OPTIKEREN NR 2, 2026 17 R Ravn er ikke redd for å prøve seg frem. Han kvier seg heller ikke for å spørre om det er noe. Det hjelper å være på og tydelig i hva du ønsker å lære, forsikrer hun fornøyd. FRA STUDIE TIL ARBEIDSLIV Ravn undersøker pasienten nøye før han rådfører seg med sin mentor. Her kreves en enkel korrigering av styrken, ellers kan pasienten gå fornøyd hjem. – Det er stor forskjell på praksisen jeg er i nå i forhold til tidligere, kommenterer Ravn. – Første året hadde vi kun en uke hvor vi for det meste observerte hvordan det var å jobbe i en optikerbutikk. Denne gangen som praksisen er i åtte uker, gir det et helt annet innblikk i selve bransjen. På skolen er det mest fokus på faget, og mange får seg nok en overraskelse når de må forholde seg til at optikerfaget også handler om butikk. Når det gjelder pasientene, synes jeg det gikk overraskende fort å bli vant til å behandle dem, selv om det var litt stressende i starten. ANNERLEDES ARBEIDSHVERDAG Jantien tar ordet: – Skolen er som en simulator hvor studentene først begynner med å løse en diagnose. Virkeligheten er stikk motsatt: Pasientene kommer med symptomer som for eksempel små blødninger, de kan kanskje se dobbelt, eller ha diabetes som det er opp til deg å finne ut av. Du må vite: Haster det med å sette i gang behandling? Hva er videre handlingsplan? Det er derfor det er så viktig å være i praksis, understreker hun. – De aller fleste pasientene har «normale øyne». Du må se mange av dem før du begynner å se andre ting. Høyt volum gir EN VIKTIG DUGNAD – Formålet med praksisukene er å gi studentene mengdetrening og å la de bli eksponert for den arbeidshverdagen de aller fleste skal ut i, understreker Therese Backe Martiniussen. Hun er studentkoordinator og universitetslektor ved USN. – Ordningen er en slags dugnadsinnsats hvor bedriftene bidrar til å gi studentene et mest mulig realistisk inntrykk av hvordan en optikers hverdag kan fortone seg. Studentene er også i tett dialog med skolen underveis og har konkrete arbeidskrav og mål som må innfris i løpet av perioden. Min oppgave er å ha den overordnede oversikt og et tett samarbeid med de ulike optikerbutikkene. Kjedekontorene er også flinke til å bidra om det skulle oppstå utfordringer underveis. Har det en sjelden gang vært behov for å bytte praksisplass, har de bistått med det. FELLES NYTTE – Selv om ikke bransjen får betalt for å ta imot studenter, ser de fleste ordningen likevel som en positiv ressurs for dem, understreker Martiniussen. – Enkelte optikere kan synes det er litt skummelt i starten å plutselig bli konfrontert med det de gjør. Man har sine egne rutiner, og når en student lurer på hvorfor, må du reflektere over hva du faktisk driver med. Tilbakemeldingene fra bransjen er likevel at selv om det ikke nødvendigvis er en inntektskilde å ha en student, bidrar det til et bedre arbeidsmiljø og kunnskapsbygging. Ikke minst bidrar de til å utdanne nye, skolerte optikere, understreker Martiniussen, som oppfordrer flere i bransjen til å støtte opp om ordningen. – Særlig på Østlandet trengs det flere praksisplasser. Trygg i rollen: – Det gikk overraskende fort å bli vant til å behandle pasienter, selv om det var litt stressende i starten, medgir Ravn Næss.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy