OPTIKEREN nr. 2 - 2026

Student i praksis RASKERE SYNSHJELP DEMENTE PASIENTER OPTIKERIDENTITET Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap OPTIKEREN APRIL/MAI 2026 N°2

Near sighted/ Far-sighted Multifocal Astigmatic Multifocal Astigmatic NEW Daily. Toric. Multifocal Toric. The first and only full family of daily disposible contact lenses*2 With the ACUVUE® OASYS MAX 1-Day Family of contact lenses you can now cover more than 96% of eyes.3 Available for all your visual needs: * Full/complete family consists of sphere, multifocal, toric, and multifocal toric contact lenses § 2025 GfK sell out data, 12 global markets 1. JJV Data on File 2024, First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens in US, 2. JJV Data on File 2025, World’s First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens, 3. JJV Data on file. 2024. SKU Coverage Claims for ACUVUE® OASYS MAX 1-Day and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL Brand Contact Lenses ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use available on https://www.e-ifu.com © Johnson & Johnson AB 2026. ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day for ASTIGMATISM, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL for ASTIGMATISM are trademarks of Johnson & Johnson. 2026PP04238. INTRODUCING THE FIRST AND ONLY§1 Product images for illustrative use Want to be the first to know more about the the new products? Sign up today by scanning the QR code or visit: forms.office.com/r/Pem6S6Xrna

N° OPTIKEREN NR 2, 2026 3 N Bransjenytt 50 ZEISS ClearMind 50 Julbo og Kilian Jornet BliOptiker blir ny Møt Syver fra Team Pølsa Optiker + øyelege = sant! NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 24 Akademikerforbundet informerer 32 Validering av norsk IReST – en standardisert lesetest for voksne 34 Når pasienten er dement 36 Ble demensvennlig klinikk 38 Barnedemens starter med dårligere syn 42 Kvisemiddel kan gi store problemer med tørre øyne 44 Konvergensinsuffisiens hos 16-åring med nærarbeidsrelaterte symptomer 46 Laserbehandling ved grønn stær 48 Humanitært arbeid på trappene 48 Blir du med oss på Academy? Reportasjer 12 S creening, KI og fagkunnskap kan løse problemer innen øyehelse 16 Optikerstudent i praksis 20 En søkende optiker søker svar 26 Optiker’n på «Vestsia» i Kongsberg 30 Katarakt og øyeskader i Tanzania 52 Min arbeidsuke Leder 4 Vær på vakt! Nyheter 6 SSB og lønn i 2025: Så stor var lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige optikere 7 Vet du hvor pasientsamtalen havner? 8 Ny klinisk retningslinje: Keratokonus 10 Databriller på jobb 10 BliOptiker i ny drakt Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet Forside: Veileder Jantien Bergman og student Ravn Næss i samspill. Foto: Trude Henrichsen N°2 R F

Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 3 22.05 22.06 4 03.08 31.08 5 25.09 26.10 6 13.11 14.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2135 MILJØMERKET VÆR PÅ VAKT! Da jeg begynte å jobbe som journalist i radio og avis, var det meste tungt og manuelt. Lydopptakeren vi drasset med oss ute på reportasjer for NRK, veide fem kilo. Redigeringen foregikk ved at man fysisk klippet i magnetbånd, ofte med hjelp av en egen tekniker. Bilder ble fremkalt manuelt på et mørkerom. Internett og mobiltelefoner var ikke en del av arbeidshverdagen. I dag kan man bruke kunstig intelligens for å gjøre research, lage tekstforslag, bilder og illustrasjoner. Men her skal man være på vakt! Jeg bruker et automatisk tekstverktøy for å transkribere videointervjuer for å legge inn bildetekst. Øyelegen jeg nylig intervjuet brukte begrepet «høygradige myope». På tekstingen ble det «høygravide myope». Det lo jeg av først, men det var jo logisk. KI valgte den informasjonen den var matet med. Resultatet ble helt feil. Meningen ble noe helt annet enn det som faktisk ble sagt. Her gjelder det å være årvåken! Og slik er det med all bruk av KI, ikke minst innen helsevesenet, når det gjelder pasientsikkerhet, kommunikasjon og faglig utøvelse av yrket. Dette er en tematikk vi kommer inn på i flere av artiklene i denne utgaven. En utvikling som går raskt, og som krever stadige kompetanseløft blant optikere for å holde tritt. Hvis ikke kan man bli akterutseilt. Og som flere har sagt: Verken leger eller optikere vil bli overflødige i fremtiden, så lenge man tar i bruk nye verktøy og følger med tiden. Samtidig er det ingenting som er så viktig som egen kompetanse og å stole på egne vurderinger. Og at systemer er på plass for å ivareta pasientsikkerheten. God lesning Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430

AKTIVITETSKALENDER 15.–17. MAI European Academy of Optometry «Vision for quality of life» Riga, Latvia https://eaooconference.com/ 19.–20. SEPTEMBER Optometridagarne Gøteborg, Sverige https://optikerforbundet.se/­ optometridagarna-2026/ 22. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference Oslo, Norge https://clinicalconference.eu/ 25.–28. SEPTEMBER Silmo Paris optikkmesse Paris, Frankrike https://www.silmoparis.com/en 30. SEPTEMBER–4. OKTOBER American Academy of Optometry Anaheim, California, USA https://aaopt.org/ 20.–21. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge https://www.usn.no/aktivitetskalender/kvm/2026 27.–29. NOVEMBER World Congress of Optometry Riyadh, Saudi Arabia https://sso.org.sa/en/sso2026-wco6/ PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no Transitions og Transitions-logoen er registrerte varemerker for Transitions Optical, Inc. brukt under lisens av Transitions Optical Limited ©2025 Transitions Optical Limited. Fargeskiftende ytelse kan variere med farge og glassmaterialer og påvirkes av temperatur og UV-eksponering. Innfatninger fra Persol & Oakley, Transitions® Color Touch™-glass i fargen Sapphire helfarget og gradert. Den valgte innfatningen er kanskje ikke tilgjengelig for salg. ULTRADYNAMISKE GLASS ALLTID MED ET HINT AV FARGE 2 effekter: gradert og helfarget 5 farger

OPTIKEREN NR 2, 2026 6 NYHETER SSB OG LØNN I 2025: SÅ STOR VAR LØNNSFORSKJELLEN MELLOM MANNLIGE OG KVINNELIGE OPTIKERE TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Tabellen fra Statistisk sentralbyrå viser gjennomsnittlig månedslønn for en rekke profesjoner innen helsevesen og helsetjenester, både i offentlig og privat sektor i 2025. Optikere havner ganske «midt på treet» i denne oversikten. Mannlige optikere hadde en gjennomsnittlig brutto månedslønn på 63 000 kroner, mens kvinner hadde 56 300. Hvis vi sammenligner eksempelvis optikere med sykepleiere, er lønnsnivået ganske likt. Men kvinnelige optikere kommer dårligere ut enn kvinnelige sykepleiere – hvis man sammenlignet lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i de to yrkene. Blant ergoterapeuter, logopeder og audiografer, er det nesten helt lik lønn mellom menn og kvinner. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner, er større blant optikere enn innen de fleste andre helseprofesjoner. Slik var gjennomsnittlønnen for ansatte i helsetjenesten i 2005. £

OPTIKEREN NR 2, 2026 7 N VET DU HVOR PASIENTSAMTALEN HAVNER? Det spørsmålet stiller Bjørnar Antonsen og Anders Austlid Taskèn, begge gründere i sikkerhetsselskapet Vidd Medical, i Dagens Medisin. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Når et nytt KI-verktøy vurderes, handler diskusjonen nesten alltid om funksjonalitet: Sparer det tid? Fungerer det i arbeidsflyten? Er kvaliteten god nok? Dette er viktige spørsmål. Men de er ikke tilstrekkelige, mener artikkelforfatterne. SPØRSMÅLENE SOM BØR STILLES Som klinikere og teknologer mener de at følgende spørsmål bør stilles ved enhver innføring av KI i pasientnært arbeid: Hvor prosesseres dataene? Skjer det i Norge, i Europa, eller på servere underlagt amerikansk jurisdiksjon? Svaret har direkte konsekvenser for hvem som i ytterste konsekvens kan kreve tilgang. Hva skjer hvis leverandøren endrer vilkår? Kan vi bytte ut systemet? Har vi sporbarhet? Det finnes i dag europeiske språkmodeller som kan driftes lokalt, på norsk infrastruktur, uten at pasientdata deles med modelleverandøren. Kombinert med norskspråklige modeller kan hele kjeden driftes av norske fagmiljøer, med full kontroll over alle ledd. KI- basert journalføring kjører allerede i produksjon på norske sykehus – på dedikert infrastruktur i Norge, med kommunikasjon over Norsk helsenett. PASIENTEN FORTJENER Å VITE En pasient som deler sine mest sårbare erfaringer i en konsultasjon, gjør det i tillit til at informasjonen behandles forsvarlig. Den tilliten er grunnmuren i klinisk praksis. Hvis vi ikke kan svare pasienten på hvor samtalen havner og hvem som kan få tilgang, har vi et problem som handler om noe mer grunnleggende enn teknologi, skriver artikkelforfatterne. Generalsekretær Hans Torvald Haugo har i flere år hatt en sentral rolle i European Council of Optometry and Optics (ECOO), med pasientsikkerhet over landegrensene, lagring av pasientdata og bruk av kunstig intelligens som spesialfelt (European Health Data Space). Han sier optikere skal, som alt helsepersonell, ha kontroll på alle data: hvor de er, hvordan de blir bearbeidet, og hvem som kan få tilgang. – Artikkelen beskriver utfordringene ECOO har hatt stor oppmerksomhet på i arbeidet med datadeling i Europa: Både pasientene og helsetjenestene kan ubevisst og ufrivillig bidra til å dele sensitive data. EU har iverksatt deling av pasientdata over hele Europa og ivrer etter bruk av kunstig intelligens. Men det er ikke så problemfritt som mange gir inntrykk av. KI kan ha gode faglige løsninger, men er ikke alltid like sikkert når vi snakker om datasikkerhet, sier Hans Torvald Haugo. £ TAKKES AV ECOO I artikkelen «Building Trust in Digital Health: ECOO’s Contribution to the eHealth Stakeholder Group» reflekterer Hans Torvald Haugo over sin seks år lange rolle som ECOOs representant i Europakommisjonens interessentgruppe for e-helse. Den skisserer ECOOs bidrag til diskusjoner om digital helsepolitikk og fremhever innsatsen for å styrke pasienttillit og databeskyttelse innenfor utviklingen av det europeiske helsedataområdet (EHDS). Som den eneste organisasjonen som representerer øyehelse i dette forumet, jobbet ECOO for å sikre at sensitive helsedata ikke behandles som varer, og at faglige og etiske hensyn forblir sentrale i Europas digitale helsepolitikk. Dette arbeidet er viktig fordi beslutninger tatt på europeisk nivå vil forme hvordan helsedata er tilgjengelig, deles og beskyttes i årene som kommer. Gjennom aktivt engasjement har Hans Torvald bidratt til å ivareta pasientenes tillit, opprettholde faglige standarder og sørge for at den primære øyehelsesektorens stemme blir hørt i det utviklende digitale helselandskapet. Lenke til nyhetsbrev fra ECOO: ECOO-news-eHealth-Stakeholder-Group.pdf (Pressemelding fra ECOO) Hans Torvald Haugo

OPTIKEREN NR 2, 2026 8 NYHETER NY KLINISK RETNINGSLINJE: KERATOKONUS Norges Optikerforbund har nå utarbeidet og publisert en helt ny klinisk retningslinje. Den omhandler keratokonus. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Retningslinjen er utarbeidet av Fagutvalget og den ble godkjent av styret i mars. Retningslinjen R12 Keratokonus har vært et omfattende arbeid. – Siden keratokonus fortsatt regnes som en relativt sjelden øyesykdom, har fagutvalget vært i kontakt med enkeltoptikere, Universitetet i Sørøst-­ Norge og sykehusoptikere for å innhente råd basert på erfaring, kunnskap og evidens, sier Rasmus Gudmundsen. Han er leder av Fagutvalget i Norges Optikerforbund. – Retningslinjen bygger derfor på en kombinasjon av klinisk erfaring, kunnskapsbasert praksis og evidens fra litteraturen. Fagutvalget har samlet dette for å utvikle en retningslinje som skal bidra til at optikeren kan oppdage, undersøke og håndtere keratokonus, sier Rasmus Gudmundsen. Retningslinjen er omfattende. Retningslinjen beskriver kliniske kjennetegn, hensiktsmessige undersøkelser, håndtering og behandling av pasienter med keratokonus. Keratokonus er en bilateral, asymmetrisk øyesykdom som resulterer i progressiv tynning av kornea, med karakteristisk utseende på overflaten og økt irregularitet og/eller astigmatisme. Keratokonus utvikles som oftest i 15–25-årsalderen. Ved progresjon og økt alvorlighetsgrad kan keratokonus føre til større skader på kornea, som gir store brytningsforstyrrelser, monokulært dobbeltsyn og alvorlig synssvekkelse. Optikere i Norge skal være kjent med undersøkelsesmetodene som avdekker keratokonus, for å forebygge synsforverring og redusert livskvalitet for pasienter med øyesykdommen. Du finner hele retningslinjen på optikerne.no £ Fagutvalget består av Rasmus Gudmundsen, Kristin Seland Ágústsdóttir, Jantien Bergman, Trine Tollefsen og Svein Magne Roten (som ikke er til stede på dette bildet).

Vi i Optoteam merker at mange av våre mest erfarne kolleger fortsatt har mye å gi, selv om de har trappet ned eller gått av med pensjon. Nå bygger vi en egen pool for deg som ønsker å holde kompetansen ved like, møte pasienter og være en del av et fagmiljø – helt på dine egne premisser. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 Bli en del av Optoteams Seniorpool! Er du en erfaren optiker som savner faget – men ikke tidsklemma? Vi gjør det enklere å være optiker • 100 % fleksibilitet: Du velger selv når du vil jobbe. Vil du ta noen vakter i travle perioder, eller kanskje bidra en fast dag i måneden? Du har full frihet til å si nei til oppdrag. • Fokus på det faglige: Du gjør det du er best til – å undersøke pasienter og gi faglige råd. Vi tar oss av alt papirarbeid, forsikringer og administrasjon. • Sosialt og faglig fellesskap: Som konsulent i Optoteam blir du en del av laget. Vi inviterer deg med på våre fagsamlinger og sosiale treff. • En viktig ressurs: Din erfaring er gull verdt for både pasienter og yngre kolleger. Hvorfor bli med i vår Seniorpool? Høres dette interessant ut? Vi søker ingen lang CV eller søknad – vi er interessert i din erfaring og ditt engasjement. La oss ta en uforpliktende prat over en kaffe (eller på telefon) om hvordan du kunne tenke deg å bidra. Kontakt oss i dag for en hyggelig samtale: Thanh Tran, +47 952 39 778 - thanh@optoteam.no Andreas Ringkjøb, +47 996 17 762 - andreas@optoteam.no

OPTIKEREN NR 2, 2026 10 NYHETER DATABRILLER PÅ JOBB Kun 1 av 3 vet at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til synsundersøkelsen. Det viser nye tall fra Helsepolitisk barometer, gjennomført av Kantar. Undersøkelsen viser et betydelig kunnskapsgap rundt rettigheter knyttet til syn på arbeidsplassen. – Når 2 av 3 ikke vet at de har krav på synsundersøkelse betalt av arbeidsgiver, handler det om manglende informasjon og om rettigheter som i praksis ikke brukes, sier Tina Alvær, daglig leder i Optikerbransjen. Regelverket er klart: Arbeidsgiver skal tilby synsundersøkelse før oppstart og deretter regelmessig etter oppstart, dersom den ansatte jobber jevnlig og en vesentlig del av dagen foran skjerm. Dette gjelder både for deltid- og heltidsansatte. Likevel er det mange som betaler synsundersøkelsen selv, eller går med plager uten å vite at arbeidsgiver har et ansvar for å tilrettelegge. – Arbeid foran skjerm er i dag normalen for store deler av arbeidslivet. Da er det viktig at ansatte vet at synsbelastning og synsproblemer er en del av arbeidsmiljøet, fortsetter Alvær. Feil syn eller manglende tilpasning kan gi hodepine, slitne øyne, nakke- og skulderplager, og i verste fall redusert arbeidsevne og økt sykefravær. – Det er et paradoks at vi snakker mye om forebygging i arbeidslivet, samtidig som en så konkret og lovfestet rettighet er ukjent for flertallet. Her bør både arbeidsgivere, verneombud og fagforeninger være mer på banen, sier Alvær. (Kilde: Pressemelding fra Optikerbransjen) £ På grunn av dramatisk lave søkertall tok daværende Synsinformasjon et krafttak i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Norges Optikerforbund og lanserte i 2013 kampanjen BliOptiker. De første årene deltok man på utdanningsmesser over store deler av landet, på stand sammen med universitetet, og senere på egenhånd. Studentambassadører har hele tiden vært et viktig element i kommunikasjonen, både på messer og senere på sosiale medier. De seneste årene har deltakelse på fysiske messer blitt færre, men nå har kampanjen fått en ny visuell identitet på plakater, brosjyrer, bannere og merch. BliOptiker driftes nå av Optikerbransjen alene. Den nye profilen ble tatt i bruk på utdanningsmessen på Lillestrøm på senvinteren, og ny nettside ble lansert. Målet har vært å skape en kampanje som både er gjenkjennelig, engasjerende og tidløs, og som speiler en bransje i utvikling. Rekruttering er en av de viktigste sakene for Optikerbransjen og deres medlemmer. Behovet for kompetente optikere er stort, og det vil fortsette å øke i årene som kommer. – Våre medlemsbedrifter er helt avhengige av å rekruttere dyktige fagpersoner for å kunne møte etterspørselen i markedet og levere gode tjenester til kundene sine. Derfor må vi jobbe langsiktig, målrettet og profesjonelt med å synliggjøre hvor attraktivt og meningsfylt optikeryrket er, sier Tina Alvær. Hun understreker at en felles og tydelig rekrutteringskampanje gir større gjennomslagskraft enn om aktørene skulle jobbet hver for seg. – Med BliOptiker samler vi bransjen om ett budskap og én retning. Det styrker både synligheten, kvaliteten og effekten av rekrutteringsarbeidet vårt, sier hun. £ BLIOPTIKER I NY DRAKT BliOptiker er Optikerbransjens rekrutteringskampanje for optiker- utdanningen. 13 år etter lanseringen har den fått ny drakt. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: ANETTE RAMSTAD Dette er den nye visuelle profilen til BliOptiker På utdanningsmessen på Lillestrøm var det stort trøkk, og mange var nysgjerrige på funduskameraet som var utlånt av Essilor Norge.

High oxygen delivery, (Dk/t 114), supports long daily wear and ocular health DAILY | Silicone Hydrogel Powered by the technology of | DK/NO · Tlf + 45 86 27 17 66 | SE · Tlf 020 795045 | Ordre Web www.visioncare.dk | B2B Mail order@visioncare.dk Outstanding wearing experience Myopia Care

OPTIKEREN NR 2, 2026 12 REPORTASJE SCREENING, KI OG FAGKUNNSKAP KAN LØSE PROBLEMER INNEN ØYEHELSE Ekteparet Petrovski er stolte av å introdusere DRSPlus kameraILLUME-systemet for første gang i Norge, et stort fremskritt innen screening for diabetes retinopati og andre retinale tilstander. – Dette høyteknologiske bildesystemet gjør det mulig med svært nøyaktig tidlig påvisning og gir betydelige forbedringer i forhold til tradisjonelle metoder, og sikrer at pasientene får den mest presise omsorgen, fremholder de.

OPTIKEREN NR 2, 2026 13 R Nå har de også åpnet klinikk og butikk på Eidsvoll, en drøm Beata Eva har hatt i mange år. Få fagpersoner i disse profesjonene i Norge kan skilte med en like imponerende CV som ekteparet Petrovski. Professor Goran er en internasjonalt anerkjent og priset øyelege, netthinnekirurg og forsker, med daglig virke på Ullevål sykehus og i private klinikker. Han står på scener i hele verden og holder entusiastiske og fargerike fagforedrag. Beata Eva Petrovski har doktorgrad i preventiv folkehelse og statistikk, hun er forsker, statistiker og epidemiolog og fullførte utdannelsen som optiker på Kongsberg for to år siden. For ti år siden landet de i Norge, etter karriereløp og utdanninger fra så mange land, at det kan ta pusten fra de fleste. Nå er de klare for en entusiastisk mottakelse etter å ha overtatt c)optikk sin klinikk på kjøpesenteret Thon på Eidsvoll. – Vi tilbyr vanlige optikertjenester, briller og kontaktlinser, men også ekspresslevering av briller når folk har behov for det. Og så tilbyr vi kliniske tjenester som screening for grå- og grønn stær, diabetes retinopati og AMD, ved hjelp av kunstig Ekteparet Beata Eva Petrovski (optiker) og Goran Petrovski (øyelege) fra henholdsvis Ungarn og Makedonia, har bragt dynamitt til norsk øyehelse. Og de bidrar gjerne med noen eksplosive innspill. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I tillegg til spesialiserte tjenester for AMD, diabetes retinopati og grå stær, tilbyr klinikken også omfattende behandlinger for tørre øyne og tørr AMD (eye-light®), inkludert avansert diagnostisk testing og terapier. – Vårt fokus på å tilby komplette løsninger betyr at pasientene kan få tilgang til alt fra rutinemessige øyeundersøkelser til komplekse øyehelseproblemer eller kirurgiske problemer, alt under ett tak.

OPTIKEREN NR 2, 2026 14 REPORTASJE intelligens. Behandling av tørre øyne og tørr AMD står også på menyen, forteller Beata Eva, og tilføyer: – Det er veldig viktig at vi optikere oppdager sykdommer i en tidlig fase og har et godt samarbeid med øyelege. Goran eksemplifiserer med en fersk hendelse fra egen praksis: – En optiker som jobber her har hatt høyt trykk. Vi kjørte på screening, en rask måling viste høyt trykk igjen. Da har vi etter alle viktige undersøkelser satt diagnosen glaukom – hun ville fått skade dersom vi ikke hadde undersøkt. Det kan gi et samfunnsproblem med sykemelding og synsproblemer, og forringet livskvalitet. Det er viktig at vi gjør preventive tiltak før behandling er påkrevd. Dette er ikke minst viktig med tanke på en aldrende befolkning med flere sykdommer og tilstander i øyet. Bruk av teknologi for tidlig oppdagelse, er en nøkkel her, det er paret samstemte om. – Teknologien med KI vil gi deg gradering, slik at det blir enklere å avgjøre når det skal behandles. Jeg vil ikke vente til katarakten er tett hos en 80–90-åring, jeg vil operere det litt tidligere, sier Goran. Nytt utstyr kommer hele tiden. Det går raskt. Og hvis en assistent betjener utstyret, må uansett en kvalifisert person se på bildene. – Det burde vært krav om dokumentasjon av kunnskap etter en viss tid. Det har man for eksempel i USA og England. Der tar man eksamen etter fem år for å dokumentere at man har lært noe nytt. I Norge får du diplom som optiker eller øyelege og er det resten av livet. Men man må jo fylle på med ny kunnskap! Vi trenger rett og slett et kunnskapsløft? – Ja, det er viktig at det blir en test. Når du i England jobber med gradering av diabetes retinopati (vurderer øyebunnsbilder av pasienter med diabetes), vet du aldri når det kommer en vurdering av kunnskapene dine. På slutten av året kan du få en score. Er den ikke god nok, må du ta fem uker etterutdanning. – I Norge må det bli klarhet rundt regler for bruk av utstyr og KI, ellers blir det kaos, for alle vil jo ha nytt utstyr og tjene penger på det, sier Goran. – Og det er ikke poenget. Poenget med screening er at vi hjelper samfunnet på riktig måte. Dere mener at folk på min alder, midt i 50-årene, skal screenes for øyesykdommer? – Per i dag fungerer helsesystemet slik at man i hovedsak kun skal screenes dersom det er høy risiko for sykdom. Men vi har noen sykdommer der vi ikke kan vite det. Dersom det blir billig nok å screene, bør vi gjøre mer av det, fremholder Goran Petrovski. Beata Eva mener det også er viktig at de som er interessert, får informasjon og opplæring om ulike øyesykdommer, slik at de kan få rask hjelp av optiker eller lege. – Vi holder foredrag om grå stær, tørre øyne, AMD og mange andre viktige øyesykdommer, samt hvilke behandlingsmuligheter som finnes for dem. Vi snakker om sykdommene, det er viktig å holde slike foredrag. Goran, som også er netthinnekirurg og forsker på stamceller på Ullevål, gjennomførte ett tusen linseoperasjoner i fjor. Det er tredjeparten av alle linseoperasjoner som gjennomføres på hele øyeavdelingen ved Ullevål sykehus. Han mener vi kan bli mer effektive. – Det er nok også fortsatt mye jantelov i Norge, sier Goran. Han fikk nylig en pris for sin forskning og innovasjon, foran 4000 øyeleger i Polen. Slikt ville ikke skjedd i Norge. Goran forsker på hornhinne- og netthinnestamceller, i samarbeid med albinismeforeningen i Norge og Norges Blindeforbund. Goran Petrovski holder ofte foredrag. Her på øyehelseseminaret til Dagens Medisin før jul i fjor.

OPTIKEREN NR 2, 2026 15 R – Vi burde vært mer stolte av egen forskning og innovasjon enn det vi er. Det gjelder også på produktsiden. Jeg jobber også med norske Bulbitech som lager VR kamera, med nyeste teknolog, som også vil forandre optikerbransjen. Med rask screening av visus, synstest som gjøres automatisk, og synsfelttest som før kunne ta 20 minutter, kan dette gjøres på ett minutt her; det er revolusjonerende. – Vi viser til verden at testing av kontrastsensitivitet må tas på alvor på samme måte som visustest på folk. Kontrast må testes i fremtiden. I dag tester ikke optikere det, fordi det er for plundrete og tar for lang tid. I andre land er Bulbitech mer kjent enn i Norge. Det er synd, sier Goran Petrovski. Hans store interesse for teknologi kom fra ingeniørbakgrunnen. Han forteller entusiastisk om en avtale med et firma fra Japan, som lager et kamera som kobles til mobiltelefonen og bruker kunstig intelligens som gir beskjed om du har grå stær og i hvilken grad. – Vi har problemer med subjektiv diagnostisering og vurdering av etterstær hos optikere som ikke er så erfarne og venter med å sende pasienter videre til behandling. Men tilbake til klinikken på Eidsvoll. Hvordan havnet dere her? Dere har tatt over klinikken til veteranen Lise Bjørnsen? – Bedriften kom til salgs. Det er nær Gardermoen, noe som er fint hvis folk vil få rask hjelp. Eidsvoll hadde heller ikke så mye øyehelsetjenester tidligere, og vi var opptatt av å introdusere noe nytt, nye behandlinger og nytt utstyr. Vi opplever at folk er nysgjerrige, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger, sier Beata Eva Petrovski. Hun synes folk ofte får for lite informasjon om de løsningene som finnes. – For oss det er viktig at de føler det godt og trygt. Vi tar oss god tid. £ Vi tror at forebygging er nøkkelen til å opprettholde langsiktig øyehelse. Beata Eva Petrovski sitt arbeid innen folkehelse, fokuserer på tidlig oppdagelse og intervensjon for vanlige øyesykdommer. – Gjennom vår proaktive tilnærming hjelper vi pasientene med å håndtere sine tilstander før de når mer alvorlige stadier, forbedre deres livskvalitet og bevare synet, sier Beata Eva Petrovski. – Som en del av våre innovative tjenester integrerer vi også telemedisin for å tilby fjernkonsultasjoner og støtte for pasienter. Dette er spesielt verdifullt for pasienter som trenger en second opinion eller oppfølging. Vår bruk av kunstig intelligens i diagnostiske verktøy og behandlingsplanlegging forbedrer nøyaktigheten og effektiviteten av pasientomsorgen, og gjør det lettere å oppdage subtile endringer i retinale bilder og andre diagnostiske resultater, sier Goran Petrovski. Han nevner også at kunstig intelligens ikke skal erstatte øyeleger, men at øyeleger som ikke bruker kunstig intelligens, vil bli erstattet av øyeleger som gjør det.

OPTIKEREN NR 2, 2026 16 REPORTASJE Han er midt i åtte ukers praksis hos Interoptik Asker. – Nå er det ekte med ekte konsekvenser, kommenterer Ravn, og følger etter optiker og mentor Jantien Bergman til synsprøverommet. Pasienten er klar og har allerede gitt sin godkjennelse til at det er en student som skal foreta dagens synsundersøkelse. Jantien tar plass i stolen ved siden av og følger konsentrert med. FORPLIKTENDE Det er første gang klinikken har tatt imot en tredjeårsstudent, og Jantien har satt av to timer i uken til veiledning. – Selv om han har vært ansatt her som lørdagshjelp de siste to årene, er det noe annet å skulle være hans mentor, understreker hun. – Det forplikter å gi ut en praksisplass, det krever at du har tid og kapasitet til å gi god oppfølging. OPTIKERSTUDENT I PRAKSIS Å være praksisstudent i tredje, er ganske annerledes sammenlignet med i første klasse. Det er slutt på kun å observere og måle opp og montere briller, sier Ravn Næss. TEKST OG FOTO: TRUDE HENRICHSEN

OPTIKEREN NR 2, 2026 17 R Ravn er ikke redd for å prøve seg frem. Han kvier seg heller ikke for å spørre om det er noe. Det hjelper å være på og tydelig i hva du ønsker å lære, forsikrer hun fornøyd. FRA STUDIE TIL ARBEIDSLIV Ravn undersøker pasienten nøye før han rådfører seg med sin mentor. Her kreves en enkel korrigering av styrken, ellers kan pasienten gå fornøyd hjem. – Det er stor forskjell på praksisen jeg er i nå i forhold til tidligere, kommenterer Ravn. – Første året hadde vi kun en uke hvor vi for det meste observerte hvordan det var å jobbe i en optikerbutikk. Denne gangen som praksisen er i åtte uker, gir det et helt annet innblikk i selve bransjen. På skolen er det mest fokus på faget, og mange får seg nok en overraskelse når de må forholde seg til at optikerfaget også handler om butikk. Når det gjelder pasientene, synes jeg det gikk overraskende fort å bli vant til å behandle dem, selv om det var litt stressende i starten. ANNERLEDES ARBEIDSHVERDAG Jantien tar ordet: – Skolen er som en simulator hvor studentene først begynner med å løse en diagnose. Virkeligheten er stikk motsatt: Pasientene kommer med symptomer som for eksempel små blødninger, de kan kanskje se dobbelt, eller ha diabetes som det er opp til deg å finne ut av. Du må vite: Haster det med å sette i gang behandling? Hva er videre handlingsplan? Det er derfor det er så viktig å være i praksis, understreker hun. – De aller fleste pasientene har «normale øyne». Du må se mange av dem før du begynner å se andre ting. Høyt volum gir EN VIKTIG DUGNAD – Formålet med praksisukene er å gi studentene mengdetrening og å la de bli eksponert for den arbeidshverdagen de aller fleste skal ut i, understreker Therese Backe Martiniussen. Hun er studentkoordinator og universitetslektor ved USN. – Ordningen er en slags dugnadsinnsats hvor bedriftene bidrar til å gi studentene et mest mulig realistisk inntrykk av hvordan en optikers hverdag kan fortone seg. Studentene er også i tett dialog med skolen underveis og har konkrete arbeidskrav og mål som må innfris i løpet av perioden. Min oppgave er å ha den overordnede oversikt og et tett samarbeid med de ulike optikerbutikkene. Kjedekontorene er også flinke til å bidra om det skulle oppstå utfordringer underveis. Har det en sjelden gang vært behov for å bytte praksisplass, har de bistått med det. FELLES NYTTE – Selv om ikke bransjen får betalt for å ta imot studenter, ser de fleste ordningen likevel som en positiv ressurs for dem, understreker Martiniussen. – Enkelte optikere kan synes det er litt skummelt i starten å plutselig bli konfrontert med det de gjør. Man har sine egne rutiner, og når en student lurer på hvorfor, må du reflektere over hva du faktisk driver med. Tilbakemeldingene fra bransjen er likevel at selv om det ikke nødvendigvis er en inntektskilde å ha en student, bidrar det til et bedre arbeidsmiljø og kunnskapsbygging. Ikke minst bidrar de til å utdanne nye, skolerte optikere, understreker Martiniussen, som oppfordrer flere i bransjen til å støtte opp om ordningen. – Særlig på Østlandet trengs det flere praksisplasser. Trygg i rollen: – Det gikk overraskende fort å bli vant til å behandle pasienter, selv om det var litt stressende i starten, medgir Ravn Næss.

OPTIKEREN NR 2, 2026 18 REPORTASJE rutine og raske avgjørelser, det er det du trenger for å kunne ta stilling til ting du kanskje kun kjenner fra lærebøkene. VARM I TRØYA – Hvordan har praksisperioden vært? – Selv om jeg kjente Jantien og mange av pasientene fra før, tok det likevel tid før jeg fant meg helt til rette. Har du et snev av nevrotisisme i deg, er det lett å bli stresset, forteller han, og ler. – Det gikk noen dager før jeg begynte å føle meg avslappet. Du kjenner på at det ikke lenger bare er teori, men at feil kan gi store konsekvenser. Heldigvis har jeg en veileder som tar seg god tid både med pasientene og meg. Jeg har lært masse de ukene jeg har vært her. INNSPILL TIL ETTERTANKE – Selv om det koster meg litt tid å ha en praksisstudent, lærer jeg også mye av deg, utbryter Jantien, og ser bort på Ravn. – Du stiller meg spørsmål om ting jeg tar som en selvfølge. Jeg skulle imidlertid ønske at praksisordningen var organisert på en annen måte. Slik det er nå, blir det arrangert jobbintervjuer for 3. klasse før jul. Automatisk burde det innebære at når en butikk ansetter en student, forplikter de seg til å ha vedkommende i praksis. Jeg skulle gjerne ha beholdt Ravn her videre. Jeg føler allikevel en forpliktelse som optiker å bidra med å heve kompetansenivået av våre optikere generelt, uansett hvor de ender opp i landet. Det er til pasientens beste, og forhåpentligvis blir erfaringen i praksis noe Ravn tar med seg i resten av karrieren sin. £ FAKTA: I alle tre studieårene i bachelorutdanningen i optometri skal studenten ha praksis i privat optometrisk virksomhet. Studenten er selv ansvarlig for å finne praksisplass. Praksisstudenten skal veiledes av en autorisert optiker med minimum ett års erfaring, godkjent kontaktlinsekompetanse og rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter. I tredje studieår skal studenten i vårsemesteret ha praksis i 8 uker (uke 8-16). I denne perioden vil studenten arbeide med pasienter og relaterte arbeidsoppgaver som synsundersøkelser (briller og kontaktlinser) og tilpassing og produksjon av briller og andre synshjelpemidler. (Kilde: Universitetet i Sørøst-Norge) Arbeidskrav Loggbok Loggbok fra praksis rapporteres to ganger: a) etter fire uker, og b) etter åtte uker, og skal inneholde følgende: Observasjoner • 15 synsundersøkelser • 2 nytilpasninger av kontaktlinser • 3 etterkontroller av kontaktlinser Egne synsundersøkelser (30 totalt) • 20 synsundersøkelser for briller • synsundersøkelser hvor diagnostiske medikamenter er benyttet Kontaktlinser • 3 tilpassinger av sfæriske kontaktlinser • 1 tilpassing med toriske kontaktlinser • 1 tilpassing med multifokale kontaktlinser • 5 etterkontroller av kontaktlinser • 5 opplæringer av kontaktlinsepasienter Optoteknikk • 40 veiledninger i glassløsninger • Sliping/montering/kontroll av 40 par brilleglass/par Tett oppfølging: – Det er godt å ha en tydelig veileder, sier Ravn Næss, som her blir holdt i ørene av mentor Jantien Bergman. Mengdetrening: Tredjeårsstudentene skal blant annet foreta 20 synsundersøkelser for briller.

Click & Change SØK OM B2B-TILGANG PÅ MOKKI.COM DESIGNET FOR SMÅ ØYNE UNDER UTVIKLING. Elsket og anbefalt av foreldre. 95% av kunder sier at barnet deres faktisk beholder Click & Change-brillene på, i motsetning til andre de har prøvd. PRISVINNENDE, PATENTERT SYSTEM. Tilby briller som faktisk blir sittende på. 98% av kunder mener at Click & Change er de beste brillene de noen gang har prøvd på sine barn. Click & Change er prisvinnende briller for barn fra 0 til 5 år, og en av de mest etterspurte barnerammene på markedet. For deg som optiker er rammen levert Rx-fitted og scannet, så bestilling av glass går raskt og smertefritt direkte fra Shamir. Base curve 6 gir en behagelig, lett buet passform som sitter trygt på barnets ansikt og sikrer god optisk korreksjon. Rammene leveres enten som solbrille med sertifisert UV420-beskyttelse eller med demolens, som du som optiker enkelt bytter ut med glass tilpasset barnets behov. Det smarte klikk- systemet gjør resten.

OPTIKEREN NR 2, 2026 20 REPORTASJE EN SØKENDE OPTIKER SØKER SVAR Kleri Kostas Håvold har hele livet vært nysgjerrig og søkende på liv og karriere. Hun har kartlagt hvordan kollegaer opplever sitt profesjonelle liv som optiker. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN

OPTIKEREN NR 2, 2026 21 R På fagkonferansen i Stavanger i fjor, presenterte hun arbeidet med den upubliserte studien av sine dybdeintervjuer av norske optikere. Hun har brukt en teknikk som heter Crafted Stories, en analysemetode basert på hermeneutisk fenomenologi. Det er en filosofisk tilnærming som kombinerer studiet av levd erfaring (fenomenologi) med tolkning av mening (hermeneutikk). Den fokuserer på hvordan mennesker forstår verden. Kleri forklarer: – Mennesket har behov for å forstå livserfaringene sine og gi dem mening. Noen erfaringer forstår vi med en gang, andre ganger drøyer det. Det kan ta tid å vente inn forståelsen, slik at den får komme og lande, men i fenomenologisk hermeneutikk tar man seg tid til dette. Livets ulike fasetter og dimensjoner, eller fenomener om du så vil, påvirker oss mennesker enten vi ser dem eller ikke. Og når vi ikke ser dem, da går heller ikke meningen opp for oss. Å stå for nære kan gjøre at vi ikke ser det åpenbare, eller det kan havne ut av syne, i skyggen for annet som oppstår, sier Kleri. – Optikerlivet er også et fenomen, som lyser mot oss som praktiserer som optikere. Likevel kan det være vanskelig å sette ord på det som vi tar for gitt i optiker-hverdagen vår. Så med denne studien har jeg forsket på hva det er å være optiker. MEN LA OSS FØRST PLASSERE HENNE SELV: Kleri er født i Sverige av greske foreldre. Hun studerte matematikk ved Universitetet i Lund, før hun søkte seg inn i optikerbransjen i 1986, som optikerassistent og på optikerverksted, med mål om å bli optiker. I 1989 begynte Kleri Kostas Håvold på optometriutdannelsen på Kongsberg. Valget falt på Norge, fordi optikerutdannelsen her den gang var den beste i Norden, en 3-årig høyskoleutdanning på KIH, Kongsberg Ingeniørhøgskole. Tiden i Norge var spennende og inspirerende, og hun var svært aktiv både i studentrevyen og i studentmiljøet. Men studenttiden kom til å bety mye mer enn bare optometrien. Som et søkende menneske tok hun en annen vei etter studiene. Vel tilbake i Sverige havnet Kleri på bibelskole, parallelt med optikerjobb. Å bli frelst og å være aktiv kristen, tok en veldig stor del av livet til den nyutdannede optikeren. Det ble viktigere enn å reise videre til England for å studere videre, som var den opprinnelige planen. – Å være norskutdannet optiker i Sverige på den tiden var beklemmende. Jeg ble innkalt til sjefen fordi jeg oftalmoskoperte og vurderte bakre segment. Det fikk jeg ikke lov til, i sterk kontrast til hvordan man fikk gjøre synsundersøkelse i Norge. På den tiden rådde det en frykt for å tråkke øyelegene på tærne i Sverige. FRA SVERIGE TIL NORGE Kleri fikk svensk autorisasjon og ble legitimerad optiker i Sverige. Men dragningen tilbake til Norge ble stor, og hun flyttet til Ålesund i 1993, stiftet familie, fikk barn og åpnet egen virksomhet noen år senere. – Vi var to optikere og en optikerassistent som startet opp butikken Brilleglede i 1999, alle tre var utdannet fra Kongsberg, for på den tiden fantes det også en optikerassistent-utdannelse. Og å starte helt fra «scratch» var det de gjorde, Marianne, Lene og Kleri, i god sunnmørsk gründer-ånd. De fant et egnet lokale i Ålesund, på Åsetorget rett ved sykehuset, og startet der. Omtrent fra start fikk de et uventet tilskudd, øyelege Magne flyttet inn og startet sin øyelegepraksis på Brilleglede, noe som formet bedriften til å ha en tverrfaglig profil veldig tidlig. Senere ble det en Brilleglede-filial etablert i Sykkylven, en liten fergetur unna. Masterprosjektet: ‘What is the lived-experience of Professional Identity for Norwegian Optometrists?’ av Kleri Kostas Håvold, baserer seg på dybdeintervjuer med syv optikere.

OPTIKEREN NR 2, 2026 22 REPORTASJE De hadde fullt opp med to bedrifter, med både optikere, øyeleger og senere også Memira under samme tak. Det var et travelt liv med mye farting og små barn. Det eneste Kleri ikke fikk anledning til, var å ta master. – Det var virkelig fine år. Drømmer gikk i oppfyllelse, man fikk starte noe eget, og fikk utøvd profesjonen på en måte jeg selv følte var riktig. Å ha frihet til å bestemme selv og kunne forandre ting underveis. – Her fikk jeg helhetsfølelsen, det å kunne følge klienten, eller pasienten, hele veien. Fra synsundersøkelsen, til å finne en brille som sitter perfekt i ansiktet og rett tilpasset med optimalisert syn. Jeg fikk følelsen av å også gjøre et godt optometrisk håndverk, både i og utenfor synsundersøkelsesrommet. Samtidig var det en befrielse å kunne bruke god tid på synsundersøkelsen og å begrunne henvisninger på en god måte. – Jeg tok etterutdannelseskurs på HIBU, og det ga en boost i å forstå og sette i sammenheng. Uten å helt forstå det, så følte jeg meg mer og mer øyehelseorientert, en sakte endring fra å være utdannet ingeniør i optometri i 1992. PARKERTE OPTIKERYRKET MIDLERTIDIG Gleden til yrket hindret ikke at Kleri kom til en korsvei i 2020. Hun tok valget om å flytte tilbake til Sverige for å sørge for sin mor som trengte hjelp. Med dette ble optikeryrket parkert, og andre oppgaver tok til. Igjen var det kristent arbeid som fikk oppmerksomheten. Likevel begynte hun å kjenne på optikergleden da hun vikarierte, og trangen til å lære mer dukket opp igjen. Nå hadde hun muligheten til å begynne på masterstudier, og igjen falt valget på Norge. Hun begynte på næringsmasterstudiet på distanse og pendlet frem og tilbake, før hun fikk seg hybel på Kongsberg. Da hun etter hvert ble værende på USN og Kongsberg, var ringen sluttet. Da Kleri fant ut at hun ville ta en mastergrad, visste hun med en gang hva masteroppgaven skulle handle om. Tanker som hun grunnet på i mange år, dukket opp igjen: Som «Hvordan er det for andre å være optiker? Opplever vi optikeryrket forskjellig? Finnes det en optikeridentitet?» De utvalgte optikerne hun intervjuet, hadde ulik erfaring. Den yngste var relativt nyutdannet, den eldste Jeg fikk følelsen av å også gjøre et godt optometrisk håndverk, både i og utenfor synsundersøkelsesrommet. Selv har Kleri Kostas Håvold levd et rikt og variert optikerliv. Nå har hun landet på Kongsberg og underviser blant annet i optoteknikk. Her er hun på Fagkonferansen i Stavanger i fjor

OPTIKEREN NR 2, 2026 23 R hadde jobbet som optiker i over 40 år. Felles for alle var at de var privatpraktiserende. Det ble reflekterende samtaler. Det store spørsmålet hun stilte, var rett og slett: Hvordan er det for deg å være optiker? Det finnes 33 autoriserte helseprofesjoner i Norge i dag. Men det er kun syv med uttalt og lovfestet autonomi til å diagnostisere, behandle og arbeide selvstendig innenfor eget fagområde. Optikere er en av dem, sammen med tannleger, jordmødre, psykologer, manuellterapeuter, spesialsykepleiere og leger. – Dette var jeg ikke selv klar over da jeg startet studien. Optikerens kunnskap og ekspertise er helt unik, for det er optikeren som har den grunnleggende kompetansen på syn: samsyn, kontrastsyn, fargesyn, synsproblemer, svaksynsproblematikk, synsrehabilitering, synstrening, synskorrigering og synsbehandling ... listen er lang! Optikeren kan syn, øyelegen kan øye. HVORDAN FORVALTES ANSVARET? – Gjennom den unike kompetansen vi har på syn, og hvordan systemisk helse avdekkes gjennom synsapparatet, har vi blitt tildelt ansvaret for menneskers helse i samfunnet vårt. Det er akkurat derfor vi har denne særstillingen i samfunnet. Det er både et privilegium og en forpliktelse. Og dette er noe vi optikere er klar over og ydmyke for, men som studien indikerer, er dette ikke like åpenbart eller anerkjent av andre som vi liker å tro, være seg av samfunnet eller innad i bransjen vår. At optikere er pålagt et helseansvar, er helt avgjørende for hvordan vi bør tenke og drive profesjonen, fremholder Kleri. Hun sier at det er ikke en selvfølge at vi kjenner oss igjen i bildet andre kan ha av oss, vi har en vei å gå. – Men når optikeren føler at egen arbeidsgiver ikke har den samme profesjonsforståelsen, da blir det tungt. RAMMER SELVSTENDIGHETEN Funn i studien tyder på at profesjonsforståelsen for optikeryrket kan variere veldig. – Dette innvirker sterkt på hvordan optikere opplever sin arbeidshverdag. Mye tyder på at optikere som får utøve profesjonen mer selvstendig, forvalter helseansvaret på en bedre måte enn dem som ikke gjør det. Optikere som må gi fra seg egne oppgaver, opplever ikke nødvendigvis dette som avlastende eller forsvarlig, spesielt når helseansvaret fremdeles skal bæres av optikeren. Når andre bestemmer hvordan arbeidet skal gjøres, går det ut over optikerens autonomi og selvstendighet. Det er akkurat derfor optikerutdannelsen i Norge er lovregulert, for å sikre at det utdannes selvstendige optikere, noe som også setter krav til utdanningen ved USN. Er nyutdannede optikere selvstendige nok til å vokse inn i rollen sin? Slik at helseansvaret får være bærende gjennom synsundersøkelsene de gjør? Er de godt nok forberedte på det arbeidsliv som forespeiles dem? – Studien indikerer at det ikke er en selvfølge å få praktisere yrket på en måte som føles forsvarlig. Verken for nyutdannede eller erfarne optikere. Arbeidsgivere kan ha varierende forståelse for optikerens rolle som helsepersonell. Helseansvaret pålegger optikeren å være selvstendig i utøvelsen. Som helsepersonell jobber vi med mennesker primært og med salg sekundært. Ikke omvendt. Akkurat derfor er det så viktig at optikeren får handlingsrom til å utøve profesjonen på en forsvarlig måte. Enkelte optikere føler at Norges Optikerforbund som organisasjon ikke klarer å slåss for at de skal få utføre jobben sin forsvarlig. Men studien peker også på hvordan optikere som hadde muligheten og handlingsrommet til å utforme arbeidet sitt utfra helseansvaret primært, opplevde yrkesutøvelsen som givende og inspirerende. – Det var en måte å jobbe på som ikke gikk på tvers av det etiske, men i takt med den faglige integriteten de hadde. Når de formidlet et salg, så hjalp de et medmenneske til å se bedre, sier Kleri Kostas Håvold. Og nettopp det er den viktigste egenskapen med jobben som optiker, noe alle trakk fram i sine intervjuer. £ Kleri er glad i å tilpasse briller og hun underviser blant annet morgendagens optikere i optoteknikk At optikere er pålagt et helseansvar, er helt avgjørende for hvordan vi bør tenke og drive profesjonen

OPTIKEREN NR 2, 2026 24 FAGSTOFF ARBEIDSTAKERS RETTIGHETER VED VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE TEKST: MARTIN ØLANDER Det hender at bedrifter erverver seg hele eller deler av andre bedrifter gjennom det som omtales som virksomhetsoverdragelse. Hvordan påvirker det deg som arbeidstaker? En slik overdragelse kan ta forskjellig form, men kjennes gjerne igjen ved at det er inngått en avtale om ervervelse (overdragelseskravet). Bedriften som overtas utgjør en selvstendig økonomisk enhet (enhetskravet) og skal fortsette å utføre arbeidet stort sett på samme måte som før (identitetskravet). Dette kommer frem av arbeidsmiljølovens (aml.) § 16-1, og rettspraksis tolker det dithen at alle disse kravene må være oppfylt for at reglene for virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse. Det skal alltid gjøres en helhetsvurdering om disse kravene er oppfylt, men et typisk eksempel på virksomhetsoverdragelse er at én bedrift kjøper opp en annen AKADEMIKERFORBUNDET INFORMERER Kan du bli oppsagt når klinikken får nye eiere?

bedrift i samme bransje og fortsetter drift mer eller mindre på samme måte. RETT TIL Å BEHOLDE LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold på overdragelsestidspunktet overføres til erverver i henhold til aml. § 16-2 (1). Det kan være forhold som tilsier en «rettighet» eller «plikt» selv om dette ikke er direkte gjengitt i arbeidsavtalen. Høyesterett har uttalt at det i arbeidsavtaletolkning kanskje må være større rom for å tolke supplerende faktorer fordi avtaleforholdet ikke er jevnbyrdig (HR-2020-1339-A ISS). Arbeidsavtalen kan altså utfylles med andre bestemmelser som må sies å være en del av avtaleforholdet. I dette ligger det også at rettigheter og plikter i henhold til gjeldende tariffavtale i ervervet virksomhet på overdragelsestidspunktet gjelder videre hos erverver. Men her åpner aml. § 16-2 (2) opp for at erverver kan reservere seg mot en slik binding. Dersom erverver reserverer seg, vil ikke en tariffavtale i sin helhet gjelde i den nye virksomheten, men det kan likevel være tariffbestemmelser som regulerer de individuelle arbeidsvilkårene og kan sies å utfylle det som er avtalt i arbeidsavtalen. Hva som inngår i dette, er gjenstand for tolkning av den aktuelle tariffavtalen. Et spørsmål som blir aktuelt i forlengelse av det, er hvor lenge slike tariffbestemmelser skal gjelde? Her legger aml. § 16-2 (2) opp til at de gjelder frem til den opprinnelige tariffavtalen utløper eller om det inngås en ny tariffavtale som er bindende for den nye virksomheten og overførte arbeidstakere. VERN MOT OPPSIGELSE Aml. § 16-4 styrker det ordinære vernet mot usaklig oppsigelse. Første ledd i loven konstaterer at overdragelsen i seg selv ikke kan legges til grunn for saklig oppsigelse verken hos bedrift som erverver eller den bedriften som er planlagt ervervet. Andre saklighetsvurderinger kan naturligvis komme til anvendelse og vil da være underlagt de ordinære vernebestemmelsene i aml. § 15-7. De ervervede arbeidstakerne vil dermed inngå i samme utvalgskrets og bli vurdert etter samme utvalgskriterier som øvrige arbeidstakere i den nye bedriften. Dersom det legges opp til en oppsigelse i nær samtid med en virksomhetsoverdragelse, kan det derfor være spesielt viktig å se på saklighetsvurderingene for å avdekke eventuell omgåelse av det ekstra stillingsvernet som følger av aml. § 16-4 (1). RESERVASJONSRETT Arbeidstakere har en grunnleggende rett i å selv bestemme hvor de vil jobbe. I forbindelse med virksomhetsoverdragelse foreligger det derfor en reservasjonsrett iht. aml. § 16-3 (1). Fristen for å reservere seg settes gjerne av erverver og kan ikke være kortere enn 14 dager. Det vil være naturlig å tenke at fristen som et minimum begynner å løpe fra det tidspunktet arbeidstaker er informert jf. aml. § 16-6. Konsekvensen av å reservere seg er i utgangspunktet at arbeidsforholdet i bedriften opphører. Arbeidstaker vil da ha en fortrinnsrett til nyansettelse hos den tidligere arbeidsgiveren i ett år slik det kommer frem i aml. § 16-3 (3). Lurer du på noe om virksomhetsoverdragelse eller har andre arbeidslivsspørsmål? Ta kontakt med Akademikerforbundet på raadgivning@ akademikerforbundet.no Kilde: A. S. Skjønberg, E. Hognestad, M.J. Hotvedt (2024): Arbeidsrett – individuelle og kollektive emner, Gyldendal. £ Fra synsprøverommet til jus: Arbeidsmiljøloven paragraf 16 regulerer dine rettigheter ved virksomhetsoverdragelse (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy