OPTIKEREN NR 2, 2026 7 N VET DU HVOR PASIENTSAMTALEN HAVNER? Det spørsmålet stiller Bjørnar Antonsen og Anders Austlid Taskèn, begge gründere i sikkerhetsselskapet Vidd Medical, i Dagens Medisin. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Når et nytt KI-verktøy vurderes, handler diskusjonen nesten alltid om funksjonalitet: Sparer det tid? Fungerer det i arbeidsflyten? Er kvaliteten god nok? Dette er viktige spørsmål. Men de er ikke tilstrekkelige, mener artikkelforfatterne. SPØRSMÅLENE SOM BØR STILLES Som klinikere og teknologer mener de at følgende spørsmål bør stilles ved enhver innføring av KI i pasientnært arbeid: Hvor prosesseres dataene? Skjer det i Norge, i Europa, eller på servere underlagt amerikansk jurisdiksjon? Svaret har direkte konsekvenser for hvem som i ytterste konsekvens kan kreve tilgang. Hva skjer hvis leverandøren endrer vilkår? Kan vi bytte ut systemet? Har vi sporbarhet? Det finnes i dag europeiske språkmodeller som kan driftes lokalt, på norsk infrastruktur, uten at pasientdata deles med modelleverandøren. Kombinert med norskspråklige modeller kan hele kjeden driftes av norske fagmiljøer, med full kontroll over alle ledd. KI- basert journalføring kjører allerede i produksjon på norske sykehus – på dedikert infrastruktur i Norge, med kommunikasjon over Norsk helsenett. PASIENTEN FORTJENER Å VITE En pasient som deler sine mest sårbare erfaringer i en konsultasjon, gjør det i tillit til at informasjonen behandles forsvarlig. Den tilliten er grunnmuren i klinisk praksis. Hvis vi ikke kan svare pasienten på hvor samtalen havner og hvem som kan få tilgang, har vi et problem som handler om noe mer grunnleggende enn teknologi, skriver artikkelforfatterne. Generalsekretær Hans Torvald Haugo har i flere år hatt en sentral rolle i European Council of Optometry and Optics (ECOO), med pasientsikkerhet over landegrensene, lagring av pasientdata og bruk av kunstig intelligens som spesialfelt (European Health Data Space). Han sier optikere skal, som alt helsepersonell, ha kontroll på alle data: hvor de er, hvordan de blir bearbeidet, og hvem som kan få tilgang. – Artikkelen beskriver utfordringene ECOO har hatt stor oppmerksomhet på i arbeidet med datadeling i Europa: Både pasientene og helsetjenestene kan ubevisst og ufrivillig bidra til å dele sensitive data. EU har iverksatt deling av pasientdata over hele Europa og ivrer etter bruk av kunstig intelligens. Men det er ikke så problemfritt som mange gir inntrykk av. KI kan ha gode faglige løsninger, men er ikke alltid like sikkert når vi snakker om datasikkerhet, sier Hans Torvald Haugo. £ TAKKES AV ECOO I artikkelen «Building Trust in Digital Health: ECOO’s Contribution to the eHealth Stakeholder Group» reflekterer Hans Torvald Haugo over sin seks år lange rolle som ECOOs representant i Europakommisjonens interessentgruppe for e-helse. Den skisserer ECOOs bidrag til diskusjoner om digital helsepolitikk og fremhever innsatsen for å styrke pasienttillit og databeskyttelse innenfor utviklingen av det europeiske helsedataområdet (EHDS). Som den eneste organisasjonen som representerer øyehelse i dette forumet, jobbet ECOO for å sikre at sensitive helsedata ikke behandles som varer, og at faglige og etiske hensyn forblir sentrale i Europas digitale helsepolitikk. Dette arbeidet er viktig fordi beslutninger tatt på europeisk nivå vil forme hvordan helsedata er tilgjengelig, deles og beskyttes i årene som kommer. Gjennom aktivt engasjement har Hans Torvald bidratt til å ivareta pasientenes tillit, opprettholde faglige standarder og sørge for at den primære øyehelsesektorens stemme blir hørt i det utviklende digitale helselandskapet. Lenke til nyhetsbrev fra ECOO: ECOO-news-eHealth-Stakeholder-Group.pdf (Pressemelding fra ECOO) Hans Torvald Haugo
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy