OPTIKEREN NR 2, 2025 50 FAGSTOFF TEKST: JAANUKA ARULANANTHAM OG MARTIN ØLANDER ‘’ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT’’ - HVA INNEBÆRER DET? Arbeidsgivers styringsrett er et begrep alle arbeidstakere og tillitsvalgte bør kjenne til. Det er viktig å forstå hva som ligger i begrepet fordi det angir rammene for hva arbeidsgiver kan og ikke kan gjøre i forhold til deg som ansatt. Styringsretten innebærer at arbeidsgiver, som den ene parten i arbeidsavtalen, har en myndighet til ensidig å treffe løpende beslutninger som direkte eller indirekte har virkning for arbeidstakeren. Det er få andre kontraktsforhold hvor den ene parten har en slik inngripende beslutningskompetanse overfor den andre. Vesentlige deler av arbeidsretten har blitt til for å oppstille et vern mot den makten som styringsretten gir arbeidsgiver. Styringsretten er en ulovfestet rett som har blitt utviklet gjennom rettspraksis over mange år. Den gir arbeidsgiver en rett til å lede, fordele, organisere og kontrollere arbeidet i sin bedrift. Styringsretten er imidlertid begrenset av mange andre rettsgrunnlag. Både lover, arbeidsavtalen, eventuelle tariffavtaler, særavtaler og andre avtaler arbeidsgiver er bundet av, vil innskrenke denne retten. Det stilles også krav om at styringsretten må utøves på en saklig og forsvarlig måte. Jo mer inngripende en beslutning er overfor arbeidstaker, desto strengere krav stilles det. Det er flere grunner til at arbeidsgiver har blitt tildelt en slik rett. For det første er den varen eller tjenesten arbeidstaker tilbyr (arbeidsytelsen), uløselig knyttet til arbeidstakeren som person. Videre kan økonomiske og andre mål for virksomheten vanskelig oppnås uten en hierarkisk organisering av arbeidet. Arbeidsavtalen har også karakter av å være en ufullstendig kontrakt. Det ville vært vanskelig å regulere alle sider av arbeidsforholdet ved kontraktsinngåelse. Styringsretten er en ‘’restkompetanse’’ for forhold som ikke er regulert i arbeidsforholdet. De mest aktuelle lovpålagte begrensningene av styringsretten følger av vernelover som arbeidsmiljøloven, ferieloven og likestillingsloven. For optikere kan det også være aktuelt å se nærmere på helsepersonelloven. Innskrenker helsepersonelloven arbeidsgivers styringsrett? Helsepersonelloven § 16 pålegger alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å være organisert på en slik måte at helsepersonell er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I lovens forarbeider legges det vekt på at den som yter helsetjeneste skal ha handlefrihet og være sikret en uavhengighet i sin faglige vurdering. Dersom virksomheten organiseres på en måte som er til hinder for dette, vil helsepersonell være forpliktet til å melde fra til helsemyndighetene, jf. hpl. § 17. Slik sett representerer bestemmelsene i helsepersonelloven begrensinger i arbeidsgivers styringsrett og frihet til å organisere virksomheten. Dersom vi ser på endring av arbeidsoppgaver i lys av helsepersonelloven, kan man tolke det dithen at endringer som fører til at helsepersonell ikke lengre står fritt til å gjøre forsvarlige og frie vurderinger, kan være ulovlige. En slik endring kan for eksempel være at helsepersonell blir satt til å gjøre arbeidsoppgaver utenom sitt fagfelt, som går på bekostning av tiden brukt til forsvarlig konsultasjon med pasient. Et annet eksempel kan være at en ansatt pålegges uforsvarlig tidspress for å øke produksjonen, til fordel for mer omfattende konsultasjoner. Det er likevel viktig å understreke at alle slike saker må vurderes individuelt. £ AKADEMIKERFORBUNDET INFORMERER Opplever du endringer i dine arbeidsoppgaver? Ta kontakt med Akademikerforbundet på raadgivning@akademikerforbundet.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy