OPTIKEREN NR 2, 2025 48 FAGSTOFF MENINGSYTRING: HVA ER EGENTLIG ETIKK I BRANSJEN VÅR? TEKST: KRISTIN SYVERTSEN BETTUM Etikk er et omdiskutert tema i bransjen vår, da vi er en privatisert helseaktør som blander helsefaglig informasjon med kommersielle produkter. Vi skal dekke behov, ikke lage behov – og blir opplært til at vi ikke skal korrigere om det ikke foreligger symptomer. Men er det egentlig etisk riktig å ikke fullkorrigere et barn? Etter flere år i bransjen opplever jeg at mye av det vi gjør baserer seg på kliniske retningslinjer, utdanning, teknologisk utvikling og fagmiljøet som helhet. Mye baserer seg også på erfaringer vi gjør oss, da vi jobber med mennesker. Barn er en stor kundegruppe hos optikere, enten de kommer med brilleseddel fra sykehus eller trenger synsundersøkelse hos oss. I NOF sine kliniske retningslinjer står det at cykloplegi alltid bør vurderes for å oppnå en eksakt måling av barnets refraktive tilstand – likevel har vi ingen kliniske retningslinjer om krav til fullkorreksjon hos barnet. Det er flere «normer» på hvordan man skal korrigere etter en cyklorefraksjon. Noen opererer med å trekke fra en halv dioptri, mens andre halverer resultatet. Noen velger også å fullkorrigere om full visus er oppnådd under cyclorefraksjon. Likevel har jeg inntrykk av at det er få som kontrollerer hva barnet faktisk ser med korreksjonen som blir gitt etter at cykloplegika har avsluttet virkning. HVORDAN KAN VI FULLKORRIGERE? Jeg opplever at mange barn tåler fullkorreksjon. Samtidig er det mange som først oppnår tilfredsstillende visus ved å redusere sfærisk pluss. En etterkontroll etter cykloplegika er derfor nøkkel for å kunne fullkorrigere, og det er først da man får oversikt over hvilken korreksjon som er riktig for barnet. Dette er uansett noe som bør være standard for å kunne undersøke behov for nærtillegg, samt kontrollere at gitt korreksjon ikke påvirker samsynet negativt. I tilfeller hvor barnet får redusert visus av fullkorreksjon, kan man videre lage en behandlingsplan over hvordan man på sikt kan oppnå fullkorreksjon. Prøvelinser som barnet kan sove med, kan være en fin måte å se om økt plusskorreksjon gir visusbedring over tid – da snakk om dager/ en uke. Ved store hypermetropier eller avvik fra refraksjon gjort uten cykloplegika, hender det jeg setter på prøvelinser når barnet er dryppet. Dette krever flere etterkontroller av optiker, men åpner muligheten for raskest mulig fullkorreksjon av barnet. Det er vel dette vi alle ønsker? Denne metoden gir også raskere svar på om barnets syn krever andre behandlingsmåter. Om tilfredsstillende visus ikke oppnås over tid ved økt pluss i kontaktlinsene, kan en progressiv korreksjon vurderes for å fullkorrigere hypermetropien på nært. Det vil også være tilfeller hvor barnet eller foreldrene ikke ønsker kontaktlinser, men dette bør være et alternativ så vi får fullkorrigert flest mulig, raskest mulig. Jeg opplever ofte at selv de skeptiske barna synes det er greit når kontaktlinsen først kommer på. Jeg informerer både foreldrene og barna om at kontaktlinsene kan sitte på til de kommer til meg igjen og setter sjeldent en etterkontroll senere enn syv dager. Ofte har foreldrene noe erfaring med kontaktlinser, slik at de får dem ut om det skulle være nødvendig. Jeg passer likevel på at vi er tilgjengelige de første dagene, og setter ikke på kontaktlinser lørdag ettermiddag. Barn har sjelden tørre øyne, så det gir sjelden reaksjoner, og ofte hender det at barna ønsker å starte med kontaktlinser innen vi er ferdige med behandlingsløpet. HVA ER ETIKK I BRANSJEN VÅR? Vi er opptatt av å jobbe etisk, da vi er en privatisert helsefaglig bransje. Det etiske spørsmålet om når et barn bør eller ikke bør korrigeres, er en faglig diskusjon som optikere ved gjentatte ganger står ovenfor. I utdanningen var det mye snakk om at symptomer skal være grunnlag for behandling – noe som også praktiseres i butikkene. Vi
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy