OPTIKEREN NR 3, 2026 33 F Linda Hafskjold forteller at USN er opptatt av å tilpasse utdanningen, slik at den er relevant. Utdanningen tilpasses den enkelte student, og det er stor fleksibilitet i studieløpet, noe som gjør at flere fullfører utover normert tid som et resultat av tilrettelegging. Dette kan gi viktig innsikt i hva fremtidige optikere har behov for av tilrettelegging i arbeidslivet. Hafskjold peker også på at dagens studenter har en annen robusthet, og kan oppleve stress og belastning annerledes enn tidligere generasjoner, noe arbeidslivet må ta høyde for. AVSTAND MELLOM UTDANNING OG PRAKSIS? Hvordan kan bransjen sikre at nyutdannede optikere ivaretas på en god måte og får en arbeidshverdag som samsvarer med det de er forberedt på? De tjenestene optiker skal levere, er veldefinerte og styrt av kliniske retningslinjer. Det er likevel mange som kan kjenne på et stort ansvar som nyutdannet optiker. Studentmedlemmer i Akademikerforbundet trekker frem behovet for mentorordninger. Dette kan bidra til å trygge nyutdannede optikere og styrke overgangen fra studier til klinisk praksis. Mange starter alene i butikk og mangler en erfaren kollega å rådføre seg med. Praksisperioden under studiet trekkes også frem som viktig. Dersom denne ikke gir et realistisk bilde av arbeidshverdagen, kan det påvirke både forventninger og motivasjon. ARBEIDSPRESS, FLEKSIBILITET OG SALG Arbeidsbelastning og manglende fleksibilitet i ulike livsfaser trekkes frem som mulige årsaker til frafall. Flere opplever at realiteten er annerledes enn det en blir forespeilet under studier. Balansen mellom fag og salg er krevende for flere. Tidspress og krav til effektivitet kan bidra til økt stressnivå. Det er store forskjeller mellom virksomheter når det gjelder bemanning og organisering av arbeidshverdagen. Tindlund peker på at synsundersøkelser i større grad bør tilpasses den enkelte pasient. Det stilles spørsmål ved om dagens praksis i tilstrekkelig grad åpner for faglig skjønn, eller om retningslinjene bør vurderes på nytt. Dette er viktig sett i sammenheng med statistikk, som viser en økning i behovet for antall synsundersøkelser. HELSEPERSONELLROLLEN I ENDRING USN har et samfunnsmandat og skal levere et studium som samfunnet trenger utfra det ansvaret optiker som helsepersonell har. Optikere er helsepersonell, og rollen er i utvikling. Som pasient forventer en å møte helsepersonell på en synsundersøkelse. Samtidig ser man en endring der flere optikere arbeider utenfor tradisjonell butikkdrift, og i større grad inngår i tverrfaglige team. Dette reiser også spørsmål om hvordan teknologi og oppgaveglidning påvirker profesjonen. TASK SHIFTING (TASHI) – HVA ER NÅ DET? Begrepet task Shifting (TASHI) innebærer at arbeidsoppgaver flyttes mellom profesjoner for å utnytte kompetansen og kapasiteten bedre. Innen øyehelse ser man internasjonalt økt fokus på oppgaveglidning mellom øyelege og optikere. Bruk av medhjelpere og teknologi er en del av denne utviklingen, og setter viktige spørsmål om ansvar, kompetanse og forsvarlighet på agendaen. Her skal USN være en sentral aktør. Teknologi og digitalisering som øker kapasiteten må også bli en del av utdanningen Panelet var tydelige på at økt effektivitet ikke må gå på bekostning av faglig kvalitet og forsvarlig helsehjelp. £ Hva bidrar mest til økt arbeidspress for optikeren? 7. Større kunnskapsbehov fra utdanningen, som lenger studie, videreutdanning og kurs 6. Eldrebølgen - mer komplekse kasuser, søtter behov for helsetjenester i befolkningen 5. Mangel på optikere i Norge 4. Tid til klinisk pasient samtale, økt bruk av KI assistent og optiske instrumenter 3. For lite påvirkning på egen hverdag som fleksibilitet, avspasering, overtid og kursing 2. Sentrale beslutninger fra eiere og selskaper (nasjonalt/internasjonalt) 1. For mange synsprøver på en dag Results Option Position For mange synsprøver på en dag 1 Sentrale beslutninger fra eiere og selskaper (nasjonalt/internasjonalt) 2 For lite påvirkning på egen hverdag som fleksibilitet, avspasering, overtid og kursing3 Tid til klinisk pasient samtale, økt bruk av KI assistent og optiske instrumenter 4 Mangel på optikere i Norge 5 Eldrebølgen - mer komplekse kasuser, søtter behov for helsetjenester i befolkningen6 Større kunnskapsbehov fra utdanningen, som lenger studie, videreutdanning og kurs7 2 121 121 / Hva skjer når presset blir for stort på arbeidsplassen? Det som topper skalaen er: For mange synsundersøkelser per dag, og sentrale beslutninger fra eiere og selskaper. Leder av Fagutvalget, Rasmus Gudmundsen, ledet debatten med et panel sammensatt av: • Martin Ølander, Akademikerforbundet • Svein Tindlund, Optikerbransjen • Saman Bashirey, NOF-ung • Linda Hafskjold, Instituttleder ved Universitetet i Sørøst-Norge
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy