OPTIKEREN nr. 2 - 2024

OPTIKEREN NR 2, 2024 6 NYHETER NOF ønsker et bedre og tettere samarbeid mellom aktørene i førstelinjen. Offentlig betaling av optikertjenester vil fjerne en viktig barriere for et tettere samarbeid mellom helsestasjon og skolehelsetjeneste og lokal optiker. Guri Melby sendte etter møtet et skriftlig spørsmål til statsråden: «Vil statsråden ta initiativ til at man ser på mulighetsrommet for et bedre samarbeid mellom optikere og skole, helsestasjoner, fastlege og annet helsepersonell for at man skal få en mer systematisk screening av syn hos skolebarn etter fire års kontrollen, sikre bedre samhandling og redusere press på spesialistkompetansen i helsetjenesten?» Melby pekte på at uoppdagede synsfeil kan være medvirkende årsak til redusert læring og mestring hos barn i barne -og ungdomsskolen. - Mange barn vil kunne få hjelp hos en optiker og har ikke synsfeil som nødvendigvis trenger å behandles av en øyelege. Likevel opplever optikere at helsestasjonene vegrer seg for å henvise barna til en optiker, fordi de ikke er en del av den offentlige helsetjenesten og et besøk hos optiker dermed medfører kostnader for familien. Samtidig er ventetid hos spesialist lang, selv for prioriterte pasientgrupper som skole- barn. Og mange barn henvises til slutt likevel til en optiker. Ingvild Kjerkol skriver i sitt svar at det er viktig at synsutfordringer hos barn blir fanget opp tidlig. Her har både optikere, helsesykepleiere, fastleger og øyeleger viktige funksjoner. Hvilke faggrupper man først er i kontakt med, vil avhenge av flere forhold, ikke minst synsutfordringenes karakter. Hun henviste til helsepersonelloven om forsvarlig yrkesutøvelse, dagens ordning med fireårskontroll på helse- stasjon og at man kan kontakte helse- sykepleier utenom faste kontroller for å få en vurdering. «Jeg legger til grunn at relevante faggrupper samarbeider ved behov.» skriver Kjerkol. «De fleste optikere arbeider i et privat marked uten prisregulering eller offentlig finansiering. En endring av dette med innføring av refusjonsordning vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet. Optikerne har i dag fri prissetting og det er usikkert hvordan prisene for pasientene vil bli selv om det skulle bli innført en refusjonsordning for syns- test. Noen kommuner har imidlertid inngått avtale med lokale optikerforretninger om undersøkelse av syn hos skolebarn.» skriver statsråden. - Norges Optikerforbund føler at Guri Melby stiller gode og konkrete spørsmål til helseminister Kjerkol. Melby har god forståelse for utfordringene – både for barna med synsproblemer, men også for hvordan helsesykepleiere har etiske utfordringer med et tettere samarbeid med lokale optikere, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo. Helseministerens svar er mer overordnet og peker på dagens løsninger, som vi vet ikke fungerer optimalt. - Ut fra dette er det bra at vi nå har politikere på Stortinget som ønsker å løfte tematikken, og vil drøfte med Optikerforbundet hvordan barrierene mellom optikere og helsesykepleiere kan senkes. Det vil være bra om dette kan komme høyere på den politiske agendaen, og gjerne en del av den kommende valgkampen, sier Hans Torvald Haugo. £ BARN OG SYN: STATSRÅDEN PÅ BANEN Etter et møte med Norges Optikerforbund, stilte Venstres leder Guri Melby spørsmål til Helse- og omsorgsminister Ingvil Kjerkol om hvordan optikeres kompetanse kan utnyttes bedre for de minste. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: CAMILLA B. JOHANNESSEN – Vi har i dag kunnskap om at dårlig syn påvirker skolehverdagen til barn og unge. Samfunnet har ikke råd til at barn og unge sliter unødvendig i skolen og dropper ut av videregående opplæring, sa NOFs generalsekretær Hans Torvald Haugo til Venstres leder Guri Melby. Han talte ikke til døve ører.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy