OPTIKEREN NR 3, 2026 10 NYHETER OPTIKERBRANSJEN KUTTER OPTIKEREN Frem til nå har abonnement av Fagtidsskriftet Optikeren vært en del av medlemskapet i Optikerbransjen. Den kollektive avtalen for optikerbedriftene er nå sagt opp. TEKST: INGER LEWANDOWSKI Like etter Norges Optikerforbunds landsmøte og fagkonferanse i Drammen, mottok Optikerens redaktør oppsigelsen. Beslutningen skal ha vært fattet på et styremøte i Optikerbransjen noe tidligere. Oppsigelsen kom uten forvarsel og ble blant annet begrunnet med at Optikeren er NOFs medlemsblad og at det derfor er mest hensiktsmessig at NOF håndterer sine abonnenter selv. Oppsigelsen ble også begrunnet med at det har vært forholdsmessig begrenset dekning av Optikerbransjens aktiviteter i det siste. – Optikeren har helt siden 1980 vært Optiker-Norges eget blad. Vi er et uavhengig fagtidsskrift som er medlem av Fagpressen. Vi er redaktørstyrt, ikke styrt av vår eier, Norges Optikerforbund. Jeg er opptatt av at Optikeren skal være et samlende organ og et positivt bidrag i vår lille bransje. Både leserundersøkelser og vår svært solide posisjon blant annonsørene, viser at vi lykkes med det, sier redaktør Dag Øyvind Olsen. Han sier oppsigelsen kom overraskende. – Det kom som lyn fra klar himmel og skapte merarbeid for oss, fordi vi ikke var forberedt på dette og fordi oppsigelsen skulle ha virkning allerede fra neste utgave. Dette var begrunnet med at det ikke finnes noen skriftlig avtale om det kollektive abonnementet. Administrasjonen i Norges Optikerforbund har valgt å tilby abonnement for 400 kroner ut året, og for 930 kroner i 2027. – Jeg er overbevist om at Optikeren skal klare seg fint gjennom dette. Vi mister i utgangspunktet 550 abonnenter, noe som utgjør rundt 20 prosent av vårt samlede opplag. Men vi er allerede godt i gang med nytegninger. Vi håper også kjedene inngår kollektive avtaler for å støtte opp om både Optikeren og Norges Optikerforbund, sier Dag Øyvind Olsen. OPTIKEREN ER ET BRANSJETIDSSKRIFT Undertegnede var selv engasjert i produksjonen av Optikeren i hele 25 år, herav 15 år som redaktør, og reagerer når det hevdes at tidsskriftet er og har vært et medlemsblad for Norges Optikerforbund. Hvis man med dette mener at Optikeren kun har konsentrert seg om optikere som ikke eier forretninger, er ikke dette riktig. Da Optikeren så dagens lys i 1980 bestod både styret i NOF og NOF-medlemmene hovedsakelig av optikere som var bedriftseiere. Ansatte optikere hadde fram til 1975 ikke rett til medlemskap i NOF. Faget har alltid stått sentralt i Optikeren. Hele bransjen hviler på faget. Men det har aldri betydd at annet stoff er blitt tilsidesatt. Gjennom årene har det blitt sendt ut spørreskjemaer til abonnentene for å forsikre seg om at Optikerens innhold speiler lesernes interesser. I historieboka «Fra optikk til optometri» listes Optikerens målgrupper opp på side 180: «Enkeltmedlemmer og bedrifter tilknyttet Norges Optikerforbund, leverandører til optisk bransje, øyeleger, myndigheter og enkeltabonnenter.» Med «bedrifter tilknyttet Norges Optikerforbund» var så godt som alle landets optikerforretninger inkludert. NOF ble stiftet av butikkeiere og fram til de siste årene har optikere eid og drevet optikerforretningene. At en del av forretningene nå har andre eiere har ikke endret Optikerens formålsparagraf om at Optikeren skal «være et bindeledd i bransjen gjennom å formidle informasjon mellom de ulike aktørene». Formålsparagrafen har vært en rettesnor, og i perioder ble sågar antall sider i årganger av Optikeren talt opp for å se om formålet ble oppfylt. Men Optikeren har vært og er avhengig av å få informasjon om hva som skjer i bransjen. Artikler til Optikeren har alltid vært velkomne. En liten stab, hovedsakelig en redaktør alene, har ikke mulighet til å holde oversikt over alt som skjer i bransjen. For å gjøre tidsskriftet best mulig må alle aktørene bidra. £
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy