ble henvist fra optiker for vurdering av eventuelle bakenforliggende årsaker til disse problemene. Avslutningsvis må jeg bare få skryte av felleslunchen på fredager, der matpakka er lagt igjen hjemme, og Irene disker opp med et eller annet godt. Det ser vi fram til hele uka! £ Navn: Ingeborg Camilla Sylling Alder: 45 år Utdannelsessted: Universitetet i Sørøst-Norge USN, Kongsberg. Ferdigutdannet: Bachelor i 2006. Mastergrad Pediatrisk optometri og ortoptikk 2014. Arbeidssted: Hamar Øyelegesenter (4 øyeleger med hjemler som samarbeider). Fagutvalget hadde sitt andre møte for året den 20.mars. Dette møtet handlet i all hovedsak om forberedelser til Fagkonferansen, som holdes i Kongsberg den 19.–21. april. Vi ønsker to nye medlemmer velkommen til Fagutvalget: Trine Tollefsen ble ferdig utdannet optiker i 2008, og jobbet flere år i Brilleland. Siden 2018 har hun jobbet innenfor refraktiv kirurgi, og er i dag ansatt ved Aleris Øyeklinikk i Oslo. Hun har tidligere vært medlem og leder i Etisk råd, men har nå takket ja til å bli med i Fagutvalget. Jantien Bergman de-Graaff var ferdig utdannet optometrist i Nederland i 2009. Hun jobbet i flere år på ulike klinikker og har spesiell erfaring fra fremre segment. Hun var aktiv innenfor det nederlandske optikerforbundet før hun flyttet til Norge i 2017. De første årene jobbet hun i Brilleland, der hun blant annet drev med teleoptometri og var medlem i fagrådet. I 2022 startet hun på deltidsmaster i allmennoptometri ved USN. I dag jobber hun hos Interoptik i Asker. Fagutvalget informerer i Følgende retningslinjer er under revidering: R3 Undersøkelse og tilpasning av kontaktlinser (sist revidert 2017), R4 Undersøkelse av barn (sist revidert 2021) og R10 Undersøkelse av pasienter med diabetes mellitus (siste revidert 2016). Vi har også begynt å se på R11 Undersøkelse av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. På sistnevnte diskuteres det mye rundt ordlyden i retningslinjen, da vi optikere kanskje har en annen tolkning av begrepet «øyeblikkelig hjelp» enn hva helsevesenet ellers har. Arbeidet med den nye retningslinjen R12 Undersøkelse og behandling av pasienter med keratokonus nærmer seg sluttstadiet.
Full frihet, eierskap og svært gode avtaler! Ikke alle optikere ønsker å være en del av en større kjede, men alle ønsker gode betingelser. Som medlem av iC Optical Group beholder du friheten til å drive bedriften din som du vil, samtidig som du nyter godt av svært gode innkjøpsavtaler. iC Optical Group gir medlemsbedriftene best mulige innkjøpsvilkår, samtidig som hver bedrift har et reelt eierskap til alliansen. iC forhandler fram gode innkjøpspriser for alle medlemmene samlet, og du beholder kontrollen over dinegen butikk. iC Optical Group er unik på mange måter. Det er et aksjeselskap hvor hver medlemsbedrift disponerer en aksje, og er medeiere i selskapet. Alle medlemmer skal ha full oversikt over hvordanselskapetdrives. Hovedårsaken til at butikker blir medlemmer hos oss, er valgfrihet og gode økonomiskebetingelser. Vil du vite mer om iC Optical Group? Nøl ikke med å ta kontakt. Telefon: 991 01 417 E-post: ic@opticalgroup.no icopticalgroup.no Fakta iC Optical Group AS • Ble stiftet etter at innkjøpsgruppene Frie Norske Optikere og Interlens slo seg sammen, og har vært i drift siden april2017 • Har i dag 39 medlemsbedrifter spredt overhelelandet • Hver butikk beholder sin egenart i sitt lokale miljø • Svært gode leverandørbetingelser • Alle medlemsbedrifter er medeiere i selskapet • Ingen medlemsavgift
OPTIKEREN NR 2, 2024 16 REPORTASJE Marianne Eeg Tunes beskriver seg selv som en fagnerd. Hun var vår første Norgesmester i optometri, og nå har hun som første optiker i Norden levert ut sklerallinser etter selv å ha gjort avstøpning av pasientens øyne. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN MARIANNE STØPTE SIN EGEN FREMTID Vi er i gang på Helsenett, dialog med fastleger og leger, det har vært veldig positivt og gitt oss en boost.
OPTIKEREN NR 2, 2024 17 R Marianne har jobbet med sklerallinser i mange år. Hun driver i dag stor butikk med fem optikere på Bryne, og har blant annet spesialisert seg på keratokonus og spesielt vanskelige tilfeller. Pasientene kommer både langveis fra, i tillegg til nærområdet. – Vi har mange i vår region som trenger linser for keratokonus. Det hele begynte med at jeg hadde en pasient som øyelegen i Stavanger hadde problemer med å komme i mål med. Hun hadde så spesiell hornhinnefasong at øyelegen anbefalte henne å ta turen til USA. Der var det nemlig mulig å få støpt linser for spesielle øyne. Dette trigget nysgjerrigheten hos Marianne, og hun tenkte at denne muligheten må vi få til Europa. Dette var i 2017. Årene gikk, og så ble denne kompetansen overført til Italia og England, og da kastet Marianne seg på. – Til slutt løsnet det, og jeg fikk gjort de første avstøpningene i Norden her på Bryne i fjor sommer. FØRSTE LINSER ER LEVERT Marianne bruker et slags avstøpningsmateriale som hun putter i en beholder. Den settes på øyet, og når hun tar det av, har hun en avstøpning som sendes til Italia for produksjon. Nå har hun levert spesialstøpte sklerallinser til fire pasienter i nærområdet, og de er fornøyde. – Den ene pasienten har en krevende jobb der han må yte gjennom hele arbeidsdagen. Han var plaget med sklerallinser Nå kan pasienten være på jobb en hel dag uten å tenke på at han har en synshemming Den første avstøpningen som endte opp med en individuell sklerallinse ble gjort i fjor høst. Slik ser den ferdige linsen ut.
OPTIKEREN NR 2, 2024 18 REPORTASJE som han stadig måtte ta ut for å skylle og rense. Det gikk ut over både arbeid og livskvalitet. Når han nå fikk de nye linsene, kan han ha dem på hele dagen uten å gjøre noe. Han kan være på jobb uten å tenke på at han har en synshemming. Men slike linser er ikke for alle. De er for pasienter som har spesielle utfordringer, og de koster langt mer enn ordinære sklerale linser. Det er penger den enkelte pasient må betale selv. – Jeg har en dialog med NAV, men det er usikkert om de vil støtte slike linser. Det vil i så fall bli etter streng individuell vurdering, sier Marianne Eeg Tunes. «Dette er ikke et produkt for massene, men for de få med kompliserte, traumatiske kornea». – De fleste er fornøyde med keratokonuslinsene de får, så dette representerer de spesielle tilfellene der man ellers ikke kommer i mål. Det er veldig gøy å jobbe med dette, fordi det gjør så stor forskjell for pasienten. EN SPESIELL HISTORIE Marianne Eeg Tunes har en spesiell historie som optiker. Hun kommer ikke fra noen optikerfamilie, men driver i dag en av regionens største optikerbedrifter, med 12 medarbeidere på lønningslista, 5 av dem er optikere. Karrieren begynte med praksis i en optikerbutikk på ungdomsskolen, som ble til deltidsjobb og derfra til optikerutdanningen på Kongsberg. Hun stoppet ikke der, men har tatt mastergrad i allmennoptometri samt etterutdanning og praksis i ortoptikk og pediatrisk optometri og en rekke kurs. Hun har fordypet seg i barns synsvansker, svaksynte og de med spesielle utfordringer som keratokonus, og i tilpassing av sklerale linser. – Jeg hadde en god mentor i min tidligere sjef Thomas Bergsaker, og ble inspirert til å jobbe med spesielle linser og svaksynte. På 2000-tallet skjedde det store ting på butikkfronten i Norge, med store konsern som tok over en rekke optikerbutikker. – Butikken vår ble kjøpt opp, og ting ble annerledes. Det førte til at jeg stod ved et veiskille: Valgene var å omskolere meg eller starte for meg selv. Hun valgte det siste og kan feire tiårsjubileum for butikken i år. «Dette er ikke et produkt for massene, men for de få med kompliserte, traumatiske kornea». Butikken er stor og romslig, og klinikkdelen er velutstyrt for å kunne håndtere alle slags pasienter. Her ser man et fremre OCT bilde som viser kontaktlinsa fint sentrert over cornea. Laget mellom linsa og cornea er saltvann.
OPTIKEREN NR 2, 2024 19 R – Vi har blitt en stor bedrift med mange ansatte. Det var ikke et mål i seg selv, men min visjon var å kjenne at jeg hadde en god arbeidsplass, og trygg økonomi til å kunne lønne de som var med meg. SKAL KUNNE HJELPE ALLE Hun startet opp ganske ambisiøst med tre på lønningslista. Bryne ligger i et tett befolket område med nabobyene Stavanger og Sandnes, og med flere store profilerte optikerbutikker. Likevel har hun lykkes. Hva har du gjort for å skille deg ut? – Vi jobber bredt med både god kunnskap om de helt ordinære pasientene, med svaksynte, spesielle kontaktlinser, barn, samsyn og vanskelige caser. Vi kan hjelpe alle som kommer inn, og det har mye å si. Vi legger også vekt på et godt vareutvalg og høyt servicenivå. Marianne er også vant med å fronte saker i pressen, enten det er spesielle pasienthistorier eller noe hun brenner for, som barnebriller. – Det er nok mye jungeltelegraf. Siden vi har spesialkompetanse på svaksynte, får vi også mange tilreisende, fra steder som Sirdal og Egersund. LYS FREMTID? Som arbeidsplass for optikere virker dette som et attraktivt sted å jobbe? – Vi har et sterkt faglig fokus og legger til rette for utvikling. Vi holder oss oppdaterte, optikere oppfordres til å ta videreutdanning, og vi har mye godt og nytt utstyr i klinikken. Vi har vært heldige og fått med gode folk. I optikerbransjen snakkes det stadig om frafall, og noen frykter fremtiden, med mindre faglighet og mer press på salg. Du har lykkes med å gå motsatt vei? – Jeg tror fremtiden for optikere er lys, spennende og utfordrende. Når vi gjør en god jobb, holder et godt faglig nivå og vedlikeholder det vi kan – da blir vi sett på som en god samarbeidspartner av øyeleger. Da stoler de på oss og at vi kan passe på øynene til folk frem til de trenger behandling. Det er viktig, for det er få øyeleger og mye press på dem. £ Valgene var å omskolere meg eller starte for meg selv. Hun valgte det siste og kan feire tiårsjubileum for butikken i år. Marianne Eeg Tunes skapte sin egen arbeidsplass og det som er blitt en stor bedrift: Optikk & Syn på Bryne.
OPTIKEREN NR 2, 2024 20 REPORTASJE – Jeg kan godt ta av meg filterbrillene, men i dag er lyset ekstra vanskelig, sier Rune Ødegård, i det han åpner esken merket «Easy On Off». Han pakker ut et tredelt linseverktøy i delikat grønnfarge, støpt i myk gummi, og monterer raskt sitt selvdesignede linseverktøy. I mer enn en mannsalder har han jobbet som revisor med periodevis tette deadlines og utallige timer overtid. Så dukket de første synsplagene opp i 2013. SNIKENDE PLAGER Han forteller: – Det begynte med at øynene sved og føltes som sandpapir. Plagene ble langsomt verre. Hos optikeren fikk jeg øyedråper mot tørrhet, men tårene fortsatte å renne. Turen videre gikk til undersøkelser både hos optometrist og øyespesialist ved et offentlig sykehus, uten at han fikk svar på hva plagene skyldtes. Han ble også anbefalt å operere øyelokkene, noe som skulle vise seg å heller ikke hjelpe. Lysømfintligheten ble gradvis sterkere og sammen med smerter i øynene, gikk det etter hvert utover konsentrasjonen ved bruk av skarpsynet. Etter tre år var plagene så store at legen ga ham 100 % sykemelding. VÂR FOR SOLLYS – Det har vært noen kraftige humørsvingninger, forsikrer han med en oppgitt latter. – På solrike dager var det så ille at jeg måtte holde meg innendørs med gardinene for. Jeg som alltid har satt stor pris på et friluftsliv med jakt og fiske, nå svidde lyset i øynene. Etter 28 år som revisor, måtte Rune Ødegård oppgi karrieren. Det var ikke lenger mulig å jobbe videre foran en PC. Først etter fire år med diverse undersøkelser, ble diagnosen stilt med anbefaling om å bruke sklerale linser. Dette ga nye utfordringer inntil han fikk en unik idé! TEKST OG FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN SVIKTENDE SYN GA HAM ENLYS IDE Med sitt Easy On Off, har Rune Ødegård utviklet et verktøy som gjør det lettere å ta på og av linser med normale størrelser.
OPTIKEREN NR 2, 2024 21 R Det var en tung tid, i tillegg slet usikkerheten på hva det var som feilte meg. NYE UTFORDRINGER Først i 2017 fikk Rune diagnosen: Computer Vision Syndrome, Meibomian Gland Dysfunction (75 % kjerteltap), meget lav tåreproduksjon, korneal nerveskade og derav meget lysømfintlig. – Jeg ble etter hvert anbefalt å bruke sklerale linser, forteller han, noe som skulle vise seg å gi enda mer hodebry. For samme hva jeg prøvde, var det som umulig å få satt linsene inn på øyet. NÆR VED Å GI OPP Han forklarer: – Linsene skulle legges mellom 3 fingre, eventuelt i små, korte og rette verktøy, fylles med saltvannsoppløsning, og deretter settes inn på øyet. Samtidig skulle en holdt øyelokkene til siden med den andre hånden. Selv med hjelp av kona, var det et mareritt å få dem både av og på. Det heter seg at inntil 35 % av de som begynner med linser, gir opp. Jeg var nær ved å føye meg til den samme statistikken, sier han. EN LYSENDE IDÉ Rune fikk linsene rett før jul i 2018, og høytiden ble preget av fortvilelse og sinne. Av sin optometrist hadde han fått ulike verktøy, men alt var for smått til å være til nytte. Fingrene kom allikevel i veien. Han trengte fri sikt til å se hva som skulle inn på øyet. Idéen om å designe et eget linsestativ slo ned i ham en kveld han studerte formen på et stearinlys. Som dansk tradisjon for mange tilsier, har familien Ødegård levende lys på juletreet. Formen på tuppen av lyset, var den samme som på linsen. Fjernet han veken, fikk han et perfekt utgangspunkt til å plassere linsen og i tillegg fylle «skålen» med saltvannsoppløsning. En slik modell kunne gi et verktøy som ga ham fri sikt inn på øyet og frie hender. HØYST ANERKJENT I dag, seks år senere, har han designbeskyttelse i Europa, USA og Norge for sitt linseverktøy kalt Easy On Off. Resultatet etter mange måneders testing og faglig rådgivning fra øyelege Sten Ræder og optometrist Erik Robertstad, resulterte i at en prototype av verktøyet ble testet ut på pasienter til optometrister og studenter ved USN i Kongsberg. Deretter ble det foretatt justeringer basert på alle tilbakemeldingene. Verktøyet har siden høstet anerkjennelse av optometrister og øyeleger som et av verdens beste. NYTT MÅL – Stativet fungerer for alle som sliter med å håndtere harde eller myke kontaktlinser, med mindre de er «skuddredde» (har for følsomme øyne/sterk blunkerefleks). Verktøyet gjør det mulig å legge fra seg linsen slik at hendene er frie til selve innsettingen på øyet. Nå som både linseverktøyet og stativet(den tredje hjelpende hånden) er i produksjon, har jeg et neste prosjekt på trappene, ivrer den opprinnelige revisoren som nå har blitt gründer. £ FAKTA: • Rune Ødegårds neste prosjekt er blant annet å utvikle et hjelpemiddel/en sugekopp for å håndtere nattlinser for barn og unge. For å få satt dette i produksjon, har han startet innsamlingsaksjon på bidra.no. • Hvis tilstrekkelig mange av landets optikere/optometrister yter bidrag på 1-3000 kroner til videreutvikling av Easy On Off konseptet, vil kanskje den beste komplette linseverktøykassen komme fra Norge, sier han. • Drop out-prosenten vil kunne bli vesentlig redusert, og mange flere linseslitere vil komme til å se bedre og ellers få en mye enklere hverdag. Blir dette en suksess, skal det først avsettes 30 % av årsoverskuddet til tiltak for bedre øyehelse, det er vedtektsfestet. Verktøyene selges fra nettbutikken: easyonoff.no Rune Ødegård, som selv slet med å få satt inn og tatt ut kontaktlinsene, har utviklet et eget linseverktøy som frigjør hendene og som gjør at man kan se hva en bør. Easy On Off er det eneste verktøyet som kan brukes til både påsetting og uttak av myke og harde linser, og har vakt oppmerksomhet utover landets grenser. (Foto: Maciej Krzysztof)
OPTIKEREN NR 2, 2024 22 REPORTASJE For den som ønsker å delta på en slik giga-messe, er det smart å bruke tid i forkant, gjøre avtaler med noen utstillere og ellers la det være tid til å ta ting på sparket og suge inn inntrykk. Mido er stedet for å la seg inspirere av trender og teknologi, og av det som finnes i den store optikerverdenen. På de neste sidene kan du møte mennesker med spesielle historier, fra norske Mokki, til italienske Movitra og østerrikske Silhouette. £ Her er også noen andre glimt fra Mido 2024. OPTIKER-VERDEN MØTES I MILANO 1200 utstillere fra 50 land. Besøkende fra 160 land. Det er ganske utrolig! Og det er verdens største messe innen optikk og optometri: Mido TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Utstillere: Det er nær 30 000 besøkende innom de ulike messehallene i løpet av Mido-helgen. Samtidig er det ikke trangt. Det er luftig, åpent og mange hvileplasser. Ørgreen: Danske utstillere som Ørgreen, har store stands. Der er det travelt, og mange oppkjøpere er innom for å se på årets kolleksjon. Aru: Noen bruker humor i markedsføringen, kanskje på grensen av hva som er lov? Men Aru er i høyeste grad et seriøst merke signert arkitekt og designer Daniela Verazzo, som hun etablerte i 2019. Navnet Aru kommer fra japansk og betyr sol, skarpt lys, en vakker vårdag.
OPTIKEREN NR 2, 2024 23 R Protest?: Ved første øyekast en protest mot industrien? Men ved nærmere ettersyn en snodig og smart måte å markedsføre briller på. Det skapte stor oppmerksomhet. Polette holder miljøfanen høyt med bruk av resirkulerte materialer. Og det de selv sier, er briller av høy kvalitet til lav pris. Theo: Fra minimalistisk til ekstravagant, men aldri kjedelig. Fargerike Theo fra Belgia skiller seg ut hvor enn de er, også på Mido. De har også blitt et etablert merke i Norge. Blackfin: Klar og stilren solbrille fra italienske Blackfin og deres nye kolleksjon i titan.
OPTIKEREN NR 2, 2024 24 REPORTASJE Med bakgrunn fra barnehage, ønsket Moshe Ohana fra Oslo å produsere de beste og riktigste brillene for små barn i alderen 0–5 år. Nå har Mokki to kolleksjoner til barn, en hverdagsbrille og en tilleggsbrille med polarisert glass, for situasjoner der det er en fordel. – Barn liker ikke briller, derfor har jeg hele tiden vært opptatt av å lage morsomme briller av høy kvalitet, for da vil de elske dem, sier en entusiastisk utstiller på Mido. FRA NORGE TIL VERDEN Design og lager er i Oslo, mens materialene lages i blant annet Japan. Distribusjon skjer i dag til store deler av verden, og salgskanalen er i hovedsak butikker som selger babyutstyr. I andre land, som Polen og Romania, selges brillene i optikerbutikker. – Vi mener det er naturlig at optikerforretninger har brillene, for da får foreldre god veiledning og man tar seg tid til å finne riktig brille. Brillene skal sitte godt og kunne tåle mye når barna er ute og leker. Det lages nå også briller til både større barn og tenåringer. MOKKI I MEDVIND Mokki var eneste norske utstiller på Mido. Produsenten som er mest kjent for sine Click & Change briller til små barn, opplever nå et internasjonalt gjennombrudd. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Innovasjon og kvalitet – nøkkelen til suksess. Mokki Click & Change er mer enn bare en brille; det er en helhetlig løsning for å ivareta barns øyehelse, med mål om at hver forelder skal anse Mokki som det beste valget for sine barn, sier Moshe Ohana.
OPTIKEREN NR 2, 2024 25 R PRISBELØNT PRODUSENT Etter messen 100 % Optical i London i vinter, har College of Optometrists ønsket å stille ut brillene i det nyoppussede British Optical Association Museum. – Denne anerkjennelsen fra en så prestisjefylt institusjon, understreker den betydelige innsatsen som er lagt ned for å bringe Mokki Click & Change til markedet. Produktet har ikke bare vunnet priser i land som Japan, Tyskland, Storbritannia, og USA, men det har også mottatt bred anerkjennelse for sin innovative design og funksjonalitet, sier Moshe Ohana. – Mokki fremhever at engasjement og lidenskap for å forbedre synshelsen gjennom innovativ design, må gjelde for alle, også de aller minste barna. – Jeg ønsker også å uttrykke min dypeste takknemlighet til Bonnie Uchermann, førstelektor/optiker, som har vært en uvurderlig støtte gjennom denne lange reisen. Vår suksess er også hans suksess, og vi fortsetter vårt arbeid med fortreffelighet som mål. £ Det driftige Oslo-firmaet har også lansert solbrille- kolleksjon for voksne. Mokki opplever sterk vekst. Salgsøkningen i årets tre første måneder er på hele 23 prosent globalt, og veksten ventes å øke ytterligere i løpet av året.
OPTIKEREN NR 2, 2024 26 REPORTASJE Ideen var et helt ny type brille som kan legges sammen på en måte som beskytter glassene. Nå har Philippo, Diego og Giuseppe tatt patent på løsningen over hele verden og har funnet sitt største marked i USA. Movitra, som selskapet heter, designer og produserer alle modeller i Italia. Error 404 er grunnmodellen både solbriller og innfatninger for ordinære glass er bygget på. Men det har blitt mye prøving og feiling siden oppstart i 2016, før Movitra er der de er i dag, med en stor kolleksjon. SVEISET PÅ – Det har ikke vært noen enkel vei å gå med produktutviklingen. Etter to år fikk vi utviklet den første metallrammen, der vi sveiset den spesielle mekanismen på metall. Da fikk vi det til, og vi benytter nå samme metode også på innfatningene i acetat, sier grunnlegger Giuseppe Pizzuto. Vi møter ham mellom travle avtaler, der han viser frem årets kolleksjon for oppkjøpere på Mido. Covid-perioden ble brukt til å utvikle nye modeller og til å re-brande selskapet. Nå er målet å doble veksten år for år, de to neste årene. FLERE VALGMULIGHETER – Error 404 som ble vår ikoniske modell, er videreutviklet i ulike fasonger og farger. Lukkemekanismen er i titan, innfatningen i rustfritt stål og broen i aluminium. Alt vi gjør er for en grunn, og vi har andre modeller i ren titan for vektbalansens skyld. – Alle valgene vi tar, er basert på funksjonalitet og ytelse, balansert med italiensk design-tankegang. Innfatningen kan rotere rundt seg selv, slik at den kan brettes på begge sider av rammen. Glassene er beskyttet for skade fra uhell og oppskraping. Glassene er levert av Zeiss. £ MOVITRA: ITALIENSK DESIGN MED PATENTERT BESKYTTELSE En advokat, en 3D-utvikler og en journalist i Milano kom opp med en glup idé. Det ble det briller av! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Patenten gjør at brillene kan vris og glassene beskyttes. Giuseppe Pizzuto har gått fra kommunikasjonsbransjen til å starte og lede Movitra. Deler av årets kolleksjon som ble presentert på Mido.
OPTIKEREN NR 2, 2024 27 R Som liten gutt var Michael Schmied med bestefar på fabrikken. Han var omgitt av selskapet, ved middagsbordet, over alt. Nå feirer Silhouette 60 år, med oppdatert kolleksjon. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: SILHOUETTE OG DAG ØYVIND OLSEN INGEN SKYGGER FOR SILHOUETTE Brillene fra Silhouette har fått prøve seg under ekstreme påkjenninger i verdensrommet mange ganger.
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy