OPTIKEREN NR 2, 2026 14 REPORTASJE intelligens. Behandling av tørre øyne og tørr AMD står også på menyen, forteller Beata Eva, og tilføyer: – Det er veldig viktig at vi optikere oppdager sykdommer i en tidlig fase og har et godt samarbeid med øyelege. Goran eksemplifiserer med en fersk hendelse fra egen praksis: – En optiker som jobber her har hatt høyt trykk. Vi kjørte på screening, en rask måling viste høyt trykk igjen. Da har vi etter alle viktige undersøkelser satt diagnosen glaukom – hun ville fått skade dersom vi ikke hadde undersøkt. Det kan gi et samfunnsproblem med sykemelding og synsproblemer, og forringet livskvalitet. Det er viktig at vi gjør preventive tiltak før behandling er påkrevd. Dette er ikke minst viktig med tanke på en aldrende befolkning med flere sykdommer og tilstander i øyet. Bruk av teknologi for tidlig oppdagelse, er en nøkkel her, det er paret samstemte om. – Teknologien med KI vil gi deg gradering, slik at det blir enklere å avgjøre når det skal behandles. Jeg vil ikke vente til katarakten er tett hos en 80–90-åring, jeg vil operere det litt tidligere, sier Goran. Nytt utstyr kommer hele tiden. Det går raskt. Og hvis en assistent betjener utstyret, må uansett en kvalifisert person se på bildene. – Det burde vært krav om dokumentasjon av kunnskap etter en viss tid. Det har man for eksempel i USA og England. Der tar man eksamen etter fem år for å dokumentere at man har lært noe nytt. I Norge får du diplom som optiker eller øyelege og er det resten av livet. Men man må jo fylle på med ny kunnskap! Vi trenger rett og slett et kunnskapsløft? – Ja, det er viktig at det blir en test. Når du i England jobber med gradering av diabetes retinopati (vurderer øyebunnsbilder av pasienter med diabetes), vet du aldri når det kommer en vurdering av kunnskapene dine. På slutten av året kan du få en score. Er den ikke god nok, må du ta fem uker etterutdanning. – I Norge må det bli klarhet rundt regler for bruk av utstyr og KI, ellers blir det kaos, for alle vil jo ha nytt utstyr og tjene penger på det, sier Goran. – Og det er ikke poenget. Poenget med screening er at vi hjelper samfunnet på riktig måte. Dere mener at folk på min alder, midt i 50-årene, skal screenes for øyesykdommer? – Per i dag fungerer helsesystemet slik at man i hovedsak kun skal screenes dersom det er høy risiko for sykdom. Men vi har noen sykdommer der vi ikke kan vite det. Dersom det blir billig nok å screene, bør vi gjøre mer av det, fremholder Goran Petrovski. Beata Eva mener det også er viktig at de som er interessert, får informasjon og opplæring om ulike øyesykdommer, slik at de kan få rask hjelp av optiker eller lege. – Vi holder foredrag om grå stær, tørre øyne, AMD og mange andre viktige øyesykdommer, samt hvilke behandlingsmuligheter som finnes for dem. Vi snakker om sykdommene, det er viktig å holde slike foredrag. Goran, som også er netthinnekirurg og forsker på stamceller på Ullevål, gjennomførte ett tusen linseoperasjoner i fjor. Det er tredjeparten av alle linseoperasjoner som gjennomføres på hele øyeavdelingen ved Ullevål sykehus. Han mener vi kan bli mer effektive. – Det er nok også fortsatt mye jantelov i Norge, sier Goran. Han fikk nylig en pris for sin forskning og innovasjon, foran 4000 øyeleger i Polen. Slikt ville ikke skjedd i Norge. Goran forsker på hornhinne- og netthinnestamceller, i samarbeid med albinismeforeningen i Norge og Norges Blindeforbund. Goran Petrovski holder ofte foredrag. Her på øyehelseseminaret til Dagens Medisin før jul i fjor.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy