OPTIKEREN NR 4, 2023 27 F TEKST: FAGUTVALGET I NORGES OPTIKERFORBUND VED JON GJELLE MANGLENDE DEKNING FOR PÅSTANDER OM BLÅLYSBRILLER Fagutvalget i Norges Optikerforbund mener at det ikke foreligger bevis for at blålysbriller beskytter makula mot fototoksisk skade, hjelper mot slitne øyne etter skjermbruk eller gir bedre søvnkvalitet, slik flere aktører markedsfører. Vanlige påstander rundt blålysbriller inkluderer at de beskytter makula mot fototoksisk skade, hjelper mot trøtte øyne som følge av skjermbruk (“digital eye strain”), og at det kan gi bedre søvnkvalitet hos personer som bruker skjerm om kveldene før de legger seg. Flere kjeder og bedrifter nevner, med ulike ordlyder og ulik grad av faglig nyansering, disse påstandene på sine nettsider. Flere studier har undersøkt disse påstandene, og det er også blitt laget systematiske kunnskapsgjennomganger av tematikken. Kunnskapsgjennomgangene påpeker at flere av studiene har svakheter ved design eller gjennomføring. Og for påstanden om at filtrene beskytter makula mot fototoksisk skade forårsaket av blått lys er argumentasjonen ofte teoretisk eller basert på laboratorie- eller dyrestudier. Kunnskapsgjennomgangene har ikke funnet at blålysfilter øker kontrastsensitivitet, beskytter mot slitne øyne, eller bedrer søvnkvalitet. Forskningsgrunnlaget disse kunnskapsgjennomgangene baserer seg på er tynt på grunn gjennomgående svakheter ved studiedesign og gjennomføring i studiene som er publisert rundt tematikken. For kunnskapsgjennomgangen fra Lawrenson et al. (2017) førte dette til at kun tre av 15 studier ble inkludert i analyse. En randomisert, kontrollert studie fra 2021 undersøkte 120 symptomatiske skjermbrukere og fant ingen endring i symptomer i gruppen som fikk blålysbriller (Singh, Downie & Anderson, 2021). Hester et al. (2021) gjennomførte en systematisk kunnskapsgjennomgang for å undersøke kantfilter som blokkerer blått lys og fant at blålys-blokkerende briller (med kantfilter) kan redusere tiden før personer som har søvnforstyrrelser, jet lag eller skiftarbeid bruker på å falle i søvn. En studie fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus har også funnet en mulig positiv virkning på søvnmønster ved bruk av kantfilter i pasienter med bipolar mani (Henriksen, Skrede, Fasmer, et al., 2014). Riktignok er kunnskapsgrunnlaget på behandling i denne pasientgruppen fortsatt tynt (Mylona & Floros, 2022). Samme forskningsgruppe fant ikke en bedring i søvnmønster hos friske gravide i tredje trimester med verken kantfilter eller blålysglass (Liset, Grønli, Henriksen, et al., 2022). Fagutvalget finner ingen klare bevis på at blålysbriller beskytter makula mot skade, hjelper mot symptomer forårsaket av skjermbruk, eller kan gi bedre søvnkvalitet. Noen studier rapporterer positive funn på søvnmønster for enkelte grupper ved bruk av blålys-blokkerende glass. Siden det ikke er tydelig dokumentert i høykvalitetslitteratur at blålysbriller har en effekt, mener Fagutvalget at det i dag ikke er god kunnskapsbasert praksis å tilby blålysbriller for at det skal hjelpe mot å beskytte øynene, hjelpe ved skjermarbeid eller bedre søvnkvalitet. Fagutvalget ønsker samtidig å påpeke at det er bevis av lavere kvalitet som tyder på at blålys-blokkerende briller kan ha en hjelpende effekt på søvnmønster ved enkelte tilstander, men at det er behov for mer forskning før det kan bli god kunnskapsbasert praksis. Det kan være rom for klinisk skjønn, spesielt i situasjoner hvor vi mangler god kunnskapsbasert praksis. Men i slike situasjoner er det svært viktig at man har en balansert kommunikasjon for at pasienten skal forstå svakhetene med anbefalingen. Dette bør man også gjøre om man har pasienter som kommer inn med ønsker om spesifikke produkter eller tjenester hvor det er svakheter med kunnskapsgrunnlaget. En slik kommunikasjon må være individuelt tilpasset den enkelte pasienten og situasjonen til pasienten. Referanser fås på forespørsel £ ©Colourbox
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy