OPTIKEREN NR 4, 2025 36 FAGSTOFF TEKST: KRISTIN SELAND ÁGÚSTSDÓTTIR FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN VINNER AV SØLVRETINOSKOPET 2024: RASMUS GUDMUNDSEN DEN DIAGNOSTISKE VERDIEN AV UNDERSØKELSESMETODER FOR VURDERING AV GLAUKOM PÅ OPTISK NERVEHODE Pasienter og behandlere har ulikt perspektiv på glaukom. Pasientene omtaler den som «den farlige øyesykdommen» som man kan bli blind av. Glaukomeksperter omtaler den som en snikende sykdom. Kommunikasjonen kan derfor være utfordrende med overhenvisninger og/ eller overbehandling fra helsepersonell og frykt og angst for pasientene. Rasmus Gudmundsen ble ferdig utdannet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i 2018 og har siden da hatt et høyt faglig fokus. Han har nylig blitt valgt inn som leder i Norges Optikerforbunds faglige utvalg, og han er med og underviser på Glaukomkurset ved Universitetet i Sørøst-Norge. Da han fullførte sin mastergrad innen synsvitenskap i 2024, vant han Sølvretinoskopet for sitt masterprosjekt. Der så han på den diagnostiske verdien av undersøkelsesmetoder brukt i en optometrisk praksis, for vurdering av glaukom på optisk nervehode. Metoden var å se på korrelasjonen mellom referanserisiko, basert på kliniske retningslinjer og kunnskapsbasert praksis opp mot den evnen som instrumenter brukt i optometrisk praksis har til å oppdage glaukom på optisk nervehode. Som nyutdannet optiker merket han selv en usikkerhet rundt det å stole på informasjonen fra avanserte instrumenter, og det opplevdes vanskelig å vurdere og tolke netthinnebildene og funnene. Målet med masterprosjektet var derfor å se på nødvendigheten av å jobbe kunnskapsbasert i tråd med de kliniske retningslinjene og god optometrisk praksis for å vurdere glaukomrisiko. De kliniske retningslinjene for glaukom er utviklet som et verktøy for å bidra til sikker og forsvarlig praksis med anbefalinger som skal styrke kliniske beslutninger, gjenspeile evidensbart praksis og slik sikre bedre syn og øyehelse for befolkningen. Glaukom er en progredierende og irreversibel øyesykdom der diagnosen baseres på risikofaktorer, struktur- og funksjonsforandringer. Risikofaktorer for glaukom er blant annet økt intraokulært trykk, familiehistorikk, myopi og etnisitet. De strukturelle forandringer i optisk nervehode, det retinale nervefiberlaget og ganglioncellelaget fører til funksjonsforandringer som gir irreversibel synssvekkelse som til slutt kan føre til blindhet. Ved glaukom skjer primært de karakteristiske strukturelle forandringene i lamina cribrosa i optisk nervehode, og de er som oftest synlige før funksjonsnedsettelse. Eldrebølgen vil gi økt antall tilfeller av glaukom, noe som utfordrer både helsesektoren, samfunnet og individet. Det er derfor behov for et bedre system for å oppdage, behandle og følge opp sykdommen. I dag brukes det i all hovedsak tre metoder for å vurdere det optiske nervehodet: Todimensjonalt fundusfoto, optisk koherens tomografi (OCT) og sekvensiell stereofundusfotografering (tredimensjonal fundusfotografering). Ved sistnevnte tas det to bilder på det samme øyet, fra pupillekant klokken ni og tre, og utgjør et stereopar. Disse observeres så med fysiologisk diplopi eller en stereoviewer, noe som gir en ekstra dimensjon på tolkningen av strukturene. Ved OCT kan en måle tykkelsen på det retinale nervefiberlaget og analysere avvik ut fra normaldatabasen for angitt aldersgruppe. En studie viste at nøyaktigheten av OCT var like god som ekspertenes for pasienter med høy risiko for glaukom. Dette kan derfor være et effektivt screeningverktøy for å FAGKONFERANSEN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy