OPTIKEREN NR 2, 2026 21 R På fagkonferansen i Stavanger i fjor, presenterte hun arbeidet med den upubliserte studien av sine dybdeintervjuer av norske optikere. Hun har brukt en teknikk som heter Crafted Stories, en analysemetode basert på hermeneutisk fenomenologi. Det er en filosofisk tilnærming som kombinerer studiet av levd erfaring (fenomenologi) med tolkning av mening (hermeneutikk). Den fokuserer på hvordan mennesker forstår verden. Kleri forklarer: – Mennesket har behov for å forstå livserfaringene sine og gi dem mening. Noen erfaringer forstår vi med en gang, andre ganger drøyer det. Det kan ta tid å vente inn forståelsen, slik at den får komme og lande, men i fenomenologisk hermeneutikk tar man seg tid til dette. Livets ulike fasetter og dimensjoner, eller fenomener om du så vil, påvirker oss mennesker enten vi ser dem eller ikke. Og når vi ikke ser dem, da går heller ikke meningen opp for oss. Å stå for nære kan gjøre at vi ikke ser det åpenbare, eller det kan havne ut av syne, i skyggen for annet som oppstår, sier Kleri. – Optikerlivet er også et fenomen, som lyser mot oss som praktiserer som optikere. Likevel kan det være vanskelig å sette ord på det som vi tar for gitt i optiker-hverdagen vår. Så med denne studien har jeg forsket på hva det er å være optiker. MEN LA OSS FØRST PLASSERE HENNE SELV: Kleri er født i Sverige av greske foreldre. Hun studerte matematikk ved Universitetet i Lund, før hun søkte seg inn i optikerbransjen i 1986, som optikerassistent og på optikerverksted, med mål om å bli optiker. I 1989 begynte Kleri Kostas Håvold på optometriutdannelsen på Kongsberg. Valget falt på Norge, fordi optikerutdannelsen her den gang var den beste i Norden, en 3-årig høyskoleutdanning på KIH, Kongsberg Ingeniørhøgskole. Tiden i Norge var spennende og inspirerende, og hun var svært aktiv både i studentrevyen og i studentmiljøet. Men studenttiden kom til å bety mye mer enn bare optometrien. Som et søkende menneske tok hun en annen vei etter studiene. Vel tilbake i Sverige havnet Kleri på bibelskole, parallelt med optikerjobb. Å bli frelst og å være aktiv kristen, tok en veldig stor del av livet til den nyutdannede optikeren. Det ble viktigere enn å reise videre til England for å studere videre, som var den opprinnelige planen. – Å være norskutdannet optiker i Sverige på den tiden var beklemmende. Jeg ble innkalt til sjefen fordi jeg oftalmoskoperte og vurderte bakre segment. Det fikk jeg ikke lov til, i sterk kontrast til hvordan man fikk gjøre synsundersøkelse i Norge. På den tiden rådde det en frykt for å tråkke øyelegene på tærne i Sverige. FRA SVERIGE TIL NORGE Kleri fikk svensk autorisasjon og ble legitimerad optiker i Sverige. Men dragningen tilbake til Norge ble stor, og hun flyttet til Ålesund i 1993, stiftet familie, fikk barn og åpnet egen virksomhet noen år senere. – Vi var to optikere og en optikerassistent som startet opp butikken Brilleglede i 1999, alle tre var utdannet fra Kongsberg, for på den tiden fantes det også en optikerassistent-utdannelse. Og å starte helt fra «scratch» var det de gjorde, Marianne, Lene og Kleri, i god sunnmørsk gründer-ånd. De fant et egnet lokale i Ålesund, på Åsetorget rett ved sykehuset, og startet der. Omtrent fra start fikk de et uventet tilskudd, øyelege Magne flyttet inn og startet sin øyelegepraksis på Brilleglede, noe som formet bedriften til å ha en tverrfaglig profil veldig tidlig. Senere ble det en Brilleglede-filial etablert i Sykkylven, en liten fergetur unna. Masterprosjektet: ‘What is the lived-experience of Professional Identity for Norwegian Optometrists?’ av Kleri Kostas Håvold, baserer seg på dybdeintervjuer med syv optikere.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy